Kravliste 546 547

Eksporter listen til CSV. Se oppskrift for import til Excel. Tilbake til Kravlisteoversikten


Kravliste for gjeldende krav for bok 546 i Teknisk regelverk

 BokKap.Vedl.KravtekstKravtypeKravhensiktKravlokasjon
TRV:03169Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Forskjellige føringsveier for mateforbindelser: Der hvor mateforbindelser har adskilte føringsveier, for eksempel i forskjellige traseer eller de går mot adskilte baner, skal det legges egen returforbindelse sammen med mateforbindelsen.
  1. Utførelse: Denne returforbindelsen kan etablerers uten dublering siden redundans er iveratatt av de andre forbindelsene.
  2. Begrunnelse: Fellesføring av retur- og mateforbindelse gjøres for å begrense induktivt overførte spenninger og redusere impedansen for mate- og returforbindelsen.
Kravet er mest relevant for matestasjon eller koblingshus der flere banestrekninger møtes og en matekabel forlegges i en egen trase i stor avstand fra øvrige kabler. Eksempler fra eksisterende anlegg er:
  • Jessheim omformerstasjon avganger for Hovedbanen
  • Lunner omformerstasjon avgang for Roa-Hønefossbanen

Mateledere som er ført parallelt med og nær sporet trenger normalt ikke egen returleder tett inntil, da avstanden til kjøreskinner eventuelt returleder (i Elutforming C) er kort og det eksisterer andre krav for håndtering av EMC og returstrøm i kjøreskinnene. Egen returleder kan likevel være en løsning som bidrar til å redusere EMC emisjon til sårbare parallelle kabler og utstyr med spesielt lav EMC immunitet (eks. signal og tele) der de andre kravene ikke kan oppfylles eller er utilstrekkelige.

Utformingskrav;SikkerhetskravI helt spesielle tilfeller der mateledere har forskjellige føringsveier kan det ikke legges kun én returkabelforbindelse. For at EMC-forholdene skal bli akseptable må tur- og returledere ikke forlegges adskilte over lengre strekninger.Kravlokasjon
TRV:03164Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Sikker forlegning: Returledere direkte forlagt i grøft kan forlegges mellom matekabler for å øke sannsynligheten for deteksjon ved overgraving.Utførelseskrav;SikkerhetskravOpplyse om mulighet for å verne kablene mot overgraving som ikke detekteres.Kravlokasjon
TRV:03170Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Merking: I mangel av andre retningslinjer kan tidligere praksis for merking av kabler fortsatt benyttes, dvs. at kabel merkes med spenningsnivå, kabeltype og navn på linjeavgang. (Eks. 36 kV 1x400 PEX E. FETSUND)UtførelseskravVeilede i hvordan kabel kan merkes etter gammel praksis inntil nye regler foreligger.Kravlokasjon
TRV:03165Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Ledertype for returforbindelse: Returforbindelse skal være utført med isolerte ledere eller med uisolerte kobberledere.
  1. Utførelse: Uisolerte kobberledere i kabelkanal skal forlegges i termisk isolerende rør for å beskytte øvrige kabler i kabelkanalen mot oppvarming og skade.
  2. Utførelse: Uisolerte kobberledere i jord skal være korrosjonsbeskyttet iht. krav i NEK 440:2015/NEK EN 50522:2010 Tillegg C.
  3. Utførelse: For isolerte returledere er det ikke krav til spenningsnivå fordi isolasjonen er en korrosjonsbeskyttelse.
Fordeler ved uisolert kobberleder forlagt direkte i jord er:
  • lederen fungerer som en jordelektrode,
  • lederen har stor overbelastbarhet og tåler høy temperatur før den tar skade,
  • lederen har lav kostnad.

Fordeler ved isolert returleder er:

  • galvanisk overført spenning fra returlederen til jordoverflaten (skrittspenning) begrenses
  • isolert leder kan forlegges i kabelkanal uten egne tiltak.
Utførelseskrav;SikkerhetskravGir prosjekterende ingeniør en hentydning til et materialvalg med mindre risiko.Kravlokasjon
TRV:03171Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Dimensjonering av mateforbindelser: Mateforbindelser skal dimensjoneres med hensyn på påregnelig høyeste strøm for hver avgang.UtførelseskravKravet skal føre til riktig dimensjonering. (Unngå dimensjonering som tar hensyn til nominell strøm for kl-anlegg som ikke kan forventes å gå i anleggets levetid.)Kravlokasjon
TRV:03166Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Kabelendebryter: Matekabler for koblingsanlegg og sonegrensebryterer skal utstyres med skillebryter ved tilkobling til kontaktledningsanlegget for enklere tilgang til vedlikehold av matekabel og stasjonsanlegg.
  1. Utførelse: Dersom avgang i koblingsanlegg ikke har fjernstyrt skillefunksjon, jf. TRV:03124, skal skillebryteren være fjernstyrt for å sikre frakobling ved arbeid på kontaktledningsanlegg eller stasjonsanlegg.
  2. Utførelse: I øvrige tilfeller skal skillebryteren være manuelt betjent.
UtformingskravFå mulighet til å koble fra matekabelen selv om det er spenning på kontaktledningsanlegget. Dermed kan vedlikehold, f.eks. av vask av kabelmuffer, gjøres selv om det er drift på banen det mates ut til.Kravlokasjon
TRV:03172Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Dimensjonering av returforbindelser: Returforbindelser skal dimensjoneres med hensyn på total påregnelig strøm for stasjonsanlegget.UtførelseskravUnngå dimensjonering med hensyn på hver avgang som blir unødvendig kostbart.Kravlokasjon
TRV:03167Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Elektromagnetisk sameksistens: Mate- og returledere skal forlegges slik at galvanisk og induktivt overført spenning til eksterne ledende deler ikke medfører fare.
  • Utførelse: Der ledende deler er lengre fra kabeltraseen enn ca. 2,5 meter kan det legges til grunn at det ikke oppstår fare som følge av galvanisk overført spenning.
  • Utførelse: Der alle lederne til et stasjonsanlegg ligger i samme trase og traseen er kortere enn 5 km kan det legges til grunn at det ikke oppstår fare som følge av induktivt overført spenning.
    • Galvanisk overført spenning er en risiko ved uisolerte ledere forlagt direkte i jord, fordi overflatepotensialet nær traseen da øker. Ledende deler nær traseen som fører et annet jordpotensial enn returpotensial gir opphav til en berøringsspenning. Slike ledende deler kan være metalliske gjerder og rekkverk, og ledende deler knyttet til andre jordnettverk enn returkretsen.

    Induktivt overført spenning er en risiko ved lange parallellføringer mellom kabeltraseen og parallelle ledende deler slik som telekabler og gjerder, der belastningsstrøm er stor eller det er stor avstand mellom tur- og returstrøm.

