Kravliste 546 547

Eksporter listen til CSV. Se oppskrift for import til Excel. Tilbake til Kravlisteoversikten


Kravliste for gjeldende krav for bok 546 i Teknisk regelverk

 BokKap.Vedl.KravtekstKravtypeKravhensiktKravlokasjon
TRV:03171Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Dimensjonering av mateforbindelser: Mateforbindelser skal dimensjoneres med hensyn på påregnelig høyeste strøm for hver avgang.UtførelseskravKravet skal føre til riktig dimensjonering. (Unngå dimensjonering som tar hensyn til nominell strøm for kl-anlegg som ikke kan forventes å gå i anleggets levetid.)Kravlokasjon
TRV:03166Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Kabelendebryter: Matekabler for koblingsanlegg og sonegrensebryterer skal utstyres med skillebryter ved tilkobling til kontaktledningsanlegget for enklere tilgang til vedlikehold av matekabel og stasjonsanlegg.
  1. Utførelse: Dersom avgang i koblingsanlegg ikke har fjernstyrt skillefunksjon, jf. TRV:03124, skal skillebryteren være fjernstyrt for å sikre frakobling ved arbeid på kontaktledningsanlegg eller stasjonsanlegg.
  2. Utførelse: I øvrige tilfeller skal skillebryteren være manuelt betjent.
UtformingskravFå mulighet til å koble fra matekabelen selv om det er spenning på kontaktledningsanlegget. Dermed kan vedlikehold, f.eks. av vask av kabelmuffer, gjøres selv om det er drift på banen det mates ut til.Kravlokasjon
TRV:03172Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Dimensjonering av returforbindelser: Returforbindelser skal dimensjoneres med hensyn på total påregnelig strøm for stasjonsanlegget.UtførelseskravUnngå dimensjonering med hensyn på hver avgang som blir unødvendig kostbart.Kravlokasjon
TRV:03167Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Elektromagnetisk sameksistens: Mate- og returledere skal forlegges slik at galvanisk og induktivt overført spenning til eksterne ledende deler ikke medfører fare.
  • Utførelse: Der ledende deler er lengre fra kabeltraseen enn ca. 2,5 meter kan det legges til grunn at det ikke oppstår fare som følge av galvanisk overført spenning.
  • Utførelse: Der alle lederne til et stasjonsanlegg ligger i samme trase og traseen er kortere enn 5 km kan det legges til grunn at det ikke oppstår fare som følge av induktivt overført spenning.
  • Galvanisk overført spenning er en risiko ved uisolerte ledere forlagt direkte i jord, fordi overflatepotensialet nær traseen da øker. Ledende deler nær traseen som fører et annet jordpotensial enn returpotensial gir opphav til en berøringsspenning. Slike ledende deler kan være metalliske gjerder og rekkverk, og ledende deler knyttet til andre jordnettverk enn returkretsen.

    Induktivt overført spenning er en risiko ved lange parallellføringer mellom kabeltraseen og parallelle ledende deler slik som telekabler og gjerder, der belastningsstrøm er stor eller det er stor avstand mellom tur- og returstrøm.

    (Kapasitivt overført spenning utgjør ikke en EMC-risiko for mate- og returforbindelser)

    Utførelseskrav;Utformingskrav;SikkerhetskravUnngå induktivt-, kapasitiv- og konduktiv påvirkning av andre systemer, anlegg eller konstruksjoner.Kravlokasjon
    TRV:03173Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Dimensjonering av returforbindelse for adskilte mateforbindelser: Returforbindelsen skal ha like stor strømføringsevne som mateforbindelsen den tilhører, se TRV:03169.
    1. Utførelse: Denne forbindelsen skal ikke påvirke dimensjoneringen av stasjonens øvrige returforbindelse.
    Kontaktledningsanlegget er i mange tilfeller termisk svært overdimensjonert, ettersom det er dimensjonert ut ifra impedans/spenningsfall (Elutforming E) eller mekanisk styrke (Elutforming A, B og C). Derfor vil det kunne føre til unødig store kabeldimensjoner om matekabler dimensjoneres for samme termiske strømføringsevne som kontaktledningsanlegget.
    UtførelseskravKrave sikrer at feildimensjonering av returforbindelsen i slike spesielle tilfeller unngås.Kravlokasjon
    TRV:03168Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Returleder for Elutforming C fører, avhengig av belastning, en spenning mot jord. For at denne spenningen ikke skal bli tilgjengelig for berøring, gjelder: Kobling mellom returforbindelse og returleder: På strekninger med sugetransformator og returledere (Elutforming-C), skal det etableres nedføring mellom returleder og kjøreskinner ved tilkobling av returforbindelse for matestasjonen.UtformingskravHensikten er at en stor strøm i kjøreskinne unngås, men ledes rett til nedføringen fra returleder der strømmen uansett vil gå.Kravlokasjon
    TRV:03163Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Redundans for returforbindelser: Retur- og utjevningsforbindelser mellom banestrømforsyningsanlegg og returkretsen skal være redundante slik at brudd i én leder ikke fører til brudd i forbindelsen. Se også NEK 900:2014, NEK EN 50122-1:2011 avsnitt 10.3.1.Funksjonskrav;Utformingskrav;SikkerhetskravUnngå overbelastning av gjenværende leder slik at totalt brudd, som gir en rekke risikoer som høy spenning i returkretsen, manglende utmating, lysbue og/eller oppvarming, ikke skal skje. Selv om risikoen for hver av disse er små, er det totale risikobildet summen av mange små risikoer. Kostandene er også små. Den eller de gjenværende ledere skal ikke bli overbelastet eller få uheldig spenningsfall. Brudd i en av kablene vil ikke bli detektert før om lang tid, og en alvorlig hendelse kan oppstå som følge av det.Kravlokasjon
    TRV:03169Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Forskjellige føringsveier for mateforbindelser: Der hvor mateforbindelser har adskilte føringsveier, for eksempel i forskjellige traseer eller de går mot adskilte baner, skal det legges egen returforbindelse sammen med mateforbindelsen.
    1. Utførelse: Denne returforbindelsen kan etablerers uten dublering siden redundans er iveratatt av de andre forbindelsene.
    2. Begrunnelse: Fellesføring av retur- og mateforbindelse gjøres for å begrense induktivt overførte spenninger og redusere impedansen for mate- og returforbindelsen.
    Kravet er mest relevant for matestasjon eller koblingshus der flere banestrekninger møtes og en matekabel forlegges i en egen trase i stor avstand fra øvrige kabler. Eksempler fra eksisterende anlegg er:
    • Jessheim omformerstasjon avganger for Hovedbanen
    • Lunner omformerstasjon avgang for Roa-Hønefossbanen

