Semantisk søk

Bidrag til maksimal kortslutningsstrøm: For å overholde maksimal kortslutningsstrøm i kraftsystemet skal ny eller endret matestasjon ikke føre til at kortslutningsstrømmen i kraftsystemet overskrider dimensjonerende maksimale kortslutningsstrømmer i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav.

1. Verifikasjon: Verifikasjon kan gjøres ved beregning.
2. Utførelse: Ved verifikasjonen skal det tas hensyn til bidrag fra andre matestasjoner og fremtidig økning av kortslutningsbidrag på grunn av endring i kraftsystemet for øvrig bør vurderes, for eksempel endret ytelse i nabostasjoner eller endringer i overføringsnett.

n-1: Kraftsystemet skal være planlagt, utformet og konstruert slik at det kan forsyne togtrafikken med tilstrekkelig effekt innenfor anleggenes grenser for spenning og termisk belastning ved utilgjengelighet av en vilkårlig enkeltkomponent (for eksempel mateenhet, bryter eller ledning) som med rimelighet kan antas å bli tatt ut av drift i sin helhet ved feil eller planlagt vedlikehold.

1. Utførelse: Dersom kravet søkes tilfredsstilt ved flere komponenter/anlegg i parallell skal disse så langt det er mulig være uavhengige.
2. Unntak: Kontaktledningen kan utferdiges uten redundans ettersom det er praktisk umulig å bygge slikt samt umulig å opprettholde trafikken dersom kontaktledningen er mekanisk revet ned.
3. Unntak: Utfall av enkeltkomponenter kan aksepteres der sviktsannsynligheten er svært lav og en med enkle og raske tiltak kan gjenopprette normal togtrafikk.
4. Verifikasjon: Vurderingene som legges til grunn skal dokumenteres.

Laveste elektriske resonansfrekvens: For å sikre stabilitet og robust samtrafikkevne skal kraftsystemet (både med og uten rullende materiell) utformes uten elektriske resonanser med frekvens under f_L = 87 Hz (iht. prEN50388-2:201Y)

1. Verifikasjon: For overslagsberegninger av laveste resonansfrekvens kan vedlegg C i NEK TS 50238-2:2020 benyttes dersom det legges inn god margin, dvs. ingen resonanser under 2·f_L og ingen resonanser under to ganger laveste frekvens hvor forventede kjøretøy i trafikk og statiske omformere kan være aktive. Se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt) og EH.800501-000 for målte karakteristikker for eksisterende tog og omformere.
2. Verifikasjon: Overholdelse kan verifiseres ved hjelp av en teoretisk studie, for eksempel basert på tilnærmingen i www.jernbanekompetanse.no/stabilitet i kraftsystemet i kraftsystemet kapittel 5.8.
3. Unntak: Dersom resonanser under f_L er uungåelig (for eksempel på grunn av filter), skal disse ha tilstrekkelig demping dokumentert ved hjelp stabilitetsanalyser i hvert enkelt tilfelle ettersom det er forventet at kraftelektronikkomponenter bidrar med negativ demping (opptrer destabiliserende) under f_L.
4. Dokumentasjon: Verifikasjonen skal dokumenteres i en teknisk rapport hvor forutsetningene, metodikken og robustheten kommer tydelig frem.

Kraftsystemets ytelses- og tåleevne: Ved (om)bygging av et anlegg skal eventuelle endrede forutsetninger for ruteplanleggingen eller togfremføringen rapporteres.

1. Utførelse: Ved klassifiseringen bør det legges opp til mest mulig standardiserte verdier for enkel togfremføring ettersom det er lokomotivførerne som i praksis må håndtere begrensningen manuelt i mangel av en automatisk teknisk løsning.
2. Dokumentasjon: Maksimal tillatt strøm/effekt (traksjon og tilbakemating) for en strekning skal angis i Network Statement.

Lav spenning: Spenningen på togs strømavtaker skal være god nok til at togene kan følge ruteplanen uten forsinkelse.

