Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Fundamenter, master og åk

Fra Teknisk regelverk utgitt 8. oktober 2024
< Kontaktledning‎ | Prosjektering og ByggingDette er den godkjente sideversjonen av denne siden, samt den nyeste.


Fundamenter, master og åk

Hensikt og omfang

Kapittelet omfatter krav til prosjektering og mekanisk dimensjonering av konstruksjoner for kontaktledning og tilhørende anlegg, det vil si:

  • master,
  • åk,
  • fundamenter og
  • forankringer i andre konstruksjoner og i fjell

Dimensjoneringskriterier

For å sikre at 🔗 vindutblåsning ikke overskrider maksimalverdier må kontaktledningsmastene begrenses med hensyn på mekanisk utbøying grunnet statiske laster og miljølaster mastene blir utsatt for. I dette henseende må master og fundamenter betraktes som en sammenhengende enhet når en skal betrakte statiske laster og miljølaster. Det er da utarbeidet genser for hvor store disse totale forskyvningene kan være og beregnes for aktuelle dimensjonerende vindhastigheter sammen med alle ledere som er/skal monteres i den aktuelle masta. Disse beregningene kan utføres og dokumenteres ved hjelp av programmene «KL-mast» og «Fundamast».

TRV:00965

Dimensjonering: Konstruksjoner skal dimensjoneres i henhold til Eurokodekravene angitt i EN 50119.

TRV:00966

Dimensjonering for mekanisk svikt: Konstruksjoner skal dimensjoneres for påkjenninger som medfører svikt i konstruksjonen med en returtid på mist 50 år.

Svikt vil si varig deformasjon, sprekk eller brudd i konstruksjonen.

TRV:00967

Totalforskyvning grunnet statiske laster: Den totale forskyvning av kontakttråd forårsaket av forskyving og utbøying av mast (inkl. utligger ) og fundament grunnet statiske laster skal ikke overstige 37 mm horisontalt i forhold til sporplanet i kontakttrådhøyde.

  1. Utførelse: Forskyvning grunnet utbøying av mast (inkl. utligger) grunnet statiske laster kan begrenses til 12 mm horisontalt i forhold til sporplanet i kontakttrådhøyde.
  2. Utførelse: Forskyvning grunnet utbøying av fundament grunnet statiske laster kan begrenses til 25 mm horisontalt i forhold til sporplanet i kontakttrådhøyde.
  3. Unntak: Forskyvning grunnet utbøying av mast og fundament kan vurderes individuelt, men skal ikke overskride maksimalverdien på 37 mm horisontalt i forhold til sporplanet i kontakttrådhøyde.
Statiske laster er kraft og vekt fra utstyr som monteres i mast. Disse forskyvnigene kompensers ved å montere mastene skjevt med samme beregnede utbøyingsverdi i kontakttrådhøyde, slik at når masta belastes med ledninger og utstyr vil den i praksis ha null utslag.

TRV:00968

Totalforskyvning grunnet miljølaster: Den totale forskyvning av kontakttråd forårsaket av forskyving og utbøying av mast (inkl. utligger ) og fundament grunnet miljølaster skal ikke overstige 63 mm horisontalt i forhold til sporplanet i kontakttrådhøyde.

  1. Utførelse: For beregning av miljølaster skal det legges til grunn en returtid på 10 år, da dette er tilstrekkelig for midlertidige driftsavbrudd.
  2. Utførelse: Forskyvning grunnet utbøying av mast (inkl. utligger) grunnet miljølaster kan begrenses til 18 mm horisontalt i forhold til sporplanet i kontakttrådhøyde.
  3. Utførelse: Forskyvning grunnet utbøying av fundament grunnet miljølaster kan begrenses til 45 mm horisontalt i forhold til sporplanet i kontakttrådhøyde.
  4. Unntak: Forskyvning grunnet utbøying av mast og fundament ved miljølaster kan vurderes individuelt, men skal ikke overskride maksimalverdien på 63 mm horisontalt i forhold til sporplanet i kontakttrådhøyde.
Miljølaster er vindlast, islast, temperaturlast og lignende.
Driftsavbrudd oppstår ved stor sidevind slik at kontakttråden forskyves horisontalt så mye at strømavtakeren sporer av. Tillatt maksimal horisontal forskyvning av kontakttråden er gitt av vindutblåsningskurver for strømavtakere som skal trafikkere strekningen. Denne forskyvningen oppstår som følge av:
  • utblåsning av kontaktledningen i spennet,
  • utbøyning av mast som følge av vindkrefter på alle ledere som er hengt opp i masta, og
  • forskyvning av fundament som følge av krefter fra masta på fundamentet.
  • verdier for norske forhold finnes i NS EN 1991-1-4 + NA

TRV:00969

e) Reservekapasitet: Det skal gjøres en teknisk-økonomisk vurdering av hvorvidt nye konstruksjoner skal dimensjoneres med reservekapasitet.