    Mateledere som er ført parallelt med og nær sporet trenger normalt ikke egen returleder tett inntil, da avstanden til kjøreskinner eventuelt returleder (i Elutforming C) er kort og det eksisterer andre krav for håndtering av EMC og returstrøm i kjøreskinnene. Egen returleder kan likevel være en løsning som bidrar til å redusere EMC emisjon til sårbare parallelle kabler og utstyr med spesielt lav EMC immunitet (eks. signal og tele) der de andre kravene ikke kan oppfylles eller er utilstrekkelige.

    Utformingskrav;SikkerhetskravI helt spesielle tilfeller der mateledere har forskjellige føringsveier kan det ikke legges kun én returkabelforbindelse. For at EMC-forholdene skal bli akseptable må tur- og returledere ikke forlegges adskilte over lengre strekninger.Kravlokasjon
    TRV:03164Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Sikker forlegning: Returledere direkte forlagt i grøft kan forlegges mellom matekabler for å øke sannsynligheten for deteksjon ved overgraving.Utførelseskrav;SikkerhetskravOpplyse om mulighet for å verne kablene mot overgraving som ikke detekteres.Kravlokasjon
    TRV:03170Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Merking: I mangel av andre retningslinjer kan tidligere praksis for merking av kabler fortsatt benyttes, dvs. at kabel merkes med spenningsnivå, kabeltype og navn på linjeavgang. (Eks. 36 kV 1x400 PEX E. FETSUND)UtførelseskravVeilede i hvordan kabel kan merkes etter gammel praksis inntil nye regler foreligger.Kravlokasjon
    TRV:03165Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Ledertype for returforbindelse: Returforbindelse skal være utført med isolerte ledere eller med uisolerte kobberledere.
    1. Utførelse: Uisolerte kobberledere i kabelkanal skal forlegges i termisk isolerende rør for å beskytte øvrige kabler i kabelkanalen mot oppvarming og skade.
    2. Utførelse: Uisolerte kobberledere i jord skal være korrosjonsbeskyttet iht. krav i NEK 440:2015/NEK EN 50522:2010 Tillegg C.
    3. Utførelse: For isolerte returledere er det ikke krav til spenningsnivå fordi isolasjonen er en korrosjonsbeskyttelse.
    Fordeler ved uisolert kobberleder forlagt direkte i jord er:
    • lederen fungerer som en jordelektrode,
    • lederen har stor overbelastbarhet og tåler høy temperatur før den tar skade,
    • lederen har lav kostnad.

    Fordeler ved isolert returleder er:

    • galvanisk overført spenning fra returlederen til jordoverflaten (skrittspenning) begrenses
    • isolert leder kan forlegges i kabelkanal uten egne tiltak.
    Utførelseskrav;SikkerhetskravGir prosjekterende ingeniør en hentydning til et materialvalg med mindre risiko.Kravlokasjon
    TRV:07984Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging12Omfang: Nødfrakobling skal implementeres på alle elektrifiserte banestrekninger
    1. Utførelse: Banestrekninger skal deles inn i mindre og hensiktsmessige nødfrakoblingsstrekninger for selektiv utkobling:
      • Inndeling i nødfrakoblingsstrekningene bør samsvare med inndeling i matestrekninger.
      • Stasjonsavganger i koblingsanlegg skal løses ut ved utløsning av tilgrensende nødfrakoblingsstrekninger.
    2. Utførelse: Det skal være mulig å endre inndelingen i nødfrakoblingsstrekninger ved behov.
    3. Vurdering: Inndeling av banestrekningen i mindre hensiktsmessige nødfrakoblingsstrekninger skal avgjøres i samråd med ansvarlig enhet for trafikkstyring i Bane NOR
    4. Dokumentasjon: Logisk og geografisk utstrekning av en nødfrakoblingsstrekning skal være klart definert og informert slik at det ikke kan misforstås av togleder eller leder for kobling.
    Funksjonskrav;Sikkerhetskrav;DokumentasjonskravSikre at spenningen hurtig kan fjernes på elektrifisert jernbane.Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Nødfrakobling#Funksjonskrav
    TRV:07985Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging12Funksjon: Trafikkstyrer skal kunne aktivere nødfrakobling fra trafikkstyringssentral (togleder) eller betjent jernbanestasjon (togekspeditør) for å hurtig frakoble kontaktledningsanlegget på aktuell(e) nødfrakoblingsstrekning(er).
  • Utførelse: Ved aktivert nødfrakobling skal alle effektbrytere som mater nødfrakoblingsstrekningen automatisk koble ut og gjøre strekningen spenningsløs uten unødvendige forsinkelser.
    • Dersom det for eksempel mates fra en reservebryter, så skal også denne effektbryteren løses ut
    • I eventuelle spesielle driftssituasjoner hvor frakobling av nødfrakoblingsstrekningen ikke er mulig, skal dette på forhånd varsles trafikkstyrer gjennom operative rutiner.
  • Utførelse: Nødfrakoblingsknapper skal merkes med "Nødfrakobling" med hvit tekst på rød bunn.
  • Utførelse: Aktivert nødfrakobling og tilhørende respektive brytere skal registreres i hendeleseloggen.
  • Operative tiltak: Se krav om driftsinstrukser under.
  • Verifikasjon: Riktig funksjon skal verifiseres med skarp test av nødfrakoblingen på nye strekninger før idriftsettelse og ved endringer eksisterende strekninger.
  • Dokumentasjon: Dokumentasjonen av nødfrakoblingsfunksjonen skal være tilstrekkelig til at drift (inkludert feilretting) og vedlikehold av anlegget til enhver tid skal kunne utføres på en sikker, effektiv og forskriftsmessig måte.
  • NFK er en integrert funksjon i FJEL. Dette betyr at det ikke stilles eksplisitte krav til nødfrakoblingsfunksjonen for verken tilgjengelighet, pålitelighet eller responstider utover det som gjelder for driftskontrollsystemet forøvrig. Der vil en bryter kobles ut få sekunder etter aktivering.
    Funksjonskrav;Utformingskrav;Dokumentasjonskrav;SikkerhetskravSikre at trafikkstyrer hurtig kan fjerne spenningen.Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Nødfrakobling#Funksjonskrav
    TRV:07986Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging12Driftsinstrukser Det skal utarbeides skriftlig instruks for togleder, togsekspeditør, leder for kobling og eventuelt andre som kan bli direkte involvert ved utløsning av nødfrakobling.
    1. Utførelse: Driftsinstruks skal minimum beskrive følgende forhold der dette er aktuelt:
      • Person som har utløst nødfrakobling skal muntlig underrette togleder og leder for kobling snarest etter at utløsning har skjedd.
      • Leder for kobling skal bekrefte at nødfrakobling har virket.
      • Togleder og leder for kobling skal holdes fortløpende orientert og informeres når normal drift kan gjenopptas.
      • Dersom ingen annen melding er mottatt kan leder for kobling sette på spenning igjen etter 5 minutter etter samråd med togleder.
      • Dersom nødfrakobling tas på strekning som grenser opp mot annet toglederområde og/eller annet elkraftsentralområde skal disse underrettes så raskt som mulig.
      • Informasjon om krav til test av nødfrakoblingsstrekninger, samt protokollføring av testene .
      • Informasjon om krav til utarbeidelse av protokoll over tilsiktede og utilsiktede nødfrakoblinger.
      • Beskrivelse av prosedyrer for melding av nødfrakoblingsfunksjon "ut av drift".
    2. Operative tiltak: Instruks skal distribueres til aktuelt personell. Nødvendig opplæring skal gis.
    Sikkerhetskrav;DokumentasjonskravSikre at det utarbeides tilstrekkelig operativ instruks for betjening nødfrakoblingen som teknisk anlegg.Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Nødfrakobling#Funksjonskrav
    TRV:03187Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Regional uavhengighet: Utfall av primærforsyning (normalt: trefase energiforsyning) eller fjernstyringsmulighet i en landsdel eller region skal ikke fjerne muligheten for lokal drift i andre landsdeler eller regioner.
  • Verifikasjon: Enkel risikoanalyse skal gjennomføres som en del av kraftsystemplanleggingen, se forklaringen over.
  • Funksjonskrav;IntensjonskravDet er viktig for beredskapen at hver landsdel hver for seg, kan være lokalt styrt og ha tilstrekkelig kunnskap, ressurser og tekniske muligheter til å drive togproduksjon under en krise i andre landsdeler eller regioner.Kravlokasjon
    TRV:03204Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18THDi: Påregnelig total harmonisk strømforvrengning (THDi) bør på grunn av stor andel (eldre) kraftelektronikklaster, diodelikeretting ved hensatt materiell og statiske omformere som går i strømgrense være 96 %.
  • Betingelse: De enkelte ulike overharmoniske størrelser kan antas å se ut som vist i tabell (overharmoniske vist i pu, ref Is) og strømmen kan ha flere (observert opp til fem) nullgjennomganger.
  • Betingelse: Likestrømmer i enfasenettet kan i tillegg gi metning av transformatorer med tilhørende generering av like harmoniske strømmer.
  • Unntak: Matestasjoner kan redusere ytelsen ved overharmonisk belastning for å hindre utkobling pga. overbelastning, se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Matestasjoner#Overharmoniske.
  • Verifikasjon: En teoretisk studie skal beskrive hvordan komponenten fungerer under den påregnelige påkjenningen.
  • Verifikasjon: Test tilpasset komponenten skal gjennomføres så langt praktisk mulig og bør baseres på konklusjonen fra de teoretiske analysene.
  • FunksjonskravSikre at komponenter tåler belastningen de utsettes for.Kravlokasjon
    TRV:03220Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Demping av elektriske resonanser: For å sikre driftsstabiliteten i jernbanenettet skal dårlig dempede resonanser med frekvens over fL unngås. Dette gjelder spesielt ved:
    • negativt dempebidrag fra styrte kraftelektronikkomponenter (tog og statiske omformere) som kan gi ustabilitet. Se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt) og EH.800501-000 for målte karakteristikker for eksisterende tog og omformere.
    • lav immunitet for ikke å forsterke støystrømmer, for eksempel 95 og 105 Hz for lavfrekvente sporfelt.
    • høy emisjon for ikke å eksitere til overspenninger, for eksempel ved
      • lavere odde overharmoniske (7.: 116 2/3 Hz osv.) fra tyristorstyrte elektriske kjøretøy,
      • lavere like overharmoniske (6.: 100 Hz osv.) fra for eksempel metning av transformatorer ved rim på kontakttråden,
      • høyere overharmoniske (kjent opp til 4 kHz i Norge) fra for eksempel tog som står hensatt med nettstrømrettere i drift.
    1. Utførelse: Kravet kan tilfredsstilles ved å
      1. unngå resonanser ved disse frekvensene,
      2. vise at resonansene er tilstrekkelig dempet eller
      3. fjerne forholdene i listen over.
    2. Verifikasjon: Overholdelse kan verifiseres ved hjelp av en teoretisk studie, for eksempel basert på tilnærmingen i www.jernbanekompetanse.no/stabilitet i kraftsystemet i kraftsystemet kapittel 5.8.
    3. Verifikasjon: Dersom det er ytterligere usikkerheter om teknisk forenlighet eller om kravene til overspenninger er oppfylt bør det gjennomføres test med målinger før idriftsettelse som underlag for eventuelle nødvendige tilleggstiltak.
    4. Dokumentasjon: Verifikasjonen skal dokumenteres i en teknisk rapport hvor forutsetningene, metodikken og vurderingene kommer tydelig frem.
    Funksjonskrav;Utførelseskrav;Utformingskrav;DokumentasjonskravMed rimelig sikkerhet unngå ustabilitet.Kravlokasjon
    TRV:03182Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Energimåling i grensesnitt: For å tillate energiavregning mellom nettområder og mellom Bane NOR og andre eiere av enfasenett skal det installeres elektrisitetsmålere i disse grensesnittene.
  • Unntak: Elektrisitetsmåler kan utelates dersom det andre enfasenettet er av begrenset størrelse, ikke har egen innmating og at forbruket på området enkelt kan avregnes ved hjelp av andre metoder (for eksempel driftsområder tilhørende et togselskap).
  • Utførelse: Se krav til elektrisitetsmålere i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Elektrisitetsmålere.
  • Funksjonskrav;UtformingskravMuliggjøre energiavregning.Kravlokasjon
    TRV:03227Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Påvirkning på teleinstallasjoner: Kraftsystemet skal begrense påvirkningen på teleinstallasjoner.
  • Utførelse: Kontaktledningsanlegg skal prosjekteres og bygges i henhold til Kontaktledning/Prosjektering, Kontaktledning/Bygging og Felles elektro/Prosjektering og bygging hvor relevante EMC-forhold skal ivaretas.
  • Utførelse: Matestasjoner skal designes med hensyn til lav emmisjon av overharmoniske spenninger, se krav i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Matestasjoner.
  • FunksjonskravBegrense påvirkning på teleinstallasjoner.Kravlokasjon
    TRV:03198Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18ENE TSI punkt 4.2.3 beskriver tillatt variasjonsområde for kontaktledningsspenningen hvor Umax2 er definert som høyste ikke-permanente spenning. Det er i Bane NORs nett ingen krav til lengde på «unspecified period» beskrevet under punkt 4.1 bokstav f) i NEK EN 50163:2004 dersom spenningsøkningen forårsakes av tilbakemating av effekt. Følgende presisering gjelder derfor på samme måte som i Jernbanekjøretøyforskriftens vedlegg punkt 8.2.1.3: Høy spenning: Et trekkraftkjøretøy kan kontinuerlig generere spenning opp til Umax2 ved tilbakemating.Funksjonskrav;UtformingskravOpplyse om en mulighet for å unngå å overdimensjonere anlegget.Kravlokasjon
    TRV:03215Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Kompatibilitetsstudie: Kraftsystemet skal iht. ENE TSI punkt 4.2.8 på en tilfredsstillende måte tillate samspill mellom kraftsystemkomponentene uten at bl.a. problemer som beskrevet i NEK EN 50388-1:2022 avsnitt 10 oppstår.
    1. Utførelse: Det skal gjennomføres en kompatibilitetsstudie iht. beste praksis beskrevet i NEK EN 50388-1:2022 punkt 10.3 ved relevant nybygging og endringer av jernbaneinfrastrukturen.
    2. Unntak (til 1): Studien kan avbrytes i steg 1 som beskrevet i NEK EN 50388-1:2022 punkt 10.3.