    (Kapasitivt overført spenning utgjør ikke en EMC-risiko for mate- og returforbindelser)

    		Utførelseskrav;Utformingskrav;SikkerhetskravUnngå induktivt-, kapasitiv- og konduktiv påvirkning av andre systemer, anlegg eller konstruksjoner.Kravlokasjon
    TRV:03173Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Dimensjonering av returforbindelse for adskilte mateforbindelser: Returforbindelsen skal ha like stor strømføringsevne som mateforbindelsen den tilhører, se TRV:03169.
    1. Utførelse: Denne forbindelsen skal ikke påvirke dimensjoneringen av stasjonens øvrige returforbindelse.
    Kontaktledningsanlegget er i mange tilfeller termisk svært overdimensjonert, ettersom det er dimensjonert ut ifra impedans/spenningsfall (Elutforming E) eller mekanisk styrke (Elutforming A, B og C). Derfor vil det kunne føre til unødig store kabeldimensjoner om matekabler dimensjoneres for samme termiske strømføringsevne som kontaktledningsanlegget.
    		UtførelseskravKrave sikrer at feildimensjonering av returforbindelsen i slike spesielle tilfeller unngås.Kravlokasjon
    TRV:03168Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Returleder for Elutforming C fører, avhengig av belastning, en spenning mot jord. For at denne spenningen ikke skal bli tilgjengelig for berøring, gjelder: Kobling mellom returforbindelse og returleder: På strekninger med sugetransformator og returledere (Elutforming-C), skal det etableres nedføring mellom returleder og kjøreskinner ved tilkobling av returforbindelse for matestasjonen.UtformingskravHensikten er at en stor strøm i kjøreskinne unngås, men ledes rett til nedføringen fra returleder der strømmen uansett vil gå.Kravlokasjon
    TRV:03163Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging10Redundans for returforbindelser: Retur- og utjevningsforbindelser mellom banestrømforsyningsanlegg og returkretsen skal være redundante slik at brudd i én leder ikke fører til brudd i forbindelsen. Se også NEK 900:2014, NEK EN 50122-1:2011 avsnitt 10.3.1.Funksjonskrav;Utformingskrav;SikkerhetskravUnngå overbelastning av gjenværende leder slik at totalt brudd, som gir en rekke risikoer som høy spenning i returkretsen, manglende utmating, lysbue og/eller oppvarming, ikke skal skje. Selv om risikoen for hver av disse er små, er det totale risikobildet summen av mange små risikoer. Kostandene er også små. Den eller de gjenværende ledere skal ikke bli overbelastet eller få uheldig spenningsfall. Brudd i en av kablene vil ikke bli detektert før om lang tid, og en alvorlig hendelse kan oppstå som følge av det.Kravlokasjon
    TRV:07985Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging12Funksjon: Trafikkstyrer skal kunne aktivere nødfrakobling fra trafikkstyringssentral (togleder) eller betjent jernbanestasjon (togekspeditør) for å hurtig frakoble kontaktledningsanlegget på aktuell(e) nødfrakoblingsstrekning(er).
    1. Utførelse: Ved aktivert nødfrakobling skal alle effektbrytere som mater nødfrakoblingsstrekningen automatisk koble ut og gjøre strekningen spenningsløs uten unødvendige forsinkelser.
      • Dersom det for eksempel mates fra en reservebryter, så skal også denne effektbryteren løses ut
      • I eventuelle spesielle driftssituasjoner hvor frakobling av nødfrakoblingsstrekningen ikke er mulig, skal dette på forhånd varsles trafikkstyrer gjennom operative rutiner.
    2. Utførelse: Nødfrakoblingsknapper skal merkes med "Nødfrakobling" med hvit tekst på rød bunn.
    3. Utførelse: Aktivert nødfrakobling og tilhørende respektive brytere skal registreres i hendeleseloggen.
    4. Operative tiltak: Se krav om driftsinstrukser under.
    5. Verifikasjon: Riktig funksjon skal verifiseres med skarp test av nødfrakoblingen på nye strekninger før idriftsettelse og ved endringer eksisterende strekninger.
    6. Dokumentasjon: Dokumentasjonen av nødfrakoblingsfunksjonen skal være tilstrekkelig til at drift (inkludert feilretting) og vedlikehold av anlegget til enhver tid skal kunne utføres på en sikker, effektiv og forskriftsmessig måte.
    NFK er en integrert funksjon i FJEL. Dette betyr at det ikke stilles eksplisitte krav til nødfrakoblingsfunksjonen for verken tilgjengelighet, pålitelighet eller responstider utover det som gjelder for driftskontrollsystemet forøvrig. Der vil en bryter kobles ut få sekunder etter aktivering.
    		Funksjonskrav;Utformingskrav;Dokumentasjonskrav;SikkerhetskravSikre at trafikkstyrer hurtig kan fjerne spenningen.Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Nødfrakobling#Funksjonskrav
    TRV:07986Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging12Driftsinstrukser Det skal utarbeides skriftlig instruks for togleder, togsekspeditør, leder for kobling og eventuelt andre som kan bli direkte involvert ved utløsning av nødfrakobling.
    1. Utførelse: Driftsinstruks skal minimum beskrive følgende forhold der dette er aktuelt:
      • Person som har utløst nødfrakobling skal muntlig underrette togleder og leder for kobling snarest etter at utløsning har skjedd.
      • Leder for kobling skal bekrefte at nødfrakobling har virket.
      • Togleder og leder for kobling skal holdes fortløpende orientert og informeres når normal drift kan gjenopptas.
      • Dersom ingen annen melding er mottatt kan leder for kobling sette på spenning igjen etter 5 minutter etter samråd med togleder.
      • Dersom nødfrakobling tas på strekning som grenser opp mot annet toglederområde og/eller annet elkraftsentralområde skal disse underrettes så raskt som mulig.
      • Informasjon om krav til test av nødfrakoblingsstrekninger, samt protokollføring av testene .
      • Informasjon om krav til utarbeidelse av protokoll over tilsiktede og utilsiktede nødfrakoblinger.
      • Beskrivelse av prosedyrer for melding av nødfrakoblingsfunksjon "ut av drift".
    2. Operative tiltak: Instruks skal distribueres til aktuelt personell. Nødvendig opplæring skal gis.
    		Sikkerhetskrav;DokumentasjonskravSikre at det utarbeides tilstrekkelig operativ instruks for betjening nødfrakoblingen som teknisk anlegg.Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Nødfrakobling#Funksjonskrav
    TRV:07984Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging12Omfang: Nødfrakobling skal implementeres på alle elektrifiserte banestrekninger
  • Utførelse: Banestrekninger skal deles inn i mindre og hensiktsmessige nødfrakoblingsstrekninger for selektiv utkobling:
    • Inndeling i nødfrakoblingsstrekningene bør samsvare med inndeling i matestrekninger.