  1. Utførelse: Vurderingen skal ta hensyn til kostnader for å etablere økt kapasitet, forventning om framtidig behov for økt kapasitet, og hvorvidt det vil være mulig å etablere eventuelle framtidige ledere på andre måter enn ved å henge dem opp i mastene.
  2. Dokumentasjon: Det skal redegjøres for hvor stor reservekapasitet som legges til grunn.

Master

Generelt

Ved utplassering av master er det viktig at man tar hensyn til sporets geometri og togenes minste tverrsnitt. Ved skiftearealer er det behov for større plass mellom mastene og togenes minste tverrsnitt. Dette er en viktig forutsetning ved planlegging av slike skiftearealer, da dette har betydning for skiftepersonalets sikkerhet. Minste tverrsnitt er beskrevet i 🔗 Underbygning, Prosjektering og bygging, Profiler og minste tverrsnitt, Minste tverrsnitt. Dersom det planlegges å benytte tremaster til provisoriske kontaktledningsanlegg, se da eget vedlegg for beskrivelse av 🔗 Instruks for oppretting av tremaster.

Mastetype og dimensjonering

TRV:00970

Mastetyper: Ved nybygging, oppgradering og fornyelse av kontaktledningsanlegg skal det brukes stålmaster/aluminiumsmaster i henhold til Tabell:Mastetyper.

  1. Utførelse: På en sammenhengende friluftstrekning bør det brukes enten gittermaster (B eller H) eller bjelkemaster (HEB eller HEM).
  2. Vurdering: Valg av mastetype skal tas på bakgrunn av belastning på masta og kostnader.


Bjelkemast av typen HE260M er en spesialutgave av bjelkemast som ikke er tiltenkt benyttet som allment valg. HE260M er hovedsakelig laget og tiltenkt master med avspenning hvor bardun eller strever ikke kan etableres grunnet sporets trasé eller stedlige forhold. All annen bruk dokumenteres gjennom grundig grunnanalyser og materielle styrkeberegninger.
Tabell: Mastetyper
Mastetype Når kan masta brukes Krav til mast
Gittermast B
  • frittstående enkeltmast
  • pendelmast for åk
 🔗 EH-800092-000 (B2 - B6)
🔗 EH-703335-000 (Spir for B1 - B6)
🔗 EH-705159-000 (Klatrevern)
🔗 EH-705126-000 (Strever)
Gittermast H
  • frittstående enkeltmast
  • forankringsmast for åk
  • mast for ytterste seksjonsutliggere i parallellfelt
  • mast for seksjonsutliggere over sporveksler
 🔗 EH-800093-000 (H3 og H5)
🔗 EH-703331-000 (Spir for H1 - H5)
🔗 EH-705159-000 (Klatrevern)
🔗 EH-705125-000 (Strever)
Gittermast H6
  • avspenningsmast uten bruk av bardun eller strever
  • forankringsmast for åk
  • forankringsmast for utliggeråk
 🔗 EH-800094-000 (H6)
Bjelkemast HEB
  • frittstående enkeltmast
  • mast for ytterste seksjonsutliggere i parallellfelt
  • mast for seksjonsutliggere over sporveklser
  • mast for åk
 🔗 EH-800089-000 (HEB 200-HEB 280)
🔗 EH-800099-000 (Spir for HEB-mast)
🔗 EH-800242-000 (Strever for HEB-mast)
Bjelkemast HEM
  • avspenningsmast uten bruk av bardun eller strever
 🔗 EH-800086-000
Hengemast for tunnel/bru 🔗 EH-707311-000 (Ø100)
🔗 EH-707355-000 (Ø100 m/strever)
🔗 EH-800381-000 (Ø120)
🔗 EH-800187-000 (HUP 200 X 100)
Hengemast for utligger i åk og utliggeråk 🔗 EH-705193-000 (Åk tp. 11, 12, 13 og 14)
🔗 EH-800078-000 (Åk tp. 40)
Beskyttelsesskjerm

Kan benyttes på alle overnevnte mastetyper.
Formålet er å forhindre berøring av spenningsførende deler.
Se 🔗 Beskyttelse mot høyspenning.

