Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme
Innhold
1 Hensikt og omfang
Dette kapitlet omhandler prosjektering og bygging av banelegemet, dvs. jernbanens underbygning inkludert fyllinger, skjæringer og tilhørende konstruksjoner. Bruer og konstruksjoner omhandles i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging.
Underbygningen har følgende funksjoner:
- Være et bæredyktig, stabilt og jevnt elastisk fundament egnet til å oppta de krefter og motstå de langtidseroderende effekter som banen kan være utsatt for i dens økonomiske levetid.
- Hindre nedtrengning av frost til telefarlig masse under underbygningen.
- Lede vekk vann fra nedbør og sideterreng.
For krav til underbygning i tunnel, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel.
2 Trau
2.1 Traubunn
TRV:00824
Det skal benyttes filter mellom finkornet undergrunn og trauet.
TRV:00825
Filterlaget kan bestå av sand og grus og/eller fiberduk.
2.1.1 Utførelse
TRV:00826
Traubunnen skal avrettes og justeres etter følgende krav:
- maksimalt vertikalt avvik fra prosjektert høyde + 0 mm
- maksimalt horisontalt avvik fra prosjektert bredde ± 100 mm
- tverrfall minimum 3 %
2.1.2 Kontroll
TRV:00827
Traubunnen skal kontrolleres etter følgende punkter:
- Geometri, dvs. høyde, bredde og tverrfall
- Filtermaterialer og fiberduk
2.1.3 Filterlag
2.1.3.1 Filterlag mot naturlig grunn
TRV:00828
Filterlag under steinmasser kan bygges opp av grus eller sand.
TRV:00829
Filterlaget skal bygges opp slik at filterkriteriene er oppfylt, jf. Statens vegvesen vegnormal N200 Vegbygging (2021)
2.1.3.2 Fiberduk som filter/separasjon
TRV:00830
Fiberduk kan benyttes som filter/separasjon i følgende grensesoner:
- trau/undergrunn
- trau/fylling
- fylling/undergrunn
- rundt fylling av lette, granulære materialer (lettklinker, skumglass)
TRV:00831
Fiberduk kan helt erstatte grusfilteret
- på ikke trafikkbelastede områder, f.eks. i drensgrøfter
- ved erosjonssikring av skråninger
- under trafikkbelastninger ved relative tørre forhold
TRV:00832
Fiberduk som anvendes i banelegemet skal være av bruksklasse IV.
- Dokumentasjon: Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2012 for bruksklasse IV og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller inneha tredje parts verifisering til samme kvalitetsnivå.
TRV:00833
Vevde duker skal ikke anvendes til filterformål, men sterke utgaver kan anvendes som jordarmering.
TRV:00834
e) Fiberduk skal anvendes iht. [NS 3420 del I4] og Statens vegvesens håndbok N200 Vegbygging.
Bruksklasse | Anvendelse mot | Arealvekt duk (g/m²) |
---|---|---|
Drensmasser i grøfter | ||
Sand og grus | ||
Pukk og kult | ||
Usortert sprengstein |
2.1.3.3 Filterlag på bløt grunn
TRV:00835
a) Fiberduk kan brukes som et supplement til mineralske filtermaterialer, ev. i kombinasjon med geonett
- sammen med minimum 200 mm filterlag av grus
- under steinfyllinger bestående av subusholdig sprengstein
2.2 Frostsikringslag
Krav til frostsikringslaget er gitt i Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost.
Reduksjoner i frostsikringslaget for spor som ikke er hovedspor kan gjøres iht. Reduksjon_av_lagtykkelser.
2.3 Forsterkningslag
TRV:00836
a) Forsterkningslaget skal ha minimum tykkelse 700 mm.
- Unntak: For krav til underbygning i tunneler, se krav i Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel
- Unntak: Forsterkningslag på bruer prosjekteres og bygges etter krav i Overbygning/Prosjektering/Spor på bruer
- Unntak: Forsterkningslag i spor som ikke er hovedspor skal ha minimum tykkelse iht. krav i Reduksjon av lagtykkelser.