    • Stasjonsavganger i koblingsanlegg skal løses ut ved utløsning av tilgrensende nødfrakoblingsstrekninger.
  • Utførelse: Det skal være mulig å endre inndelingen i nødfrakoblingsstrekninger ved behov.
  • Vurdering: Inndeling av banestrekningen i mindre hensiktsmessige nødfrakoblingsstrekninger skal avgjøres i samråd med ansvarlig enhet for trafikkstyring i Bane NOR
  • Dokumentasjon: Logisk og geografisk utstrekning av en nødfrakoblingsstrekning skal være klart definert og informert slik at det ikke kan misforstås av togleder eller leder for kobling.
    		• Funksjonskrav;Sikkerhetskrav;DokumentasjonskravSikre at spenningen hurtig kan fjernes på elektrifisert jernbane.Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Nødfrakobling#Funksjonskrav
    TRV:03201Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Laststrøm: Påregnelig laststrøm skal bestemmes av dagens og forventet fremtidig trafikk og infrastruktur, se krav til kvalitet, margin og trafikkprognose.
  • Utførelse: Laststrømmen bør omfatte
    • Typisk laststrøm til hensatte kjøretøy (EH-012458-000):
    • Installert effekt: –50–60 kW/personvogn
    • Typisk forbruk
      1. styring og kontroll av kjøretøyet (kommunikasjon, fremføring (regulering, lys, bremser, etc.), overvåking, dører etc.): Neglisjerbar
      2. nødvendige driftsfunksjoner og servicefunksjoner for kjøretøyet (trykkluftkompressorer, minimum kupelys, frostsikring, toaletter, stikkontakter, kjøling av matvarer, batterilading etc.): 5–15 kW/personvogn
      3. passasjerkomfort (oppvarming, ventilasjon og kjøling): 10–15–25 kW/personvogn
      4. tap hovedtransformator mm. for trekkraftkjøretøy: 2–10 kW/transformator
      • Sum typisk forbruk hensetting avhengig av utetemperatur (store kortvarige variasjoner observert): 15–25–40 kW/passasjervogn (Høyeste verdi ved ca -15 °C utetemperatur og komforttemperatur inne)
    • Etablering av 3. passasjerkomfort fra 2. nødvendige drifts og servicefunksjoner: 10–20 minutter ved installert effekt (maks opp til 1 time).
    • Effektfaktor avhengig av måten effekten mottas på og effektforbruk (høyere forbruk høyere effektfaktor):
      • Diodelikeretting: < 0,8 induktiv
      • PWM nettstrømretter: < 0,95 induktiv
      • Varmemotstand (ohmsk): 1,0
      • 1000 V togvarmestikk: > 0,85 induktiv
      • Se også e) Effektretning for kapasitiv verdi.
    		Sikre tilstrekkelig dimensjonering.Kravlokasjon
    TRV:03218Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Simuleringsmodell: For at Bane NOR selv skal være i stand til å selv gjøre analyser av overharmoniske og dynamiske fenomener i eget kraftsystem skal det for relevante nye banestrømforsyningsanlegg leveres en verifisert og relevant dokumentert simuleringsmodell av anlegget som kan implementeres i et vilkårlig simuleringsprogram for kraftsystemanalyse.DokumentasjonskravSikre at anleggsforvalter kan gjøre analyser av sine egne anleggKravlokasjon
    TRV:03185Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Tilgjengelighetsstudie: For alle stasjonsanlegg (matestasjoner, koblingshus, sonegrensebrytere osv.) og ledningsanlegg skal det i prosjekteringen utføres en pålitelighetsstudie som sannsynliggjør forventede RAM-parametere over anleggets levetid og konsekvens for kraftsystemet anlegget er en del av.
    1. Utførelse: Studien skal skille mellom planlagt utilgjengelighet (eksempel forebyggende vedlikehold) og ikke planlagt utilgjengelighet (eksempel feil).
    2. Utførelse: Studien skal skille mellom kortvarig (< 1 dag) og langvarig (> 1 dag) utilgjengelighet.
    3. Dokumentasjon: Studien skal dokumenteres i en teknisk rapport som beskriver både forutsetninger, analysemetodikk og resultater.
    4. Unntak: For kontaktledningssystemer i Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Elektrisk utforming og Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Mekanisk utforming kan tilgjengelighetsstudien begrenses til å gjelde seksjonerings- og omkoblingsmuligheter, bruk av matekabler, forbigangsledning osv.
    5. Verifikasjon: Rapporten skal oppdateres for eventuelle endringer etter bygging.
    		Funksjonskrav;DokumentasjonskravVerifikasjon av systemkrav til RAMS-parametere. Tilsvare FASIT-rapportering.Kravlokasjon
    TRV:03196Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Generell kvalitet: Kvaliteten på den elektriske energiforsyningen skal ved normal infrastruktur ikke være en begrensning for påregnelig trafikk.
    1. Utførelse: Påregnelig trafikk skal omfatte fremtidig ruteplan med forsinkelser samt bytte av trekkraftmateriell, ekstratog og endret togvekt.
    2. Utførelse: Normal infrastruktur skal med mindre tilgjengelighetsstudien i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Robusthet/Generelt tilsier noe annet omfatte
      1. utfall og vedlikehold av en vilkårlig enkeltkomponent som angitt i #Redundans
      2. både samkjøring, seksjonering og øydrift som angitt i #Systemkrav
      3. planlagte koblingsmuligheter som angitt i #Systemkrav
    3. Unntak: I spesielle tilfeller kan økt kjøretid på grunn av strømforsyningens kvalitet hensyntas i ruteplanleggingen.
    4. Verifikasjon: Vurderingene som legges til grunn skal dokumenteres.
    		Funksjonskrav;IntensjonskravSikre at strømforsyningsanlegget gir tilstrekkelig kraft til togfremføring og at kraften er av ønsket kvalitet innenfor gitte rammer.Kravlokasjon
    TRV:03213Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Laststrømsmarginer: Det skal legges til grunn tilstrekkelige marginer mot for høye laststrømmer for å unngå overbelastning av tekniske komponenter og for å unngå feiltilstander.
  • Utførelse: Totale marginer bør som hovedregel være minst 15 %, det vil si 5 % mot usikkerheter i målinger og beregningsunderlag og 10 % reserve for forsinkelser samt bytte av trekkraftmateriell, ekstratog og endret togvekt.
  • Unntak (fra 1): Større marginer bør benyttes for komponenter eller anlegg med lang levetid og/eller kostbar eller vanskelig oppgradering.
