Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak

Innhold

1 Hensikt og omfang

Dette kapitlet fastsetter krav til sikkerhetstiltak for jernbanetunneler. Kravene er i all hovedsak gitt i teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne for sikkerhet i jernbanetunneler, TSI SRT, og gjelder for jernbanetunneler lenger enn 100 m.

Hensikten med TSI SRT er å ha ett sett med definerte ensartede tunnelspesifikke krav for ulike delsystemer for å sørge for et harmonisert optimalt nivå av sikkerhet i jernbanetunneler på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Sikkerhetstiltakene på ulike nivåer skal til sammen gi en lav restrisiko. I tillegg skal TSI-en tillate fri bevegelse for tog som er i samsvar med denne TSI-en å kjøre under harmoniserte sikkerhetsbetingelser i jernbanetunneler.

De tunnelspesifikke kravene i TSI SRT ivaretas gjennom fem ulike delsystemer:

  • Infrastruktur (infrastructure)
  • Energi (energy)
  • Rullende materiell (rolling stock)
  • Styring, kontroll og signal (control-command and signalling)
  • Drift og trafikkstyring (operation)

Beskrivelse av bakgrunn for de enkelte kravene i TSI SRT er gitt i kap. 7 i Bane NORs veileder for tunnelsikkerhet.

Kravene i kap. 2 i dette kapitlet gjengir 2019-utgaven av TSI SRT. Det er i all hovedsak gjennomført presiseringer og tydeliggjøring av eksisterende krav. Der det er motstrid mellom 2014-utaven som er gyldig i norsk rett, er dette angitt for det enkelte krav. En oversikt over bakgrunn for endringene i TSI SRT 2019 finnes her.

TSI SRT 2019: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:02014R1303-20190616&from=EN

TSI SRT 2014: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32014R1303&from=EN

2 TSI-krav med kompletteringer

I dette avsnittet gjengis krav i TSI SRT med kompletterende krav. I TSI SRT defineres en tunnel som minst 100 m lang. Dette medfører at "alle" i angivelse av tunnellengde kravet gjelder for, skal tolkes som alle tunneler lengre enn 100 m. Tabell: Oversikt over sikkerhetstiltak i tunneler avhengig av lengde gir oversikt over sikkerhetstiltak i tunneler avhengig av lengde for delsystemene infrastruktur og energi:


Tabell: Oversikt over sikkerhetstiltak i tunneler avhengig av lengde
TSI SRT 0,1-0,5 km > 0,5-1 km > 1-5 km > 5-20 km > 20 km
4.2.1.1 Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom
x
x
x
x
x
4.2.1.2 Motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer
x
x
x
x
x
4.2.1.3 Byggematerialets branntekniske egenskaper
x
x
x
x
x
4.2.1.4 Branndeteksjon i tekniske rom
x
x
x
4.2.1.5.1 Sikkert område
x
x
x
4.2.1.5.2 Tilgang til det sikre området
x
x
x
4.2.1.5.3 Kommunikasjonsmidler i sikre områder
x
x
x
4.2.1.5.4 Nødbelysning langs rømningsveier
x
x
x
x
4.2.1.5.5 Rømningsskilt
x
x
x
x
x
4.2.1.6 Rømningsgangbaner
x
x
x
x
4.2.1.7 Evakuerings- og redningspunkter*
x
x
x
4.2.1.8 Nødkommunikasjon
x
x
x
4.2.1.9 Strømforsyning til redningstjenestene
x
x
x
4.2.1.10 Pålitelighet for elektriske anlegg
x
x
x
4.2.1.11 Kommunikasjon og belysning ved brytere
x
x
x
4.2.2.1 Seksjonering av kontaktledning
x
x
x
x
4.2.2.2 Jording av kontaktledning
x
x
x

* Utenfor tunneler > 1 km, inne i tunneler > 20 km.


2.1 Delsystem "infrastruktur"

2.1.1 Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom

Kravene gjelder for alle tunneler.

TRV:00617

a) Ingen adgang for uvedkommende til tekniske rom.

TRV:00618

b) Der nødutgangene er låst av hensyn til sikkerheten, skal de alltid kunne åpnes fra innsiden.

2.1.2 Motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer

Kravene gjelder for alle tunneler.