    3. Utførelse: Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt) kan brukes som utgangspunkt, men bør tilpasses endringen av jernbaneinfrastrukturen som skal vurderes.
    4. Utførelse: En god praksis kan være å dele kompatibilitetsstudien i to deler:
      1. Del 1 som utføres (internt i Bane NOR) som en del av risikovurderingene allerede på hovedplannivå og som gir input til tekniske spesifikasjoner og tilpasning og eventuell oppdatering av Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt) og
      2. Del 2 som gjennomføres (sammen med leverandør) etter at teknisk løsning er valgt og som gir input til endelig design av anlegget.
    Funksjonskrav;UtførelseskravSikre teknisk forenelighet mellom strømforsyning og rullende materiell. Sikre at komponenter ikke ødelegges på grunn av overspenninger.Kravlokasjon
    TRV:03177Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Driftskontroll: Kraftsystemet skal i tillegg til FEF §2-11 kunne overvåkes og styres på en effektiv, sikkerhetsmessig og hensiktsmessig måte.
    1. Utførelse: Alle stasjonsanlegg og viktige brytere skal kunne fjernstyres og blokkeres fra elkraftsentral i tillegg til å kunne frigis for lokal betjening på stedet.
    2. Utførelse: Leder for kobling skal presenteres informasjon om status, hendelser og måleverdier i systemet til kunne styre, regulere og overvåke kraftsystemet samt utføre feilsøking (dvs. identifisere feilbefengt anleggsdel).
    3. Utførelse: Driftskontrollsystemet skal minimum lagre informasjon presentert leder for koblingsamt eventuelle ytterligere hendelser og måleverdier som gjør det mulig å grovt kunne etablere årsaksforhold ved feil og alvorlige feil, ta ut feil- og belastningsstatistikk og lage kjøre/driftsplaner.
    4. Utførelse: All lagret informasjon skal være lett tilgjengelig for eksport til et åpent filformat for effektiv videre analyse.
    5. Utførelse: Det skal være funksjonell redundans iht.i samsvar med NEK EN 50562:2018 7.3.1 c) slik at leder for kobling kan bryte banestrømmen selv om normal kommando eller bryter svikter
    6. Utførelse: Se nærmere krav i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Driftskontrollsystemer for elektriske forsyningsanlegg.
    Funksjonskrav;Utformingskrav;SikkerhetskravEffektiv drift og feilretting. Statistikk for å bestemme vedlikeholdsbehov.Kravlokasjon
    TRV:03193Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Serieutfall: Ingen hendelser som resulterer i utfall av en eller flere komponenter eller anlegg med normal feilrettingstid eller kortslutninger med forsinket innkobling (blokkert bryter eller feil på vern) skal kunne forårsake serieutfall eller manglende systemstabilitet.
  • Utførelse: I tilfelle store systemforstyrrelser slik som utfall av to eller flere komponenter eller anlegg kan kontrollert bortkobling eller reduksjon av last aksepteres for at grenser for spenning og termisk belastning på gjenværende komponenter skal overholdes.
  • Verifikasjon: Risikoen ved (dvs. sannsynligheten for og konsekvensen av) ekstreme hendelser slik som utfall/stans av matestasjon og overføringslinje skal undersøkes.
  • Operative tiltak: Det bør utarbeides beskrivelse av operative tiltak (for eksempel tiltakskort) til bruk på elkraftsentralen for påregnelige systemforstyrrelser.
  • Funksjonskrav;IntensjonskravHindre utfall av flere matestasjoner i et område med stort kraftbehov sammenlignet med innstallert ytelse.Kravlokasjon
    TRV:03210Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Forstyrrelser: Påregnelige forstyrrelser i kraftsystemet skal være i henhold til NEK EN 50163:2004/AC:2013 Annex C (informativt).
  • Verifikasjon: Se NEK EN 50163:2004/AC:2013 Annex C.
  • FunksjonskravSikre at utstyr som settes inn i kraftsystemet er dimensjonert for det og tilgjengelighet for vedlikehold av systemet.Kravlokasjon
    TRV:03188Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Tilstrekkelige koblingsmuligheter: Strømforsyningen skal ha tilstrekkelig antall fjernstyrte koblingsmuligheter for å sikre forsyning til tog i kritiske situasjoner.
  • Utførelse: Kritiske steder (for eksempel jernbanetunneler over 5 km og utsatte og vanskelig tilgjengelige fjelloverganger hvor evakuering kan være vanskelig) bør ha redundant (for eksempel tosidig) mating.
  • Verifikasjon: Enkel risikoanalyse skal gjennomføres som en del av kraftsystemplanleggingen, se forklaringen over.
  • Det kan også være kritisk for passasjerer innestengt i tog som har stoppet på linjen ved manglende strømforsyning, eks. kulde, overoppheting, luft etc.
    Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre strømforsyningen i kritiske situasjoner.Kravlokasjon
    TRV:03205Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18THDu: Påregnelig total harmonisk spenningsforvrengning (THDu) kan på grunn av stor andel (eldre) kraftelektronikklaster være 30 % .
    1. Betingelse: Andel av enkelte lavere overharmoniske kan antas å være 24 %, 16 % og 5 % av grunntonen for henholdsvis 3., 5. og 7. harmoniske.
    2. Unntak: THDu kan antas å være lavere nær matestasjoner som mater.
    3. Verifikasjon: En teoretisk studie skal beskrive hvordan komponenten fungerer under den påregnelige påkjenningen.
    4. Verifikasjon: Test tilpasset komponenten skal gjennomføres så langt praktisk mulig og bør baseres på konklusjonen fra de teoretiske analysene.
    FunksjonskravSikre at komponenter tåler belastningen de utsettes for.Kravlokasjon
    TRV:03221Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Aktivt frekvensområde: Komponenter i kraftsystemet skal ikke være i stand til å eksitere elektriske resonanser i kraftsystemet over 87 Hz.
  • Verifikasjon: Kravet skal verifiseres ved identifisering av komponentens frekvensrespons for inngangsadmittans (Y(f)) for aktuelle driftsmodi, fortrinnsvis basert på sanntidssimulering eller måling.
  • Dokumentasjon: Oppfyllelse av kravet skal dokumenteres med Y(f) (både amplitude og fase) i tabellform i et åpent digitalt format med minimum oppløsning på minimum 1 Hz mellom 50 og 300 Hz og minimum 4 Hz mellom 300 og 2000 Hz eller til samplefrekvensen for komponentens kontrollsystem (den som er høyest).
  • Funksjonskrav;Utformingskrav;DokumentasjonskravMed rimelig sikkerhet unngå ustabilitet.Kravlokasjon
    TRV:03183Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Energimåling av uttak: For bidrag til korrekt avregning og nødvendig informasjon til styring av eget strømforbruk skal uttak på 8000 kWh per kalenderår skal måles og avleses iht. Bane NOR standardvilkår for avregning av 16 2/3 Hz energi og prinsippene i Forskrift om kraftomsetning og nettjenester.
  • Utførelse: Se krav til elektrisitetsmålere i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Elektrisitetsmålere med unntak fra kravene om fjernavlesning og tidsoppløsning.
  • FunksjonskravKorrekt avregning og nødvendig informasjon til styring av eget strømforbruk.Kravlokasjon
    TRV:03199Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Driftsspenning: Påregnelige driftspenninger (både i amplitude og frekvens) skal være ihht. ENE TSI punkt 4.2.3.
  • Unntak: Et trekkraftkjøretøy kan i tillegg kontinuerlig generere spenning opp til Umax2 ved tilbakemating, se forklaring i avsnittet over (Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Dimensjonering/Kvalitet).
  • FunksjonskravSikre at komponenter tåler den spenningen de kan utsettes for.Kravlokasjon
    TRV:03216Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Merk at overspenningen kan anta flere ulike former og skyldes ulike dynamiske fenoméner slik som overharmoniske, transienter, ustabilitet, effektpendlinger osv. Det kan således være at systemet likevel ikke er teknisk forenelig selv om kravene til overspenning er overholdt. Overholdelse reduserer imidlertid risikoen til akseptabelt nivå. Kontinuerlig overspenning: Kontinuerlig overspenning (over 30 s) skal ikke overstige 28 kV toppverdi iht. NEK EN 50388-1:2022.FunksjonskravSikre at komponenter ikke ødelegges på grunn av overspenninger.Kravlokasjon
    TRV:07864Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Forsyningssikkerhet hensetting: For mest mulig avbruddsfri strømforsyning og minst mulig påvirkning på vedlikehold av banestrekningen skal hensettingsområder iht. (n-1) kunne mates via minimum to uavhengige tilførselsforbindelser, hver med tilstrekkelig spenning, strømføringsevne (se #Dimensjonering) og stabilitet (se #Overharmoniske og dynamiske fenoméner).
    1. Vurdering: Behov for antall uavhengige tilførselsforbindelser kan være avhengig av
      • hensettingsområdets størrelse
      • tilførselsforbindelsenes (eks. kontaktledningens) elektriske utforming og behov for frakobling (eks. vedlikehold, verndekning osv.)
      • avstand til matestasjon(er) og koplingsanlegg med mulighet for egen stasjonsavgang
    2. Utførelse: Løsning bør velges ut fra tabell.
    3. Vurdering: Valg av forsyningsløsning til hensettingsområder er en strategisk beslutning som skal tas i samråd med eier av utredning av banestrømforsyningen (p.t. Energi) og ikke alene av det enkelte prosjekt.
    4. Dokumentasjon: Vurdering av forsyningssikkerheten skal dokumenteres.
    Funksjonskrav;Utformingskrav;Intensjonskrav;DokumentasjonskravAvbruddsfri strømforsyning og unngå hindring av banevedlikehold.Kravlokasjon
    TRV:03178Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Håndtering av feiltilstander: Alle komponenter i kraftsystemet skal være vernet slik at skade som følge av feil eller overbelastning begrenses i størst mulig grad.
  • Utførelse: Vernutrustningen skal for å påvirke togtrafikken i minst mulig grad være oppbygd selektivt slik at bare den feilbefengte delen av anlegget blir satt ut av drift.
  • Utførelse: Vern skal prosjekteres, bygges og innstilles som angitt Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Vern.
  • Funksjonskrav;Utførelseskrav;Utformingskrav;SikkerhetskravBegrense skade som følge av feil eller overbelastning.Kravlokasjon
    TRV:03194Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Dimensjonering: Verdiene og grensene for spenning og frekvens skal iht. ENE TSI punkt 4.2.3 2) være i samsvar med punkt 4 i NEK EN 50163:2004.Tilstrekkelig strømforsyningskapasitet iht. ENE TSI.Kravlokasjon
    TRV:03211Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Destabilisering av resonanser: Påregnelig destabilisering av resonanser i kraftsystemet (elektriske og andre) skal være som for eksisterende kraftelektronikkomponenter (rullende materiell og statiske omformerer).
  • Utførelse: For elektriske resonanser se #Elektriske resonanser.
  • FunksjonskravSikre kraftsystemplanleggingen tar hensyn til påregnelig destabilisering fra kraftelektronikkomponenter.Kravlokasjon
    TRV:03189Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Seksjoneringsmuligheter: Hvert trafikkområde (eks. by eller strekning) bør kunne seksjoneres ut og driftes som selvstendig øy, det vil si adskilt fra resten av nettet ved hjelp av en dødseksjon (for eksempel for å kunne midlertidig kunne håndtere ulik innfasing av matestasjoner etc.).
  • Verifikasjon: Enkel risikoanalyse skal gjennomføres som en del av kraftsystemplanleggingen, se forklaringen over.
  • Eksempler på trafikkområder med tilhørende mulig plassering av dødseksjon:

    • Bergen: Øst for Voss
    • Stavanger: Øst for Egersund
    • Trondheim: Sør for Støren og Øst for Hell
    • Oslo: Rundt koblingshuset Oslo S eller
      • Østfoldbanen vestre linje: Sør for Ski eller Moss
      • Østfoldbanen østre linje: Sør for Mysen
      • Drammenbanen: Mellom Asker og Drammen eller Utenfor Drammen før Sande og Hokksund.
      • Gjøvikbanen: Ved Stryken
      • Dovrebanen: Nord for Eidsvoll
      • Kongsvingerbanen: Øst for Årnes
      • Alternativt: Dødseksjoner rundt Oslo S som gjør at hver bane ut fra Oslo kan driftes selvstendig (eks. Kjelsås, Bekkelaget og Skøyen).
    FunksjonskravKunne drifte deler av nettet uavhengig av andre deler av nettet ved faseforskjell. Inkluderer å kunne utsette sammenkobling til et tidspunkt der mer mindre trafikk.Kravlokasjon
    TRV:03244Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Bidrag til maksimal kortslutningsstrøm: For å overholde maksimal kortslutningsstrøm i kraftsystemet skal ny eller endret matestasjon ikke føre til at kortslutningsstrømmen i kraftsystemet overskrider dimensjonerende maksimale kortslutningsstrømmer i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav.
    1. Verifikasjon: Verifikasjon kan gjøres ved beregning.
    2. Utførelse: Ved verifikasjonen skal det tas hensyn til bidrag fra andre matestasjoner og fremtidig økning av kortslutningsbidrag på grunn av endring i kraftsystemet for øvrig bør vurderes, for eksempel endret ytelse i nabostasjoner eller endringer i overføringsnett.
    Funksjonskrav;Utformingskrav;SikkerhetskravSikre at kortslutningsstrømmen ikke overstiger det anleggene er dimensjonert for.Kravlokasjon
    TRV:03206Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Lavfrekvente pendlinger: Påregnelige lavfrekvente effektpendlinger kan forårsake spenningsvariasjoner på opp til 2 kV og frekvensvariasjoner på opp til +/- 2 % fra nominell frekvens.