  • Unntak (fra 1): Større marginer bør benyttes ved usikker eller lite robust fremtidig trafikkprognose.
  • Unntak (fra 1): Der utstyr automatisk beskyttes med begrensningsfunksjon eller lignende kan marginene reduseres eller fjernes avhengig av risiko.
  • Verifikasjon: Vurderingene som legges til grunn skal dokumenteres.
    		• FunksjonskravSikre at det tas robuste marginer mot overbelastning.Kravlokasjon
    TRV:03180Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Endepunktsjording: Strekninger med tunneler skal ha fjernstyrt frakobling med seriejording av hele kontaktledningsanlegget (inklusive eventuelle AT-ledninger) i alle punkter som kan tilføre spenning for å oppfylle SRT TSI punkt 4.2.2.2.
  • Utførelse: Se Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg/Jording av kontaktledning i tunneler.
    		• Funksjonskrav;Utformingskrav;SikkerhetskravForenkle kommunikasjonen med brann og redningsetatene, unngå faren for å bli påkjørt av tog under redning og redusere antall brytere i tunnelanleggene. Det er ikke hensikten at disse endepunktsjording skal brukes i forbindelse med frakobling og jordingen under arbeid på kontaktledningen. Hensikten med å ta inn kravet er på en enkel måte få endepunktjordingsfunksjonen i nye anlegg (noen i JBV bygger slik funksjon allerede).Kravlokasjon
    TRV:03202Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Effektretning: Påregnelig aktiv og reaktiv effektretning for laststrømmen skal være i alle fire kvadranter på grunn av togenes effektfaktor (inklusive kapasitive filtere), tilbakemating og effektflyt på grunn av samkjøring.
  • Utførelse: Kraftsystemet skal iht. ENE TSI punkt 4.2.6 designes for sømløs tilbakemating/regenerativ bremsing fra tog.
    • Typiske gjennomsnittsverdier for effektfaktor for ulike typer belastning er vist i [Tariffer for tap i kontaktledningsanlegg, matestasjonsanlegg og fjernledning]. Merk spesielt at utover gjennomsnittsverdiene at:
    • kjøretøy med fasevinkelstyrt DC motor ved hjelp tyristorbroer kan ha vesentlig lavere induktiv effektfaktor ved lav hastighet (under 0,7).
    • kjøretøy med fasevinkelstyrt DC motor ved hjelp tyristorbroer kan være kapasitiv når det ikke trekker aktiv effekt (stillstand eller rulling).
    • kjøretøy med firekvadrants nettstrømretter kan kapasitiv effektfaktor ved lav linjespenning for å kompensere for det reaktive spenningsfallet (dvs. 4. kvadrant).
    • kjøretøy med firekvadrants nettstrømretter kan ha induktiv effektfaktor ved høy linjespenning, for eksempel for å redusere spenningsstigningen ved tilbakemating (dvs. 2. kvadrant).
    Jernbanekjøretøy kan ha installert passive filtre for reduksjon av overharmoniske strømmer eller høyspentkabler med betydelig kapasitans. Størrelsen på kapasitansen er for nytt rullende materiell begrenset av NEK EN 50388-1:2022 punkt 6.3. Eksisterende tyristorlokomotiver har filtre på 0,6 MVAr (ved 16,7 Hz) For noen lokomotiver reduseres den kapasitive effekten til 10% ved parkering). Ved flere tog parkert sammen kan den kapasitive effekten bli betydelig.
    		FunksjonskravSikre at anleggene dimensjoneres for påregnelige påkjenninger.Kravlokasjon
    TRV:03191Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18n-1: Kraftsystemet skal være planlagt, utformet og konstruert slik at det kan forsyne togtrafikken med tilstrekkelig effekt innenfor anleggenes grenser for spenning og termisk belastning ved utilgjengelighet av en vilkårlig enkeltkomponent (for eksempel mateenhet, bryter eller ledning) som med rimelighet kan antas å bli tatt ut av drift i sin helhet ved feil eller planlagt vedlikehold.
    1. Utførelse: Dersom kravet søkes tilfredsstilt ved flere komponenter/anlegg i parallell skal disse så langt det er mulig være uavhengige.
    2. Unntak: Kontaktledningen kan utferdiges uten redundans ettersom det er praktisk umulig å bygge slikt samt umulig å opprettholde trafikken dersom kontaktledningen er mekanisk revet ned.
    3. Unntak: Utfall av enkeltkomponenter kan aksepteres der sviktsannsynligheten er svært lav og en med enkle og raske tiltak kan gjenopprette normal togtrafikk.
    4. Verifikasjon: Vurderingene som legges til grunn skal dokumenteres.
    		Funksjonskrav;Utformingskrav;IntensjonskravRobust og rimelig strømforsyning. Kravet er en kvalitativ tommelfingerregel. Kvantitative beregninger er naturlig underlag for dispensasjon fra kravet.Kravlokasjon
    TRV:03225Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Generelt: For å sannsynliggjøre oppfyllelse av EMC-direktivet skal kraftsystemet designes, prosjekteres, bygges og verifiseres i henhold til NEK EN 50121-1:2017 og NEK EN 50121-2:2017.Funksjonskrav;Utførelseskrav;IntensjonskravHindre at strømforsyningsanlegget påvirker andre anlegg utillatelig og sikre at strømforsyningsanlegget er immunt mot eksterne tillatte forstyrrelser.Kravlokasjon
    TRV:03208Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Innkoblingsstrøm: Påregnelig innkoblingsstrøm bør være betydelig, se lærebokstekst under.
    Ved spenningssetting av en utgående linje kan det oppstå høye innkoblingsstrømmer (eng.: inrush current). For transformatorer skyldes innkoblingsstrømmen misforhold mellom nødvendig magnetisering av jernkjernen i innkoblingsøyeblikket og magnetiseringen som gjenstår fra forrige gang transformatoren var spenningssatt (remanens). I banestrømforsyningen finnes både togtransformatorer, autotransformatorer, enfasetransformatorer, fjernledningstransformatorer og transformatorer for togvarme, biforbruk og reservestrøm. Sum innkoblingsstrøm fra alle disse transformatorene kan bli betydelig. Spesielt kan innkoblingsstrømmen på strekninger med autotransformatorer bli høy, se Jernbanekompetanse.no.
    • Forventet innkoblingsstrøm for 5 MVA autotransformator (oppgitt av leverandør) er:
      • 4,7 kA toppverdi, 1,7 kA middelverdi og halveringstid på 0,63 s ved innkobling på 16,5 kV og
      • 2,7 kA toppverdi, symmetrisk strøm 0,956 kA RMS og halveringstid på 1,05 s ved innkobling på 33 kV.
    • For flere typer eldre rullende materiell kobles ikke høyspentbryter ut når linjespenningen bortfaller hvilket kan resultere i høy innkoblingsstrøm og laststrøm ved spenningssetting av linjen igjen.