TRV:00619

a) Ved brann skal tunnelkledningen være brannbestandig i et tidsrom som er tilstrekkelig langt til at passasjerer og togpersonale kan redde seg selv eller evakueres, og til at redningstjenestene kan utføre sitt arbeid. Dette tidsrommet skal være i samsvar med evakueringsscenarioene som er inntatt og beskrevet i beredskapsplanen.

TSI SRT 2014

"b) I senketunneler og tunneler som kan føre til kollaps i viktige tilstøtende strukturer skal tunnelens hovedstruktur motstå branntemperatur i et tidsrom som er tilstrekkelig langt til at de truede delen av tunnelen og tilstøtende strukturer kan evakueres. Dette tidsrommet skal angis i beredskapsplanen".

Dette kravet er tatt bort fra TSI SRT 2019 med den begrunnelse at denne typen risiko fjernes fra omfanget som dekkes av TSI SRT. TSI SRT dekker risiko for passasjerer og ombordpersonell, og slike risikoer må dekkes av nasjonale krav.

Kravet skal kun verifiseres for tunneler der tunnelkledningen er en bærende konstruksjon og er ikke nødvendig for bergtunneler. En bergtunnels bæreevne vil være intakt selv om vannsikringsløsningen skulle bryte sammen som følge av en brann.

For krav til ulykkeslast ved brann for konstruksjoner, se Ulykkeslaster fra brann.

2.1.3 Byggematerialets branntekniske egenskaper

Kravene gjelder for alle tunneler.

TRV:00621

a) Denne spesifikasjonen gjelder for byggevarer og bygningselementer inne i tunneler. Disse materialene skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13501-1:2007+A1:2009.

  1. Bygningsmateriale i tunneler skal oppfylle kravene for klasse A2.
  2. Ikke-bærende paneler og annet utstyr skal oppfylle kravene for klasse B.
  3. Eksponerte kabler skal ha lav antennelighet, lav brannspredningsevne, lav giftighet og lav røyktetthet. For krav til elektriske kabler i tunnel, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler#Kabler i tunneler


TRV:00622

b) Materialer som ikke bidrar vesentlig til en brannbelastning skal listeføres. De behøver ikke oppfylle bestemmelsene ovenfor.


2.1.4 Branndeteksjon i tekniske rom

Kravet gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

TRV:00690

a) Brann i tekniske rom skal detekteres for å varsle infrastrukturforvalteren.


2.1.5 Sikkert område

Kravene gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

TRV:00624

a) Et sikkert område skal gjøre det mulig å evakuere tog som bruker tunnelen. Området skal ha kapasitet som tilsvarer den maksimale kapasiteten for tog som skal trafikkere linjen der tunnelen befinner seg.


TRV:00625

b) I det sikre område skal det være mulig å overleve for passasjerer og personale til evakueringen fra det sikre området til et endelig sikkert sted er gjennomført.


TRV:00626

c) Fra sikre områder under bakken eller under vann skal det være mulig å ta seg fra det sikre området til friluft uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet.


TRV:00627

d) I utformingen av et sikkert område under bakken, med tilhørende utstyr, skal det tas høyde for røykkontroll, framfor alt for å beskytte personer som benytter anlegget til å evakuere seg selv.


2.1.6 Tilgang til det sikre området

Kravene gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

TRV:00628

a) Sikre områder skal være tilgjengelig for personer som selv begynner å evakuere fra toget, og for redningstjenestene.


TRV:00629

b) En av følgende løsninger skal velges for å få tilgang til det sikre området fra et tog:

  1. Laterale og/eller vertikale nødutganger til friluft. Slike utganger skal finnes minst én gang per 1000 m for dobbeltsporede tunneler.
  2. Tverrpassasjer mellom uavhengige tunnelløp som ligger ved siden av hverandre, og som gjør det mulig å bruke den tilstøtende tunnelen som sikkert område. Tverrpassasjer skal finnes minst én gang per 500 m.


TRV:00630

c) Dørene fra rømningsgangbanen til det sikre området skal som et minimum ha en fri åpning som er 1,4 m bred og 2,0 m høy. Alternativt er det tillatt å bruke flere smalere dører ved siden av hverandre, så lenge det kan godtgjøres at personalgjennomstrømningen er like god eller bedre.

TRV:00631

d) Etter passasje gjennom dørene skal fri bredde fortsatt være minst 1,5 m og fri høyde minst 2,25 m.


