Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme

1 Hensikt og omfang

Dette kapitlet omhandler prosjektering og bygging av banelegemet, dvs. jernbanens underbygning inkludert fyllinger, skjæringer og tilhørende konstruksjoner. Bruer og konstruksjoner omhandles i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging.

Underbygningen har følgende funksjoner:

• Være et bæredyktig, stabilt og jevnt elastisk fundament egnet til å oppta de krefter og motstå de langtidseroderende effekter som banen kan være utsatt for i dens økonomiske levetid.
• Hindre nedtrengning av frost til telefarlig masse under underbygningen.
• Lede vekk vann fra nedbør og sideterreng.

For krav til underbygning i tunnel, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel.

2 Trau

Prinsippskisse for oppbygging av jernbanefylling og -skjæring

2.1 Traubunn

TRV:00824

Det skal benyttes filter mellom finkornet undergrunn og trauet.

TRV:00825

Filterlaget kan bestå av sand og grus og/eller fiberduk.

2.1.1 Utførelse

TRV:00826

Traubunnen skal avrettes og justeres etter følgende krav:

• maksimalt vertikalt avvik fra prosjektert høyde + 0 mm
• maksimalt horisontalt avvik fra prosjektert bredde ± 100 mm
• tverrfall minimum 3 %

2.1.2 Kontroll

TRV:00827

Traubunnen skal kontrolleres etter følgende punkter:

• Geometri, dvs. høyde, bredde og tverrfall
• Filtermaterialer og fiberduk

2.1.3 Filterlag

2.1.3.1 Filterlag mot naturlig grunn

TRV:00828

Filterlag under steinmasser kan bygges opp av grus eller sand.

TRV:00829

Filterlaget skal bygges opp slik at filterkriteriene er oppfylt, jf. Statens vegvesen vegnormal N200 Vegbygging (2021)

2.1.3.2 Fiberduk som filter/separasjon

TRV:00830

Fiberduk kan benyttes som filter/separasjon i følgende grensesoner:

• trau/undergrunn
• trau/fylling
• fylling/undergrunn
• rundt fylling av lette, granulære materialer (lettklinker, skumglass)

TRV:00831

Fiberduk kan helt erstatte grusfilteret

• på ikke trafikkbelastede områder, f.eks. i drensgrøfter
• ved erosjonssikring av skråninger
• under trafikkbelastninger ved relative tørre forhold

TRV:00832

Fiberduk som anvendes i banelegemet skal være av bruksklasse IV.

1. Dokumentasjon: Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2012 for bruksklasse IV og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller inneha tredje parts verifisering til samme kvalitetsnivå.

TRV:00833

Vevde duker skal ikke anvendes til filterformål, men sterke utgaver kan anvendes som jordarmering.

TRV:00834

e) Fiberduk skal anvendes iht. [NS 3420 del I4] og Statens vegvesens håndbok N200 Vegbygging.

Tabell: Fiberduk

Bruksklasse	Anvendelse mot	Arealvekt duk (g/m²)
I	Drensmasser i grøfter	90-110
II	Sand og grus	120-180
III	Pukk og kult	190-300
IV	Usortert sprengstein	≥ 300

2.1.3.3 Filterlag på bløt grunn

Ved spesielt bløt grunn vil fiberduk alene ikke være tilfredsstillende som filtermateriale til dette formål pga. langtidspåvirkning fra dynamisk jernbanetrafikk.

TRV:00835

a) Fiberduk kan brukes som et supplement til mineralske filtermaterialer, ev. i kombinasjon med geonett

• sammen med minimum 200 mm filterlag av grus
• under steinfyllinger bestående av subusholdig sprengstein

2.2 Frostsikringslag

Krav til frostsikringslaget er gitt i Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost.

Reduksjoner i frostsikringslaget for spor som ikke er hovedspor kan gjøres iht. Reduksjon_av_lagtykkelser.

2.3 Forsterkningslag

TRV:00836

a) Forsterkningslaget skal ha minimum tykkelse 700 mm.

1. Unntak: For krav til underbygning i tunneler, se krav i Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel
2. Unntak: Forsterkningslag på bruer prosjekteres og bygges etter krav i Overbygning/Prosjektering/Spor på bruer
3. Unntak: Forsterkningslag i spor som ikke er hovedspor skal ha minimum tykkelse iht. krav i Reduksjon av lagtykkelser.