1. Utførelse: Erfaring har vist at en kan anta at tog holder ruta si ved spenning høyere enn 13,5 kV.
2. Verifisering: Vurderingene som legges til grunn skal baseres på målinger eller beregninger og skal dokumenteres.
3. Vurdering: Økt kjøretid på grunn av strømforsyningen kan aksepteres så lenge dette ikke blir et problem for togfremføringen.

Koblingsmuligheter: Kraftsystemet skal ha tilstrekkelige hurtige koblingsmuligheter for å sikre tilgjengelig effekt, selektiv vernutkobling, feilsøking og -klarering, tilstrekkelig fleksibilitet i togfremføringen og tilstrekkelig tilgjengelighet for vedlikehold.

1. Utførelse: Koblingsmulighetene i kraftsystemet skal koordineres med sporplan, signalanlegg og matestasjoner for sikker og effektiv drift, vedlikehold og håndtering av avvikssituasjoner.
2. Utførelse: Matestasjoner skal kobles til kontaktledningsanlegget ved hjelp av koblingsanlegg som beskrevet i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Koblingsanlegg
3. Utførelse: Ved sammenkobling av flere baner, linjer eller hovedspor skal eget koblingsanlegg som beskrevet i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Koblingsanlegg vurderes.
4. Utførelse: På strekninger der det forventes faseulikhet på grunn av brudd i samkjøringen i overliggende trefasenett skal det etableres faseskilleseksjoner (nøytralseksjon) som beskrevet i Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Seksjonering#Nøytralseksjon for å tillate togpassering uten å kortslutte faseulikheten og bør det etableres sonegrensebryter som beskrevet i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Sonegrensebryter for enkel betjening.
5. Utførelse: Se forøvrig krav i
   1. Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Seksjonering
   2. Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Elektrisk utforming/Vedlegg/Elutforming-E#Seksjonering av kontaktledningsnettet
   3. Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Sonegrensebryter
6. Utførelse: Konsept for plassering av brytere i koblingsanlegg og kontaktledningsanlegg skal velges i henhold til tabell.
7. Vurdering: Valg av koblingskonsept for den enkelte matestrekning er en strategisk beslutning som skal tas i samråd med eier av utredning av banestrømforsyningen (p.t. Energi) og ikke alene av det enkelte prosjekt.
8. Dokumentasjon: Det bør utføres en systematisk oversikt som beskriver mulige og lovlige koblingssituasjoner, verninnstillinger, nødfrakoblingsstrekninger, eventuelle operative tiltak, etablering av arbeidsområder, mulige korridorer gjennom store stasjoner og restriksjoner basert på tilgjengelighetsanalyse og risikoanalyse for et større område (eksempel Oslo-området, Stavangerområdet etc.) som input til retningslinjer for leder for kobling.
9. Operative tiltak: Det bør utarbeides beskrivelse av operative tiltak (for eksempel tiltakskort) til bruk for leder for kobling for mulige og lovlige koblingssituasjoner.
10. Utførelse: På strekninger hvor det kan oppstå faseulikhet mellom mateenheter skal det etableres rutine for kommunikasjon mellom leder for kobling på elkraftsentralog Energis driftsentral for å unngå å sammenkoble deler av kontaktledningsanlegget som ikke er i fase.
11. Utførelse: På strekninger hvor det kan oppstå faseulikhet mellom mateenheter kan det i tillegg vurderes fjernstyrt skillebryter med fasesperre for å hindre sammenkobling av deler av kontaktledningsanlegget som ikke er i fase. Behovet for en slik seksjonering av strekningen skal komme frem i kapasitetsvurderingen for strekningen.

THD_i: Påregnelig total harmonisk strømforvrengning (THD_i) bør på grunn av stor andel (eldre) kraftelektronikklaster, diodelikeretting ved hensatt materiell og statiske omformere som går i strømgrense være 96 %.

