Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak

1 Hensikt og omfang

Dette kapitlet fastsetter krav til sikkerhetstiltak for jernbanetunneler. Kravene er i all hovedsak gitt i teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne for sikkerhet i jernbanetunneler, TSI SRT, og gjelder for jernbanetunneler lenger enn 100 m.

TSI SRT 2019 (Annex V (en))/TSI SRT 2019 (Vedlegg V, uoffisiell oversettelse)

TSI SRT 2019, konsolidert utgave (en) basert på Annex V

TSI SRT 2014 (en)/TSI SRT 2014 (uoffisiell oversettelse)

Guide for the application of the SRT TSI (2019)

Hensikten med TSI SRT er å ha ett sett med definerte ensartede tunnelspesifikke krav for ulike delsystemer for å sørge for et harmonisert optimalt nivå av sikkerhet i jernbanetunneler på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Sikkerhetstiltakene på ulike nivåer skal til sammen gi en lav restrisiko. I tillegg skal TSI SRT tillate fri bevegelse for tog som er i samsvar med denne TSI-en å kjøre under harmoniserte sikkerhetsbetingelser i jernbanetunneler.

De tunnelspesifikke kravene i TSI SRT ivaretas gjennom fem ulike delsystemer:

  • Infrastruktur (infrastructure)
  • Energi (energy)
  • Rullende materiell (rolling stock)
  • Styring, kontroll og signal (control-command and signalling)
  • Drift og trafikkstyring (operation)

Beskrivelse av bakgrunn for kravene i TSI SRT er gitt i Bane NORs veileder for tunnelsikkerhet.

Oversikt over endringer fra 2014 til 2019-versjonen av TSI SRT finnes her.

2 TSI-krav med kompletteringer

I dette avsnittet gjengis krav i TSI SRT med kompletterende krav. Tabell: Oversikt over sikkerhetstiltak i tunneler avhengig av lengde gir oversikt over sikkerhetstiltak i tunneler avhengig av lengde for delsystemene infrastruktur og energi:

Tabell: Oversikt over sikkerhetstiltak i tunneler avhengig av lengde
TSI SRT 0,1-0,5 km > 0,5-1 km > 1-5 km > 5-20 km > 20 km
Delsystem infrastruktur
4.2.1.1 Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom
x
x
x
x
x
4.2.1.2 Motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer
x
x
x
x
x
4.2.1.3 Byggematerialets branntekniske egenskaper
x
x
x
x
x
4.2.1.4 Branndeteksjon i tekniske rom
x
x
x
4.2.1.5.1 Sikkert område
x
x
x
4.2.1.5.2 Tilgang til sikkert område
x
x
x
4.2.1.5.3 Kommunikasjonsmidler i sikre områder
x
x
x
4.2.1.5.4 Nødbelysning langs rømningsveier
x
x
x
x
4.2.1.5.5 Rømningsskilt
x
x
x
x
x
4.2.1.6 Rømningsgangbaner
x
x
x
x
4.2.1.7 Evakuerings- og redningspunkter*
x
x
x
4.2.1.8 Nødkommunikasjon
x
x
x
4.2.1.9 Strømforsyning til redningstjenestene
x
x
x
4.2.1.10 Pålitelighet for elektriske anlegg
x
x
x
4.2.1.11 Kommunikasjon og belysning ved brytere
x
x
x
Delsystem energi
4.2.2.1 Seksjonering av kontaktledning
x
x
x
x
4.2.2.2 Jording av kontaktledning
x
x
x

* Utenfor tunneler > 1 km, inne i tunneler > 20 km.

2.1 Delsystem infrastruktur

2.1.1 Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom

Kravene gjelder for tunneler med lengde > 100 m.

TRV:00617

Adgang til tekniske rom: Det skal ikke være adgang til tekniske rom for uautorisert personell.

For krav til adgangskontroll til tekniske rom, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom/Adgangskontroll

TRV:00618

Adgang til nødutganger: Nødutganger som er låst av hensyn til sikkerheten, skal alltid kunne åpnes fra innsiden.

2.1.2 Motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer

Kravet gjelder for tunneler med lengde > 100 m.

TRV:00619

Motstandsdyktighet mot brann: Ved brann skal tunnelkledningen være brannbestandig i et tidsrom som er tilstrekkelig langt til at passasjerer og togpersonale kan redde seg selv eller evakueres, og til at redningstjenestene kan utføre sitt arbeid. Dette tidsrommet skal være i samsvar med evakueringsscenarioene som er inntatt og beskrevet i beredskapsplanen.