TRV:00837

Avrettingslag: Øverste del av forsterkningslaget kan bestå av et avrettingslag av steinmaterialer som underlag for ballasten. For å få best mulig forkiling anbefales FK 2-22 mm eller FK 2-32 mm og lagtykkelse ikke mindre enn to ganger største steinstørrelse.

TRV:00838

c) Forsterkningslaget skal være drenert.

TRV:00839

Forsterkningslaget skal bygges opp lagvis av godkjente materialer. Massene skal ikke være frosne og ikke inneholde is/snø.

2.3.1 Utførelse

TRV:00840

a) Lagtykkelsen skal tilpasses kornstørrelsen.

TRV:00841

b) Utlegging og komprimering skal være i henhold til NS 3420-F.

TRV:00842

c) Utfyllingen skal avsluttes på et nivå som tillater eventuell avretting/forkiling av overflaten for etablering av formasjonsplanet.

2.3.2 Kontroll

TRV:00843

a) Forsterkningslaget skal kontrolleres etter følgende punkter:

• Materialer
  • visuell mottakskontroll (gradering, maks. steinstørrelse, bergart)
  • siktekurver (maks. kornstørrelse, finstoffinnhold) pr. 2000 m³ utlagt masse
  • bergart
• Komprimering/lagtykkelse
  • utlagt tykkelse pr. lag
  • separasjon/filter
  • antall overfarter
  • totale lagtykkelser

2.3.3 Materialer

TRV:00844

a) Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke telefarlige materialer (T1- materialer, jf. kapittel 9 Frost, tabell 9.1).

TRV:00845

b) Materialene skal være i henhold til NS 3420-F.

2.3.3.1 Sprengstein

TRV:00846

a) Forsterkningslag av sprengstein skal ha maksimal steinstørrelse 300 mm, men ikke større enn halve lagtykkelsen som legges ut.

TRV:00847

b) Steinmaterialene skal være velgraderte, med korngraderingstall C_u=d₆₀/d₁₀ ≥ 15.

TRV:00848

c) Det tillates ikke metting med subus slik at steinene "flyter", og ikke mer enn 3 % materiale mindre enn 0,02 mm, regnet av materiale mindre enn 20 mm.

2.3.3.2 Knust stein

TRV:00849

a) Forsterkningslag av maskinknust stein skal ha maksimal steinstørrelse 300 mm, men ikke større enn halve lagtykkelsen som legges ut.

TRV:00850

b) Maskinkult uten sand/grus-fraksjon skal ikke brukes i forsterkningslaget av frosttekniske årsaker.

2.3.3.3 Grus

TRV:00851

a) Forsterkningslag av grusmaterialer skal bestå av velgraderte masser fra naturlige grusforekomster.

TRV:00852

b) Materialet kan inneholde stein, men maksimal kornstørrelse skal ikke overskride 150 mm.

2.3.3.4 Lettklinker og skumglass

Lettklinker og skumglass benyttes primært som stabiliserende tiltak for å redusere spenningene (skjærspenningene) i grunnen, og for lastreduksjon som setningsreduserende tiltak på dårlig grunn. I tillegg er det aktuelt å benytte slike materialer ved bygging inntil eksisterende bane/ konstruksjon der gravedybden må begrenses, og til frostisolering.

TRV:00853

a) Lettklinker og skumglass skal dekkes med forsterkningslag av sprengstein iht. Figur: Prinsipp. Lett fylling.. Se for øvrig kapittel 8 Stabilitet.

2.3.3.5 Ekspandert polystyren (EPS)

Ekspandert polystyren (EPS) brukes av samme årsaker som lettklinker og skumglass.

TRV:00854

a) EPS skal ikke benyttes hvis det er fare for oppdrift eller stort vanntrykk på fyllingen.

TRV:00855

b) EPS skal ikke legges ut når det er frost i undergrunnen.

TRV:00856

c) EPS skal dekkes med forsterkningslag av sprengstein i henhold til Figur: Prinsipp. Lett fylling.. Se for øvrig kapittel 8 Stabilitet.