🔗 EH-705338-000

TRV:00971

Montasje av stålmaster: Stålmaster skal monteres til fundament med underliggende mutter og underlagsskive.

  1. Utførelse: Denne montasjeformen skal benyttes enten man bruker sålefundamenter eller søylefundamenter.
  2. Utførelse: Mastenes senterlinje skal være i lodd med toppen innenfor en toleranse på ± 50 mm.
  3. Utførelse: Mastens avstand til spor og helning pr. meter skal måles etter at den er rettet opp og fastskrudd.
    1. Verifikasjon: Ved innmåling av master skal toleranse for mastehelning være ± 2 mm/m.
  4. Utførelse: Det er denne verdien for toleranse som skal danne grunnlaget for utliggerberegninger og montasjeanvisninger.
  5. Utførelse: Master skal ikke utsettes for skader under transport og heising som gjør at deres mekaniske styrke eller levetid forringes.
  6. Utførelse: Ved montasje av skilter, utjevninger til returkrets etc. skal ikke galvanisering av master ødelegges.
  7. Utførelse: Master skal barduneres eller påsettes strevere etter behov.


TRV:00972

Stålmaster: Stålmaster er utviklet for å kunne nyttes som kombinasjonsmaster for kontaktledningsanlegg og mate-, forsterknings-, fjern- eller forbigangsledning.


TRV:00973

Heising med kran: Heising med kraner i nærhet av høyspent anlegg er farlig og skal ikke foretas uten at masten er styrt med hjelpetau eller lignende.


TRV:00974

Bardunering av stålmaster: Selv om stålmaster ikke krever barduner kan det være riktig å sette inn dette dersom fundamenteringen eller massen disse står i krever det. (Se 🔗 Avstiving)


TRV:00975

Felles master: Det skal ikke benyttes felles eller midtstilte master for flere spor i hovedspor og togspor.

  1. Unntak: Master for åk vil betjene flere spor.
  2. Unntak: På eksisterende anlegg kan felles mast for flere spor byttes en-til-en etter en teknisk-økonomisk vurdering.


Kravet er ikke ment å omfatte åkmaster som står mellom spor eller hengemaster i åk. Det forutsettes at mastene verifiseres med styrkeberegninger som viser at de tåler belastningen de utsettes for.

TRV:00976

Laster: Master skal dimensjoneres for laster fra alle komponenter som monteres i mastene.


TRV:00977

Klatrevern: Master som er klatrevennlige skal utrustes med klatrevern, se veiledning til FEF §8-5.

  1. Vurdering: Kravet omfatter primært gittermaster, men for alle master skal det vurderes om det er særlige forhold som tilsier tiltak for å gjøre klatring vanskelig.
  2. Utførelse: Nedre kant på klatrevernet skal monteres mellom 1,0 og 2,0 meter over mastefot og det skal benyttes klatrevern med total lengde på minst 1,80 meter.
  3. Utførelse: I master som utstyres med klatrevern skal advarselskilt mot høyspenning monteres på klatrevernet.
  4. Utførelse: Innenfor klatrevernets område skal det ikke finnes gjenstander som reduserer klatrevernets funksjonalitet.


TRV:00978

Tremaster: Tremaster kan benyttes til provisorier og i nødstilfelle.

  1. Utførelse: For utførelse av provisorier med tremast, se 🔗 vedlegget, Instruks_for_oppretting_av_tremaster


TRV:00979

Avstand til spor: Master i hovedspor og togspor skal settes i en avstand fra spor som muliggjør fremføring av kabelkanal mellom mastefundament og spor.


TRV:00980

Siktlinje til signaler: Master skal plasseres slik at krav til fri sikt på 250 m til signaler opprettholdes, se 🔗 Signal, Prosjektering, Lyssignal, Hovedsignal, forsignal og dvergsignal.

  • OBS: Nedre isolator på utligger vil lett dekke lyssignalet dersom masta plasseres for nær sporet.


TRV:00981

l) Større stasjonsområder: På større stasjonsområder skal det arrangeres mastegater for å begrense åkenes lengde. Åkenes lengde skal ses i sammenheng med stasjonens arbeidsområder slik at arbeidsområdene kan adskilles både elektrisk og mekanisk.