1. Betingelse: De enkelte ulike overharmoniske størrelser kan antas å se ut som vist i tabell (overharmoniske vist i pu, ref I_s) og strømmen kan ha flere (observert opp til fem) nullgjennomganger.
2. Betingelse: Likestrømmer i enfasenettet kan i tillegg gi metning av transformatorer med tilhørende generering av like harmoniske strømmer.
3. Unntak: Matestasjoner kan redusere ytelsen ved overharmonisk belastning for å hindre utkobling pga. overbelastning, se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Matestasjoner#Overharmoniske.
4. Verifikasjon: En teoretisk studie skal beskrive hvordan komponenten fungerer under den påregnelige påkjenningen.
5. Verifikasjon: Test tilpasset komponenten skal gjennomføres så langt praktisk mulig og bør baseres på konklusjonen fra de teoretiske analysene.

Regional uavhengighet: Utfall av primærforsyning (normalt: trefase energiforsyning) eller fjernstyringsmulighet i en landsdel eller region skal ikke fjerne muligheten for lokal drift i andre landsdeler eller regioner.

1. Verifikasjon: Enkel risikoanalyse skal gjennomføres som en del av kraftsystemplanleggingen, se forklaringen over.

Kompatibilitetsstudie: Kraftsystemet skal iht. ENE TSI punkt 4.2.8 på en tilfredsstillende måte tillate samspill mellom kraftsystemkomponentene uten at bl.a. problemer som beskrevet i NEK EN 50388-1:2022 avsnitt 10 oppstår.

1. Utførelse: Det skal gjennomføres en kompatibilitetsstudie iht. beste praksis beskrevet i NEK EN 50388-1:2022 punkt 10.3 ved relevant nybygging og endringer av jernbaneinfrastrukturen.
2. Unntak (til 1): Studien kan avbrytes i steg 1 som beskrevet i NEK EN 50388-1:2022 punkt 10.3.
3. Utførelse: Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt) kan brukes som utgangspunkt, men bør tilpasses endringen av jernbaneinfrastrukturen som skal vurderes.
4. Utførelse: En god praksis kan være å dele kompatibilitetsstudien i to deler:
   1. Del 1 som utføres (internt i Bane NOR) som en del av risikovurderingene allerede på hovedplannivå og som gir input til tekniske spesifikasjoner og tilpasning og eventuell oppdatering av Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt) og
   2. Del 2 som gjennomføres (sammen med leverandør) etter at teknisk løsning er valgt og som gir input til endelig design av anlegget.

Lavfrekvente sporfelt (95/105 Hz) - vern: For å sikre at det ikke mates ut strømmer som fører til sikkerhetsfeil og driftsfeil for lavfrekvente sporfelt skal matestasjoner med statiske mateenheter, og bør matestasjoner med andre typer mateenheter, utstyres med vern som kobler bort banestrømmen ved for stort innhold av 95 eller 105 Hz-komponenter.

1. Betingelse: Kravet skal kun gjelde når mateenheten kan mate ut til en strekning der disse sporfeltene benyttes.
2. Utførelse: Vernet bør monteres på utgående linjeavganger for selektiv utkobling og automatisk gjeninnkobling.
3. Utførelse: Vernet skal beregne støystrømmen i henhold til evalueringsmetoden gitt i CLC/TS 50238-2:2020.
4. Utførelse: Se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Vern#Vern av sporfelt for nærmere innstilling.
5. Verifikasjon: Korrekt funksjon skal verifiseres med minimum laboratorietest som viser at vernet løser for frekvenser i angitt frekvensområde og ikke løser for frekvenser utenfor.
6. Dokumentasjon: Verifikasjonen skal dokumenteres i en testrapport.

Varsling ved brann: Det skal installeres brannvarslingsanlegg som detekterer og varsler brann i alle rom slik at tiltak kan iverksettes for å begrense personskader, materielle skader og utetid som følge av brann.

1. Utførelse: Utløst brannalarm skal medføre akustisk alarm og lysalarm i hele stasjonen slik at alt personell varles.
2. Utførelse: Brannvarslingsanlegget skal sende signal til fjernstyringsanlegget med angivelse av hvilket rom det er detektert brann i, slik at operatør kan iverksette tiltak.
3. Utførelse: En enkelt feil (for eksempel falsk alarm) i brannvarslingsanlegget skal ikke redusere matestasjonens tilgjengelighet, det vil si at dersom brannvarslingsanlegget automatisk kobler ut komponenter skal dette skje på en selektiv måte.