2.4 Reduksjon av lagtykkelser

TRV:00857

Lagtykkelser for forsterknings- og frostsikringslaget for spor som ikke er hovedspor, kan reduseres som angitt nedenfor:

• Sidespor, industrispor, godsspor, skiftespor, øvrige togspor på stasjoner: 80 % av den lagtykkelsen et hovedspor skal ha når det er regnet for frostmengde F100
• Hensettingsspor: 50 % av den lagtykkelsen et hovedspor skal ha når det er regnet for frostmengde F100
• For forsterkningslag på skumglass må det før reduksjon av lagtykkelse dokumenteres at det ikke oppstår uakseptable setninger på grunn av at skumglasset kan akkumulere tøyninger ved gjentatte belastninger over ca 80 kPa. (Jfr Kap. 8 avsn. 2.2.2)

Eksempel: Dersom forsterknings- og frostsikringslaget for et hovedtogspor dimensjoneres til 1,0 m vil tilsvarende dimensjoner for et sidespor og et hensettingsspor være hhv. 0,8 m og 0,5 m.

2.5 Formasjonsplan (FP)

2.5.1 Utførelse

TRV:00858

a) Formasjonsplanet skal ikke noe sted ha større avvik enn + 0 og - 50 mm fra prosjektert høyde.

TRV:00859

b) Formasjonsplanet skal ikke ha større avvik enn + 100 mm fra prosjektert bredde.

TRV:00860

c) Formasjonsplanets bredde skal være som angitt i Overbygning/Prosjektering/Ballast.

TRV:00861

d) Formasjonsplanet kan legges med takfall eller tverrfall.

2.5.2 Kontroll

TRV:00862

a) Kontroll av formasjonsplanet skal utføres for hver 10. meter i senterlinje spor og 0,5 m inn fra kanten på hver side av formasjonsplanet, se Figur: Kontroll av formasjonsplan.

TRV:00863

b) Kontroll utføres iht. krav i formasjonsplan

Punkter som kontrolleres er merket x i Figur: Kontroll av formasjonsplan.

Figur: Kontroll av formasjonsplan

3 Fylling

Dette avsnittet omhandler fylling opp til traubunn.

Fyllingen danner et stødig underlag for under- og overbygning, og har ellers som oppgave å justere banen til ønsket høyde over terreng. Fyllingsgeometrien bestemmes vanligvis av normalprofilet for banen, samt lokale terreng- og grunnforhold.

Hvis fyllingen bygges opp av samme materialer som forsterkningslaget, vil det ikke være nødvendig å planere traubunn med tverrfall i overgangen. I bunnen av fyllingen kan det være aktuelt å legge inn et filterlag av grus mot undergrunnen.

Før fyllingen legges ut, kreves i alminnelighet en viss forbehandling og preparering av terrengoverflaten, innbefattet fjerning av matjord, masseskifting av organiske jordarter som torv og gytje, samt avvirking av skog og annen vegetasjon.

3.1 Materialer

TRV:00874

I fylling skal det benyttes friksjonsmasser, men utover dette kan det etter visse retningslinjer anvendes. Massene skal ikke være frosne og ikke innehold is/snø.

1. Unntak: Etter visse retningslinjer kan det benyttes alle jordarter som ikke klassifiseres som leire, siltig leire, leirig silt og organisk jord
2. Unntak: Etter visse retningslinjer kan det benyttes tørrskorpeleire sammen med drenslag

TRV:00875

b) Fyllingsskråningen opp til 0,5 m under formasjonsplanet (FP), målt vertikalt, skal tildekkes som beskrevet i Tetting_av_sideskråninger_og_etablering_av_grasdekke.

3.2 Lette fyllinger

For lette fyllinger, se Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet.

3.3 Utførelse

3.3.1 Filterlag/separasjonssjikt

For filterlag/separasjonssjikt, se Filterlag_mot_naturlig_grunn.

3.3.2 Utkiling

TRV:00876

a) Brukes forskjellige materialtyper i fyllingen, skal disse skjøtes sammen ved utkiling i banens lengderetning, slik at uakseptable ujevnheter unngås. Se Figur: Utkiling av masser i fylling.

Figur: Utkiling av masser i fylling. Prinsippskisse av lengdeprofil

3.3.3 Komprimering

TRV:00877

a) Fyllingen skal bygges opp og komprimeres lagvis.

TRV:00878

b) Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 2/3 av lagtykkelsen.

TRV:00879

c) Fyllingsoppbygging skal utføres etter NS 3458 Komprimering. Krav og utførelse.