    • For nytt rullende materiell begrenses innkoblingsstrømmen for hvert togsett til 2,0 kA i henhold til Jernbanekjøretøyforskriftens vedlegg punkt 8.2.1.1 og NEK EN 50388-1:2022 punkt 11.4, og høyspenningsbryter kobles automatisk ut og inn etter NEK EN 50388-1:2022 punkt 11.3.
    • For eldre 16 2/3 Hz togvarmeanlegg forsynt fra kontaktledningen spenningsettes både togvarmetransforamtor og tilkoblet rullende materiell ved spenningssetting av kontaktledningen.
    		FunksjonskravHindre at vi anskaffer eller bygger anlegg som svikter på grunn av innkoblingsstrømmer vi har i dag.Kravlokasjon
    TRV:03224Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Langvarige overspenninger: Langvarige overspenninger som resultat av enkelthendelser skal begrenses i henhold til NEK EN 50163:2004/AC:2013 Annex A.
    1. Verifikasjon: Overholdelse av kravet bør verifiseres ved relevant test og skal alternativt verifiseres ved teoretiske beregninger og argumentasjon.
    		FunksjonskravBegrense transiente overspenninger ihht. Europeisk standard.Kravlokasjon
    TRV:03175Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Samkjøring: Kraftsystemet skal i normal drift samkjøres på enfasesiden for redundant forsyning med størst mulig kapasitet til togene, utnyttelse av bremseenergi og reduksjon av overføringstap og antall matestasjoner.
  • Utførelse: Manglende samkjøring (inklusive øydrift) på grunn av for eksempel seksjonering av kontaktledningen (se for eksempel krav om koblingsmuligheter) kan likevel hyppig forekomme og skal derfor hensyntas i design og dimensjonering av systemet og dets anlegg og komponenter.
  • Verifikasjon: Optimal samkjøring (lastfordeling, lastflyt etc.) skal verifiseres med en lastflytanalyse som også gir anbefaling for innstilling av regulatorer i matestasjonene.
    		• Funksjonskrav;UtformingskravUnngå utilstrekkelig systemdesign eller dimensjonering, dvs. størst mulig kapasitet til togene, utnyttelse av bremseenergi og reduksjon av overføringstap og antall matestasjoner.Kravlokasjon
    TRV:03203Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Kortslutningsstrøm: Påregnelig kortslutningsstrøm skal være ihht. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Dimensjonerende kortslutnings-strømmer og varigheter for 15 kV-anlegget.FunksjonskravSikre at komponenter tåler den kortslutningsstrømmen de kan utsettes for.Kravlokasjon
    TRV:03219Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Laveste elektriske resonansfrekvens: For å sikre stabilitet og robust samtrafikkevne skal kraftsystemet (både med og uten rullende materiell) utformes uten elektriske resonanser med frekvens under fL = 87 Hz (iht. prEN50388-2:201Y)
  • Verifikasjon: For overslagsberegninger av laveste resonansfrekvens kan vedlegg C i NEK TS 50238-2:2020 benyttes dersom det legges inn god margin, dvs. ingen resonanser under 2·fL og ingen resonanser under to ganger laveste frekvens hvor forventede kjøretøy i trafikk og statiske omformere kan være aktive. Se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt) og EH.800501-000 for målte karakteristikker for eksisterende tog og omformere.
  • Verifikasjon: Overholdelse kan verifiseres ved hjelp av en teoretisk studie, for eksempel basert på tilnærmingen i www.jernbanekompetanse.no/stabilitet i kraftsystemet i kraftsystemet kapittel 5.8.
  • Unntak: Dersom resonanser under fL er uungåelig (for eksempel på grunn av filter), skal disse ha tilstrekkelig demping dokumentert ved hjelp stabilitetsanalyser i hvert enkelt tilfelle ettersom det er forventet at kraftelektronikkomponenter bidrar med negativ demping (opptrer destabiliserende) under fL.
  • Dokumentasjon: Verifikasjonen skal dokumenteres i en teknisk rapport hvor forutsetningene, metodikken og robustheten kommer tydelig frem.
    		• Funksjonskrav;Utførelseskrav;DokumentasjonskravMed rimelig sikkerhet unngå ustabilitet.Kravlokasjon
    TRV:03186Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Selvstendighet: Kraftsystemet og anleggene skal designes mest mulig selvstendige, det vil si med/som autonome enheter.
  • Utførelse: Sidestilte komponenter og anlegg skal være uavhengige.
  • Utførelse: Ved manglende overordnet styring eller overvåkning skal anleggene fremdeles operere selvstendig innenfor forsvarlige rammer.
  • Verifikasjon: Selvstendigheten skal testes under realistiske forhold.
    		• Funksjonskrav;IntensjonskravRedusere sannsynlighet for serieutfall, forbedre robustheten mot enkeltfeil.Kravlokasjon
    TRV:03197Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Lav spenning: Spenningen på togs strømavtaker skal være god nok til at togene kan følge ruteplanen uten forsinkelse.
  • Utførelse: Erfaring har vist at en kan anta at tog holder ruta si ved spenning høyere enn 13,5 kV.
  • Verifisering: Vurderingene som legges til grunn skal baseres på målinger eller beregninger og skal dokumenteres.
  • Vurdering: Økt kjøretid på grunn av strømforsyningen kan aksepteres så lenge dette ikke blir et problem for togfremføringen.
    		• Funksjonskrav;Utformingskrav;IntensjonskravSikre minimum spenningskvalitet.Kravlokasjon
    TRV:03214Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Kraftsystemets ytelses- og tåleevne: Ved (om)bygging av et anlegg skal eventuelle endrede forutsetninger for ruteplanleggingen eller togfremføringen rapporteres.
  • Utførelse: Ved klassifiseringen bør det legges opp til mest mulig standardiserte verdier for enkel togfremføring ettersom det er lokomotivførerne som i praksis må håndtere begrensningen manuelt i mangel av en automatisk teknisk løsning.
  • Dokumentasjon: Maksimal tillatt strøm/effekt (traksjon og tilbakemating) for en strekning skal angis i Network Statement.
    		• Funksjonskrav;Utførelseskrav;DokumentasjonskravSikre at banestrømforsyningen ikke belastes med mer enn den er beregnet for, tilfredsstille FEF§2-5 og krav om registrering i infrastrukturregisteretKravlokasjon
    TRV:03181Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Nødfrakobling: Togleder og togekspeditør skal på en enkel måte hurtig kunne koble ut spenningen på kontaktledningsanlegget for å stoppe fremdriften på elektriske tog og forhindre berøring av spenningssatt anlegg på et definert område.
