Underbygning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav

1 Hensikt og omfang

Dette kapittelet gir generelle tekniske krav til prosjektering og bygging av jernbanens underbygning.

Underbygningens tekniske utforming og driftsmessige tilstand ivaretar hensynet til en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling, samt miljø.

Underbygningen vil ellers være bundet av de stedlige forutsetninger knyttet til topografi, grunnforhold, hydrologi, klima m.m. De endelige dimensjoner og konstruktive løsninger vil også være påvirket av sikkerhetsnivå og kostnader.

Kapittelet omhandler bl.a. en generell oversikt over ulike materialers byggetekniske egenskaper, beskrivelse av dimensjonerende laster, samt geotekniske forutsetninger.

2 Berg og jordarter

Forutsetningen for å kunne anvende berg (stein) og jord som byggemateriale, er kjennskapen til hvordan de oppfører seg fysisk under skiftende klimatiske forhold.

2.1 Bergarter

Bergartenes brukbarhet i jernbanebygging er avhengige av hvor i konstruksjonen de skal brukes. Størst krav stilles til materialer som skal anvendes til ballast. I forsterknings- og frostsikringslaget kan de fleste norske bergarter anvendes. Fyllitt, leirskifer og alunskifer er imidlertid eksempler på bergarter som ikke bør benyttes. Kalkstein, glimmerskifer og grønnskifer må vurderes spesielt. De fleste bergarter kan også benyttes til fylling under traubunn, men bergarter som er sterkt skifrige, forvitret og/eller har høyt glimmerinnhold må vurderes spesielt. Egnetheten av slike bergarter bestemmes ut fra en samlet vurdering av graden av skifrighet, forvitring og glimmerinnhold opp mot fyllingshøyde, fyllingsskråning, krav til egenstabilitet, permeabilitet og setninger.

2.2 Jordarter

For klassifisering av jordartene vises det til For klassifisering av jordarter vises det til vedlegg a.

2.2.1 Generelle byggetekniske egenskaper

Grus har gode byggetekniske egenskaper og stor vanngjennomtrenglighet.

Sand har gode byggetekniske egenskaper, men er sterkt avhengig av korngraderingen. En ensgradert sand er mindre stabil enn en velgradert som inneholder flere fraksjoner. Sand som utsettes for en hydraulisk gradient, f.eks. ved utgraving i sand under grunnvannstanden, vil få redusert stabilitet.

Silt er særlig ømfintlig for virkningen av vanntrykk og rennende vann. Silt kan brukes i fyllinger dersom massene kan komprimeres tilfredsstillende mens utlegging pågår. Ellers er silt mest egnet til motfyllinger og liknende.

Leire varierer meget i fasthet. Vanligvis har det øvre laget i en leiravsetning, tørrskorpen, større fasthet enn dypere lag. Tykkelsen av tørrskorpen kan være fra null til flere meter. Tørrskorpeleire kan brukes til oppbygging av jernbanefyllinger. Kvikkleire blir flytende ved omrøring og kan ikke anvendes til jernbanefyllinger.

Torv er et meget kompressibelt materiale, og egner seg lite som byggemateriale.

3 Høydereferanse

TRV:00001

Høydereferanse: Høydereferansen for prosjektering og bygging av underbygningen skal være skinnetopp av laveste skinne.

For avstand mellom skinnetopp og formasjonsplanet vises til Overbygning/Prosjektering/Ballast.

4 Dimensjonerende laster

TRV:00002

Standard for laster: NS-EN 1991-2 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, Del 2: Trafikklast på bruer skal benyttes for spor på fyllinger og skjæringer. Det legges spesiell vekt på avsnitt 6.3.6.4 "Equivalent vertical loading for earthworks and earth pressure effects".

4.1 Dimensjonerende trafikklaster

Dimensjonerende trafikklast = alfafaktor x kombinasjonsfaktor x lastfaktor x karakteristisk linjelast/punktlaster.