2.1.3 Byggematerialets branntekniske egenskaper

Kravet gjelder for tunneler med lengde > 100 m

TRV:00621

Branntekniske egenskaper til byggematerialer: Materialene skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13501-1:2007+A1:2009.

  1. Byggematerialer i tunneler skal oppfylle kravene for klasse A2.
  2. Ikke-bærende paneler og annet utstyr skal oppfylle kravene for klasse B.
  3. Eksponerte kabler skal ha lav antennelighet, lav brannspredningsevne, lav giftighet og lav røyktetthet. For krav til elektriske kabler i tunnel, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler#Kabler i tunneler.
  4. Materialer som ikke bidrar vesentlig til en brannbelastning skal listeføres. De behøver ikke oppfylle bestemmelsene ovenfor.

2.1.4 Branndeteksjon i tekniske rom

Kravet gjelder for tunneler med lengde > 1000 m.

TRV:00690

Branndeteksjon i tekniske rom: Brann i tekniske rom skal detekteres for å varsle infrastrukturforvalter.

For krav til brannvarslingsanlegg i tekniske rom, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom#Varsling ved brann

2.1.5 Sikkert område

Kravene gjelder for tunneler med lengde > 1000 m.

Et sikkert område er et sted i eller utenfor tunnelen der det er mulig å overleve en stund, og der passasjerer og personale kan søke tilflukt etter at de har forlatt et tog. Et sikkert område må oppfylle følgende kriterier:

  • et sikkert område skal gjøre det mulig for passasjerer og personale å overleve til evakueringen er gjennomført
  • det skal være mulig å forlate det sikre området uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet
  • det sikre området skal ha en kapasitet som tilsvarer den maksimale kapasiteten for tog som skal trafikkere jernbanetunnelen
  • dersom det sikre området er i friluft, skal det være mulig for passasjerer og personale å få en trygg avstand fra toget/tunnelen slik at de ikke blir påvirket av mulig varme og røyk
  • utforming av et sikkert område skal gjøre det mulig for passasjerer og personale å forlate det sikre området uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet

TRV:00624

Kapasitet av sikkert område: Et sikkert område skal gjøre det mulig å evakuere tog som bruker tunnelen. Området skal ha en kapasitet som tilsvarer den maksimale kapasiteten for tog som skal trafikkere linjen der tunnelen befinner seg.

TRV:00625

Overlevelse i sikkert område: I det sikre området skal det være mulig å overleve for passasjerer og personale til evakuering til et endelig sikkert sted er gjennomført.

TRV:00626

Evakuering fra sikkert område: Det skal være mulig å ta seg fra sikkert område til friluft uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet.

TRV:00627

Røykkontroll i sikkert område: I utformingen av et sikkert område skal det tas høyde for røykkontroll, framfor alt for å beskytte personer som benytter anlegget til å evakuere seg selv.

2.1.6 Tilgang til sikkert område

Kravene gjelder for tunneler med lengde > 1000 m.

TRV:00628

Tilgjengelighet til sikkert område: Sikre områder skal være tilgjengelig for personer som selv begynner å evakuere fra toget og for redningstjenestene.

TRV:00629

Tilgang til sikkert område: En av følgende løsninger skal velges for å få tilgang til sikkert område:

  1. Laterale og/eller vertikale nødutganger til friluft. Slike utganger skal finnes minst én gang per 1000 m for dobbelt-/flersporede tunneler.
  2. Tverrpassasjer mellom uavhengige enkeltsporede tunnelløp. Tverrpassasjer skal finnes minst én gang per 500 m.

TRV:00630

Dører fra rømningsgangbaner: Dørene fra rømningsgangbanen til det sikre området skal som et minimum ha en fri åpning som er 1,4 m bred og 2,0 m høy. Alternativt er det tillatt å bruke flere smalere dører ved siden av hverandre, så lenge det er påvist at persongjennomstrømningen er like god eller bedre.

TRV:00631

Utforming av rømningstunnel: Etter passasje gjennom dørene skal fri bredde fortsatt være minst 1,5 m og fri høyde minst 2,25 m.

TRV:00632

Tilgang til sikkert området for redningstjenesten: Det skal beskrives i beredskapsplanen hvordan redningstjenestene skal ta seg til det sikre området.