TRV:00632

e) Det skal beskrives i beredskapsplanene hvordan redningstjenestene skal ta seg til det sikre området.


Kompletterende krav til dører til nødutganger:

TRV:00633

f) Brannmotstand: Dørene skal dimensjoneres for brannmotstand El 90 iht. EN 1634:2008.

TRV:00634

g) Brannmotstand: Dersom evakuerende personer skal oppholde seg i området bak døra i lengre tid (> 90 min.), skal det utføres særskilte vurderinger av døras brannmotstandsevne.


TRV:00635

h) Tetthet: Krav om røykkontroll kan oppnås på ulike måter:

  1. Dør med høy grad av tetthet; 50 m3/h ved temperaturer mellom 0-200°C
  2. Etablering av sluseløsning
  3. Etablering av overtrykk i tunnelløpet

TRV:00636

i) Betjening: Sidehengslede dører skal ha panikkutgangsbeslag type A eller B i henhold til NS-EN 1125:2008.


TRV:00637

j) Betjening: Dørene skal være selvlukkende.


TRV:00638

k) Åpningskraft: Åpningskraft skal ikke overstige 100 N.


TRV:00639

l) Laster: For krav til dimensjonering av dører, se Laster.


2.1.7 Kommunikasjonsmidler i sikre områder (ref. TSI SRT 4.2.1.5.3)

Kravet gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

TRV:00640

a) Det skal være mulig å kommunisere med infrastrukturforvaltningens kontrollsentral fra sikre områder under bakken, via en mobiltelefon eller en fast forbindelser.


Retningslinjer for prosjektering og oppgradering av kommunikasjonsløsninger i jernbanetunneler er gitt i Tele/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.

2.1.8 Nødbelysning langs rømningsveier

Kravene gjelder for tunneler lengre enn 500 m.

TRV:00641

a) Det skal finnes nødbelysning som viser vei for passasjerer og personale til et sikkert område i en nødssituasjon.


TRV:00642

b) Belysningen skal oppfylle følgende krav:

  1. Enkeltsporstunnel: På én side (samme side som gangbanen)
  2. Flersporstunnel: På begge sider
  3. Plassering av lys: Over gangbanen, men ikke slik at det hindrer fri passasje for personer, eller bygd inn i håndløperen.
  4. Belysningsstyrken skal være minst 1 lux på horisontalt plan på nivå med gangbanen.

TRV:00643

c) Autonomi og pålitelighet: En alternativ strømforsyning skal være tilgjengelig i et passende tidsrom etter at hovedstrømforsyningen har sviktet. Nødvendig tid skal være i samsvar med evakueringsscenarioene og beskrevet i beredskapsplanen.

TRV:00644

d) Dersom nødbelysningen er slokket under normale driftsforhold, skal den kunne tennes på følgende måter:

  • manuelt, med brytere plassert med 250 meters mellomrom inne i tunnelen,
  • av driftsansvarlig for tunnelen ved hjelp av fjernstyring.

For prosjektering og bygging av elektrisk nødlys vises til Lavspenning/Prosjektering/Belysning|Belysning.

2.1.9 Rømningsskilt

Kravene gjelder for alle tunneler.

For krav til synlighet av skiltene, se Lavspenning og 22kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning.

2.1.9.1 Rømningsskilt

TRV:00645

a) Rømningsskiltene skal vise nødutganger og avstand og retning til sikkert område.

  1. Utførelse: Skiltene skal angi avstand til nærmeste nødutgang i hver rømningsretning.


TRV:00646

b) Skiltene skal være utformet i samsvar med kravene i direktiv 92/58/EF av 24.juni 1992 om minimumskrav til sikkerhets- og/eller helseskilting på arbeidsplassen, og i samsvar med ISO 3864-1.

For utforming av skilt i henhold til krav, se rømningsskilt for nye tunneler.


TRV:00647

c) Rømningsskiltene skal være montert på sideveggene langs rømningsgangbanene.

  1. Utførelse: Skiltene skal monteres rett i overkant av håndløperen.
  2. Utførelse: Rømningsskilt skal plasseres på begge sider i en dobbeltsporet tunnel, og på én side i en enkeltsporet tunnel.


TRV:00648

d) Maksimal avstand mellom rømningsskiltene skal være 50 m.