Kombinasjonsfaktor og lastfaktor er angitt i NS-EN 1990:2002/A1:2005 + NA:2010

TRV:00003

Dimensjonerende trafikklast: Nye baner skal dimensjoneres etter lastmodell 71 hvor vertikale laster multipliseres med en faktor α som angitt i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster


TRV:00004

Karakteristisk linjelast for enkeltspor: Siden direkte bruk av Lastmodell 71 krever 3D-analyse ved geotekniske beregninger av jernbanefyllingens stabilitet og bæreevne, kan lastmodellen forenkles til en karakteristisk uendelig linjelast lik 110 kN/m spor. Denne linjelasten skal multipliseres med α faktor. Det vil som regel gi resultat på konservativ side i forhold til full 3D-analyse med Lastmodell 71. Se Figur: Karakteristisk linjelast for enkeltsporet jernbane.

Figur: Karakteristisk linjelast for enkeltsporet jernbane


TRV:00005

Karakteristisk linjelast for flere spor: Ved flere spor skal det beregnes med samtidig last i to spor. Flere enn to spor belastes ikke. Sporene velges slik at det gir ugunstigste lastfordeling.

  1. Utførelse: Det ene sporet skal belastes med 110 kN/m og det andre sporet skal belastes med 90 kN/m. Se Figur: Karakteristisk linjelast ved dobbeltsporet jernbane.
  2. Utførelse: Med lastkombinasjonen 110 kN/m og 90 kN/m skal ikke ytterligere kombinasjonsfaktor benyttes på lasten 90 kN/m, det er inkludert siden den er ca 80% av 110 kN/m
Figur: Karakteristisk linjelast ved dobbeltsporet jernbane


TRV:00006

Lasttilnærminger for vertikal last: Lasttilnærminger for vertikal last for geotekniske beregninger skal utføres som følger:

  1. Utførelse: For geotekniske beregninger av stabilitet og bæreevne vil kravet som er gitt av lastmodell 71 som regel være oppfylt ved å benytte en jevnt fordelt karakteristisk linjelast på 110 kN/m. Ved flere spor benyttes karakteristisk linjelast 90 kN/m for neste spor og null last for øvrige spor. α faktor skal benyttes. Lastene kan regnes som et kontinuerlig vertikalt trykk fordelt over en bredde 2,5m. Trykket påføres i nivå med underkant sville.
  2. Utførelse: Spornære problemstillinger skal likevel kontrolleres med lastmodell 71, der de fire aksellastene kan forenkles til linjelast 156 kN/m over 6,4 m lengde, og med 80 kN/m kontinuerlig linjelast forøvrig. Eventuelt nabospor lastes med 90 kN/m. α faktor skal benyttes. Tre-dimensjonale effekter kan anvendes. Eksempler på problemstillinger er bæreevne av lav fylling, eller ved analyser av stabilitet der et skred vil ha begrenset lengde i sporets retning på grunn av topografiske forhold.
  3. Utførelse: Styrken av materialer umiddelbart under forsterkningslaget skal kontrolleres for aksellaster. α faktor skal benyttes. Aksellastene kan fordeles på sviller som vist i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster. Spenningsspredning i ballast og underbygning kan beregnes som vist i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster. Ved spesialanalyser kan spenningene i underbygning beregnes med numeriske metoder.


For beregning av jordtrykk fra trafikklast mot spornære konstruksjoner vises det til TRV:04931


TRV:00007

Laster for Ofotbanen: På Ofotbanen skal det benyttes 4 stk. aksellaster på 325 kN hver og fordelt last på 130 kN/m. Plasseringen av lastene er den samme som vist for Lastmodell 71, jf. Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster. Denne lasten gjelder for utbedringer og kontroll langs eksisterende spor.

  1. Lasten kan forenkles til uendelig last på 150 kN/m for fyllings/skråningshøyder mindre enn 10 m
  2. For fyllings/skråningshøyder høyere enn 10 m kan 130 kN/m benyttes for glideflater som munner ut dypere enn 10 m under SOK, for grunnere glideflater benyttes 150 kN/m.
  3. Ved flere spor lastes neste spor med metervekt 130 kN/m, ytterligere spor belastes ikke.
  4. α-faktor benyttes ikke.
  5. Tilsvarende kontroll for spornære problemstillinger gjelder som for TRV:00006.
  6. Unntak: For tilløpsfyllinger inn til nye bruer som bygges for 400 kN aksellast benyttes lastmodell som gitt i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster med aksellast 400 kN.