TRV:00633

Brannmotstand av dører: Dørene skal dimensjoneres for brannmotstand El 90 iht. EN 1634:2008. Dersom evakuerende personer skal oppholde seg i området bak døra i lengre tid (> 90 min.), skal det utføres særskilte vurderinger av døras brannmotstandsevne.

TRV:00635

Røykkontroll: Krav om røykkontroll i sikkert område (TRV:00627) kan oppnås på ulike måter:

  1. dør med høy grad av tetthet; 50 m3/h ved temperaturer mellom 0-200°C
  2. etablering av sluseløsning
  3. etablering av overtrykk i tunnelløpet

TRV:00636

Betjening av dører:

  • sidehengslede dører skal ha panikkutgangsbeslag type A eller B i henhold til NS-EN 1125:2008
  • dørene skal være selvlukkende

TRV:00638

Åpningskraft og laster for dører: Åpningskraft skal ikke overstige 100 N.

For krav til laster, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster.

2.1.7 Kommunikasjonsmidler i sikre områder

Kravet gjelder for tunneler med lengde > 1000 m.

TRV:00640

Kommunikasjon i sikre områder: Det skal være mulig å kommunisere med infrastrukturforvaltningens kontrollsentral fra sikre områder i tunnelen via en mobiltelefon eller en fast forbindelser.

Retningslinjer for prosjektering og oppgradering av kommunikasjonsløsninger i jernbanetunneler er gitt i Tele/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.

2.1.8 Nødbelysning langs rømningsveier

Kravene gjelder for tunneler med lengde > 500 m.

For prosjektering og bygging av nødbelysning, se Lavspenning/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning.

TRV:00641

Nødbelysning langs rømningsgangbaner: Det skal etableres nødbelysning som viser vei for passasjerer og personale til sikkert område i en nødssituasjon.

TRV:00642

Plassering og styrke av nødbelysning:

  1. Enkeltsporstunnel: På én side (samme side som gangbanen)
  2. Flersporstunnel: På begge sider
  3. Belysningen skal plasseres over gangbanen, men ikke på en slik måte at det hindrer fri passasje. Belysningen kan være bygd inn i håndløperen.
  4. Belysningsstyrken skal være minst 1 lux på horisontalt plan på nivå med gangbanen.

TRV:00643

Autonomi og pålitelighet: En alternativ strømforsyning skal være tilgjengelig i et passende tidsrom etter at hovedstrømforsyningen har sviktet. Nødvendig tid skal være i samsvar med evakueringsscenarioene og beskrevet i beredskapsplanen.

TRV:00644

Styring av nødbelysning: Dersom nødbelysningen er slokket under normale driftsforhold, skal den kunne tennes på følgende måter:

  • manuelt, med brytere plassert med 250 meters mellomrom inne i tunnelen,
  • av driftsansvarlig for tunnelen ved hjelp av fjernstyring.

2.1.9 Rømningsskilt

Kravene gjelder for tunneler med lengde > 100 m

For krav til synlighet av rømningsskilt, se Lavspenning og 22kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning.

TRV:00645

Informasjon på rømningsskilt: Rømningsskiltene skal vise nødutganger, og avstand og retning til sikkert område i hver rømningsretning.

TRV:00646

Utforming av rømningsskilt: Skiltene skal være utformet i samsvar med krav i direktiv 92/58/EF av 24.juni 1992 om minimumskrav til sikkerhets- og/eller helseskilting på arbeidsplassen, og i samsvar med ISO 3864-1.

For utforming av rømningsskilt, se Skilt/plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Rømningsskilt for nye tunneler.

TRV:00647

Plassering av rømningsskilt: Rømningsskiltene skal monteres på sideveggene langs rømningsgangbanene.

  1. Utførelse: Skiltene skal monteres rett i overkant av håndløperen.
  2. Utførelse: Rømningsskiltene skal plasseres på begge sider i en dobbelt-/flersporet tunnel, og på én side i en enkeltsporet tunnel.

TRV:00648

Avstand mellom rømningsskilt: Maksimal avstand mellom rømningsskilt skal være 50 m.

TRV:00649

Markering av nødutstyr: Dersom det finnes nødutstyr i tunnelen skal det være skilt som viser hvor dette er plassert.

TRV:00650

Skilt for markering av nødutgang: Alle dører som fører til nødutganger eller tverrpassasjer skal være merket.

