Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak

Fra Teknisk regelverk utgitt 13. september 2018
Hopp til: navigasjon, søk

Innhold

1 Hensikt og omfang

Krav til sikkerhetstiltak for jernbanetunneler er gitt i teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne for sikkerhet i jernbanetunneler, TSI SRT, og gjelder for jernbanetunneler lenger enn 100 m. Hensikten med TSI SRT er å ha ett sett med definerte ensartede tunnelspesifikke krav for ulike delsystemer for å sørge for et harmonisert optimalt nivå av sikkerhet i jernbanetunneler på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Sikkerhetstiltakene på ulike nivåer skal til sammen gi en lav restrisiko. I tillegg skal TSI-en tillate fri bevegelse for tog som er i samsvar med denne TSI-en å kjøre under harmoniserte sikkerhetsbetingelser i jernbanetunneler.

De tunnelspesifikke kravene i TSI SRT ivaretas gjennom fem ulike delsystemer:

  • Infrastruktur
  • Energi
  • Rullende materiell
  • Styring, kontroll og signal
  • Drift og trafikkstyring

For mer beskrivelse av prosjektering av sikkerhetstiltak i jernbanetunneler, se veileder tunnelsikkerhet.

2 TSI-krav med kompletteringer

I dette avsnittet gjengis krav i TSI SRT med kompletterende krav. I TSI SRT defineres en tunnel som minst 100 m lang. Dette medfører at "alle" i angivelse av tunnellengde kravet gjelder for, skal tolkes som alle tunneler lengre enn 100 m.

2.1 Delsystem "infrastruktur"

2.1.1 Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom (ref. TSI SRT 4.2.1.1)

Dette kravet gjelder for alle tunneler.

a) Ingen adgang for uvedkommende til tekniske rom.

b) Der nødutgangene er låst av hensyn til sikkerheten, skal de alltid kunne åpnes fra innsiden.

2.1.2 Motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer (ref. TSI SRT 4.2.1.2)

Dette kravet gjelder for alle tunneler.

a) Ved brann skal tunnelkledningen være brannbestandig i et tidsrom som er tilstrekkelig langt til at passasjerer og togpersonale kan redde seg selv eller evakueres, og til at redningstjenestene kan utføre sitt arbeid. Dette tidsrommet skal være i samsvar med evakueringsscenarioene som er inntatt og beskrevet i beredskapsplanen.

b) For krav til ulykkeslast, se Ulykkeslaster fra brann. Dette kravet skal verifiseres for tunneler der tunnelkledningen er en bærende konstruksjon. En bergtunnels bæreevne vil være intakt selv om vannsikringsløsningen skulle bryte sammen.

2.1.3 Byggematerialets branntekniske egenskaper (ref. TSI SRT 4.2.1.3)

Dette kravet gjelder for alle tunneler.

a) Disse kravene gjelder for byggevarer og bygningselementer inne i tunnelen.

b) Bygningsmateriale i tunneler skal oppfylle kravene for klasse A2 i NS-EN 13501-1:2007+A1:2009. Ikke-bærende plater og annet utstyr skal oppfylle kravene i klassifisering B i NS-EN 13501-1:2007+A1:2009.

c) Materialer som ikke bidrar vesentlig til en eventuell brannbelastning, skal være oppført. Disse behøver ikke oppfylle bestemmelsene ovenfor.

Kompletterende krav:

Følgende funksjonskrav skal være tilfredsstilt:

  • Konstruksjoner skal ikke bidra aktivt i en togbrann, ikke spre en slik brann og ikke brenne videre etter at togbrannen har opphørt.
  • Konstruksjoner skal ikke bidra til ekstra røykutvikling mens brannen pågår, og må ikke utvikle giftige gasser.

2.1.4 Branndeteksjon i tekniske rom (ref. TSI SRT 4.2.1.4)

Dette kravet gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

a) Tekniske rom skal være utstyrt med detektorer som varsler infrastrukturforvaltningen i tilfelle brann.