TRV:00008

Laster for ekstraordinær tung trafikk: Ved ekstraordinær tung trafikk benyttes lastmodell SW/2 som gitt i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster. Denne lasten skal ikke ha α faktor.


TRV:00009

Beregning og dimensjonering av andre bærende konstruksjoner: Beregning og dimensjonering av

  • landkar
  • støttemurer, permanente og provisoriske forstøtninger mot sporet
  • kulverter og større rørkrysninger
  • fyllinger understøttet av peler

skal kontrolleres iht. Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Hensikt og omfang og utføres iht. Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster.

4.2 Snølaster

TRV:00010

Snølast: NS-EN 1991-1-3 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner, Del 3: Snølaster skal benyttes.

5 Geotekniske forutsetninger

5.1 Generelt

TRV:00011

Standard for geoteknisk prosjektering: NS-EN 1997-1 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering skal benyttes.


TRV:00012

Underbygningskonstruksjoner: For underbygningskonstruksjoner der det er aktuelt med særskilt fundamentering, skal krav i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering_og_bygging/Fundamentering legges til grunn.

5.2 Undersøkelser

Planleggingen må på et tidlig tidspunkt omfatte geologiske og geotekniske undersøkelser. Type og omfang av undersøkelse avhenger bl.a. av
  • stadium i planprosessen (planutredning – hovedplan – detaljplan – byggeplan)
  • problemtype (stabilitet – setning – forstøtning – strømning)
  • grunnforhold/type jordart (leire – silt – sand – torv – morene)
  • naboforhold (avstand)

Undersøkelsene har til formål å frambringe de nødvendige geotekniske parametre for beregning av stabilitet, jordtrykk, bæreevne og deformasjoner (setninger). Undersøkelsene vil vanligvis bestå av bestemmelse av dybder til fast grunn, opptak av uforstyrrede prøver for laboratoriebehandling, in-situ fastleggelse av relativ og virkelig fasthet, og poretrykks- og grunnvannsmålinger.

Vanlig framgangsmåte ved geotekniske undersøkelser er skissert i Tabell: Vanlig framgangsmåte ved geotekniske undersøkelser.


Tabell: Vanlig framgangsmåte ved geotekniske undersøkelser
Type undersøkelse Beskrivelse
1 Definisjon av oppdrag Belastninger, planer for anlegget
2 Innhenting av eksisterende opplysninger Kart, flyfoto, eventuelle tidligere undersøkelser
3 Befaring Topografi, geologi, naboterreng
4 Problemformulering og plan Forundersøkelser i felt og laboratorium
5 Feltarbeid/boringer Sonderende/orienterende, prøvehentende, spesielle
6 Laboratorieundersøkelser På opptatte prøver
7 Rapportering Bearbeidelse og presentasjon av data, beregninger og vurderinger, uttalelser, konklusjoner
8 Eventuell videre bistand Flere undersøkelser, reviderte planer, kontroll

5.3 Krav til dokumentasjon av geoteknisk prosjektering

TRV:00013

Dokumentasjon av geoteknisk prosjektering: Grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger i UPB-prosessen skal dokumenteres i de forskjellige fasene av teknisk prosjektering slik det framgår av vedleggene d-h.

6 Grov infrastruktur på Bane NORs grunn


Dette avsnittet ivaretar krav til midlertidig og permanent plassering av ekstern teknisk infrastruktur under spor, herunder også i tredjeparts veigrunn under spor, og ellers på Bane NORs grunn. Av ekstern teknisk infrastruktur nevnes bla. vann og avløpsanlegg (VA-anlegg), fjernvarmeanlegg, gassrør, ekom-/ signalkabler, lavspenningskabler og høyspenningskabler som ikke er en del av Bane NORs tekniske infrastruktur.

Planer skal godkjennes av Bane NOR ved infrastruktureier. I Bane NORs utbyggingsprosjekter behandles planene av prosjektet. Midlertidig og permanent plassering av ekstern tekniske infrastruktur på Bane NORs grunn krever tillatelse til tiltak etter jbl. § 10 samt kryss og nærføringsavtale.