  1. Utførelse: Skiltene skal vise plassering av nødutgangen slik at fører (fra førerhus) kan stanse ved denne og slik at evakuerende kan se en nødutgang ved en hendelse.
  2. Utførelse: Dersom nødutgangene har direkte utgang fra tunnelrommet (nødutgangen er ikke plassert i en nisje), er det tilstrekkelig med merking over utgangen.
  3. Utførelse: Skiltene skal være lesbare i en tidsperiode som samsvarer med beredskapsplanen.

For utforming av skilt for markering av nødutgang, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt/#Rømningsskilt for tunneler, markering av nødutgang.

TRV:00651

Rømningsskilt i eksisterende enkeltsporstunneler: Rømningsskiltene skal vise:

  • Stigningsretning for tunnelen
  • Retningsbetegnelse, A og B.

For utforming av rømningsskilt, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Rømningsskilt for eksisterende tunneler.

Skiltene kan vise telefonnummer til togledersentral, og de kan være etterlysende eller internt belyst. Etterlysende skilt er et viktigere poeng i eksisterende tunneler der reservestrøm i mindre grad er dimensjonert. Markering av stigningsretning er et tiltak for å kunne hjelpe til med beslutning om evakueringsretning i eksisterende jernbanetunneler. Evakueringsretning bestemmes initialt av de som har ansvar for evakueringen (togpersonalet), og stigningsviseren er sammen med avstand til sikkert sted, togets kjøreretning, hendelsesomfang og hvilken del av toget som er berørt, viktige parametere for beslutning av rømningsretning.

2.1.10 Rømningsgangbaner

Kravene gjelder for tunneler med lengde > 500 m.

TRV:00652

Utforming av rømningsgangbaner: Det skal etableres gangbaner på minst den ene siden av sporet i en enkeltsporstunnel og på begge sider av tunnelen i en flersporstunnel. I tunneler med mer enn to spor skal det være adgang til gangbane fra hvert spor. I tunneler med minst to spor og fastspor, kan det andre sporet brukes som rømningsgangbane.

For gangbaner gjelder følgende krav:

  1. Gangbanens bredde skal være minst 0,8 m.
  2. Fri høyde over gangbanen skal være minst 2,25 m.
  3. Gangbanen skal ligge i høyde med skinneunderkant eller høyere.
  4. Lokale innsnevringer på grunn av hindringer i rømningsområdet skal unngås. Eventuelle hindringer skal ikke redusere minstebredden til under 0,7 m, og hindringens lengde skal ikke være over 2 m.

TRV:00653

Håndløper: En ubrutt håndlist skal monteres 0,8–1,1 m over gangbanen og føre til et sikkert område.

  1. Håndløperen skal plasseres utenfor gangbanens minstebredde.
  2. Før og etter en hindring skal håndløperen vinkles 30-40° på tunnelens lengderetning.

Elektrisk sikkerhet for håndløper av et ledende/isolert materiale er beskrevet i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Tunneler, kulverter og snøoverbygg.

2.1.11 Evakuerings- og redningspunkter

Kravene gjelder for tunneler med lengde > 1000 m.

For vurdering av behov for evakuerings- og redningspunkt gjelder følgende:

To eller flere påfølgende tunneler anses som én tunnel, med mindre alle følgende vilkår er oppfylt:

  1. Avstanden i friluft mellom tunnelene er lengre enn maksimal lengden av passasjertog som trafikkerer linjen + 100 m.
  2. Forholdene i området i friluft og omkring sporet mellom tunnelen gjør det mulig for passasjerene å fjerne seg fra toget.
  3. Området er stort nok til å romme alle passasjerer tilsvarende den maksimale kapasiteten for passasjertog som trafikkerer linjen.

TRV:00655

Etablering av evakuerings- og redningspunkter: Det skal etableres evakuerings- og redningspunkter:

  1. Utenfor begge portaler for tunneler > 1000 m og
  2. inne i tunnelen for tunneler i samsvar med kategori av rullende materiell som skal trafikkere tunnelen, i henhold til Tabell: Maksimal avstand mellom evakuerings- og redningspunkt.
Tabell: Maksimal avstand mellom evakuerings- og redningspunkt
Kategori av rullende materiell i
samsvar med punkt 4.2.3
Maksimal avstand fra portal til et evakuerings- og redningspunkt
og mellom evakuerings- og redningspunktene
Kategori A 5 km
Kategori B 20 km

TRV:00656

Utforming av evakuerings- og redningspunkter:

  1. Evakuerings- og redningspunktet skal ha vannforsyning på minst 800 l/min i to timer like ved det stedet der toget skal stanse. Vannforsyningsmetoden skal beskrives i beredskapsplanen.
  2. Stedet der det berørte toget skal stanse skal markeres for lokomotivfører. Dette skal ikke kreve særskilt utstyr om bord (alle tog som oppfyller TSI-kravene må kunne benytte tunnelen).
  3. Evakuerings- og redningspunktet skal være tilgjengelig for redningstjenestene. Det skal beskrives i beredskapsplanen hvordan redningstjenesten får tilgang til evakuerings- og redningspunktet og for plassering av utstyr.
  4. Det skal være mulig å stenge av og jorde kontaktledningsanlegget enten lokalt eller med fjernstyring.

TRV:00657

Utforming av evakuerings- og redningspunkter utenfor tunnel: I tillegg til å oppfylle TRV:00656, skal området i friluft rundt evakuerings- og redningspunktet utenfor tunnelen ha et areal på minst 500 m2.

TRV:00658

Utforming av evakuerings- og redningspunkter inne i tunnelen:

I tillegg til å oppfylle TRV:00656, skal evakuerings- og redningspunkter inne i tunnelen oppfylle følgende krav:

  1. Et sikkert område skal være tilgjengelig fra stedet der toget stanser. Ved dimensjonering av evakueringsvei som fører til det sikre området skal det tas hensyn til evakueringstiden (som angitt i punkt 4.2.3.4.1 delsystem rullende materiell) og planlagt kapasitet i togene som skal trafikkere tunnelen. Tilstrekkelig dimensjonering av størrelsen på evakueringsveien skal verifiseres.
  2. Det sikre området som hører sammen med evakuerings- og redningspunktet skal ha et areal til å stå på som er tilstrekkelig stort i forhold til tiden passasjerene forventes å vente til de er evakuert til et endelig sikkert sted.
  3. Redningstjenestene skal kunne nå fram til det berørte toget uten å gå gjennom det sikre stedet.
  4. I utformingen av et evakuerings- og redningspunkt, med tilhørende utstyr, skal det tas høyde for røykkontroll, særlig for å beskytte personer som bruker selvevakueringsanlegget for å få tilgang til sikkert område.

2.1.12 Nødkommunikasjon

Kravene gjelder for tunneler med lengde > 1000 m.

Retningslinjer for prosjektering og oppgradering av kommunikasjonsløsninger i jernbanetunneler er gitt i Tele/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.

TRV:00659

Nødkommunikasjon i tunnel: Det skal finnes et system for radiokommunikasjon mellom toget og infrastrukturforvaltningens kontrollsentral ved hjelp av GSM-R.

TRV:00660

Kommunikasjon med redningstjenesten: Det skal være en stabil radiodekning sørger for at redningstjenestene kan kommunisere med sine kommandoposter på stedet. Systemet skal være slik at redningstjenestene kan benytte sitt eget kommunikasjonsutstyr.

2.1.13 Strømforsyning til redningstjenestene

Kravet gjelder for tunneler med lengde > 1000 m.

TRV:00667

Strømforsyning til redningstjenestene: Strømfordelingsnettet i tunnelen skal være tilpasset redningstjenestens utstyr i henhold til beredskapsplanen for tunnelen. Enkelte nasjonale redningstjenester kan være selvforsynt med elektrisk kraft. I så tilfelle kan det være hensiktsmessig å ikke stille strømforsyning til rådighet for disse gruppene. En slik beslutning skal imidlertid beskrives i beredskapsplanen for tunnelen.

2.1.14 Pålitelighet for elektriske anlegg

Kravene gjelder for tunneler med lengde > 1000 m.

TRV:00668

Opprettholdelse av elektriske systemer: Elektriske systemer identifisert av infrastrukturforvalter som viktige for passasjerenes sikkerhet i tunnelen, skal opprettholdes så lenge det er nødvendig i henhold til evakueringsscenarioer beskrevet i beredskapsplanen.

For krav til redundans av nødbelysning, se TRV:01684 i Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning

For krav til nødkommunikasjon, se Tele/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.

TRV:00670

Autonomi og pålitelighet: En alternativ strømforsyning skal være tilgjengelig i et passende tidsrom etter at hovedstrømforsyningen har sviktet. Nødvendig tid skal være i samsvar med evakueringsscenarioene som er omhandlet i beredskapsplanen og inngår der.