TRV:00649

e) Dersom det finnes nødutstyr i tunnelen, skal det være skilt som viser hvor dette er plassert.


2.1.9.2 Skilt ved nødutganger

TRV:00650

f) Alle dører som fører til nødutganger eller tverrpassasjer skal være merket.

  1. Utførelse: Skiltene skal vise plassering av nødutgangen slik at fører (fra førerhus) kan stanse ved denne, og at evakuerende kan se en nødutgang ved en hendelse.
  2. Utførelse: Dersom nødutgangene har direkte utgang fra tunnelprofilet (nødutgang ikke plassert i nisje), er det tilstrekkelig med merking over utgangen.
  3. Utførelse: Skiltene skal være lesbare i en tidsperiode i samsvar med beredskapsplanen.

For utforming av skilt i henhold til krav, se markering av nødutgang.

2.1.9.3 Tilleggskrav for rømningsskilt i eksisterende enkeltsporstunneler

TRV:00651

g) Skilt skal vise:

  • Stigningsretning for tunnelen
  • Retningsbetegnelse, A og B.

Skiltene kan være etterlysende.

For utforming av skilt, se rømningsskilt for eksisterende tunneler.

2.1.10 Rømningsgangbaner

Kravene gjelder for tunneler lengre enn 500 m.

TRV:00652

a) Gangbaner skal anlegges på minst den ene siden av sporet i en enkeltsporstunnel, og på begge sider av tunnelen i en flersporstunnel. I tunneler med mer enn to spor skal det være adgang til en gangbane fra hvert spor.

For gangbaner gjelder følgende krav:

  1. Gangbanens bredde skal være minst 0,8 m.
  2. Fri høyde over gangbanen skal være minst 2,25 m.
  3. Gangbanen skal ligge i høyde med skinneunderkant eller høyere.
  4. Lokale innsnevringer på grunn av hindringer i rømningsområdet skal unngås. Eventuelle hindringer skal ikke redusere minstebredden til under 0,7 m, og hindringens lengde skal ikke være over 2 m.

TRV:00653

b) En ubrutt håndlist skal monteres 0,8–1,1 m over gangbanen og føre til et sikkert område.

  1. Håndløperen skal plasseres utenfor gangbanens minstebredde.
  2. Før og etter en hindring skal håndløperen vinkles 30-40° på tunnelens lengderetning.

Elektrisk sikkerhet for håndløper av et ledende/isolert materiale er beskrevet i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Tunneler, kulverter og snøoverbygg.

2.1.11 Evakuerings- og redningspunkter (ref. TSI SRT 4.2.1.7)

Kravene gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

TRV:00654

a) I dette punkt anses to eller flere påfølgende tunneler som én tunnel, med mindre følgende vilkår er oppfylt:

  1. Avstanden i friluft mellom tunnelene er lengre enn maksimumslengden på persontoget som skal trafikkere linjen + 100 m.
  2. Forholdene i området i friluft og omkring sporet mellom tunnelen gjør det mulig for passasjerene å fjerne seg fra toget. Området skal være stort nok til å romme alle passasjerer tilsvarende den maksimale kapasiteten for et tog som skal trafikkere linjen.

TRV:00655

b) Det skal opprettes evakuerings- og redningspunkter:

  1. Utenfor begge portaler for tunneler > 1 km og
  2. Inne i tunnelen for tunneler i samsvar med kategori av rullende materiell som skal trafikkere tunnelen, i henhold til Tabell: Maksimal avstand mellom evakuerings- og redningspunkt.


Tabell: Maksimal avstand mellom evakuerings- og redningspunkt
Kategori av rullende materiell i
samsvar med punkt 4.2.3
Maksimal avstand fra portal til et evakuerings- og redningspunkt
og mellom evakuerings- og redningspunktene
Kategori A 5 km
Kategori B 20 km

TRV:00656

c) Krav til alle evakuerings- og redningspunkter:

  1. Evakuerings- og redningspunktet skal ha vannforsyning (minst 800 l/min i to timer) like ved det stedet der toget skal stanse. Vannforsyningsmetoden skal beskrives i beredskapsplanen.
  2. Stedet der det berørte toget skal stanse, skal markeres for lokomotivfører. Dette skal ikke kreve særskilt utstyr om bord (alle tog som oppfyller TSI-kravene må kunne benytte tunnelen).
  3. Evakuerings- og redningspunktet skal være tilgjengelig for redningstjenestene. Det skal beskrives i beredskapsplanen hvordan redningstjenesten når fram til evakuerings- og redningspunktet og plasserer utstyret.
  4. Det skal være mulig å stenge av og jorde kontaktledningsanlegget, enten lokalt eller med fjernstyring.