2.1.5 Sikkert område (ref. TSI SRT 4.2.1.5.1)

Dette kravet gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

a) Et sikkert område skal gjøre det mulig å evakuere tog som bruker tunnelen. Området skal ha kapasitet som tilsvarer den maksimale kapasiteten for tog som skal trafikkere linjen der tunnelen befinner seg.

b) I det sikre område skal det være mulig å overleve for passasjerer og personale til evakueringen fra det sikre området til et endelig sikkert sted er gjennomført.

c) Fra sikre områder under bakken eller under vann skal det være mulig å ta seg fra det sikre området til friluft uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet.

d) I utformingen av et sikkert område under bakken, med tilhørende utstyr, skal det tas høyde for røykkontroll, framfor alt for å beskytte personer som benytter anlegget til å evakuere seg selv.

2.1.6 Tilgang til det sikre området (ref. TSI SRT 4.2.1.5.2)

Dette kravet gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

a) Sikre områder skal være tilgjengelig for personer som selv begynner å evakuere fra toget, og for redningstjenestene.

b) En av følgende løsninger skal velges for å få tilgang til det sikre området fra et tog:

  1. Laterale og/eller vertikale nødutganger til friluft. Slike utganger skal finnes minst én gang per 1000 m for dobbeltsporede tunneler.
  2. Tverrpassasjer mellom uavhengige tunnelløp som ligger ved siden av hverandre, og som gjør det mulig å bruke den tilstøtende tunnelen som sikkert område. Tverrpassasjer skal finnes minst én gang per 500 m.
  3. Alternative tekniske løsninger som gir et sikkert område med minst tilsvarende sikkerhetsnivå, er tillatt. Dette tilsvarende sikkerhetsnivået for passasjerer og personale skal godtgjøres ved hjelp av den felles sikkerhetsmetoden for risikovurdering (Common Safety Method).

c) Dørene fra rømningsgangbanen til det sikre området skal som et minimum ha en fri åpning som er 1,4 m bred og 2,0 m høy. Alternativt er det tillatt å bruke flere smalere dører ved siden av hverandre, så lenge det kan godtgjøres at personalgjennomstrømningen er like god eller bedre.

d) Etter passasje gjennom dørene skal fri bredde fortsatt være minst 1,5 m og fri høyde minst 2,25 m.

e) Det skal beskrives i beredskapsplanene hvordan redningstjenestene skal ta seg til det sikre området.

2.1.7 Kommunikasjonsmidler i sikre områder (ref. TSI SRT 4.2.1.5.3)

Dette kravet gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

a) Det skal være mulig å kommunisere med infrastrukturforvaltningens kontrollsentral fra sikre områder under bakken, via en mobiltelefon eller en fast forbindelser.

For spesifikke krav kommunikasjon vises til Kommunikasjonssystemer.

2.1.8 Nødbelysning langs rømningsveier (ref. TSI SRT 4.2.1.5.4)

Dette kravet gjelder for tunneler lengre enn 500 m.

a) Det skal finnes nødbelysning som viser vei for passasjerer og personale til et sikkert område i en nødssituasjon.

b) Belysningen skal oppfylle følgende krav:

  1. Enkeltsporstunnel: Minst på én side (samme side som gangbanen)
  2. Flersporstunnel: På begge sider
  3. Plassering av lys: Over gangbanen, så lavt som mulig, men ikke slik at det hindrer fri passasje for personer. Lys kan bygges inn i håndløper.
  4. Belysningsstyrken skal være minst 1 lux på horisontalt plan på nivå med gangbanen.

c) Selvstendighet og pålitelighet: En alternativ strømforsyning skal være tilgjengelig i et passende tidsrom etter at hovedstrømforsyningen har sviktet. Nødvendig tid skal være i samsvar med evakueringsscenarioene og beskrevet i beredskapsplanen.

d) Dersom nødbelysningen er slokket under normale driftsforhold, skal den kunne tennes følgende måter:

  • Manuelt, med brytere plassert med 250 meters mellomrom inne i tunnelen.
  • Av driftsansvarlig for tunnelen ved hjelp av fjernstyring.

For prosjektering av elektrisk nødlys vises til Lavspenning/Prosjektering/Belysning|Belysning.