2.1.15 Kommunikasjon og belysning ved brytere

TRV:07915

Kommunikasjon og belysning ved brytere: Dersom kontaktledningen er inndelt i seksjoner med manuell betjening, skal det finnes kommunikasjonsmidler og belysning ved bryterne.

2.2 Delsystem energi

2.2.1 Seksjonering av kontaktledning

Kravet gjelder for tunneler med lengde > 1000 m.

TRV:00661

Seksjonering av kontaktledning: Systemet som forsyner toget med trekkraft i tunneler kan være delt opp i seksjoner. I slike tilfeller skal det være mulig å koble ut hver seksjon av kontaktledningen, enten lokalt eller ved fjernstyring.

2.2.2 Jording av kontaktledning

Kravene gjelder for tunneler med lengde > 1000 m.

TRV:00664

Jording av kontaktledning: Det skal finnes jordingsinnretninger ved tunnelåpningene og, dersom jordingsprosedyrene tillater jording av én enkelt seksjon, nær skillepunktene mellom seksjonene. Disse skal enten være bærbare innretninger eller manuelt betjente eller fjernstyrte faste anlegg.

For krav til utførelse av jording i tunneler, se Kontaktledning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg#jording av kontaktledning i tunneler.

TRV:00665

Kommunikasjon og belysning: Det skal etableres kommunikasjonsmidler og belysning som er nødvendig for å utføre jording.

2.3 Delsystem rullende materiell

Innenfor rammen av TSI SRT inndeles delsystemet rullende materiell i følgende kategorier:

  1. Kategori A for rullende materiell for passasjertrafikk (herunder lokomotiver i passasjertog) for drift på linjer innenfor denne TSIens virkeområde, der avstanden mellom brannslokkingspunktene eller lengden på tunnelene ikke overstiger 5 km
  2. Kategori B for rullende materiell for passasjertrafikk (herunder lokomotiver i passasjertog) for drift i alle tunneler på linjer innenfor denne TSI-ens virkeområde, uansett tunnellengde
  3. Godstoglokomotiver og motordrevne enheter som transporterer annen nyttelast enn passasjerer, for eksempel brev og frakt, for drift i alle tunneler på linjer innenfor denne TSI-ens virkeområde, uansett tunnellengde
  4. Lokomotiver som er konstruert for å trekke både godstog og passasjertog hører under begge kategorier og skal oppfylle kravene i begge kategorier.
  5. Arbeidskjøretøyer som er selvdrevne under transport, for drift i alle tunneler på linjer innenfor denne TSI-ens virkeområde, uansett tunnellengde.

Kravene til delsystem rullende materiell i TSI SRT er oppført i TSI LOC&PAS. Tabell: Delsystem rullende materiell gir en oversikt over kravreferansene i henholdsvis TSI SRT og TSI LOC&PAS.

Tabell: Delsystem rullende materiell
Parameter TSI SRT TSI LOC&PAS
Tiltak for å hindre brann
Materialkrav 4.2.3.1.1 4.2.10.2.1
Særlige tiltak for brannfarlige væsker 4.2.3.1.2 4.2.10.2.2
Varmgangsdeteksjon 4.2.3.1.3 4.2.10.2.3
Tiltak for å detektere og kontrollere brann
Bærbare brannslokkingsapparater 4.2.3.2.1 4.2.10.3.1
Branndeteksjonssystemer 4.2.3.2.2 4.2.10.3.2
Automatisk brannslokkingssystem for dieseldrevne enheter i godstrafikk 4.2.3.2.3 4.2.10.3.3
System for begrensning og slokking av brann i rullende materiell for passasjertrafikk 4.2.3.2.4 4.2.10.3.4
System for begrensning og slokking av brann i godstoglokomotiver og motordrevne enheter 4.2.3.2.5 4.2.10.3.5
Krav vedrørende nødssituasjoner
Nødbelysningssystem i toget 4.2.3.3.1 4.2.10.4.1
Røykkontroll 4.2.3.3.2 4.2.10.4.1
Passasjeralarm og kommunikasjonsmidler 4.2.3.3.3 4.2.10.4.3
Kjøreevne 4.2.3.3.4 4.2.10.4.4
Krav vedrørende evakuering
Nødutganger for passasjerer 4.2.3.4.1 4.2.10.5.1
Nødutganger fra førerhuset 4.2.3.4.2 4.2.10.5.2

2.4 Grensesnitt mot delsystem styring, kontroll og signal

TSI SRT TSI CCS
Parameter Punkt Parameter Punkt
Radiokommunikasjon 4.2.1.8 Mobile kommunikasjonsfunksjoner for GSM-R for jernbaner 4.2.4
Materialegenskaper 4.2.1.3 Grunnleggende krav Kapittel 3
Materialegenskaper 4.2.3.1.1 Grunnleggende krav Kapittel 3

2.5 Delsystem drift og trafikkstyring

2.5.1 Regler for nødssituasjoner

Kravene gjelder for alle tunneler.