I de tilfeller der Bane NOR stiller strengere krav enn forskriftene, enten spesifikt eller gjennom normer og standarder, skal Bane NORs krav følges. Tabellen Myndighet til å gi dispensasjon viser hvilke modale hjelpeverb som er benyttet i regelverket, hvordan de skal forstås og hvem som har myndighet til å gi dispensasjon.

Se også veiledende vedlegg om rørgjennomføring.


6.1 Prosjektering, bygging og dokumentasjon av VA-anlegg

TRV:08467


  1. VA-anlegg på Bane NORs grunn skal prosjekteres, bygges og dokumenteres i henhold til Bane NORs tekniske regelverk, VA-norm.no med henvisninger, Statens vegvesens håndbøker, ledningsregistreringsforskriften, leggeanvisning fra leverandør, og ellers relevante lokale og nasjonale krav.
  2. For dimensjonerende vannføring og overvannsberegning vises det til Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
  3. Dokumentasjon av opparbeidet VA-anlegg skal bestå av følgende:
    1. «Som bygget» tegninger iht. Va-norm.no.
    2. Ferdigmelding fra anleggseier som bekrefter at VA- anlegget er prosjektert, opparbeidet, rengjort og testet ihht. gjeldende krav, og at alle avvik er lukket.
    3. Anlegget skal dokumenteres med innmålinger som skal kodes i henhold til siste gjeldende versjon av SOSI-produktspesifikasjon «Stedfestingsdata for etablerte eller flyttede ledninger».
    4. Et av følgende horisontale koordinatsystemer benyttes:
      1. EUREF89/NTM Sone 5-18
      2. EUREF89/UTM Sone 32-33
      3. Vertikalt koordinatsystem som skal benyttes er NN2000.
  4. For VA-anlegg, fjernvarmeanlegg og gassanlegg under spor, og ellers på Bane NORs eiendom skal RAM og ROS analyser for driftsfasen av det eksterne teknisk infrastrukturanlegg utarbeides i prosjekteringsfasen. Flomvei ved vannledningsbrudd skal inngå i analysene.
  5. Alle deler av føringsveien for VA- anlegg, fjernvarmeanlegg og gassanlegg, herunder også varerør tilhører eier av den eksterne tekniske infrastrukturen.
  6. I de tilfeller føringsveien opparbeides som en integrert del av jernbanekonstruksjonen tilhører denne Bane NOR.

For kryssing av sporområde ved graving for kabler vises det ellers til Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Banelegeme#F.C3.B8ringsveier_som_krysser_banelegemet.


Søknadsskjema for Kryss-/Nærføring med kabler/rør kan finnes her: Søknadsskjema

6.2 Boring på Bane NORs grunn for fremføring av teknisk infrastruktur

Alternative boremetoder for fremføring av kabler og rør under jernbanetrase, og ellers på Bane NORs eiendom er:
  • Rørpressing
  • Styrt boring
  • Hammerboring
  • Pilotrørsboring
  • Tunnelering

TRV:08468

Følgende krav gjelder:

  1. Metodevalg og utførelse skal tilpasses den enkelte kryssing og stedlige forhold.
  2. Kryssinger på åpen linje bør opparbeides vinkelrett på togtrasé.
  3. Det skal ikke å legges eller føres rør eller kabler gjennom stikkrenner som er en del av jernbanens drenssystem.
  4. Bane NOR kan kreve rørinspeksjon iht. VA-miljøblad nr. 51, samt inspeksjon av kummer før, under og umiddelbart etter boring. Dokumentasjon som viser at rør og kummer ikke inneholder bentonitt, og eller andre stoffer relatert til boreprosessen skal inngå i «som bygget» dokumentasjonen. Spyling/ rengjøring skal utføres ved behov.
  5. Jernbanens sikkerhet ifm. kryssingen skal dokumenteres med risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) hvor følgende tre punkter er ivaretatt:
    1. Identifikasjon av risiko: Indentifisere mulige farer og uønskede konsekvenser for jernbanen som følge av tiltaket/ kryssingen.
    2. Vurdering av risiko: Analysere og evaluere risikoen.
    3. Håndtering av risiko: Identifisere tiltak som kan redusere risikoen dersom dette er påkrevet.