For bygging av elektrisk nødlys vises til Lavspenning/Bygging/Belysning|Belysning.

2.1.9 Rømningsskilt (ref. TSI SRT 4.2.1.5.5)

Dette kravet gjelder for alle tunneler.

2.1.9.1 Rømningsskilt

a) Rømningsskiltene skal vise nødutgangene samt avstanden og retningen til et sikkert område.

b) Alle skilt skal være utformet i samsvar med kravene i direktiv 92/58/EF av 24.juni 1992 om minimumskrav til helse- og/eller sikkerhetskilting på arbeidsplassen og med ISO 3864-1.

c) Rømningsskiltene skal være montert på sideveggene langs rømningsgangbanene.

d) Maksimal avstand mellom rømningsskilt skal være 50 m.

e) Dersom det finnes nødutstyr i tunnelen, skal det være skilt som viser hvor dette er plassert.

  1. Utførelse: Skiltene skal angi avstand til nærmeste nødutgang i hver rømningsretning.
  2. Utførelse: Skiltene skal monteres rett i overkant av håndløperen.
  3. Utførelse: Rømningsskilt skal plasseres på begge sider i en dobbeltsporet tunnel, og på én side i en enkeltsporet tunnel.
  4. Utførelse: Skiltene skal være lesbare i en tidsperiode i samsvar med beredskapsplanen.

For utforming av skilt, se rømningsskilt for nye tunneler.

2.1.9.2 Skilt ved nødutganger

f) Alle dører som fører til nødutganger eller tverrpassasjer skal være merket.

  1. Utførelse: Skiltene skal vise plassering av nødutgangen slik at fører (fra førerhus) kan stanse ved denne, og at evakuerende kan se en nødutgang ved en hendelse.
  2. Utførelse: Hvis nødutgangene har direkte utgang fra tunnelprofilet (nødutgang ikke plassert i nisje), er det tilstrekkelig med merking over utgangen.
  3. Utførelse: Skiltene skal være lesbare i en tidsperiode i samsvar med beredskapsplanen.

For utforming av skilt, se markering av nødutgang.

2.1.9.3 Kompletterende krav for rømningsskilt i eksisterende enkeltsporstunneler

g) Skilt skal vise:

  • Stigningsretning for tunnelen
  • Retningsbetegnelse, A og B.

Skiltene kan være etterlysende.

For utforming av skilt, se rømningsskilt for eksisterende tunneler.

2.1.10 Rømningsgangbaner (ref. TSI SRT 4.2.1.6)

Dette kravet gjelder for tunneler lengre enn 500 m.

a) Gangbaner skal anlegges på minst den ene siden av sporet i en enkeltsporstunnel, og på begge sider av tunnelen i en dobbeltsporstunnel. I tunneler med mer enn to spor skal det være adgang til en gangbane fra hvert spor.

For gangbaner gjelder følgende krav:

  1. Gangbanens bredde skal være minst 0,8 m.
  2. Fri høyde over gangbanen skal være minst 2,25 m.
  3. Gangbanen skal ligge i høyde med skinneoverkant eller høyere.
  4. Lokale innsnevringer på grunn av hindringer i rømningsområdet skal unngås. Eventuelle hindringer skal ikke redusere minstebredden til under 0,7 m, og hindringens lengde skal ikke være over 2 m.

b) Håndløper som fører til sikkert område, skal monteres 0,8 m - 1,1 m over gangbanen.

  1. Håndløperen skal plasseres utenfor gangbanens minstebredde.
  2. Før og etter en hindring skal håndløperen vinkles 30-40° på tunnelens lengderetning.