TRV:00657

d) Krav til evakuerings- og redningspunkter utenfor tunnelen:

I tillegg til kravene i c), skal evakuerings- og redningspunkter utenfor tunnelen oppfylle følgende krav:

  1. Området i friluft rundt evakuerings- og redningspunktet skal ha et areal på minst 500 m2

TRV:00658

e) Krav til evakuerings- og redningspunkt inne i tunnelen:

I tillegg til kravene i c), skal evakuerings- og redningspunkt inne i tunnelen oppfylle følgende krav:

  1. Et sikkert område skal være tilgjengelig fra stedet der toget stanser. Ved dimensjonering av evakueringsvei som fører til det sikre området skal det tas hensyn til evakueringstiden (som angitt i punkt 4.2.3.4.1) og planlagt kapasitet i togene som skal trafikkere tunnelen. Det skal godtgjøres at størrelsen på evakueringsveien er tilfredsstillende.
  2. Det sikre området som hører sammen med evakuerings- og redningspunktet skal ha et areal til å stå på som er tilstrekkelig stort i forhold til den tid en regner med at passasjerene må vente til de kan evakueres til et endelig, sikkert sted.
  3. Redningstjenestene skal kunne nå fram til det berørte toget uten å gå gjennom det sikre stedet.
  4. I utformingen av et evakuerings- og redningspunkt, med tilhørende utstyr, skal det tas høyde for røykkontroll, framfor alt for å beskytte personer som benytter anlegget til å evakuere seg selv til det sikre området.


2.1.12 Nødkommunikasjon (ref. TSI SRT 4.2.1.8)

Kravene gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

TRV:00659

a) I hver tunnel skal det finnes et system for radiokommunikasjon mellom toget og infrastrukturforvaltningens kontrollsentral ved hjelp av GSM-R.

TRV:00660

b) Det skal være stabil radiodekning som gjør det mulig for redningstjenestene å kommunisere med sine kommandoposter på stedet. Systemet skal være slik at redningstjenestene kan benytte sitt eget kommunikasjonsutstyr.

Retningslinjer for prosjektering og oppgradering av kommunikasjonsløsninger i jernbanetunneler er gitt i Tele/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.

2.1.13 Strømforsyning til redningstjenestene (ref. TSI SRT 4.2.1.9)

Kravet gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

TRV:00667

a) Strømfordelingsnettet i tunnelen skal være tilpasset redningstjenestens utstyr i samsvar med beredskapsplanen for jernbanetunnelen. Enkelte grupper av nasjonale redningstjenester kan være selvforsynt med elektrisk kraft. I så fall kan det besluttes å ikke stille strømforsyning til rådighet for disse gruppene. En slik beslutning skal imidlertid fremgå i beredskapsplanen.


2.1.14 Pålitelighet for elektriske anlegg (ref. TSI SRT 4.2.1.10)

Kravene gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

TRV:00668

a) Elektriske systemer identifisert av infrastrukturforvalteren som viktige for passasjerenes sikkerhet i tunnelen, skal opprettholdes så lenge som nødvendig i henhold til evakueringsscenarioer beskrevet i beredskapsplanen.

For krav til nødbelysning, se TRV:01684 i Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning

For krav til nødkommunikasjon, se Tele/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler


TRV:00670

b) Autonomi og pålitelighet: En alternativ strømforsyning skal være tilgjengelig i et passende tidsrom etter at hovedstrømforsyningen har sviktet. Nødvendig tid skal være i samsvar med evakueringsscenarioene som er omhandlet i beredskapsplanen og inngår der.


2.1.15 Kommunikasjon og belysning ved brytere (ref. TSI SRT 4.2.1.11)

TRV:07915

a) Dersom kontaktledningen er inndelt i seksjoner med manuell betjening skal det finnes kommunikasjonsmidler og belysning ved bryterne.

2.2 Delsystem "energi"

2.2.1 Seksjonering av kontaktledning (ref. TSI SRT 4.2.2.1)

Kravene gjelder for tunneler lengre enn 500 m.