  • Operative tiltak: Nødfrakoblingen kan kun tilstrekkelig stoppe fremdriften på elektriske tog når Trafikkregler for jernbanenettet 7.25 Spenningsløs kontaktledning følges.
  • Utførelse: Inntil videre gjelder Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Nødfrakobling.
    		• Funksjonskrav;Utformingskrav;SikkerhetskravEnkel måte hurtig kunne koble ut spenningen på kontaktledningsanlegget for å stoppe fremdriften på elektriske tog og forhindre berøring av spenningssatt anlegg på et definert område.Kravlokasjon
    TRV:03192Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18n-2: Kraftsystemet for Oslo-området skal i tillegg til n-1-kravet (TRV:03191) være planlagt, utformet og konstruert slik at det kan forsyne togtrafikken med tilstrekkelig effekt innenfor anleggenes grenser for spenning og termisk belastning ved samtidig utfall/stans av to mateenheter i ulike matestasjoner.
  • Utførelse: Risikoen ved n-2 kan redusers ved
    • Frekvensreduserende tiltak, for eksempel bruk av lastoverføring til andre mateenheter/-stasjoner eller planlegging av stans i lavlastperioder.
    • Konsekvensreduserende tiltak, for eksempel internredundans i mateenheter.
  • Verifikasjon: Vurderingene som legges til grunn skal dokumenteres.
    		• Funksjonskrav;IntensjonskravKravlokasjon
    TRV:03226Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Påvirkning på signal-/sikringsanlegg: Kraftsystemet skal ikke påvirke signal-/sikringsanlegg til sikkerhets- eller driftsfeil.
  • Utførelse: Matestasjoner skal designes med hensyn på lav emmisjon av overharmoniske spenninger, se krav i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Matestasjoner.
  • Utførelse: Kontaktledningsanlegg skal prosjekteres og bygges i henhold til Kontaktledning/Prosjektering, Kontaktledning/Bygging og Felles elektro/Prosjektering og bygging og bygging hvor relevante EMC-forhold skal ivaretas.
    		• Funksjonskrav;SikkerhetskravHindre farekilde at omformeren påvirker signal-sikringsanlegg slik at togkollisjon oppstår eller driftsforstyrrelser oppstår.Kravlokasjon
    TRV:03209Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Likestrøm: Påregnelig likestrøm utover det som er beskrevet i NEK EN 50388-1:2022 punkt 13, for eksempel på grunn av rim på kontakttråden, kan være opp til 40 A i 60 sekunder og 70 A kortvarig (per tog eller trekkraftkjøretøy).FunksjonskravHindre at vi anskaffer utstyr som svikter på grunn av likestrøm i enfasenettet.Kravlokasjon
    TRV:03176Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Koblingsmuligheter: Kraftsystemet skal ha tilstrekkelige hurtige koblingsmuligheter for å sikre tilgjengelig effekt, selektiv vernutkobling, feilsøking og -klarering, tilstrekkelig fleksibilitet i togfremføringen og tilstrekkelig tilgjengelighet for vedlikehold.
  • Utførelse: Koblingsmulighetene i kraftsystemet skal koordineres med sporplan, signalanlegg og matestasjoner for sikker og effektiv drift, vedlikehold og håndtering av avvikssituasjoner.
  • Utførelse: Matestasjoner skal kobles til kontaktledningsanlegget ved hjelp av koblingsanlegg som beskrevet i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Koblingsanlegg
  • Utførelse: Ved sammenkobling av flere baner, linjer eller hovedspor skal eget koblingsanlegg som beskrevet i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Koblingsanlegg vurderes.
  • Utførelse: På strekninger der det forventes faseulikhet på grunn av brudd i samkjøringen i overliggende trefasenett skal det etableres faseskilleseksjoner (nøytralseksjon) som beskrevet i Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Seksjonering#Nøytralseksjon for å tillate togpassering uten å kortslutte faseulikheten og bør det etableres sonegrensebryter som beskrevet i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Sonegrensebryter for enkel betjening.
  • Utførelse: Se forøvrig krav i
    1. Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Seksjonering
    2. Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Elektrisk utforming/Vedlegg/Elutforming-E#Seksjonering av kontaktledningsnettet
    3. Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Sonegrensebryter
  • Utførelse: Konsept for plassering av brytere i koblingsanlegg og kontaktledningsanlegg skal velges i henhold til tabell.
  • Vurdering: Valg av koblingskonsept for den enkelte matestrekning er en strategisk beslutning som skal tas i samråd med eier av utredning av banestrømforsyningen (p.t. Energi) og ikke alene av det enkelte prosjekt.
  • Dokumentasjon: Det bør utføres en systematisk oversikt som beskriver mulige og lovlige koblingssituasjoner, verninnstillinger, nødfrakoblingsstrekninger, eventuelle operative tiltak, etablering av arbeidsområder, mulige korridorer gjennom store stasjoner og restriksjoner basert på tilgjengelighetsanalyse og risikoanalyse for et større område (eksempel Oslo-området, Stavangerområdet etc.) som input til retningslinjer for leder for kobling.
  • Operative tiltak: Det bør utarbeides beskrivelse av operative tiltak (for eksempel tiltakskort) til bruk for leder for kobling for mulige og lovlige koblingssituasjoner.
  • Utførelse: På strekninger hvor det kan oppstå faseulikhet mellom mateenheter skal det etableres rutine for kommunikasjon mellom leder for kobling på elkraftsentralog Energis driftsentral for å unngå å sammenkoble deler av kontaktledningsanlegget som ikke er i fase.
  • Utførelse: På strekninger hvor det kan oppstå faseulikhet mellom mateenheter kan det i tillegg vurderes fjernstyrt skillebryter med fasesperre for å hindre sammenkobling av deler av kontaktledningsanlegget som ikke er i fase. Behovet for en slik seksjonering av strekningen skal komme frem i kapasitetsvurderingen for strekningen.
    		• Funksjonskrav;Utformingskrav;DokumentasjonskravSikre tilgjengelig effekt, selektiv vernutkobling, hurtig feilsøking og -klarering, tilstrekkelig fleksibilitet i togfremføringen og tilstrekkelig tilgjengelighet for vedlikeholdKravlokasjon
    TRV:03187Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Regional uavhengighet: Utfall av primærforsyning (normalt: trefase energiforsyning) eller fjernstyringsmulighet i en landsdel eller region skal ikke fjerne muligheten for lokal drift i andre landsdeler eller regioner.
  • Verifikasjon: Enkel risikoanalyse skal gjennomføres som en del av kraftsystemplanleggingen, se forklaringen over.