TRV:00837
Avrettingslag: Øverste del av forsterkningslaget kan bestå av et avrettingslag av steinmaterialer som underlag for ballasten. For å få best mulig forkiling anbefales FK 2-22 mm eller FK 2-32 mm og lagtykkelse ikke mindre enn to ganger største steinstørrelse.
TRV:00838
c) Forsterkningslaget skal være drenert.
TRV:00839
Forsterkningslaget skal bygges opp lagvis av godkjente materialer. Massene skal ikke være frosne og ikke inneholde is/snø.
2.3.1 Utførelse
TRV:00840
a) Lagtykkelsen skal tilpasses kornstørrelsen.
TRV:00841
b) Utlegging og komprimering skal være i henhold til NS 3420-F.
TRV:00842
c) Utfyllingen skal avsluttes på et nivå som tillater eventuell avretting/forkiling av overflaten for etablering av formasjonsplanet.
2.3.2 Kontroll
TRV:00843
a) Forsterkningslaget skal kontrolleres etter følgende punkter:
- Materialer
- visuell mottakskontroll (gradering, maks. steinstørrelse, bergart)
- siktekurver (maks. kornstørrelse, finstoffinnhold) pr. 2000 m³ utlagt masse
- bergart
- Komprimering/lagtykkelse
- utlagt tykkelse pr. lag
- separasjon/filter
- antall overfarter
- totale lagtykkelser
2.3.3 Materialer
TRV:00844
a) Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke telefarlige materialer (T1- materialer, jf. kapittel 9 Frost, tabell 9.1).
TRV:00845
b) Materialene skal være i henhold til NS 3420-F.
2.3.3.1 Sprengstein
TRV:00846
a) Forsterkningslag av sprengstein skal ha maksimal steinstørrelse 300 mm, men ikke større enn halve lagtykkelsen som legges ut.
TRV:00847
b) Steinmaterialene skal være velgraderte, med korngraderingstall Cu=d60/d10 ≥ 15.
TRV:00848
c) Det tillates ikke metting med subus slik at steinene "flyter", og ikke mer enn 3 % materiale mindre enn 0,02 mm, regnet av materiale mindre enn 20 mm.
2.3.3.2 Knust stein
TRV:00849
a) Forsterkningslag av maskinknust stein skal ha maksimal steinstørrelse 300 mm, men ikke større enn halve lagtykkelsen som legges ut.
TRV:00850
b) Maskinkult uten sand/grus-fraksjon skal ikke brukes i forsterkningslaget av frosttekniske årsaker.
2.3.3.3 Grus
TRV:00851
a) Forsterkningslag av grusmaterialer skal bestå av velgraderte masser fra naturlige grusforekomster.
TRV:00852
b) Materialet kan inneholde stein, men maksimal kornstørrelse skal ikke overskride 150 mm.
2.3.3.4 Lettklinker og skumglass
TRV:00853
a) Lettklinker og skumglass skal dekkes med forsterkningslag av sprengstein iht. Figur: Prinsipp. Lett fylling.. Se for øvrig kapittel 8 Stabilitet.
2.3.3.5 Ekspandert polystyren (EPS)
TRV:00854
a) EPS skal ikke benyttes hvis det er fare for oppdrift eller stort vanntrykk på fyllingen.
TRV:00855
b) EPS skal ikke legges ut når det er frost i undergrunnen.
TRV:00856
c) EPS skal dekkes med forsterkningslag av sprengstein i henhold til Figur: Prinsipp. Lett fylling.. Se for øvrig kapittel 8 Stabilitet.