3.3.4 Skråningsbeskyttelse

TRV:00880

a) Ved bruk av telefarlige blandingsjordarter (f.eks. morene, siltig sand/grus) i fyllingen, skal skråningene beskyttet med velgraderte friksjonsmasser.

3.3.5 Såle og fyllingsfot

TRV:08279

Før oppstart av fyllingsarbeider skal følgende prosjekteres/planlegges og utføres:

1. Utførelse: Hele sålen (terreng under fyllingsareal) avdekkes og renskes for humusholdige lag, stubber og røtter, samt stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen i første laget av fyllingen.
2. Utførelse: Rensk under motfylling utføres der det er nødvendig av hensyn til stabilitet.
3. Utførelse: Frosne masser i fyllingssålen fjernes.
4. Utførelse: Ved behov skal lokal stabilitet i fyllingsfot forsterkes, se 3.1.2 Fyllingsfot/såleforsterkning i Kapittel 8 (Stabilitet)

3.3.6 Leirfylling

TRV:00881

a) Bygging av leirfylling skal utføres under gunstige værforhold med lite eller ingen nedbør.

TRV:00882

b) Leiren skal utlegges i 0,2 m tykke lag og komprimeres til en homogen masse med minst mulig luftinnhold.

TRV:00883

c) For hvert 1,4 m leirlag skal det legges drenerende sandlag med tykkelse = 0,2 m.

TRV:00884

d) Fyllingsskråningen skal ikke være brattere enn 1:2, se Figur: Prinsippskisse av leirfylling. Det vises forøvrig til Statens vegvesens håndbok V221 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger.

Figur: Prinsippskisse av leirfylling

3.4 Kontroll

3.4.1 Fyllmasser og komprimering

TRV:00885

a) Ved inspeksjon, målinger og analyse av opptatte prøver, skal det kontrolleres at foreskrevne kvalitetskrav er oppfylt.

TRV:00886

b) Kontroll av arbeider som er kommet godt i gang skal utføres iht. minimumskrav angitt i Tabell: Kontroll av fyllmasser.

1. Unntak: I oppstartsfasen forutsettes nøyere kontroll.

TRV:00887

c) Massetak skal undersøkes særskilt og godkjennes før drift settes i gang.

TRV:00888

d) Kontroll av steinmasser tatt ut fra tunneler og fjellskjæringer skal foretas regelmessig når krav til filteregenskapene er påkrevd.

Tabell: Kontroll av fyllmasser

Fyllmasse	Tilsyn	Klassifisering av fyllmasse	Komprimeringskontroll
		Prøve for hver	Prøve for hver
Stein	Inspeksjon	Utføres ikke	Antall passeringer
Sand og grus	Inspeksjon	1000 m3	1000 m3
Silt	Kontinuerlig	1000 m3	1000 m3
Leire og leirig morene	Kontinuerlig	Spesielle krav	Spesielle krav

3.4.2 Geometri

TRV:00889

a) Det skal kontrolleres at fyllingens geometri (dvs. helning av sideskråninger, fyllingstopp) er i henhold til beskrivelsene.

4 Jordskjæring

TRV:00890

a) Utforming og størrelse skal minimum tilfredsstille krav i Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt

TRV:00891

b) Det skal tas hensyn til stedlige faktorer knyttet til grunnforhold, snømengder og snø-akkumulering, skred-/rasfare, drenering, vannavløp, støy og terrengtilpasninger.

TRV:00892

c) Skjæringen skal generelt utformes i henhold til normalprofiler i Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt

TRV:00893

d) Skråningshelning ved ulike jordarter skal ikke overstige verdier gitt i Tabell: Største tillatte skråningshelning ved ulike jordarter.

Tabell: Største tillatte skråningshelning ved ulike jordarter

Grunnforhold, jordart	Stein	Grus, grov sand	Fin sand/silt		Leire
			Tørr	Lagdelt, vannmettet
Største helning	1:1,25	1:1,5	1:2	Vurderes spesielt	1:2

TRV:00894

e) Ved dype skjæringer i finkornet jord, silt-leire, skal skjæringsstabiliteten vurderes spesielt, vanligvis på grunnlag av utførte grunnundersøkelser. Forhold vedrørende skjæringens stabilitet og sikring er behandlet i Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet.

4.1 Utførelse

TRV:00895

a) Matjord skal tas av før selve skjæringsarbeidet utføres.