    Flere eksisterende roterende frekvensomformere har en dårlig dempet elektromekanisk resonansfrekvens ved 1,5...2,0 Hz, se #Lavfrekvent stabilitet og Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt).

    FunksjonskravHindre utfall eller manglende funksjon på grunn av effektpendinger som sikkert kan forventes å oppstå.Kravlokasjon
    TRV:03222Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Demping av resonanser: Eventuelle lavfrekvente resonanser i kraftsystemet skal være godt dempet.
    1. Unntak: For samspill med roterende omformer skal dempingen ikke være mindre enn omformerens egen demping i tomgang (se lærebokstekst)
    2. Verifikasjon: Dempingen av eventuelle lavfrekvente resonanser skal undersøkes ved hjelp av teoretiske analyser og bør bekreftes ved praktiske tester så langt mulig.
    3. Vurdering:”Føre-var” prinsippet skal legges til grunn.
    FunksjonskravMed rimelig sikkerhet unngå ustabilitet og driftsforstyrrelser.Kravlokasjon
    TRV:03184Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Generell robusthet: Strømforsyningen til tog skal være robust mot endringer som ofte kan forventes og bør være robust mot unormale driftsituasjoner.
  • Utførelse: Se mer spesifikke krav i etterfølgende avsnitt samt kapittel om spesifikk dimensjonering.
  • Verifikasjon: Vurderingene som legges til grunn skal dokumenteres.
  • Funksjonskrav;IntensjonskravSikre at strømforsyningsanlegget gir tilstrekkelig kraft til togfremføring og at kraften er av ønsket kvalitet innenfor gitte rammer.Kravlokasjon
    TRV:03200Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Overspenninger: Påregnelige overspenninger skal være iht. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse#Isolasjonsnivå i kontaktledningsnettet og tilhørende anlegg med nominell spenning på 15 kV og iht. NEK EN 50388-1:2022 punkt 10.4 og NEK EN 50163:2004 Annex A.Sikre at komponenter tåler den spenningen de kan utsettes for.Kravlokasjon
    TRV:03217Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Kortvarig overspenning: Varigheten av overspenning opp til 30 kV toppverdi skal ikke overstige 30 s iht NEK EN 50388-1:2022 punkt 10.4.FunksjonskravSikre at komponenter ikke ødelegges på grunn av overspenninger.Kravlokasjon
    TRV:03179Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Maksimal kortslutningsstrøm: Kortslutningsstrømmen i kraftsystemet skal ikke overskride dimensjoneringsverdiene i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Dimensjonerende kortslutnings-strømmer og varigheter for 15 kV-anlegget og skal ikke overskride verdiene gitt i ENE TSI punkt 4.2.7.
  • Verifikasjon: Beregnede maksimale kortslutningsstrømmer skal dokumenteres i en teknisk rapport.
  • Krav vedrørende egenskapene robusthet, dimmensjonering og overharmoniske og dynamiske fenomener er gitt i de etterfølgende underkapitlene med samme tittel.