2.4 Reduksjon av lagtykkelser
TRV:00857
Lagtykkelser for forsterknings- og frostsikringslaget for spor som ikke er hovedspor, kan reduseres som angitt nedenfor:
- Sidespor, industrispor, godsspor, skiftespor, øvrige togspor på stasjoner: 80 % av den lagtykkelsen et hovedspor skal ha når det er regnet for frostmengde F100
- Hensettingsspor: 50 % av den lagtykkelsen et hovedspor skal ha når det er regnet for frostmengde F100
- For forsterkningslag på skumglass må det før reduksjon av lagtykkelse dokumenteres at det ikke oppstår uakseptable setninger på grunn av at skumglasset kan akkumulere tøyninger ved gjentatte belastninger over ca 80 kPa. (Jfr Kap. 8 avsn. 2.2.2)
2.5 Formasjonsplan (FP)
2.5.1 Utførelse
TRV:00858
a) Formasjonsplanet skal ikke noe sted ha større avvik enn + 0 og - 50 mm fra prosjektert høyde.
TRV:00859
b) Formasjonsplanet skal ikke ha større avvik enn + 100 mm fra prosjektert bredde.
TRV:00860
c) Formasjonsplanets bredde skal være som angitt i Overbygning/Prosjektering/Ballast.
TRV:00861
d) Formasjonsplanet kan legges med takfall eller tverrfall.
2.5.2 Kontroll
TRV:00862
a) Kontroll av formasjonsplanet skal utføres for hver 10. meter i senterlinje spor og 0,5 m inn fra kanten på hver side av formasjonsplanet, se Figur: Kontroll av formasjonsplan.
TRV:00863
b) Kontroll utføres iht. krav i formasjonsplan
Punkter som kontrolleres er merket x i Figur: Kontroll av formasjonsplan.
3 Fylling
Dette avsnittet omhandler fylling opp til traubunn.
Hvis fyllingen bygges opp av samme materialer som forsterkningslaget, vil det ikke være nødvendig å planere traubunn med tverrfall i overgangen. I bunnen av fyllingen kan det være aktuelt å legge inn et filterlag av grus mot undergrunnen.
Før fyllingen legges ut, kreves i alminnelighet en viss forbehandling og preparering av terrengoverflaten, innbefattet fjerning av matjord, masseskifting av organiske jordarter som torv og gytje, samt avvirking av skog og annen vegetasjon.3.1 Materialer
TRV:00874
I fylling skal det benyttes friksjonsmasser, men utover dette kan det etter visse retningslinjer anvendes. Massene skal ikke være frosne og ikke innehold is/snø.
- Unntak: Etter visse retningslinjer kan det benyttes alle jordarter som ikke klassifiseres som leire, siltig leire, leirig silt og organisk jord
- Unntak: Etter visse retningslinjer kan det benyttes tørrskorpeleire sammen med drenslag
TRV:00875
b) Fyllingsskråningen opp til 0,5 m under formasjonsplanet (FP), målt vertikalt, skal tildekkes som beskrevet i Tetting_av_sideskråninger_og_etablering_av_grasdekke.
3.2 Lette fyllinger
For lette fyllinger, se Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet.
3.3 Utførelse
3.3.1 Filterlag/separasjonssjikt
For filterlag/separasjonssjikt, se Filterlag_mot_naturlig_grunn.
3.3.2 Utkiling
TRV:00876
a) Brukes forskjellige materialtyper i fyllingen, skal disse skjøtes sammen ved utkiling i banens lengderetning, slik at uakseptable ujevnheter unngås. Se Figur: Utkiling av masser i fylling.
3.3.3 Komprimering
TRV:00877
a) Fyllingen skal bygges opp og komprimeres lagvis.
TRV:00878
b) Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 2/3 av lagtykkelsen.
TRV:00879
c) Fyllingsoppbygging skal utføres etter NS 3458 Komprimering. Krav og utførelse.
3.3.4 Skråningsbeskyttelse
TRV:00880
a) Ved bruk av telefarlige blandingsjordarter (f.eks. morene, siltig sand/grus) i fyllingen, skal skråningene beskyttet med velgraderte friksjonsmasser.