Mekanisk adskillelse vil si å skille master i mastegater fysisk ved avstand for å minimere omfanget av mekanisk svikt. Dvs. ikke benytte felles master for flere åk.


TRV:00982

m) Dobbeltsporede tunneler: I dobbeltsporede tunneler skal mastene være forskjøvet i tunnelens lengderetning med tilstrekkelig stor avstand slik at det kan jobbes på mast for ett spor med spenningsførende kontaktledning på det andre sporet.


TRV:08675

Fiberkabel i kontaktledningsmaster: Der hvor prosjekteringen viser at etablering av føringsveier ved hjelp en kost nytte analyse som også inkluderer livsløpskostnadsanalyse (LCC) tilsier at føringsveier ikke etableres, kan det framføres fiberkabel i kontaktledningsmaster, enten som ADSS eller OPGW.

  1. Vurdering: Det skal vurderes om ADSS eller OPGW er den mest kostnadseffektive framføringsmåten.
  2. Utførelse: Vurderingen skal vedlegges prosjekteringen som egen rapport.
  3. Utførelse: Plassering av ADSS i BT anlegg skal være 0,5 m over nedre konsoll for utligger.
  4. Utførelse: Plassering av ADSS i AT anlegg skal være 0,5 m over øver konsoll for utligger og bakside av mast.
  5. Utførelse: Ved kryssing av jernbanetraséen med ADSS skal plasseringen være på topp av AT travers midt mellom AT-ledere.
  6. Utførelse: Plassering av OPGW skal være 0,5 m over nedre konsoll for utligger.
  7. Utførelse: Ved kryssing av jernbanetraséen med OPGW skal denne skje i rørgjennomføring som beskrevet i Felles elektro.
  8. Utførelse: Det skal sjekkes og dokumenteres at tilleggsforskyvning av kontaktledning ligger innenfor tillatte toleranser.
  9. Utførelse: Ved skjøt på luftkabel skal skjøteboks og kveileramme henges på mast i høyde 3 m.
  10. Utførelse: Ved avtapping av luftkabel skal skjøtekum benyttes.
For videre informasjon se regler angitt i Teknisk regelverk for EKOM. Grunnlag for kravet baserer seg på følgende risikovurdering (RA-2024-1154). NB! Alle arbeider som skal foregå på ADSS og OPGW i luftstrekk gjennomføres på frakoblet og jordet høyspenningsanlegg.

Avstiving

Master avstives ved avspenninger med barduner eller strevere.

TRV:00983

a) Bardunering: Bardunering skal benyttes ved avspenninger.

  1. Utførelse: Utførelse kan være som vist i 🔗 EH-707162-000.
  2. Utførelse: I eksisterende anlegg kan barduner være som vist i 🔗 EH-702147-000.
  3. Utførelse: Vinkelen α mellom bardun og mast som vist i <xr id="fig:Vinkel mellom mast og bardun"/> skal være mellom 40° og 50°.
  4. Utførelse: Barduner skal forspennes slik at de utbalanserer den lederen de avspenner, se <xr id="tab:Forspenning av barduner"/>.
    1. Utførelse: Når barduner monteres før montasje av avspent leder skal bardunen strammes opp med en kraft på ≈2 kN.
    2. Utførelse: Når montasje av avspent leder foretas skal bardunen etterstrammes med forspenningskraft angitt i <xr id="tab:Forspenning av barduner"/>.
  5. Utførelse: Bardunen skal utformes med mulighet for å etterstrammes på bakken.
  6. Unntak: Strever 🔗 EH-800242-000 kan brukes der det ikke er mulig å bruke bardun.
  7. Verifisering: Verifiseringen av master med bardun skal utføres med verdier som forutsetter at barduner er forspent med riktig kraft slik at disse utbalansere lederen den avspenner.


<figtable id="tab:Forspenning av barduner">

Kraft for forspenning av avspenningsbarduner benyttet i kontaketledningsanlegg
Bardunvinkel Innspenningskraft 10 kN
pr. bardun		 Innspenningskraft 15 kN
pr. bardun
40° 15,6 kN 23,3 kN
45° 14,1 kN 21,2 kN
50° 13,1 kN 19,6 kN

</figtable>

{{{1}}}

<figure id="fig:Prinsipp ved bardunering">

Prinsipp ved bardunering

</figure>

<figure id="fig:Vinkel mellom mast og bardun">

Vinkel α mellom mast og bardun.