Samkjøring: En mateenhet skal kunne starte opp mot, fase inn mot, mate ut effekt til og tilbakemate effekt fra resten av kraftsystemet med forbindelse til andre mateenheter.

1. Betingelse: Det skal forventes samkjøring med matestasjoner som ligger minst to matestrekninger fra tiltenkt plassering ved utfall av mating fra mellomliggende matestasjoner.
2. Utførelse: Dersom stasjonens 16,7 Hz-samleskinne er spenningssatt, skal omformerenheter ved oppstart synkronisere mot samleskinnespenningen.
3. Unntak: Transformatorer (som mateenheter) kan i stedet for synkroniseringfunksjonalitet utstyres med fasesperre for å hindre innkopling i feil fase.
4. Verifikasjon: Funksjonen skal undersøkes teoretisk på forhånd og skal verifiseres ved test.

Roterende maskiner: For synkronmaskiner skal det leveres synkronmaskinparametere for stasjonær, transient og sub-transient drift både for d- og q-akse, opplysning om innfesting til aksel (for mekanisk vinkel) og blokkskjema med parameterlister tilstrekkelig for modellering av spenningsregulering.

1. Utførelse: Spenningsreguleringsmodellen skal være verifisert med måling.
2. Dokumentasjon: Dokumentasjonen bør tilsvare IEEE 421.5-2016.

Tilbakemating: For å tilfredsstille krav i ENE TSI om tilbakemating og redusere driftsproblemer/-begrensninger skal mateeneheter kunne håndtere tilbakematet effekt fra togene både i samkjøring og øydrift.

1. Utførelse: Omformerstasjoner bør mate tilbakematet effekt tilbake til trefasenettet på samme måte som eksisterende roterende omformerstasjoner dersom kraftsystemet forøvrig ikke kan motta effekten, det vil si gjennom fasevinkelkarakteristikken.
2. Verifikasjon: Funksjonaliteten og virkemåten skal beskrives i en teknisk rapport samt verifiseres med test.

Driftsmerking: For å bedre oversikten over matestasjoner og forhindre feilbetjening skal matestasjoner ha enhetlig og logisk driftsmerking.

1. Utførelse: Merkingen skal utføres som angitt i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Driftskontrollsystemer for elektriske forsyningsanlegg/Vedlegg/Driftsmerking

Øydrift: En mateenehet skal kunne starte opp mot, spenningssette, mate ut effekt til og tilbakemate effekt fra resten av kraftsystemet uten forbindelse med andre mateeneheter

1. Verifikasjon: Funksjonen skal verifiseres ved test.

Minimering av konsekvens ved utfall: Matestasjoner skal designes og utrustes for å minimere konsekvens av feil, utfall og unormale driftssituasjoner

1. Utførelse: Det skal ikke være fellesfunksjoner som kan ramme flere parallelle komponenter utover det som er absolutt nødvendig, det vil si at redundante komponenter skal være uavhengige.
2. Utførelse: Anlegg og komponenter skal i størst mulig grad være autonome enheter som kan operere uten avhengighet til overordnet styring og som kan beskytte seg selv.
3. Utførelse: Konsekvensen av utfall av en mateenhet kan minimeres ved bruk av tekniske løsninger som automatisk gjeninnkobling, automatisk start-/stoppautomatikk, mateenhet i kald eller varm reserve, reduksjon av oppstartstid, lastbegrensning osv. se egne krav.
4. Verifikasjon: Robustheten skal testes før idriftsettelse under mest mulig realistiske forhold.

Feilskriver: Mateenheter skal for effektiv feilsøking og -analyse ha feilskriver som høyoppløselig (ca. 10 kHz) logger relevante analoge signaler og prosessverdier trigget av alt som klassifiseres som Alvorlig feil fra minimum 10 sekunder før til 5 sekunder etter trigging.