3.3.5 Såle og fyllingsfot
TRV:08279
Før oppstart av fyllingsarbeider skal følgende prosjekteres/planlegges og utføres:
- Utførelse: Hele sålen (terreng under fyllingsareal) avdekkes og renskes for humusholdige lag, stubber og røtter, samt stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen i første laget av fyllingen.
- Utførelse: Rensk under motfylling utføres der det er nødvendig av hensyn til stabilitet.
- Utførelse: Frosne masser i fyllingssålen fjernes.
- Utførelse: Ved behov skal lokal stabilitet i fyllingsfot forsterkes, se 3.1.2 Fyllingsfot/såleforsterkning i Kapittel 8 (Stabilitet)
3.3.6 Leirfylling
TRV:00881
a) Bygging av leirfylling skal utføres under gunstige værforhold med lite eller ingen nedbør.
TRV:00882
b) Leiren skal utlegges i 0,2 m tykke lag og komprimeres til en homogen masse med minst mulig luftinnhold.
TRV:00883
c) For hvert 1,4 m leirlag skal det legges drenerende sandlag med tykkelse = 0,2 m.
TRV:00884
d) Fyllingsskråningen skal ikke være brattere enn 1:2, se Figur: Prinsippskisse av leirfylling. Det vises forøvrig til Statens vegvesens håndbok V221 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger.
3.4 Kontroll
3.4.1 Fyllmasser og komprimering
TRV:00885
a) Ved inspeksjon, målinger og analyse av opptatte prøver, skal det kontrolleres at foreskrevne kvalitetskrav er oppfylt.
TRV:00886
b) Kontroll av arbeider som er kommet godt i gang skal utføres iht. minimumskrav angitt i Tabell: Kontroll av fyllmasser.
- Unntak: I oppstartsfasen forutsettes nøyere kontroll.
TRV:00887
c) Massetak skal undersøkes særskilt og godkjennes før drift settes i gang.
TRV:00888
d) Kontroll av steinmasser tatt ut fra tunneler og fjellskjæringer skal foretas regelmessig når krav til filteregenskapene er påkrevd.
Fyllmasse | Tilsyn | Klassifisering av fyllmasse | Komprimeringskontroll |
---|---|---|---|
Prøve for hver | Prøve for hver | ||
Stein | Inspeksjon | Utføres ikke | Antall passeringer |
Sand og grus | Inspeksjon | 1000 m3 | 1000 m3 |
Silt | Kontinuerlig | 1000 m3 | 1000 m3 |
Leire og leirig morene | Kontinuerlig | Spesielle krav | Spesielle krav |
3.4.2 Geometri
TRV:00889
a) Det skal kontrolleres at fyllingens geometri (dvs. helning av sideskråninger, fyllingstopp) er i henhold til beskrivelsene.
4 Jordskjæring
TRV:00890
a) Utforming og størrelse skal minimum tilfredsstille krav i Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt
TRV:00891
b) Det skal tas hensyn til stedlige faktorer knyttet til grunnforhold, snømengder og snø-akkumulering, skred-/rasfare, drenering, vannavløp, støy og terrengtilpasninger.
TRV:00892
c) Skjæringen skal generelt utformes i henhold til normalprofiler i Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt
TRV:00893
d) Skråningshelning ved ulike jordarter skal ikke overstige verdier gitt i Tabell: Største tillatte skråningshelning ved ulike jordarter.
Grunnforhold, jordart | Stein | Grus, grov sand | Fin sand/silt | Leire | |
---|---|---|---|---|---|
Tørr | Lagdelt, vannmettet | ||||
Største helning |
TRV:00894
e) Ved dype skjæringer i finkornet jord, silt-leire, skal skjæringsstabiliteten vurderes spesielt, vanligvis på grunnlag av utførte grunnundersøkelser. Forhold vedrørende skjæringens stabilitet og sikring er behandlet i Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Stabilitet.
4.1 Utførelse
TRV:00895
a) Matjord skal tas av før selve skjæringsarbeidet utføres.