</figure>

TRV:00984

b) Avspenning i åkmast: Avspenning av ledere i åkmaster som bærer mer enn fire kontaktledninger bør unngås.

  1. Unntak: Avspenninger i åkmaster kan tillates dersom dette ikke er til å unngå eller fordyrer anlegget vesentilg.

Identifikasjon og dokumentasjon

TRV:00985

a) Nummerering av master: Hver kontaktledningsmast skal ha et mastenummer som er unikt for den enkelte banestrekningen.

  1. Utførelse: Ved master skal nummereres på formen XXX-YY, der XXX er aktuell hel strekningskilometer og YY er et løpenummer for den aktuelle strekningskilometeren.
    1. Unntak (til 1): Ved oppgradering og fornyelse på eksisterende strekninger kan master som alternativ nummereres etter nummeringsmetoden og nummerserien som finnes på strekningen for øvrig.
  2. Utførelse: Mastene merkes med skilt angitt i Teknisk regelverk, Skilt.
  3. Utførelse: For enkeltsporet bane skal løpenumre nummereres i stigende kilometer.
  4. Utførelse: For dobbeltsporet bane skal det benyttes oddetallsnummer for høyre spor og partallsnummer for venstre spor (sett i stigende kilometer).
  5. Utførelse: Ved flere enn to parallelle spor skal mastene nummereres løpende. Ved flere master på samme strekningskilometer skal disse nummereres fra venstre mot høyre.
  6. Utførelse: Hengemaster i åk skal nummereres med mastenummeret til åkmasten på åkets venstre side, og i tillegg legges det til et løpenummer fra venstre mot høyre.
  7. Utførelse: Hengemaster i tunnel skal nummereres som andre master.
Mastenummerering generelt:
  • Nye strekninger eller ombygging av strekninger etableres med ny nummerserie «km+løpenummer».
  • Alternativt ved stikkbytte av master og ombygging mindre enn 10 master kan gammel nummerserie iht. dokument EH-703490-000, firesifret strekningsbasert nummerserie benyttes.

Dersom nye master etableres mellom allerede eksisterende master benyttes den eksiterende nummerserien men tilføyes bokstavkode a, b, c… Eksisterende master omnummereres ikke da dette krever nye skilt samt oppdatering av dokumentasjon. Dersom master på tilsvarende samme kilometer for flere parallelle spor ikke varierer mer enn ± 5 m ansees disse for å stå på linje og nummereres deretter.

Spesielt for mastenummerering i åk:
Eksempel på nummerering av hengemast i åk: 354-11-2. Der to hengemaster monteres i felles festejern for hengemast benyttes kun et mastenummer som angitt på formen beskrevet foran.
Formen XXX-YY betyr ikke at dette låses til tre pluss to sifre. Antall Xer og Yer tilpasses etter behov.

Enkeltsporet bane:
Bane er her ment å forstå som betegnelse for banestrekninger. Når det da gjelder enkeltsporet bane med krav om «...løpenumre nummereres i stigende kilometer» er det ment å forstås som fri linje mellom stasjonene. For selve stasjonsområdet med to eller flere parallelle spor skal disse områdene nummereres som for dobbeltsporet bane med krav om «...skal det benyttes oddetallsnummer for høyre spor og partallsnummer for venstre spor (sett i stigende kilometer)».

Dobbeltsporet bane:
Dobbeltsporet bane er her ment å forstå som betegnelse for banestrekninger som gjennomgående har to parallell førte spor.

TRV:00986

b) Maste- og utliggertabeller: Maste- og utliggertabeller skal dokumenteres ved hjelp av programvaren Candrop.

  1. Dokumentasjon: Krav til hva som skal overføres til banedata finnes i 🔗 Vedlegg: Data som overføres til Banedata

Åk

Bane NOR har utviklet tre åktyper som er basert på samme produksjonsmetode. Disse typene har fått betegnelsene Åk type 12, 14 og 40 samt utliggeråk eller det som ofte betegnes som «åkunge». Åk er en fagverkskonstruksjon som er basert på opplagring i begge ender. Hensikten er å dekke flere spor enn en mast alene kan klare. Videre øker det muligheten for mer fleksible løsninger i terrenget forøvrig.