TRV:00671

Regler for nødssituasjoner:

  • togets tilstand skal kontrolleres ​før det kjører inn i en tunnel med sikte på å oppdage eventuelle mangler som forringer kjøreegenskapene, og å treffe hensiktsmessige tiltak.
  • toget skal stanses før det kjører inn i en tunnel dersom det oppstår en hendelse utenfor tunnelen som kan forringe kjøreegnskapene.
  • dersom det oppstår en hendelse inne i en tunnel skal toget kjøre ut av tunnelen eller til neste evakuerings- og redningspunkt.
Togenes tilstand overvåkes av detektorer langs sporet og detektorer i togene. Det vises til Bane NORs gjeldende detektorstrategi.

2.5.2 Tunnelberedskapsplan

Kravene gjelder for tunneler med lengde > 1000 m.

TRV:00674

Utarbeidelse av tunnelberedskapsplan:

  • det skal utarbeides en beredskapsplan under ledelse av infrastrukturforvalter i samarbeid med redningstjenestene og vedkommende myndighet for hver tunnel. Stasjonsforvaltere skal i tilsvarende grad trekkes inn dersom en eller flere stasjoner benyttes som sikkert område eller evakuerings- og redningspunkt.
  • ved utarbeidelse av beredskapsplan for en eksisterende tunnel, skal jernbaneforetak som opererer linjen involveres.
  • ved utarbeidelse av tunnelberedskapsplan for en ny tunnel, kan jernbaneforetak som har til hensikt å bruke tunnelen involveres i arbeidet med beredskapsplanen.

TRV:00675

Samsvar mellom tunnelberedskapsplan og utstyr: Beredskapsplanen skal være i tråd med tilgjengelig utstyr og anlegg til selvredning, evakuering, brannslokking og redning.

TRV:00676

Innhold i tunnelberedskapsplan: Beredskapsplanen skal inneholde detaljerte, særlige hendelsesscenarioer for tunneler som er tilpasset lokale tunnelforhold.

TRV:07916

Kommunikasjon av tunnelberedskapsplan: Når beredskapsplanen er utarbeidet skal den kommuniseres til jernbaneforetak som har til hensikt å kjøre tog i tunnelen.

2.5.3 Øvelser

Kravene gjelder for tunneler med lengde > 1000 m.

TRV:00677

Fullskalaøvelse: Før en tunnel eller en serie tunneler åpnes for trafikk, skal det gjennomføres en fullskalaøvelse som omfatter evakuerings- og redningsprosedyrer og alle personalkategorier som er angitt i beredskapsplanen.

TRV:00678

Andre øvelser: I beredskapsplanen skal det angis hvordan alle involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med infrastrukturen, og hvor ofte det skal avlegges besøk i tunnelen og gjennomføres skrivebordsøvelser eller andre øvelser.

2.5.4 Prosedyrer for utkobling og jording

Kravene gjelder for alle tunneler.

TRV:00679

Utkobling av strømforsyning: Dersom det blir nødvendig å koble ut strømforsyningen skal infrastrukturforvalter sørge for at de relevante seksjonene av kontaktledningen er utkoblet, og underrette redningstjenestene før de går inn i tunnelen eller en seksjon av tunnelen.

TRV:00680

Ansvar for utkobling av strømforsyning: Det er infrastrukturforvalters ansvar å koble ut strømforsyningen.

TRV:00681

Ansvar og prosedyre for jording: Ansvar og prosedyre for jording av kontaktledningsanlegget skal fastlegges i beredskapsplanen. Det skal være mulig å isolere seksjonen der hendelsen har funnet sted.

For krav til utførelse av jording i tunneler, se Kontaktledning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg#Jording av kontaktledning i tunneler.

2.5.5 Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer

TRV:00682

Nød- og sikkerhetsprosedyrer: Jernbaneforetakene skal informere passasjerene om togets nød- og sikkerhestprosedyrer i tunneler. Når slik informasjon er i skriftlig eller muntlig form, skal den som et minimum gis på språket i det landet der toget kjører, i tillegg til engelsk.