TRV:00661

a) Systemet som forsyner toget med trekkraft i tunneler kan være delt opp i seksjoner.

TSI SRT 2014:

a) Systemet for forsyning av kjørestrøm i tunneler skal inndeles i seksjoner på høyst 5 km hver. Denne spesifikasjonen får anvendelse bare dersom signalsystemet tillater at det er mer enn ett tog på hvert spor i tunnelen samtidig.

Ettersom dette er en endring fra krav til tillatelse, og det fører til at vi ikke behøver å seksjonere opp kontaktledningen så tett inne i tunneler som vi måtte tidligere, er det fornuftig å implementere det nye kravet raskest mulig. Det gjør det enklere å lage gode, kostnadseffektive løsninger uten altfor mange seksjoneringer.


TRV:00662

b) I slike tilfeller skal det være mulig å koble ut hver seksjon av kontaktledningen, enten lokalt eller ved fjernstyring.

2.2.2 Jording av kontaktledning (ref. TSI SRT 4.2.2.2)

Kravene gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

TRV:00664

a) Det skal finnes jordingsinnretninger ved tunnelåpningene og, dersom jordingprosedyrene tillater jording av én enkelt seksjon, nær skillepunktene mellom seksjonene. Disse skal være enten bærbare innretninger eller manuelt betjente eller fjernstyrte faste anlegg.

For krav til utførelse av jording i tunneler, se jording av kontaktledning i tunneler.


TRV:00665

b) Kommunikasjonsmidler og belysning som må til for å kunne utføre jording må finnes på stedet.

2.3 Delsystem "rullende materiell"

2.3.1 Tiltak for å hindre brann (ref. TSI SRT 4.2.3.1)

2.3.1.1 Materialkrav (ref. TSI SRT 4.2.3.1.1)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.2.1. Disse kravene får også anvendelse på styring, kontroll og signal om bord.

2.3.1.2 Særlige tiltak for brannfarlige væsker (ref. TSI SRT 4.2.3.1.2)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.2.2

2.3.1.3 Varmgangsdeteksjon (ref. TSI SRT 4.2.3.1.3)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.2.3

2.3.2 Tiltak for å detektere og kontrollere brann (ref. TSI SRT 4.2.3.1.2)

2.3.2.1 Bærbare brannslokkingsapparater (ref. TSI SRT 4.2.3.2.1)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.3.1

2.3.2.2 Branndeteksjonssystemer (ref. TSI SRT 4.2.3.2.2)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.3.2

2.3.2.3 Automatisk brannslokkingssystem for dieseldrevne enheter i godstrafikk (ref. TSI SRT 4.2.3.2.3)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.3.3

2.3.2.4 Systemer for begrensning og slokking av brann i rullende materiell for passasjertrafikk (ref. TSI SRT 4.2.3.2.4)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.3.4

2.3.2.5 Systemer for begrensning og slokking av brann i godstoglokomotiver og motordrevne enheter (ref. TSI SRT 4.2.3.2.5)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.3.5

2.3.3 Krav vedrørende nødssituasjoner (ref. TSI SRT 4.2.3.3)

2.3.3.1 Nødbelysningssystem i toget (ref. TSI SRT 4.2.3.3.1)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS 4.2.10.4.1

2.3.3.2 Røykkontroll (ref. TSI SRT 4.2.3.3.2)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.4.1

2.3.3.3 Passasjeralarm og kommunikasjonsmidler (ref. TSI SRT 4.2.3.3.3)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.4.3

2.3.3.4 Kjøreevne (ref. TSI SRT 4.2.3.3.4)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.4.4

2.3.4 Krav vedrørende evakuering (ref. TSI SRT 4.2.3.4)

2.3.4.1 Nødutganger for passasjerer (ref. TSI SRT 4.2.3.4.1)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.5.1

2.3.4.2 Nødutganger fra førerhuset (ref. TSI SRT 4.2.3.4.2)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.5.2


2.4 Delsystem "styring, kontroll og signal"

2.4.1 Radiokommunikasjon (ref. TSI SRT 4.2.1.8 (a)

Grensesnitt mot punkt 4.2.4 Mobile kommunikasjonsfunksjoner for GSM-R for jernbaner i TSI CCS.

2.4.2 Materialegenskaper (ref. TSI SRT 4.2.2.4 (a)

Grensesnitt mot kapittel 3 i TSI CCS.