6.3 VA-anlegg i kryssing med jernbanetrasé

TRV:08469

Følgende krav gjelder:

  1. Geoteknisk rapport skal utarbeides for kryssinger, herunder også tilhørende utgravde groper og spuntgroper.
  2. Overvannsrør/ kulverter skal prosjekteres og bygges i henhold til Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering#Stikkrenner
  3. For overvannskryssinger større enn Ø2000 mm vises det til Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging
  4. Alle eksterne trykkledninger skal opparbeides i varerør/kulvert under spor.
  5. Eksterne trykkløse rør/selvfallsrør for spillvann SP (kloakk) eller avløp felles AF (blandet overvann og spillvann) bør opparbeides i varerør/ kulvert under spor.
  6. Eksterne trykkløse rør/selvfallsrør for overvann med diameter mindre enn 600 mm bør opparbeides i varerør/kulvert under spor.
  7. Overkant varerør skal ligge minimum 2,2 m under overkant laveste togskinne.
  8. Overkant varerør skal ligge med minste avstand 0,9 m målt til nærmeste elektriske kabel.
  9. Trykkledninger bør opparbeides med stengemulighet i kummer på hver side av togtrasé. Kummer bør for enkel tilgang plasseres utenfor Bane NORs eiendomsgrenser.
  10. Varerør for trykkledninger bør for å kunne evakuere lekkasjevann til terreng, føres inn i kummer på hver side av togtrasé der disse ligger nær kryssing. Rørgjennomføring i kumvegg skal opparbeides med fleksibel pakning og skal være vanntett.
  11. Ved større avstand til kummer utenfor sporområde skal varerør avsluttes minimum 3,0 m utenfor fyllingsfot, eller minst 5,0 m fra nærmeste spormidt der topp sville ligger på samme nivå, eller lavere enn sideterreng.
  12. Varerør som avsluttes før kum skal påføres mansjetter/ters for å hindre løsmasser og ellers vannføring mellom varerør og medierør.
  13. Skjøter på varerør skal være sveiset. Innvendige sveisevulster i PE varerør bør fjernes. Mufferør PP/PVC etc. tillates ikke benyttet som varerør for vann, avløp og fjernvarmerør.
  14. Varerør for bruk ved rørpressing og boring skal være av stål med kvalitet S355, eller plastrør type PE100, RC rør min. SDR 17. Ved tunnelering skal tykkveggede spesialarmerte betongrør særskilt beregnet for tunnelering benyttes. Varerørene skal tilfredsstille krav til strukturell styrke og bestandighet i henhold til VA-norm.no, samt TRV, herunder bla. aktuell toglast for gjeldende banestrekning.
  15. Anlegg for katodisk beskyttelse av vann- og varerør av stål skal vurderes opparbeidet ved aggressivt miljø når varerør i annet materiale ikke kan benyttes med bakgrunn i grunnforhold og metodevalg.
  16. Bane NOR kan kreve ekstra trekkerør når kryssing utføres ved graving, ref. TRV:00512
  17. For rør som settes ut av drift skal det dokumenteres at røret i ettertid ikke vil gi negativ effekt for sikkerhet og drift av jernbanen. Tiltak, herunder bla. tetting av rør med egnet betong skal utføres.


6.4 Rehabilitering av eksisterende vann- og avløpsrør i kryssinger med jernbanetrasé

TRV:08470

For på sikt å unngå nedlagte rør i banelegemet kan eksisterende rør rehabiliteres i sin opprinnelige plassering under gitte forutsetninger:

  1. Overkant rør skal ligge minimum 2,20 m under overkant laveste togskinne.
    1. Unntak: Ved spesielle forhold kan det vurderes om kravet på 2,20 m gitt i punkt 1 kan reduseres dersom de andre kravene (frostfritt, under linjegrøft og 0,9 m avstand til elektriske kabler) er tilfredsstilt
  2. Rør/varerør kan tillates rehabilitert og benyttet som varerør dersom det utføres trykktesting som dokumenterer at røret tilfredsstiller krav til strukturell styrke og bestandighet iht. VA-norm.no, samt TRV, herunder bla. aktuell toglast for gjeldende banestrekning.
  3. Rør kan innvendig rehabiliteres med filtstrømpe, PE strømpe ev. annet materiale/metode som tilfredsstiller krav som gitt i punktet over.
  4. Rør kan utblokkes/crackes for innføring av nytt rør.
  5. Eksisterende skråstilte rør og kabelkryssinger tillates rehabilitert under forutsetning av at ovennevnte punkter tilfredsstilles.
  6. For rør som settes ut av drift skal det dokumenteres at røret i ettertid ikke vil gi negativ effekt for sikkerhet og drift av jernbanen. Tiltak, herunder bla. tetting av rør med egnet betong, skal utføres ved behov.


6.5 Kabelføringsveier i kryssing med jernbanetrasé

TRV:08471

Føringsveier for kabel skal prosjekteres, opparbeides og dokumenteres iht. til Felles_elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler og ellers andre relevante kravspesifikasjoner.

  1. Dokumentasjon av opparbeidet kabelanlegg skal bestå av følgende:
    1. Anleggsdokumentasjon med innmålinger kodet iht. siste gjeldende versjon av SOSI-produktspesifikasjon «Stedfestingsdata for etablerte eller flyttede ledninger».
      1. Et av følgende horisontale koordinatsystemer benyttes:
        1. EUREF89/NTM Sone 5-18
        2. EUREF89/UTM Sone 32-33
      2. Vertikalt koordinatsystem som skal benyttes er NN2000.
    2. «Som bygget»-tegninger i PDF-format.
    3. Ferdigmelding fra anleggseier som bekrefter at kabelanlegg er prosjektert, opparbeidet, og testet iht. gjeldende krav, og at alle avvik er lukket.
  2. Alle deler av for kabelanlegget, herunder også varerør tilhører ekstern eier av den tekniske infrastrukturen.
  3. I de tilfeller føringsveien opparbeides som en integrert del av jernbanekonstruksjonen tilhører denne Bane NOR.

For kryssing av sporområde ved graving for kabler vises det ellers til Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme#Føringsveier som krysser banelegemet


6.6 Særskilte krav for kabelføringsveier i kryssing med jernbanetrasé

TRV:08472

  • Bane NOR kan kreve ekstra trekkerør når kryssing utføres ved graving, ref. TRV:00512
  • Varerør som opparbeides som boret kryssing skal avsluttes minimum 3,0m utenfor fyllingsfot og minimum 5,0m fra nærmeste spormidt der sideterreng ligger høyere enn svilletopp.
  • Geoteknisk rapport skal utarbeides for kryssinger, herunder også tilhørende groper og spuntgroper.
  • Overkant varerør/ trekkerør skal ligge minimum 2,20 m under overkant laveste togskinne i de tilfeller kryssingen utføres som boret kryssing.
  • Høyspentkabel i kryssinger skal ha ekstern jording. Avstand vist på skisse, se Figur: Ekstern høyspenningskabel under spor.
FIGUR:Ekstern høyspenningskabel under spor


7 Fyllplasser

TRV:00015

Fyllplasser for overskuddsmasser: De aktuelle fyllplasser for overskuddsmasser fra tunneler, skjæringer osv. skal være definert i planene.


TRV:00016

Restriksjoner på bruk av fyllplasser: Eventuelle restriksjoner på bruk av fyllplasser, geotekniske begrensninger m.v. skal være avklart.

8 Kjøring på formasjonsplan

Anleggstrafikk på formasjonsplanet i byggeperioden vil kunne føre til innblanding av finstoffholdige masser i forsterkningslaget.

TRV:00017

Anleggstrafikk: Anleggstrafikken skal i størst mulig grad foregå på egne anleggsveier.

  1. Utførelse: Formasjonsplanet skal være så permeabelt at vann ikke blir stående i dammer etter nedbør.
  2. Unntak: Dersom det likevel foregår anleggstrafikk på formasjonsplanet, skal det foretas en fjerning av topplag med finstoff før ballast legges ut.
  3. Unntak: Formasjonsplanet kan ev. bygges opp til et nivå 20 - 30 cm under formasjonsplan for mot slutten av byggeperioden bygges opp til riktig nivå.