TRV:00896

b) Traubunnen skal planeres og anlegges med 3 % tverrfall slik at vannansamlinger unngås.

TRV:00897

c) Skjæringen skal utføres med sideskråning tilpasset jordartstype, skjærstyrke, grunnvannsforhold og terreng.

TRV:00898

d) Erosjonssikring iht. planene skal utføres for hvert naturlige gravenivå før neste nivå graves ut.

TRV:00899

e) Nødvendig hensyn skal tas til naboforhold, f.eks. større belastninger som forekommer inntil skjæringen.

4.2 Kontroll

4.2.1 Geometri

TRV:00900

a) Det skal kontrolleres at jordskjæringens geometri (dvs. helning av sideskråninger, traubunn) er i henhold til beskrivelsene.

5 Fjellskjæring

TRV:00901

a) Utforming og størrelse skal minimum tilfredsstille krav i Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt

TRV:00902

b) Det skal tas hensyn til stedlige faktorer knyttet til grunnforhold, snømengder, rasfare, drenering, vannavløp, støy og terrengtilpasninger.

TRV:00903

c) For nyanlegg skal det utføres en ingeniørgeologisk vurdering av fjellet og anvisning av sikkerhetstiltak.

For å få minst mulig masseuttak, brukes tilnærmet vertikal skjæringsvegg. Likevel er lagdeling og brudd i berggrunnen ofte bestemmende for skjæringens helningsvinkel.

TRV:00904

Tilpasning av skjæringshelning til sprekkeplan: Skjæringens helning bør utføres slik at sprekkeplan følges. Se Figur: Tilpasning av skjæringshelning til sprekkeplan.

Figur: Tilpasning av skjæringshelning til sprekkeplan

TRV:00905

e) På linjeavsnitt hvor drivsnø kan være problematisk, skal skråningsvinkel vurderes også ut fra disse forhold.

5.1 Fanggrøft

For å sikre linjen mot fallende stein kan det lages en fanggrøft mellom skjæringsveggen og linjen. Der topografien gjør det naturlig, kan fanggrøften også legges oppe i skråningen i større avstand fra linjen. Slik fanggrøft kan kombineres med en barrikade av jord eller stein. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med rasvarslingsgjerde/fanggjerde på toppen av skråningen/skjæringen.

TRV:00906

a) Behovet for utvidet skjæring med fanggrøft skal vurderes på bakgrunn av fjellkvalitet, topografi, og dessuten i forhold til andre sikringsmetoder.

1. Utførelse: Fanggrøfter skal bygges med høyde (H), bredde (E) og dybde (D) som angitt i Tabell: Veiledende dimensjoner for fanggrøfter.
2. Unntak: Ved omfattende permanent sikring (med bolter, nett osv.) kan bredde og dybde av grøft reduseres i forhold til veiledende verdier i Tabell: Veiledende dimensjoner for fanggrøfter.

Figur: Fjellskråning med fanggrøfter

Tabell: Veiledende dimensjoner for fanggrøfter

Helning (α)	Høyde H (m)	Grøftens bredde E (m)	Grøftens dybde D (m)
Vertikal ca. (80o-90o)	5-10	3,0	1,0
	10-20	5,0	1,5
	> 20	6,5	1,5
4:1 til 3:1 ca. (75o)	5-10	3,0	1,0
	10-20	5,0	1,5
	20-35	6,5	2,0
	> 35	8,0	2,0
2:1 ca. (65o)	5-10	3,0	1,0
	10-20	5,0	2,0
	20-35	6,5	2,0
	> 35	8,0	3,0
4:3 ca. (55o)	0-10	3,0	1,0
	10-20	3,0	1,5
	> 20	5,0	2,0
1:1 (45o)	0-10	3,0	1,0
	10-20	3,0	1,5
	> 20	5,0	2,0

5.2 Dypsprengning

TRV:00907

a) I fjellskjæringer skal det foretas kontinuerlig dypsprengning (undersprengning) til frostsikker dybde under sporet.

5.2.1 Utførelse

TRV:00908

a) Dypsprengning skal utføres slik at den blir dypest ut mot grøftesiden, tverrfall ca. 1:20.

TRV:00909

b) Dypsprengning bør gjennomføres samtidig med øvrige sprengningsarbeider i skjæringen.