    Teknisk regelverk Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Elektrisk utforming#Elektrisk utforming regulerer valg av elektrisk uforming av kontaktledningen på matestrekninger.
    Sikre at kortslutningsstrømmen ikke overstiger det anleggene er dimensjonert for. Tilfredsstille kravet i EN50388 til maks 40 kA. Grunnen til at TR stiller strengere krav enn EN er for å begrense investeringskostnader i infrastrukturen.Kravlokasjon
    TRV:03195Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Ytelse: Kraftsystemets ytelse skal tilfredsstille krav iht. ENE TSI punkt 4.2.4.
    1. Unntak: Særtilfelle som i Forskrift om innføring av ENE TSI §2
    FunksjonskravTilstrekkelig strømforsyningskapasitet iht. ENE TSI.Kravlokasjon
    TRV:03212Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Fremtidsprognose: Dimensjonering for fremtiden skal forankres i strategiske infrastrukturplaner og strategiske trafikkprognoser.
  • Utførelse: Prognosene og planene bør være så robuste at de omfatter forsinkelser samt bytte av trekkraftmateriell, ekstratog og endret togvekt.
  • Verifikasjon: Vurderingene som legges til grunn skal dokumenteres.
  • Sikre at det legges til grunn riktig trafikk for dimensjoneringen av strømforsyningen ved at en ser langt nok inn i fremtiden (strømforsyningsanlegg har lang planleggings, prosjektering og byggetid samt lang levetid.Kravlokasjon
    TRV:03190Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18
    Ekstraordinære forhold er, jf. Kraftberedskapsforskriften §5-1:
    • uvær og annen naturskade,
    • brann og eksplosjoner,
    • alvorlig teknisk svikt og
    • innbrudd, hærverk, sabotasje og andre kriminelle handlinger

    Sikring: Kraftsystemet skal sikres mot ekstraordinære forhold etter risiko og sårbarhetsvurderinger hjemlet i Forskrift om sikring på jernbane, FEF §2-2, Jernbaneinfrastrukturforskriften §3-1 (RAMS), Kraftberedskapsforskriften §2-3 og krav i Teknisk regelverk for øvrig.