Kompletterende krav:

2.1.11 Brannslokkingspunkter (ref. TSI SRT 4.2.1.7)

Dette kravet gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

a) I dette punkt anses to eller flere påfølgende tunneler som én tunnel, med mindre følgende vilkår er oppfylt:

  1. Avstanden mellom tunnelen i friluft er lengre enn maksimumslengden på persontoget som skal trafikkere linjen + 100 m.
  2. Forholdene i området i friluft og omkring sporet mellom tunnelen gjør det mulig for passasjerene å fjerne seg fra toget via et sikkert sted. Det sikre stedet skal være stort nok til å romme alle passasjerer tilsvarende den maksimale kapasiteten for et tog som skal trafikkere linjen.

b) Det skal opprettes brannslokkingspunkter:

  1. Utenfor begge portaler for tunneler > 1000 m og
  2. Inne i tunnelen for tunneler > 20 km

c) Krav til alle brannslokkingspunkter:

  1. Brannslokkingspunktet skal ha vannforsyning (minst 800 l/min i to timer) like ved det stedet der toget skal stanse. Vannforsyningsmetoden skal beskrives i beredskapsplanen.
  2. Stedet der det berørte toget skal stanse, skal markeres for lokomotivfører. Dette skal ikke kreve særskilt utstyr om bord (alle tog som oppfyller TSI-kravene må kunne benytte tunnelen).
  3. Brannslokkingspunktet skal være tilgjengelig for redningsstjenestene. Det skal beskrives i beredskapsplanen hvordan redningstjenesten når fram til brannslokkingspunktet og plasserer utstyret.
  4. Det skal være mulig å stenge av strømforsyningssystemene for trekkraft og jorde elektriske anlegg på brannslokkingspunktene, enten lokalt eller med fjernstyring.

d) Krav til brannslokkingspunktene utenfor tunnelen:

I tillegg til kravene i c), skal brannslokkingspunkter utenfor tunnelen oppfylle følgende krav:

  1. Området i friluft rundt brannslokkingspunktet skal ha et areal på minst 500 m2

e) Krav til brannslokkingspunkter inne i tunnelen:

I tillegg til kravene i c), skal brannslokkingspunkter inne i tunnelen oppfylle følgende krav:

  1. Et sikkert område skal være tilgjengelig fra stedet der toget stanser. Ved dimensjonering av evakueringsvei som fører til det sikre området skal det tas hensyn til evakueringstiden (som angitt i punkt 4.2.3.4.1) og planlagt kapasitet i togene som skal trafikkere tunnelen. Det skal godtgjøres at størrelsen på evakueringsveien er tilfredsstillende.
  2. Det sikre området som hører sammen med brannslokkingspunktet skal ha et areal til å stå på som er tilstrekkelig stort i forhold til den tid en regner med at passasjerene må vente til de kan evakueres til et endelig, sikkert sted.
  3. Redningstjenestene skal kunne nå fram til det berørte toget uten å gå gjennom det sikre stedet.
  4. I utformingen av et brannslokkingspunkt, med tilhørende utstyr, skal det tas høyde for røykkontroll, framfor alt for å beskytte personer som benytter anlegget til å evakuere seg selv til det sikre området.

Kompletterende krav:

Jording i tunneler skal utføres iht. dette vedlegget.

2.1.12 Nødkommunikasjon (ref. TSI SRT 4.2.1.8)

Dette kravet gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

a) I hver tunnel skal det finnes et system for radiokommunikasjon mellom toget og infrastrukturforvaltningens kontrollsentral ved hjelp av GSM-R.

b) Det skal være stabil radiodekning som gjør det mulig for redningstjenestene å kommunisere med sine kommandoposter på stedet. Systemet skal være slik at redningstjenestene kan benytte sitt eget kommunikasjonsutstyr.

For spesifikke krav til kommunikasjon vises til Kommunikasjonssystemer.


2.2 Delsystem "energi"

2.2.1 Seksjonering av kontaktledning eller strømskinner (ref. TSI SRT 4.2.2.1)

Dette kravet gjelder for tunneler lengre enn 500 m.

a) Systemet som forsyner toget med trekkraft i tunneler, skal være delt opp i seksjoner, og disse skal hver for seg ikke overstige 5 km. Denne spesifikasjonen får bare anvendelse dersom signaleringssystemet tillater at det befinner seg flere enn ett tog på hvert spor i tunnelen samtidig.

b) Det skal være mulighet for fjernbetjening og inn- og utkobling av hver enkelt seksjoner.

c) Det skal finnes kommunikasjonsmidler og belysning ved bryterne, slik at manuell betjening og vedlikehold av bryterutstyret kan skje på en trygg måte.