    		• Funksjonskrav;IntensjonskravDet er viktig for beredskapen at hver landsdel hver for seg, kan være lokalt styrt og ha tilstrekkelig kunnskap, ressurser og tekniske muligheter til å drive togproduksjon under en krise i andre landsdeler eller regioner.Kravlokasjon
    TRV:03204Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18THDi: Påregnelig total harmonisk strømforvrengning (THDi) bør på grunn av stor andel (eldre) kraftelektronikklaster, diodelikeretting ved hensatt materiell og statiske omformere som går i strømgrense være 96 %.
  • Betingelse: De enkelte ulike overharmoniske størrelser kan antas å se ut som vist i tabell (overharmoniske vist i pu, ref Is) og strømmen kan ha flere (observert opp til fem) nullgjennomganger.
  • Betingelse: Likestrømmer i enfasenettet kan i tillegg gi metning av transformatorer med tilhørende generering av like harmoniske strømmer.
  • Unntak: Matestasjoner kan redusere ytelsen ved overharmonisk belastning for å hindre utkobling pga. overbelastning, se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Matestasjoner#Overharmoniske.
  • Verifikasjon: En teoretisk studie skal beskrive hvordan komponenten fungerer under den påregnelige påkjenningen.
  • Verifikasjon: Test tilpasset komponenten skal gjennomføres så langt praktisk mulig og bør baseres på konklusjonen fra de teoretiske analysene.
    		• FunksjonskravSikre at komponenter tåler belastningen de utsettes for.Kravlokasjon
    TRV:03220Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Demping av elektriske resonanser: For å sikre driftsstabiliteten i jernbanenettet skal dårlig dempede resonanser med frekvens over fL unngås. Dette gjelder spesielt ved:
    • negativt dempebidrag fra styrte kraftelektronikkomponenter (tog og statiske omformere) som kan gi ustabilitet. Se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt) og EH.800501-000 for målte karakteristikker for eksisterende tog og omformere.
    • lav immunitet for ikke å forsterke støystrømmer, for eksempel 95 og 105 Hz for lavfrekvente sporfelt.
    • høy emisjon for ikke å eksitere til overspenninger, for eksempel ved
      • lavere odde overharmoniske (7.: 116 2/3 Hz osv.) fra tyristorstyrte elektriske kjøretøy,
      • lavere like overharmoniske (6.: 100 Hz osv.) fra for eksempel metning av transformatorer ved rim på kontakttråden,
      • høyere overharmoniske (kjent opp til 4 kHz i Norge) fra for eksempel tog som står hensatt med nettstrømrettere i drift.
    1. Utførelse: Kravet kan tilfredsstilles ved å
      1. unngå resonanser ved disse frekvensene,
      2. vise at resonansene er tilstrekkelig dempet eller
      3. fjerne forholdene i listen over.
    2. Verifikasjon: Overholdelse kan verifiseres ved hjelp av en teoretisk studie, for eksempel basert på tilnærmingen i www.jernbanekompetanse.no/stabilitet i kraftsystemet i kraftsystemet kapittel 5.8.
    3. Verifikasjon: Dersom det er ytterligere usikkerheter om teknisk forenlighet eller om kravene til overspenninger er oppfylt bør det gjennomføres test med målinger før idriftsettelse som underlag for eventuelle nødvendige tilleggstiltak.
    4. Dokumentasjon: Verifikasjonen skal dokumenteres i en teknisk rapport hvor forutsetningene, metodikken og vurderingene kommer tydelig frem.
    		Funksjonskrav;Utførelseskrav;Utformingskrav;DokumentasjonskravMed rimelig sikkerhet unngå ustabilitet.Kravlokasjon
    TRV:03198Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18ENE TSI punkt 4.2.3 beskriver tillatt variasjonsområde for kontaktledningsspenningen hvor Umax2 er definert som høyste ikke-permanente spenning. Det er i Bane NORs nett ingen krav til lengde på «unspecified period» beskrevet under punkt 4.1 bokstav f) i NEK EN 50163:2004 dersom spenningsøkningen forårsakes av tilbakemating av effekt. Følgende presisering gjelder derfor på samme måte som i Jernbanekjøretøyforskriftens vedlegg punkt 8.2.1.3: Høy spenning: Et trekkraftkjøretøy kan kontinuerlig generere spenning opp til Umax2 ved tilbakemating.Funksjonskrav;UtformingskravOpplyse om en mulighet for å unngå å overdimensjonere anlegget.Kravlokasjon
    TRV:03215Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Kompatibilitetsstudie: Kraftsystemet skal iht. ENE TSI punkt 4.2.8 på en tilfredsstillende måte tillate samspill mellom kraftsystemkomponentene uten at bl.a. problemer som beskrevet i NEK EN 50388-1:2022 avsnitt 10 oppstår.
    1. Utførelse: Det skal gjennomføres en kompatibilitetsstudie iht. beste praksis beskrevet i NEK EN 50388-1:2022 punkt 10.3 ved relevant nybygging og endringer av jernbaneinfrastrukturen.
    2. Unntak (til 1): Studien kan avbrytes i steg 1 som beskrevet i NEK EN 50388-1:2022 punkt 10.3.
    3. Utførelse: Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt) kan brukes som utgangspunkt, men bør tilpasses endringen av jernbaneinfrastrukturen som skal vurderes.
    4. Utførelse: En god praksis kan være å dele kompatibilitetsstudien i to deler:
      1. Del 1 som utføres (internt i Bane NOR) som en del av risikovurderingene allerede på hovedplannivå og som gir input til tekniske spesifikasjoner og tilpasning og eventuell oppdatering av Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt) og
      2. Del 2 som gjennomføres (sammen med leverandør) etter at teknisk løsning er valgt og som gir input til endelig design av anlegget.
    		Funksjonskrav;UtførelseskravSikre teknisk forenelighet mellom strømforsyning og rullende materiell. Sikre at komponenter ikke ødelegges på grunn av overspenninger.Kravlokasjon
    TRV:03182Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Energimåling i grensesnitt: For å tillate energiavregning mellom nettområder og mellom Bane NOR og andre eiere av enfasenett skal det installeres elektrisitetsmålere i disse grensesnittene.
    1. Unntak: Elektrisitetsmåler kan utelates dersom det andre enfasenettet er av begrenset størrelse, ikke har egen innmating og at forbruket på området enkelt kan avregnes ved hjelp av andre metoder (for eksempel driftsområder tilhørende et togselskap).
    2. Utførelse: Se krav til elektrisitetsmålere i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Elektrisitetsmålere.
    		Funksjonskrav;UtformingskravMuliggjøre energiavregning.Kravlokasjon
    TRV:03193Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Serieutfall: Ingen hendelser som resulterer i utfall av en eller flere komponenter eller anlegg med normal feilrettingstid eller kortslutninger med forsinket innkobling (blokkert bryter eller feil på vern) skal kunne forårsake serieutfall eller manglende systemstabilitet.