1. Utførelse: Loggingen skal være tilstrekkelig for utførelse av lokalkontroll og tilgjengelig ved lokalkontroll.

Overspenning på grunn av overharmoniske: For å tillate andre komponenter i kraftsystemet å generere overharmoniske samtidig som kravet om overspenningen overholdes skal matestasjoner ikke generere overspenninger noe sted i nettet som har toppverdi over 27 kV kontinuerlig og 29 kV over 5 minutter, det vil si 1 kV margin til kravene gitt for kraftsystemet totalt.

1. Betingelse: Spenningen på matestasjonens 15 kV-samleskinne skal være mindre eller lik U_max1 i NEK EN 50163:2004/AC:2013.
2. Verifikasjon: Overholdelse skal verifiseres ved teoretisk beregning gitt kraftsystemet (uten tog) matestasjonen skal plasseres i.
3. Verifikasjon: En detaljert modell av kraftsystemet som påkrevd i verifikasjon 1 kan erstattes av en antatt og forenklet worst-case modell i vedlegg Forenklet beregningsmodell (informativt) (uten tilhørende tog) dersom denne antas å være representativ.
4. Verifikasjon: Resultatene fra verifikasjon (2) alternativt (3) skal sannsynliggjøres med relevante målinger.
5. Dokumentasjon: Frekvensspekter for mateenhetens utspenning, både fra mateenheten og til 15 kV-samleskinne, skal leveres med tilstrekkelig oppløsning og båndbredde på et åpent format. Se EH-900128-000 for informasjon.

Tomgangsfasevinkel: For korrekt samkjøring mellom parallelle omformerenheter og omformerstasjoner skal tomgangsspenningen for alle omformerenheter i et samkjørt kraftsystem ha lik fasevinkel '"`UNIQ--math-0000000E-QINU`"' (se definisjon i '"`UNIQ--xr-0000000F-QINU`"') med referanse til det norske sentralnettet.

1. Utførelse: Tomgangsfasevinkelen '"`UNIQ--math-00000010-QINU`"' skal være forskjøvet ??? ± 120 grader ved 16 2/3 Hz i forhold til referansefasen (fase R) i sentralnettet. Det innebærer at nullgjennomgang for kontaktledningsspenningen skal komme ??? ± 20 ms før/etter nullgjennomgang for referansefasen i sentralnettet.
2. Utførelse: En omformerenhet skal ved hver oppstart mot samkjørt nett bestemme hvilken faseposisjon som er riktig, og starte opp i denne faseposisjonen.
3. Verifisering: Riktig tomgangsfasevinkel skal verifiseres ved teknisk beskrivelse av løsning og ved test.

NB: Tallverdier (???) er under utarbeidelse, men det foreløpige kravet er tatt med allerede for å vise helheten.

Sentralnettet på 50 Hz har tre sykluser for hver syklus i kontaktledningsanlegget på 16 2/3 Hz. Derfor har kontaktledningsspenningen tre mulige faseposisjoner med 120 elektriske graders forskyvning som alle samsvarer med kravet. Følgende figur angir dette grafisk. '"`UNIQ--math-00000011-QINU`"' for kontaktledningsnettet er bestemt av fasedreiende transformatorer mellom sentralnett og omformerenhet, og fysisk konstruksjon av eksisterende omformerenheter.

a) Psofometrisk støy: For å begrense påvirkningen på gjenværende analoge telesamband bør overharmoniske fra matestasjoner med statiske mateenheter ikke føre til sum psofometrisk vektet returstrøm ihht. ITU-T REC K.68 som overstiger i størrelsesorden 0,5 A.

1. Betingelse: Oppfyllelse av kravet kan legge til grunn at matestasjonen forsyner en ensidig matet linje som angitt i vedlegg Forenklet beregningsmodell (informativt) (uten tog).
2. Verifisering: Oppfyllelse kan verifiseres med beregning eller simulering beskrevet i en teknisk rapport.
3. Vurdering: Oppfyllelse av kravet skal vike for kravoppfyllelse av krav til systemstabilitet, se #Elektrisk resonansustabilitet.
4. Vurdering: Manglende oppfyllelse av kravet bør i tillegg vurderes mot risiko for påvirkning av stedlige telesamband og økonomiske konsekvenser for endring av matestasjonen.