2.2.2 Jording av kontaktledning eller strømskinne (ref. TSI SRT 4.2.2.2)

Dette kravet gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

a) Det skal finnes jordingsinnretninger ved tunnelåpningene og, dersom jordingprosedyrene tillater jording av én enkelt seksjon, nær skillepunktene mellom seksjonene. Disse skal være enten bærbare innretninger eller manuelt betjente eller fjernstyrte faste anlegg.

b) Kommunikasjonsmidler og belysning som må til for å kunne utføre jording må finnes på stedet.

c) Prosedyrer og ansvar for jording skal fastlegges av infrastrukturforvalteren og redningstjenestene, basert på de nødvendige nødssituasjoner som er omhandlet i beredskapsplanen.

For spesifikke krav til jording vises til Funksjoner.

Kompletterende krav:

Jording i tunneler skal utføres iht. dette vedlegget.

2.2.3 Strømforsyning (ref. TSI SRT 4.2.2.3)

Dette kravet gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

a) Strømfordelingsnettet i tunnelen skal være tilpasset redningstjenestens utstyr i samsvar med beredskapsplanen for jernbanetunnelen.

Enkelte grupper av nasjonale redningstjenester kan være selvforsynt med elektrisk kraft. I så fall kan det besluttes å ikke stille strømforsyning til rådighet for disse gruppene. En slik beslutning skal imidlertid fremgå i beredskapsplanen.

2.2.4 Krav til elektriske kabler i tunneler (ref. TSI SRT 4.2.2.4)

Dette kravet gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

a) Ved brann skal eksponerte kabler ha lav antennelighet, lav brannspredningsevne, lav giftighet og lav røyktetthet. Disse kravene er oppfylt når kablene minst oppfyller kravene for klasse B2CA, sla,al. i samsvar med kommisjonsvedtak 2006/751/EF.

2.2.5 Elektriske anleggs pålitelighet (ref. TSI SRT 4.2.2.5)

Dette kravet gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

a) Elektriske anlegg som er relevante for sikkerheten (branndeteksjon, nødbelysning, nødkommunikasjon og andre systemer som infrastrukturforvaltningen eller oppdragsgiveren har utpekt som avgjørende for passasjerenes sikkerhet i tunnelen), skal beskyttes mot skade som følge av mekansisk påvirkning, varme eller brann.

b) Fordelingsnettet skal være konstruert slik at det kan motstå skade som ikke kan unngås og skyldes (for eksempel) strømforsyning via alternative forbindelser.

c) Autonomi og pålitelighet: En alternativ strømforsyning skal være tilgjengelig i et passende tidsrom etter at hovedstrømforsyningen har sviktet. Nødvendig tid skal være i samsvar med evakueringsscenarioene som er omhandlet i beredskapsplanen og inngår der.


2.3 Delsystem "rullende materiell"

2.3.1 Tiltak for å hindre brann (ref. TSI SRT 4.2.3.1)

2.3.1.1 Materialkrav (ref. TSI SRT 4.2.3.1.1)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.2.1. Disse kravene får også anvendelse på styring, kontroll og signal om bord.

2.3.1.2 Særlige tiltak for brannfarlige væsker (ref. TSI SRT 4.2.3.1.2)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.2.2

2.3.1.3 Varmgangsdeteksjon (ref. TSI SRT 4.2.3.1.3)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.2.3

2.3.2 Tiltak for å detektere og kontrollere brann (ref. TSI SRT 4.2.3.1.2)

2.3.2.1 Bærbare brannslokkingsapparater (ref. TSI SRT 4.2.3.2.1)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.3.1

2.3.2.2 Branndeteksjonssystemer (ref. TSI SRT 4.2.3.2.2)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.3.2

2.3.2.3 Automatisk brannslokkingssystem for dieseldrevne enheter i godstrafikk (ref. TSI SRT 4.2.3.2.3)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.3.3

2.3.2.4 Systemer for begrensning og slokking av brann i rullende materiell for passasjertrafikk (ref. TSI SRT 4.2.3.2.4)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.3.4