2.4.3 Materialegenskaper (ref. TSI SRT 4.2.3.1.1)

Grensesnitt mot kapittel 3 i TSI CCS.


2.5 Delsystem "drift og trafikkstyring"

2.5.1 Regler for nødssituasjoner (ref. TSI SRT 4.4.1)

Kravene gjelder for alle tunneler.

TRV:00671

a) Driftsregelen er å kontrollere togets tilstand før det kjører inn i en tunnel med sikte på å oppdage eventuelle mangler som forringer kjøreegenskapene, og å treffe hensiktsmessige tiltak.


TRV:00672

b) Dersom det oppstår en hendelse utenfor tunnelen, er driftsregelen å stanse et tog med en mangel som vil kunne forringe kjøreegnskapene, før det kjører inn i en tunnel.

TRV:00673

c) Dersom det oppstår en hendelse inne i en tunnel, er driftsregelen å kjøre toget ut av tunnelen eller til neste evakuerings- og redningspunkt.

Slik overvåkning kan bestå av detektorer langs spor og detektorer i togene. Dette håndteres ved å følge Bane NORs gjeldende detektorstrategi.

2.5.2 Tunnelberedskapsplan (ref. TSI SRT 4.4.2)

Kravene gjelder for tunneler over 1000 m.

TRV:00674

a) Det skal utarbeides en beredskapsplan under ledelse av infrastrukturforvaltningen, i samarbeid med redningstjenestene og vedkommende myndighet for hver tunnel. Stasjonsforvaltere skal i tilsvarende grad trekkes inn dersom en eller flere stasjoner benyttes som sikkert område eller evakuerings- og redningspunkt. Ved utarbeidelse av beredskapsplan for en eksisterende tunnel, skal jernbaneforetak som operer på linjen involveres. Ved utarbeidelse av tunnelberedskapsplan for en ny tunnel, kan jernbaneforetak som har til hensikt å bruke tunnelen involveres i arbeidet med beredskapsplanen.

TRV:00675

b) Beredskapsplanen skal være i tråd med tilgjengelig utstyr og anlegg til selvredning, evakuering, brannslokking og redning.

TRV:00676

c) Beredskapsplanen skal inneholde detaljerte, særlige hendelsesscenarioer for tunneler som er tilpasset lokale tunnelforhold.

TRV:07916

d) Når beredskapsplanen er utarbeidet, skal denne kommuniseres til jernbaneforetak som har til hensikt å bruke tunnelen.

2.5.3 Øvelser (ref. TSI SRT 4.4.3)

Kravene gjelder for tunneler over 1000 m.

TRV:00677

a) Før en tunnel eller en serie tunneler åpnes for trafikk, skal det gjennomføres en fullskalaøvelse som omfatter evakuerings- og redningsprosedyrer og alle personalkategorier som er angitt i beredskapsplanen.

TRV:00678

b) I beredskapsplanen skal det angis hvordan alle involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med infrastrukturen, og hvor ofte det skal avlegges besøk i tunnelen og gjennomføres skrivebordsøvelser eller andre øvelser.

2.5.4 Prosedyrer for utkobling og jording (ref. TSI SRT 4.4.4)

Kravene gjelder for alle tunneler.

TRV:00679

a) Dersom det er nødvendig å koble ut strømforsyningen, skal infrastrukturforvaltningen sørge for at de relevante seksjonene av kontaktledningen er utkoblet, og underrette redningstjenestene før de går inn i tunnelen eller en seksjon av tunnelen.

TRV:00680

b) Det er infrastrukturforvaltningens ansvar å koble ut strømforsyningen.

TRV:00681

c) Ansvar og prosedyre for jording av kontaktledningsanlegget skal fastlegges i beredskapsplanen. Det skal være mulig å isolere seksjonen der hendelsen har funnet sted.

For krav til utførelse av jording i tunneler, se jording av kontaktledning i tunneler.


2.5.5 Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer (ref. TSI SRT 4.4.5)

TRV:00682

a) Jernbaneforetakene skal informere passasjerene om togets nød- og sikkerhestprosedyrer i tunneler.

TRV:00683

b) Når slik informasjon er i skriftlig eller muntlig form, skal den som et minimum gis på språket i det landet der toget kjører, i tillegg til engelsk.