TRV:00684

Driftsregler for evakuering av toget: Det skal finnes en driftsregel som beskriver hvordan togpersonalet sikrer full evakuering av toget når det er nødvendig, herunder evakuering av personer med nedsatt hørselsevne som kan befinne seg i lukkede områder.

2.5.6 Driftsregler for tog som kjører i tunneler

TRV:00685

Krav til tog som kjører i tunneler:

Kjøretøy som er i samsvar med TSI-en som definert i punkt 4.2.3 (delsystem rullende materiell) skal tillates å trafikkere tunneler i samsvar med følgende prinsipper:

  • rullende materiell for passasjertrafikk i kategori A skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på linjer der avstanden mellom evakuerings- og redningspunktene eller lengden på tunnelene ikke overstiger 5 km.
  • rullende materiell for passasjertrafikk i kategori B skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på alle linjer.
  • godstoglokomotiver skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på alle linjer. Infrastrukturforvaltningen for tunneler som er lengre enn 20 km kan imidlertid kreve at lokomotiver som trekker godstog i slike tunneler har en kjøreevne som svarer til rullende materiell for passasjertrafikk i kategori B. Dette kravet skal være klart angitt i infrastrukturregisteret som er fastlagt i punkt 4.8.1, og i infrastrukturforvaltningens nettveiledning.
  • arbeidskjøretøyer skal anses å oppfylle sikkerhetstiltakene for rullende materielle i tunneler på alle linjer
  • godstog skal kunne trafikkere alle tunneler i samsvar med vilkårene i punkt 1.1.3.1. Driftsregler kan benyttes til å oppnå en sikker drift av gods- og passasjertransporten, for eksempel ved å holde disse trafikktypene adskilt.
  • dersom det ikke er passasjerer om bord, tillates drift med rullende materiell i kategori A på linjer der avstanden mellom evakuerings- og redningspunktene eller lengde på tunnelene overstiger 5 km.
  • det skal innføres driftsregler for å unngå spontan, ukontrollert evakuering ved en lengre togstans i en tunnel uten at det har inntruffet en varm eller kald hendelse.

3 Kommunikasjon

For ny prosjektering og oppgradering av eksisterende tunneler skal det utarbeides et konsept for kommunikasjonsløsninger (tunneldesign). Dette skal dekke behov for infrastrukturforvalter (GSM-R), nødetater (TETRA) og tilrettelegges for øvrige kommersielle interesser (MIT). Infrastrukturforvalter, ved divisjon for Digitalisering og Teknologi, skal involveres for å sikre at konseptet integreres i nasjonal infrastruktur. Alle interessenter vurderes iht. lovregulering, TSI , gjeldende avtaleverk og i tråd med Bane NORs veileder for tunnelsikkerhet.

For Nødnett basert på TETRA-teknologi vil Bane NOR sørge for at prosjektering og bygging er i tråd med gjeldende avtaleverk som forvaltes av DSB. SD gir føringer for Bane NOR som eier av jernbanetunneler. Infrastrukturforvalter skal dekke kostnadene ved å etablere og drifte dekning av Nødnett. Bane NOR har ansvar for at jernbanetunneler planlegges, konstrueres og utrustes slik at redningspersonell gis mulighet til å drive effektivt redningsarbeid.

Det vil på grunn av raske endringer av teknologi for «Mobilt internett i tog» (MIT) ikke utarbeides standardiserte langsiktige krav for prosjektering og bygging av MIT. For trådløse kommersielle kommunikasjonsløsninger i tunneler vil infrastrukturforvalter basert på forhandlinger og bevilgningsmodeller utarbeide prosjektspesifikke løsninger for kapasitetsbehov og dekningsgrad.

4 Avsporingsindikatorer

Kravet gjelder for tunneler med lengde > 1000 m.

TRV:00688

Montering av avsporingsindikatorer: Avsporingsindikatorer skal monteres ved følgende tilfeller:

  • foran alle dobbeltsporede tunneler eller foran dobbeltsporede tunnelrike strekninger
  • foran tunneler med krysningsspor
  1. Utførelse: Avsporingsindikatoren skal monteres på hvert spor i forbindelse med siste hovedsignal/stoppskilt før innkjøring til tunnelen.

For krav til prosjektering av avsporingsindikator, se Signal/Prosjektering/Andre anlegg#Avsporingsindiktator.