2.3.2.5 Systemer for begrensning og slokking av brann i godstoglokomotiver og motordrevne enheter (ref. TSI SRT 4.2.3.2.5)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.3.5

2.3.3 Krav vedrørende nødssituasjoner (ref. TSI SRT 4.2.3.3)

2.3.3.1 Nødbelysningssystem i toget (ref. TSI SRT 4.2.3.3.1)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS 4.2.10.4.1

2.3.3.2 Røykkontroll (ref. TSI SRT 4.2.3.3.2)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.4.1

2.3.3.3 Passasjeralarm og kommunikasjonsmidler (ref. TSI SRT 4.2.3.3.3)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.4.3

2.3.3.4 Kjøreevne (ref. TSI SRT 4.2.3.3.4)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.4.4

2.3.4 Krav vedrørende evakuering (ref. TSI SRT 4.2.3.4)

2.3.4.1 Nødutganger for passasjerer (ref. TSI SRT 4.2.3.4.1)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.5.1

2.3.4.2 Nødutganger fra førerhuset (ref. TSI SRT 4.2.3.4.2)

Kravene er oppført i TSI LOC & PAS punkt 4.2.10.5.2


2.4 Delsystem "styring, kontroll og signal"

2.4.1 Radiokommunikasjon (ref. TSI SRT 4.2.1.8 (a)

Grensesnitt mot punkt 4.2.4 Mobile kommunikasjonsfunksjoner for GSM-R for jernbaner i TSI CCS.

2.4.2 Materialegenskaper (ref. TSI SRT 4.2.2.4 (a)

Grensesnitt mot kapittel 3 i TSI CCS.

2.4.3 Materialegenskaper (ref. TSI SRT 4.2.3.1.1)

Grensesnitt mot kapittel 3 i TSI CCS.


2.5 Delsystem "drift og trafikkstyring"

2.5.1 Regler for nødssituasjoner (ref. TSI SRT 4.4.1)

Disse reglene gjelder for alle tunneler.

a) Driftsregelen er å kontrollere togets tilstand før det kjører inn i en tunnel med sikte på å oppdage eventuelle mangler som forringer kjøreegenskapene, og å treffe hensiktsmessige tiltak..

b) Dersom det oppstår en hendelse utenfor tunnelen, er driftsregelen å stanse et tog med en mangel som vil kunne forringe kjøreegnskapene, før det kjører inn i en tunnel.

c) Dersom det oppstår en hendelse inne i en tunnel, er driftsregelen å kjøre toget ut av tunnelen eller til neste brannslokkingspunkt

Slik overvåkning kan bestå av detektorer langs spor og detektorer i togene. Dette håndteres ved å følge Bane NORs gjeldende detektorstrategi.

2.5.2 Tunnelberedskapsplan (ref. TSI SRT 4.4.2)

Disse reglene gjelder for tunneler over 1000 m.

a) Det skal utarbeides en beredskapsplan under ledelse av infrastrukturforvaltningen, i samarbeid med redningstjenestene og vedkommende myndighet for hver tunnel. Jernbaneforetak som har til hensikt å bruke tunnelen skal trekkes inn i arbeidet med å utvikle eller tilpasse beredskapsplanen. Også stasjonsforvaltere skal i tilsvarende grad trekkes inn dersom en eller flere stasjoner i en tunnel benyttes som et sikkert område eller et brannslokkingspunkt.

b) Beredskapsplanen skal være i tråd med tilgjengelig utstyr og anlegg til selvredning, evakuering, brannslokking og redning.

c) Beredskapsplanen skal inneholde detaljerte, særlige hendelsesscenarioer for tunneler som er tilpasset lokale tunnelforhold.

2.5.3 Øvelser (ref. TSI SRT 4.4.3)

Disse reglene gjelder for tunneler over 1000 m.

a) Før en tunnel eller en serie tunneler åpnes for trafikk, skal det gjennomføres en fullskalaøvelse som omfatter evakuerings- og redningsprosedyrer og alle personalkategorier som er angitt i beredskapsplanen.

b) I beredskapsplanen skal det angis hvordan alle involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med infrastrukturen, og hvor ofte det skal avlegges besøk i tunnelen og gjennomføres skrivebordsøvelser eller andre øvelser.