Åk baserer seg på at både 🔗 bæreline og kontakttråd henger under åket i egne utliggere på hengemaster, noe som gjør strekking og vedlikehold enkelt. For ytterligere informasjon vises det til tegninger og beregninger av åk. Fundamenter må koordinatfestes slik at åkbestilling kan foretas i tide.

Komponenter som ikke vedkommer ledningsanlegget bør ikke monteres på eller i åk.

TRV:00987

a) Bruk: Åk brukes for å bære kontaktledningen og eventuelle 🔗 andre elektriske ledere for flere spor.

  1. Utførelse: Der det er dårlige grunnforhold bør det nyttes åk for kurveradier under 800 m for dobbeltspor.
  2. Utførelse: Ved behandling av åkene skal disse ikke deformeres.
  3. Utførelse: Det skal benyttes doble fester mot hengemastene.
  4. Utførelse: Ved montasje av skilter, utjevning(er) til returkrets etc. skal ikke galvanisering av åk ødelegges.
  5. Utførelse: Ved montering av lamper, skilt og andre komponenter som ikke er del av kontaktledningsanlegget skal det gjennomføres styrkeberegning for å verifisere at åket har tilstrekkelig kapasitet.

TRV:00988

b) Identifikasjon: Åk skal identifiseres med åknummer.

  1. Utførelse: Strekningen skal deles inn i naturlige områder som stasjon, del av fri linje, eller skiftetomt, og åk skal nummereres løpende fra 1 i stigende kilometer for hvert område.

TRV:00989

c) Transport: Transportskader på åk skal ikke forekomme.

  1. Utførelse: Åkene skal etterses og mekaniske skader utbedres, eller deler av åkene må vrakes.
  2. Utførelse: Ved innkjøp av åk er det spesielt viktig med god og detaljert mottakskontroll.
I disse åktypene er det skjærkrefter boltene skal oppta og det er derfor ikke tillatt å nytte andre type bolter for å få til friksjonsskjøter eller lignende. Det lar seg ikke gjøre å få til friksjonsskjøter med varmgalvaniserte konstruksjoner fordi sinken flyter og friksjonen blir borte av den grunn. Boltene ender dermed opp som opptakere av skjærkrefter uansett.

<figtable id="tab:Åktyper">

Åktyper
Åktype Bruksområde Krav til åk
Åk type 40 Lengde 10-16 m. Maks 2 kontaktledninger, brukes hovedsakelig på dobbeltsporstrekninger. 🔗 EH-800076-000
Åk type 12-2 Lengde 11-33 m. Maks 5 kontaktledninger, brukes hovedsakelig på stasjonsområder og der type 40 ikke er tilstrekkelig. 🔗 EH-023824-000
Åk type 14-2 Lengde 28-43 m. Maks 7 kontaktledninger, brukes hovedsakelig på stasjonsområder med flere spor eller mange sporveksler. 🔗 EH-024534-000
Utliggeråk Lengde 6 m. Åk som festes i en enkelt mast, med inntil 2 hengemaster i enden av åket. 🔗 EH-707507-000

</figtable>

Fundamenter

For å gi kontaktledningsanleggets master, barduner og strevere et stabilt forankringspunkt benyttes det fundamenter av betong med innstøpte bolter i et definert mønster. Fundamenter utføres enten som prefabrikkerte eller plasstøpte. Følgende varianter er valgt benyttet, nedborede søylefundamenter (sylindriske) eller sålefundament. Det er viktig å ta hensyn til de stedlige grunnforhold ved etablering og valg av type fundamentering, ettersom horisontalforskyvning og utbøyning av fundamentet øker proporsjonalt med økende belastning og ved bløtere grunnforhold.

TRV:00990

a) Fundamenttyper: Fundamenttyper angitt i <xr id="tab:Fundamenttyper"/> skal legges til grunn ved dimensjonering og valg av løsning.

  1. Utførelse: Fundamenter skal dimensjoneres for moment (M), skjærkraft (V) og normalkraft (N) som overføres fra mast,bardun eller strever til fundament i toppen av fundamentet.
  2. Utførelse: Disse fundamenttypene er tilgjengelig i Bane NOR sitt dimensjoneringsverktøy «Fundamast».
  3. Verifikasjon: Dimensjonering av fundamenter kan verifiseres ved hjelp av Bane NORs programvare «Fundamast».
  4. Vurdering: Det bør vurderes å overdimensjonere fundamentene slik at de har mekanisk styrke i reserve for eventuelle senere tilleggsbelastninger.
  5. Utførelse: Andre fundamenttyper kan benyttes ved behov. Det skal da dokumenteres tilstrekkelig dimensjonering.