    1. Utførelse: Teknisk regelverk Banestrømforsyning og Felles elektro stiller relevante krav til sikring av elektrotekniske anlegg med tanke på overspenninger, reservestrømforsyning og utforming av elektrotekniske bygninger og rom.
    2. Utførelse: Kraftberedskapsforskriften med veiledning, spesielt §5, inneholder krav til sikring av energiforsyningsanlegg. Forskriftens krav for ulike klasser kan være strengere enn de generelle kravene i Teknisk regelverk både for banestrømforsyning, kontaktledning og felles elektro. Det er strengeste krav som gjelder.
    Kravlokasjon
    TRV:03207Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Dynamiske hendelser: Påregnelige dynamiske hendelser kan være hurtig lastendring (for eksempel ved togs sliring eller passering av dødseksjoner), lastavslag, kortslutning, utkobling av kortslutning, spenningssetting samt inn og utkobling av både infrastrukturkomponenter (autotransformatorer, matestasjoner etc.) og rullende materiell som kan gi innkoblingsstrøm.
  • Verifikasjon: Test tilpasset komponenten skal gjennomføres så langt praktisk mulig.
  • Typiske hastigheter for endring effekt er erfaringsmessig i størrelsesorden

    • Motorvognsett: Nominell ytelse på 1 s (1500 A/s er observert).
    • Godstogslokomotiver: Nominell ytelse på 5 s.
    FunksjonskravSikre at anleggene dimensjoneres for påregnelige påkjenninger.Kravlokasjon
    TRV:03223Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Eksitasjon: Unødvendige eksitasjoner i form av raske og/eller repeterende endringer i strøm og/ eller spenning skal unngås.
    1. Betingelse: Unødvendig eksitasjon kan være gjentatte endringer, spesielt med deterministisk frekvens, eller endringer med steile flanker, spesielt hyppige, og som ikke skyldes eksterne forhold eller har noen spesiell hensikt.
    2. Verifikasjon: Sannsynligheten for unødvendige eksitasjoner skal undersøkes teoretisk og resultatene bør bekreftes ved praktiske tester så langt mulig.
    3. Vurdering: ”Føre-var” prinsippet skal legges til grunn.
    FunksjonskravMed rimelig sikkerhet unngår ustabilitet og driftsforstyrrelser.Kravlokasjon
    TRV:03174Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Nominell spenning og frekvens: Strømforsyningen til tog skal ha en nominell spenning og frekvens på henholdsvis 15000 V og 16,7 Hz som er Bane NORs valg blant tillatte systemer i ENE TSI punkt 4.2.3 1).
  • Utførelse: Enfasenettet skal være frekvensstivt mot 50 Hz-nettet for standardisering og samkjøring med dagens system, det vil si at driftsfrekvensen i praksis benevnes som 16 2/3 Hz.
  • Utførelse: Spenning og frekvens skal settes av matestasjoner som beskrevet i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Matestasjoner, eventuelt ved bruk av autotransformatorer.
  • Unntak (til 1): Hele eller deler av enfasenettet kan drives frekvenselastisk etter utredning.
  • Unntak: Andre systemer kan velges innenfor rammene av ENE TSI dersom konseptvalgutredning (KVU) anbefaler dette til tross for brutt standardisering og manglende samkjøring med dagens system.
  • Funksjonskrav;Utformingskrav;SystemspesifiktStandardisering og enkel samtrafikk nasjonalt og mot Sverige.Kravlokasjon
    TRV:03185Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Tilgjengelighetsstudie: For alle stasjonsanlegg (matestasjoner, koblingshus, sonegrensebrytere osv.) og ledningsanlegg skal det i prosjekteringen utføres en pålitelighetsstudie som sannsynliggjør forventede RAM-parametere over anleggets levetid og konsekvens for kraftsystemet anlegget er en del av.
  • Utførelse: Studien skal skille mellom planlagt utilgjengelighet (eksempel forebyggende vedlikehold) og ikke planlagt utilgjengelighet (eksempel feil).
  • Utførelse: Studien skal skille mellom kortvarig (< 1 dag) og langvarig (> 1 dag) utilgjengelighet.
  • Dokumentasjon: Studien skal dokumenteres i en teknisk rapport som beskriver både forutsetninger, analysemetodikk og resultater.
  • Unntak: For kontaktledningssystemer i Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Elektrisk utforming og Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Mekanisk utforming kan tilgjengelighetsstudien begrenses til å gjelde seksjonerings- og omkoblingsmuligheter, bruk av matekabler, forbigangsledning osv.
  • Verifikasjon: Rapporten skal oppdateres for eventuelle endringer etter bygging.
  • Funksjonskrav;DokumentasjonskravVerifikasjon av systemkrav til RAMS-parametere. Tilsvare FASIT-rapportering.Kravlokasjon
    TRV:03201Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Laststrøm: Påregnelig laststrøm skal bestemmes av dagens og forventet fremtidig trafikk og infrastruktur, se krav til kvalitet, margin og trafikkprognose.
    1. Utførelse: Laststrømmen bør omfatte
    Typisk laststrøm til hensatte kjøretøy (EH-012458-000):
    • Installert effekt: –50–60 kW/personvogn
    • Typisk forbruk
      1. styring og kontroll av kjøretøyet (kommunikasjon, fremføring (regulering, lys, bremser, etc.), overvåking, dører etc.): Neglisjerbar
      2. nødvendige driftsfunksjoner og servicefunksjoner for kjøretøyet (trykkluftkompressorer, minimum kupelys, frostsikring, toaletter, stikkontakter, kjøling av matvarer, batterilading etc.): 5–15 kW/personvogn
      3. passasjerkomfort (oppvarming, ventilasjon og kjøling): 10–15–25 kW/personvogn
      4. tap hovedtransformator mm. for trekkraftkjøretøy: 2–10 kW/transformator
      • Sum typisk forbruk hensetting avhengig av utetemperatur (store kortvarige variasjoner observert): 15–25–40 kW/passasjervogn (Høyeste verdi ved ca -15 °C utetemperatur og komforttemperatur inne)
    • Etablering av 3. passasjerkomfort fra 2. nødvendige drifts og servicefunksjoner: 10–20 minutter ved installert effekt (maks opp til 1 time).
    • Effektfaktor avhengig av måten effekten mottas på og effektforbruk (høyere forbruk høyere effektfaktor):
      • Diodelikeretting: < 0,8 induktiv
      • PWM nettstrømretter: < 0,95 induktiv
      • Varmemotstand (ohmsk): 1,0
      • 1000 V togvarmestikk: > 0,85 induktiv
      • Se også e) Effektretning for kapasitiv verdi.
    Sikre tilstrekkelig dimensjonering.Kravlokasjon
    … flere resultater