  • Utførelse: I tilfelle store systemforstyrrelser slik som utfall av to eller flere komponenter eller anlegg kan kontrollert bortkobling eller reduksjon av last aksepteres for at grenser for spenning og termisk belastning på gjenværende komponenter skal overholdes.
  • Verifikasjon: Risikoen ved (dvs. sannsynligheten for og konsekvensen av) ekstreme hendelser slik som utfall/stans av matestasjon og overføringslinje skal undersøkes.
  • Operative tiltak: Det bør utarbeides beskrivelse av operative tiltak (for eksempel tiltakskort) til bruk på elkraftsentralen for påregnelige systemforstyrrelser.
    		• Funksjonskrav;IntensjonskravHindre utfall av flere matestasjoner i et område med stort kraftbehov sammenlignet med innstallert ytelse.Kravlokasjon
    TRV:03227Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Påvirkning på teleinstallasjoner: Kraftsystemet skal begrense påvirkningen på teleinstallasjoner.
  • Utførelse: Kontaktledningsanlegg skal prosjekteres og bygges i henhold til Kontaktledning/Prosjektering, Kontaktledning/Bygging og Felles elektro/Prosjektering og bygging hvor relevante EMC-forhold skal ivaretas.
  • Utførelse: Matestasjoner skal designes med hensyn til lav emmisjon av overharmoniske spenninger, se krav i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Matestasjoner.
    		• FunksjonskravBegrense påvirkning på teleinstallasjoner.Kravlokasjon
    TRV:03210Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Forstyrrelser: Påregnelige forstyrrelser i kraftsystemet skal være i henhold til NEK EN 50163:2004/AC:2013 Annex C (informativt).
  • Verifikasjon: Se NEK EN 50163:2004/AC:2013 Annex C.
    		• FunksjonskravSikre at utstyr som settes inn i kraftsystemet er dimensjonert for det og tilgjengelighet for vedlikehold av systemet.Kravlokasjon
    TRV:03177Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Driftskontroll: Kraftsystemet skal i tillegg til FEF §2-11 kunne overvåkes og styres på en effektiv, sikkerhetsmessig og hensiktsmessig måte.
  • Utførelse: Alle stasjonsanlegg og viktige brytere skal kunne fjernstyres og blokkeres fra elkraftsentral i tillegg til å kunne frigis for lokal betjening på stedet.
  • Utførelse: Leder for kobling skal presenteres informasjon om status, hendelser og måleverdier i systemet til kunne styre, regulere og overvåke kraftsystemet samt utføre feilsøking (dvs. identifisere feilbefengt anleggsdel).
  • Utførelse: Driftskontrollsystemet skal minimum lagre informasjon presentert leder for koblingsamt eventuelle ytterligere hendelser og måleverdier som gjør det mulig å grovt kunne etablere årsaksforhold ved feil og alvorlige feil, ta ut feil- og belastningsstatistikk og lage kjøre/driftsplaner.
  • Utførelse: All lagret informasjon skal være lett tilgjengelig for eksport til et åpent filformat for effektiv videre analyse.
  • Utførelse: Det skal være funksjonell redundans iht.i samsvar med NEK EN 50562:2018 7.3.1 c) slik at leder for kobling kan bryte banestrømmen selv om normal kommando eller bryter svikter
  • Utførelse: Se nærmere krav i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Driftskontrollsystemer for elektriske forsyningsanlegg.
    		• Funksjonskrav;Utformingskrav;SikkerhetskravEffektiv drift og feilretting. Statistikk for å bestemme vedlikeholdsbehov.Kravlokasjon
    TRV:03188Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Tilstrekkelige koblingsmuligheter: Strømforsyningen skal ha tilstrekkelig antall fjernstyrte koblingsmuligheter for å sikre forsyning til tog i kritiske situasjoner.
  • Utførelse: Kritiske steder (for eksempel jernbanetunneler over 5 km og utsatte og vanskelig tilgjengelige fjelloverganger hvor evakuering kan være vanskelig) bør ha redundant (for eksempel tosidig) mating.
  • Verifikasjon: Enkel risikoanalyse skal gjennomføres som en del av kraftsystemplanleggingen, se forklaringen over.
    • Det kan også være kritisk for passasjerer innestengt i tog som har stoppet på linjen ved manglende strømforsyning, eks. kulde, overoppheting, luft etc.
    		Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre strømforsyningen i kritiske situasjoner.Kravlokasjon
    TRV:03205Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18THDu: Påregnelig total harmonisk spenningsforvrengning (THDu) kan på grunn av stor andel (eldre) kraftelektronikklaster være 30 % .
    1. Betingelse: Andel av enkelte lavere overharmoniske kan antas å være 24 %, 16 % og 5 % av grunntonen for henholdsvis 3., 5. og 7. harmoniske.
    2. Unntak: THDu kan antas å være lavere nær matestasjoner som mater.
    3. Verifikasjon: En teoretisk studie skal beskrive hvordan komponenten fungerer under den påregnelige påkjenningen.
    4. Verifikasjon: Test tilpasset komponenten skal gjennomføres så langt praktisk mulig og bør baseres på konklusjonen fra de teoretiske analysene.
    		FunksjonskravSikre at komponenter tåler belastningen de utsettes for.Kravlokasjon
    TRV:03221Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Aktivt frekvensområde: Komponenter i kraftsystemet skal ikke være i stand til å eksitere elektriske resonanser i kraftsystemet over 87 Hz.
  • Verifikasjon: Kravet skal verifiseres ved identifisering av komponentens frekvensrespons for inngangsadmittans (Y(f)) for aktuelle driftsmodi, fortrinnsvis basert på sanntidssimulering eller måling.
  • Dokumentasjon: Oppfyllelse av kravet skal dokumenteres med Y(f) (både amplitude og fase) i tabellform i et åpent digitalt format med minimum oppløsning på minimum 1 Hz mellom 50 og 300 Hz og minimum 4 Hz mellom 300 og 2000 Hz eller til samplefrekvensen for komponentens kontrollsystem (den som er høyest).
    		• Funksjonskrav;Utformingskrav;DokumentasjonskravMed rimelig sikkerhet unngå ustabilitet.Kravlokasjon
    TRV:03199Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging18Driftsspenning: Påregnelige driftspenninger (både i amplitude og frekvens) skal være ihht. ENE TSI punkt 4.2.3.
  • Unntak: Et trekkraftkjøretøy kan i tillegg kontinuerlig generere spenning opp til Umax2 ved tilbakemating, se forklaring i avsnittet over (Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Dimensjonering/Kvalitet).
    		• FunksjonskravSikre at komponenter tåler den spenningen de kan utsettes for.Kravlokasjon
    … flere resultater
    Hentet fra «http://trv.banenor.no/w/index.php?title=Kravliste_546_547&oldid=85421»