TRV:00991

b) Fundamenter: Der det er behov for andre fundamenttyper skal disse utformes og dimensjoneres i samsvar med EN 50119:2009 paragraf 6.5.

  1. Utførelse: Fundamenter skal dimensjoneres for moment (M), skjærkraft (V) og normalkraft (N) som overføres fra mast,bardun eller strever til fundament i toppen av fundamentet.
  2. Utførelse: Fundamentene skal ha et boltemønster lik de fundamenttypene angitt i <xr id="tab:Fundamenttyper"/>. (191 x 374 mm)
  3. Verifikasjon: Det skal da dokumenteres tilstrekkelig dimensjonering.
  4. Vurdering: Det bør vurderes å overdimensjonere fundamentene slik at de har mekanisk styrke i reserve for eventuelle senere tilleggsbelastninger.

TRV:00992

c) Grunnprøver: Dersom grunnforholdene er ukjent skal det foretas en vurdering over standfasthet og om nødvendige grunnboringer.

  1. Utførelse: Det er særlig bløt grunn som bringer problemer. Stabiliseringstiltak skal vurderes.
  2. Utførelse: Om nødvendig skal det pæles til fast grunn og fundamentet omstøpes pælen til telefritt dyp.
  3. Vurdering: De forskjellige metoder for stabilisering og utnyttelse av grunn skal forelegges byggherren til vurdering.

TRV:00993

d) Fundamenttegninger: Tegninger av fundamenter skal inneholde nødvendige byggetoleranser.

TRV:00994

e) Toleranser ved etablering: Vinkel mellom fundament for enkeltmast og det spor det betjener skal være 90° ± 5°.

  1. Utførelse: Fundamenter for åk skal etableres parvis, vinkelrett på hverandre, i åkets lengderetning med en toleranse på ± 2°.
  2. Unntak: Åk kan skråstilles over spor dersom andre konstruksjoner krever dette.
  3. Utførelse: Avstand fra spor til senter fundament kan variere med ± 50 mm.
  4. Utførelse: Lengderetningen kan variere med ± 100 mm.
  5. Utførelse: Fundamentet skal settes i lodd i alle retninger med en toleranse på 1,5°.

TRV:00995

f) Korrosjon: Fundamentbolter skal ikke reagere kjemisk med betongen.

TRV:00996

g) Oppraging: Oppraging av fundament skal ikke overstige 700 mm.

  1. Utførelse: Topp fundament skal være i SOK ± 50 mm hvor terreng gjør dette mulig.

TRV:00997

h) Plassering: Fundament skal ikke etableres i 🔗linjegrøft, se også 🔗Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt og 🔗Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering.

TRV:00998

i) Elektriske krav: Armering og ledende deler i fundamentet skal være sammenkoplet slik at fundamentet fungerer som en jordelektrode.

  1. Utførelse: All armering skal ha betongoverdekning.

<figtable id="tab:Fundamenttyper">

Fundamenter
Fundamenttype Bruksområde Tegning
Sålefundament Master, barduner og strevere på eksisterende og nye baner
  • Kan prefabrikkeres eller plasstøpes.
  • Etableres ved graving.
 🔗 EH-800151-000
Søylefundament Master, barduner og strevere på eksisterende og nye baner
  • Prefabrikkeres.
  • Kan etableres ved boring eller graving.
 🔗 EH-800091-000
Plasstøpt fundament for fjell u/såle
Plasstøpt fundament for fjell m/såle 		Master, barduner og strevere på eksisterende og nye baner 🔗 EH-800233-000
🔗 EH-800234-000
Sålefundament for mast med avspenningsåk Master som skal benyttes til avspenningsåk, eksisterende og nye baner. 🔗 EH-800257-000
Sålefundament for strever til avspenningsåk Strever som skal benyttes i forbindelse med avspenningsåk, eksisterende og nye baner. 🔗 EH-800258-000

</figtable>

Vedlegg

  1. 🔗 Beregning av master og fundamenter
  2. 🔗 Instruks for oppretting av tremaster
  3. 🔗 Data som overføres til Banedata
Hentet fra «https://trv.banenor.no/w/index.php?title=Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Fundamenter,_master_og_åk&oldid=130204»