TRV:00896
b) Traubunnen skal planeres og anlegges med 3 % tverrfall slik at vannansamlinger unngås.
TRV:00897
c) Skjæringen skal utføres med sideskråning tilpasset jordartstype, skjærstyrke, grunnvannsforhold og terreng.
TRV:00898
d) Erosjonssikring iht. planene skal utføres for hvert naturlige gravenivå før neste nivå graves ut.
TRV:00899
e) Nødvendig hensyn skal tas til naboforhold, f.eks. større belastninger som forekommer inntil skjæringen.
4.2 Kontroll
4.2.1 Geometri
TRV:00900
a) Det skal kontrolleres at jordskjæringens geometri (dvs. helning av sideskråninger, traubunn) er i henhold til beskrivelsene.
5 Fjellskjæring
TRV:00901
a) Utforming og størrelse skal minimum tilfredsstille krav i Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt
TRV:00902
b) Det skal tas hensyn til stedlige faktorer knyttet til grunnforhold, snømengder, rasfare, drenering, vannavløp, støy og terrengtilpasninger.
TRV:00903
c) For nyanlegg skal det utføres en ingeniørgeologisk vurdering av fjellet og anvisning av sikkerhetstiltak.
TRV:00904
Tilpasning av skjæringshelning til sprekkeplan: Skjæringens helning bør utføres slik at sprekkeplan følges. Se Figur: Tilpasning av skjæringshelning til sprekkeplan.
TRV:00905
e) På linjeavsnitt hvor drivsnø kan være problematisk, skal skråningsvinkel vurderes også ut fra disse forhold.
5.1 Fanggrøft
TRV:00906
a) Behovet for utvidet skjæring med fanggrøft skal vurderes på bakgrunn av fjellkvalitet, topografi, og dessuten i forhold til andre sikringsmetoder.
- Utførelse: Fanggrøfter skal bygges med høyde (H), bredde (E) og dybde (D) som angitt i Tabell: Veiledende dimensjoner for fanggrøfter.
- Unntak: Ved omfattende permanent sikring (med bolter, nett osv.) kan bredde og dybde av grøft reduseres i forhold til veiledende verdier i Tabell: Veiledende dimensjoner for fanggrøfter.
Helning (α) | Høyde H (m) | Grøftens bredde E (m) | Grøftens dybde D (m) |
---|---|---|---|
Vertikal
ca. (80o-90o) |
5-10 | 3,0 | 1,0 |
10-20 | 5,0 | 1,5 | |
> 20 | 6,5 | 1,5 | |
4:1 til 3:1 ca. (75o) |
5-10 | 3,0 | 1,0 |
10-20 | 5,0 | 1,5 | |
20-35 | 6,5 | 2,0 | |
> 35 | 8,0 | 2,0 | |
2:1 ca. (65o) |
5-10 | 3,0 | 1,0 |
10-20 | 5,0 | 2,0 | |
20-35 | 6,5 | 2,0 | |
> 35 | 8,0 | 3,0 | |
4:3
ca. (55o) |
0-10 | 3,0 | 1,0 |
10-20 | 3,0 | 1,5 | |
> 20 | 5,0 | 2,0 | |
1:1
(45o) |
0-10 | 3,0 | 1,0 |
10-20 | 3,0 | 1,5 | |
> 20 | 5,0 | 2,0 |
5.2 Dypsprengning
TRV:00907
a) I fjellskjæringer skal det foretas kontinuerlig dypsprengning (undersprengning) til frostsikker dybde under sporet.
5.2.1 Utførelse
TRV:00908
a) Dypsprengning skal utføres slik at den blir dypest ut mot grøftesiden, tverrfall ca. 1:20.
TRV:00909
b) Dypsprengning bør gjennomføres samtidig med øvrige sprengningsarbeider i skjæringen.
5.2.2 Kontroll
TRV:00910
a) Dypsprengning skal kontrolleres ved punktvis oppgraving.