TRV:00684

c) Det skal finnes en driftsregel som beskriver hvordan togpersonalet sikrer full evakuering av toget når det er nødvendig, herunder evakuering av personer med nedsatt hørselsevne som kan befinne seg i lukkede områder.

2.5.6 Driftsregler for tog som kjører i tunneler (ref. TSI SRT 4.4.6)

TRV:00685

a) Kjøretøyer som er i samsvar med TSI-en som definert i punkt 4.2.3 skal tillates å trafikkere tunneler i samsvar med følgende prinsipper:

  1. Rullende materiell for passasjertrafikk i kategori A skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på linjer der avstanden mellom evakuerings- og redningspunktene eller lengden på tunnelene ikke overstiger 5 km.
  2. Rullende materiell for passasjertrafikk i kategori B skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på alle linjer.
  3. Godstoglokomotiver skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på alle linjer. Infrastrukturforvaltningen for tunneler som er lengre enn 20 km kan imidlertid kreve at lokomotiver som trekker godstog i slike tunneler har en kjøreevne som svarer til rullende materiell for passasjertrafikk i kategori B. Dette kravet skal være klart angitt i infrastrukturregisteret som er fastlagt i punkt 4.8.1, og i infrastrukturforvaltningens nettveiledning.
  4. Arbeidskjøretøyer skal anses å oppfylle sikkerhetstiltakene for rullende materielle i tunneler på alle linjer.
  5. Godstog skal kunne trafikkere alle tunneler i samsvar med vilkårene i punkt 1.1.3.1. Driftsregler kan benyttes til å oppnå en sikker drift av gods- og passasjertransporten, for eksempel ved å holde disse trafikktypene adskilt.

TRV:00686

b) Dersom det ikke er passasjerer om bord, tillates drift med rullende materiell i kategori A på linjer der avstanden mellom evakuerings- og redningspunktene eller lengde på tunnelene overstiger 5 km.

TRV:00687

c) Det skal innføres driftsregler for å unngå spontan, ukontrollert evakuering ved en lengre togstans i en tunnel uten at det har inntruffet en varm eller kald hendelse.

3 Kommunikasjon

For ny prosjektering og oppgradering av eksisterende tunneler skal det utarbeides et konsept for kommunikasjonsløsninger (tunneldesign). Dette skal dekke behov for infrastrukturforvalter (GSM_R), nødetater (TETRA) og tilrettelegges for øvrige kommersielle interesser (MIT). Infrastrukturforvalter ved divisjon for Digitalisering og Teknologi skal involveres for å sikre at konseptet integreres i nasjonal infrastruktur. Alle interessenter vurderes iht. lovregulering, TSI , gjeldende avtaleverk og i tråd med veileder for tunnelsikkerhet.

For Nødnett basert på TETRA-teknologi vil Bane NOR sørge for at prosjektering og bygging er i tråd med gjeldende avtaleverk som forvaltes av DSB. SD gir føringer for Bane NOR som eier av jernbanetunneler. Infrastrukturforvalter skal dekke kostnadene ved å etablere og drifte dekning av Nødnett. Bane NOR har ansvar for at jernbanetunneler planlegges, konstrueres og utrustes slik at redningspersonell gis mulighet til å drive effektivt redningsarbeid.

Det vil på grunn av raske endringer av teknologi for «Mobilt internett i tog» (MIT) ikke utarbeides standardiserte langsiktige krav for prosjektering og bygging av MIT. For trådløse kommersielle kommunikasjonsløsninger i tunneler vil infrastrukturforvalter basert på forhandlinger og bevilgningsmodeller utarbeide prosjektspesifikke løsninger for kapasitetsbehov og dekningsgrad.

4 Avsporingsindikatorer

Kravene gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

TRV:00688

a) Avsporingsindikatorer skal monteres ved følgende tilfeller:

  1. Foran alle dobbeltsporede tunneler eller foran dobbeltsporede tunnelrike strekninger
  2. Foran tunneler med krysningsspor

TRV:00689

b) Det skal monteres avsporingsindikator på hvert spor i forbindelse med siste hovedsignal/stoppskilt før innkjøring til tunnelen.

For prosjektering av avsporingsindikator, se Signal/Prosjektering/Andre anlegg/Avsporingsindiktator.

For kravanalyse, se Avsporingsindikator