5.2.2 Kontroll

TRV:00910

a) Dypsprengning skal kontrolleres ved punktvis oppgraving.

TRV:00911

b) Faste fjellknøler høyere enn 0,2 m over prosjektert bunnivå bør ikke tolereres.

TRV:00912

c) Formasjonsplanet skal kontrolleres som for forsterkningslag av sprengstein.

5.3 Oppbygging til formasjonsplanet (FP)

I fjellskjæring stilles det ikke spesifikke krav til tykkelsen av oppbygningen til formasjonsplan. For korte fjellskjæringer mellom fyllinger kan det likevel være hensiktsmessig å etablere et 700 mm "forsterkingslag" for å gi enklere utførelse i anlegg og for å unngå krav til høyere ballastlag på hardt underlag for ei kort strekning.

TRV:07925

Massene under formasjonsplan (FP) skal bygges opp av gode friksjonsmaterialer, dvs. godt drenerende og frostsikre masser.

TRV:07926

Graderingen skal ligge innenfor området 0 - 150 mm.

1. Merknad: Krav til ballasthøyde for profiler på hardt underlag kommer til anvendelse. Se krav til ballastprofil på hardt underlag
2. Unntak: Ved oppbyggingshøyde som for forsterkingslag (minimum 700 mm) kan kravene til materialer i forsterkingslag i henhold til Forsterkingslag anvendes, og ballasthøyde for profiler på hardt underlag kreves ikke.

TRV:07927

Formasjonsplanet skal avrettes med egnet fraksjon.

6 Føringsveier

Med føringsveier menes rørgjennomføringer for kabler og vann- og avløp. For stikkrenner vises det til Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Drenering#Stikkrenner

6.1 Føringsveier som krysser banelegemet

Alternative kryssingsmetoder er:

• Graving
• Styrt boring
• Hammerboring
• Rørpressing

Det skal utføres en vurdering av banens tilstand og grunnforhold før valg av metode for kryssingen i samråd med infrastruktureier. Kryssingsmetoder som utelukker graving kan kreve forundersøkelser.

6.1.1 Graving

TRV:08247

Graving av føringsvei: Graving kan benyttes for fremføring av alle typer rør og kabler i løsmasser.

• Det skal ikke graves unødvendig dypt eller bredt.
• Duk (min kl. 3) legges i traubunn dersom ikke traubunn ligger på fjell.
• Rør legges på et 10-15 cm lag av 8-16 mm som skal komprimeres lett iht. NS3458. På hver side av røret skal det benyttes av 8-16 mm hvor det komprimeres lett på hver side av røret. Tyngre komprimering skal ikke benyttes før overdekningen er minimum 50 cm. Over rør skal det legges min. 15 cm 8-16 (beskyttelseslag) som komprimeres lett.
• Over beskyttelseslag kan det legges et lite lag med ikke telefarlige masser.
• Ny balastpukk skal benyttes 70-75 cm under SOK. Massene i oppbygningen skal legges lagvis og komprimeres iht. NS 3458.
• Skulder skal ha tilstrekkelig med balastpukk og komprimeres.
• Kryssing skal pakkes ved bruk av håndpakker eller maskinelt utstyr.
• Etter at sviller er montert og øvre ballastlag er ferdig utlagt skal sporgeometrien kontrolleres og eventuelt justeres.

7 Tetting av sideskråninger og etablering av grasdekke

TRV:00913

a) Det skal etableres grasdekke på alle jordskjæringer og sideskråninger på banelegemet.

TRV:00914

b) Det skal etableres grasdekke på steinfyllinger. Disse skal da dekkes av subus eller jord, og deretter tilsås.

TRV:00915

c) Ved bygging med sprengstein skal sideskråningene alltid tettes med graderte, grus-/steinmaterialer. Dette gjøres før ev. tildekking med leire eller jord, slik at leire/jord ikke kan trenge inn i steinmassene. I tillegg vil tildekking hindre inntrengning av kald luft gjennom sideskråningene i sprengsteinsfyllingen.

TRV:00916

d) Leire, jord eller grasdekke skal etableres opp til 0,5 m under formasjonsplanet (FP), målt vertikalt.

TRV:00917

e) I strøk hvor klimaforholdene gjør det vanskelig å etablere grasdekke, bør annen skråningsbeskyttelse velges (mose-/lavvegetasjon, annen erosjonsbeskyttelse).