TRV:00911
b) Faste fjellknøler høyere enn 0,2 m over prosjektert bunnivå bør ikke tolereres.
TRV:00912
c) Formasjonsplanet skal kontrolleres som for forsterkningslag av sprengstein.
5.3 Oppbygging til formasjonsplanet (FP)
TRV:07925
Massene under formasjonsplan (FP) skal bygges opp av gode friksjonsmaterialer, dvs. godt drenerende og frostsikre masser.
TRV:07926
Graderingen skal ligge innenfor området 0 - 150 mm.
- Merknad: Krav til ballasthøyde for profiler på hardt underlag kommer til anvendelse. Se krav til ballastprofil på hardt underlag
- Unntak: Ved oppbyggingshøyde som for forsterkingslag (minimum 700 mm) kan kravene til materialer i forsterkingslag i henhold til Forsterkingslag anvendes, og ballasthøyde for profiler på hardt underlag kreves ikke.
TRV:07927
Formasjonsplanet skal avrettes med egnet fraksjon.
6 Føringsveier
Med føringsveier menes rørgjennomføringer for kabler og vann- og avløp. For stikkrenner vises det til Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Drenering#Stikkrenner
6.1 Føringsveier som krysser banelegemet
Alternative kryssingsmetoder er:
- Graving
- Styrt boring
- Hammerboring
- Rørpressing
Det skal utføres en vurdering av banens tilstand og grunnforhold før valg av metode for kryssingen i samråd med infrastruktureier. Kryssingsmetoder som utelukker graving kan kreve forundersøkelser.
6.1.1 Graving
TRV:08247
Graving av føringsvei: Graving kan benyttes for fremføring av alle typer rør og kabler i løsmasser.
- Det skal ikke graves unødvendig dypt eller bredt.
- Duk (min kl. 3) legges i traubunn dersom ikke traubunn ligger på fjell.
- Rør legges på et 10-15 cm lag av 8-16 mm som skal komprimeres lett iht. NS3458. På hver side av røret skal det benyttes av 8-16 mm hvor det komprimeres lett på hver side av røret. Tyngre komprimering skal ikke benyttes før overdekningen er minimum 50 cm. Over rør skal det legges min. 15 cm 8-16 (beskyttelseslag) som komprimeres lett.
- Over beskyttelseslag kan det legges et lite lag med ikke telefarlige masser.
- Ny balastpukk skal benyttes 70-75 cm under SOK. Massene i oppbygningen skal legges lagvis og komprimeres iht. NS 3458.
- Skulder skal ha tilstrekkelig med balastpukk og komprimeres.
- Kryssing skal pakkes ved bruk av håndpakker eller maskinelt utstyr.
- Etter at sviller er montert og øvre ballastlag er ferdig utlagt skal sporgeometrien kontrolleres og eventuelt justeres.
7 Tetting av sideskråninger og etablering av grasdekke
TRV:00913
a) Det skal etableres grasdekke på alle jordskjæringer og sideskråninger på banelegemet.
TRV:00914
b) Det skal etableres grasdekke på steinfyllinger. Disse skal da dekkes av subus eller jord, og deretter tilsås.
TRV:00915
c) Ved bygging med sprengstein skal sideskråningene alltid tettes med graderte, grus-/steinmaterialer. Dette gjøres før ev. tildekking med leire eller jord, slik at leire/jord ikke kan trenge inn i steinmassene. I tillegg vil tildekking hindre inntrengning av kald luft gjennom sideskråningene i sprengsteinsfyllingen.
TRV:00916
d) Leire, jord eller grasdekke skal etableres opp til 0,5 m under formasjonsplanet (FP), målt vertikalt.
TRV:00917
e) I strøk hvor klimaforholdene gjør det vanskelig å etablere grasdekke, bør annen skråningsbeskyttelse velges (mose-/lavvegetasjon, annen erosjonsbeskyttelse).