2.5.4 Prosedyre for isolering og jording (ref. TSI SRT 4.4.4)

Disse reglene gjelder for alle tunneler.

a) Dersom det er nødvendig å koble ut strømforsyningen, skal infrastrukturforvaltningen sørge for at de relevante seksjonene av kontaktledningen eller strømskinnen er utkoblet, og underrette redningstjenestene før de går inn i tunnelen eller en seksjon av tunnelen.

b) Det er infrastrukturforvaltningens ansvar å koble ut strømforsyningen.

c) Ansvar og prosedyre for jording skal fastlegges i beredskapsplanen. Det skal være mulig å isolere seksjonen der hendelsen har funnet sted.

2.5.5 Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer (ref. TSI SRT 4.4.5)

a) Jernbaneforetakene skal informere passasjerene om togets nød- og sikkerhestprosedyrer i tunneler.

b) Når denne informasjonen er skriftlig eller muntlig, skal den som et minimum gis på språket i det landet der toget kjører, og på engelsk.

c) Det skal finnes en driftsregel som beskriver hvordan togpersonalet sikrer full evakuering av toget når det er nødvendig, herunder evakuering av personer med nedsatt hørselsevne som kan befinne seg i lukkede områder.

2.5.6 Driftsregler for tog som kjører i tunneler (ref. TSI SRT 4.4.6)

a) Kjøretøyer som er i samsvar med TSI-en som definert i punkt 4.2.3 skal tillates å trafikkere tunneler i samsvar med følgende prinsipper:

  1. Rullende materiell for passasjertrafikk i kategori A skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på linjer der avstanden mellom brannslokkingspunktene eller lengden på tunnelene ikke overstiger 5 km.
  1. Rullende materiell for passasjertrafikk i kategori B skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på alle linjer.
  1. Godstoglokomotiver skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på alle linjer. Infrastrukturforvaltningen for tunneler som er lengre enn 20 km kan imidlertid kreve at lokomotiver som trekker godstog i slike tunneler har en kjøreevne som svarer til rullende materiell for passasjertrafikk i kategori B. Dette kravet skal være klart angitt i infrastrukturregisteret som er fastlagt i punkt 4.8.1, og i infrastrukturforvaltningens nettveiledning.
  1. Arbeidskjøretøyer skal anses å oppfylle sikkerhetstiltakene for rullende materielle i tunneler på alle linjer.
  1. Godstog skal kunne trafikkere alle tunneler i samsvar med vilkårene i punkt 1.1.3.1. Driftsregler kan benyttes til å oppnå en sikker drift av gods- og passasjertransporten, for eksempel ved å holde disse trafikktypene adskilt.

b) Dersom det ikke er passasjerer om bord, tillates drift med rullende materiell i kategor A på linjer der avstanden mellom brannslokkingspunktene eller lengde på tunnelene overstiger 5 km.

c) Driftsregler skal innføres for å unngå panikk og spontan, ukontrollert evakuering ved en lengre togstans i en tunnel uten at det har inntruffet en varm eller kald hendelse.

3 Ventilasjon

a) For ikke-elektrifiserte strekninger eller strekninger der dieseldrift utgjør en stor del av togtrafikken, skal tunneler over 2000 m vurderes mht. luftkvalitet og avtrekk for å unngå konsentrasjon av CO og CO2.

For kravanalyse, se kravanalyse nødventilasjon

4 Avsporingsindikatorer

Kravene gjelder for tunneler lengre enn 1000 m.

a) Avsporingsindikatorer skal monteres ved følgende tilfeller:

  1. Foran alle dobbeltsporede tunneler eller foran dobbeltsporede tunnelrike strekninger
  2. Foran tunneler med kryssingsspor

b) Avsporingsindikator skal monteres på hvert spor i forbindelse med siste hovedsignal før innkjøring til tunnelen.

For kravanalyse, se Avsporingsindikator