9 Bygging ved frost og snø

TRV:00018

Masser med snø eller is: Masser til underbygningen som legges ut skal ikke inneholde snø eller is.


TRV:00019

Snø i trauet: Etter snøfall skal snø i trauet fjernes før videre utlegging av masser utføres.

10 Kobling mellom ny og eksisterende bane

TRV:00020

Kobling mellom nytt og eksisterende spor: Ved koblingspunkter mellom nytt og eksisterende spor, samt bygging av nytt spor inntil eksisterende spor, skal følgende forhold vurderes spesielt:

  • masseutskifting av eventuelle telefarlige masser i eksisterende spor
  • undersøkelser av eksisterende frostisolasjon, utdrenering av torv og lignende
  • utdrenering av lukket trau
  • tilleggssetninger av eksisterende spor
  • stabilitet i anleggsfasen, bruk av jordarmering med seksjonsvis masseutskifting
  • ivaretakelse av drenering
  • fare for ujevn elastisitet i overgangssoner


11 Krav til beskyttelsesjording

TRV:00021

Beskyttelsesjording: Konstruksjoner i elektrisk ledende materiale som er plassert innenfor sone for kontaktledning eller sone for strømavtaker, skal utjevnes til returkretsen jf. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning.

12 Vibrasjon og støt

TRV:00022

Grenseverdier for vibrasjoner og lufttrykkstøt: Ved anleggsvirksomhet skal veiledende grenseverdier for vibrasjoner og lufttrykkstøt i henhold til NS 8141 brukes.

Erfaringer fra jernbanebygging på bløte jordarter har vist at ved høye hastigheter kan overflatebølger som genereres i undergrunnen av toget gi uønsket dynamisk forsterkning av deformasjonen av skinne-sville-systemet under boggiene. Den dynamiske forsterkningen blir størst dersom toget oppnår samme hastighet som spredningshastigheten av overflatebølgene.

TRV:00023

Dynamisk forsterkning av sporvibrasjoner: Ved dimensjonerende hastighet 145 km/t eller høyere skal det vurderes om det er risiko for at det kan oppstå uønsket dynamisk forsterkning av sporvibrasjoner, og ved slik risiko skal mer detaljerte studier gjennomføres. Dersom disse bekrefter at dynamisk forsterkning kan oppstå skal det i prosjekteringen legges inn tiltak som reduserer den dynamiske forsterkningen.

  1. Utførelse: Ved bygging på bløte jordarter skal mer detaljerte studier gjennomføres dersom den dimensjonerende hastigheten for banen er større enn vS / 1,5 , der vS er skjærbølgehastigheten for sedimentet under den planlagte jernbanefyllingen.

13 Bruk av sprengstoff sammen med elektriske maskiner

Som ledd i "Det grønne skiftet" tas elektriske maskiner i bruk for anleggsarbeider. For sprengningsbransjen kan dette innebære en sikkerhetsrisiko i forbindelse med bruk og håndtering av sprengstoff med elektriske tennsystemer. En studie viser at det er en uakseptabel høy risiko for utilsiktede detonasjoner av elektriske tennsystemer ved bruk av elektriske maskiner.

TRV:08270

Elektriske tennsystemer: Elektriske tennsystemer for detonasjon av sprengstoff tillates ikke på anlegg der det benyttes elektrisk drevne anleggsmaskiner og kjøretøy.

14 Vedlegg

Vedlegg a) For jordartsklassifisering henvises det til Norsk Geoteknisk Forenings (NGF) melding nr 2 med tittel "Veiledning for symboler og definisjoner i geoteknikk. Identifisering og klassifisering av jord.".

Vedlegg b Eksempel på dokumentasjonens innhold

Vedlegg c: Normgivende referanser

Vedlegg d: Geoteknisk dokumentasjon del 1

Vedlegg e: Geoteknisk dokumentasjon del 2

Vedlegg f: Geoteknisk dokumentasjon del 3

Vedlegg g: Geoteknisk dokumentasjon del 4

Vedlegg h: Geoteknisk dokumentasjon del 5

Vedlegg i: Rørgjennomføring

Hentet fra «http://trv.banenor.no/w/index.php?title=Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav&oldid=129004»