Semantisk søk

Driftskontroll: Kraftsystemet skal i tillegg til FEF §2-11 kunne overvåkes og styres på en effektiv, sikkerhetsmessig og hensiktsmessig måte.

1. Utførelse: Alle stasjonsanlegg og viktige brytere skal kunne fjernstyres og blokkeres fra elkraftsentral i tillegg til å kunne frigis for lokal betjening på stedet.
2. Utførelse: Leder for kobling skal presenteres informasjon om status, hendelser og måleverdier i systemet til kunne styre, regulere og overvåke kraftsystemet samt utføre feilsøking (dvs. identifisere feilbefengt anleggsdel).
3. Utførelse: Driftskontrollsystemet skal minimum lagre informasjon presentert leder for koblingsamt eventuelle ytterligere hendelser og måleverdier som gjør det mulig å grovt kunne etablere årsaksforhold ved feil og alvorlige feil, ta ut feil- og belastningsstatistikk og lage kjøre/driftsplaner.
4. Utførelse: All lagret informasjon skal være lett tilgjengelig for eksport til et åpent filformat for effektiv videre analyse.
5. Utførelse: Det skal være funksjonell redundans iht.i samsvar med NEK EN 50562:2018 7.3.1 c) slik at leder for kobling kan bryte banestrømmen selv om normal kommando eller bryter svikter
6. Utførelse: Se nærmere krav i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Driftskontrollsystemer for elektriske forsyningsanlegg.

Påvirkning på teleinstallasjoner: Kraftsystemet skal begrense påvirkningen på teleinstallasjoner.

1. Utførelse: Kontaktledningsanlegg skal prosjekteres og bygges i henhold til Kontaktledning/Prosjektering, Kontaktledning/Bygging og Felles elektro/Prosjektering og bygging hvor relevante EMC-forhold skal ivaretas.
2. Utførelse: Matestasjoner skal designes med hensyn til lav emmisjon av overharmoniske spenninger, se krav i Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Matestasjoner.

Aktivt frekvensområde: Komponenter i kraftsystemet skal ikke være i stand til å eksitere elektriske resonanser i kraftsystemet over 87 Hz.

1. Verifikasjon: Kravet skal verifiseres ved identifisering av komponentens frekvensrespons for inngangsadmittans (Y(f)) for aktuelle driftsmodi, fortrinnsvis basert på sanntidssimulering eller måling.
2. Dokumentasjon: Oppfyllelse av kravet skal dokumenteres med Y(f) (både amplitude og fase) i tabellform i et åpent digitalt format med minimum oppløsning på minimum 1 Hz mellom 50 og 300 Hz og minimum 4 Hz mellom 300 og 2000 Hz eller til samplefrekvensen for komponentens kontrollsystem (den som er høyest).

Merk at overspenningen kan anta flere ulike former og skyldes ulike dynamiske fenoméner slik som overharmoniske, transienter, ustabilitet, effektpendlinger osv. Det kan således være at systemet likevel ikke er teknisk forenelig selv om kravene til overspenning er overholdt. Overholdelse reduserer imidlertid risikoen til akseptabelt nivå.

Kontinuerlig overspenning: Kontinuerlig overspenning (over 30 s) skal ikke overstige 28 kV toppverdi iht. NEK EN 50388-1:2022.

Driftsspenning: Påregnelige driftspenninger (både i amplitude og frekvens) skal være ihht. ENE TSI punkt 4.2.3.

1. Unntak: Et trekkraftkjøretøy kan i tillegg kontinuerlig generere spenning opp til U_max2 ved tilbakemating, se forklaring i avsnittet over (Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Dimensjonering/Kvalitet).

Forsyningssikkerhet hensetting: For mest mulig avbruddsfri strømforsyning og minst mulig påvirkning på vedlikehold av banestrekningen skal hensettingsområder iht. (n-1) kunne mates via minimum to uavhengige tilførselsforbindelser, hver med tilstrekkelig spenning, strømføringsevne (se #Dimensjonering) og stabilitet (se #Overharmoniske og dynamiske fenoméner).

1. Vurdering: Behov for antall uavhengige tilførselsforbindelser kan være avhengig av
   • hensettingsområdets størrelse
   • tilførselsforbindelsenes (eks. kontaktledningens) elektriske utforming og behov for frakobling (eks. vedlikehold, verndekning osv.)
   • avstand til matestasjon(er) og koplingsanlegg med mulighet for egen stasjonsavgang
2. Utførelse: Løsning bør velges ut fra tabell.
3. Vurdering: Valg av forsyningsløsning til hensettingsområder er en strategisk beslutning som skal tas i samråd med eier av utredning av banestrømforsyningen (p.t. Energi) og ikke alene av det enkelte prosjekt.
4. Dokumentasjon: Vurdering av forsyningssikkerheten skal dokumenteres.

Demping av resonanser: Eventuelle lavfrekvente resonanser i kraftsystemet skal være godt dempet.

1. Unntak: For samspill med roterende omformer skal dempingen ikke være mindre enn omformerens egen demping i tomgang (se lærebokstekst)
2. Verifikasjon: Dempingen av eventuelle lavfrekvente resonanser skal undersøkes ved hjelp av teoretiske analyser og bør bekreftes ved praktiske tester så langt mulig.
3. Vurdering:”Føre-var” prinsippet skal legges til grunn.

Bidrag til maksimal kortslutningsstrøm: For å overholde maksimal kortslutningsstrøm i kraftsystemet skal ny eller endret matestasjon ikke føre til at kortslutningsstrømmen i kraftsystemet overskrider dimensjonerende maksimale kortslutningsstrømmer i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav.

1. Verifikasjon: Verifikasjon kan gjøres ved beregning.
2. Utførelse: Ved verifikasjonen skal det tas hensyn til bidrag fra andre matestasjoner og fremtidig økning av kortslutningsbidrag på grunn av endring i kraftsystemet for øvrig bør vurderes, for eksempel endret ytelse i nabostasjoner eller endringer i overføringsnett.

Generell robusthet: Strømforsyningen til tog skal være robust mot endringer som ofte kan forventes og bør være robust mot unormale driftsituasjoner.

1. Utførelse: Se mer spesifikke krav i etterfølgende avsnitt samt kapittel om spesifikk dimensjonering.
2. Verifikasjon: Vurderingene som legges til grunn skal dokumenteres.

Fasevinkelregulering: For frekvensstiv omforming og optimal lastdeling i samkjøring skal omformerenheter ha en fasevinkelregulering som etterligner fasevinkelkarakteristikken til eksisterende roterende omformere.

1. Utførelse: Karakteristikken skal være iht. '"`UNIQ--xr-00000017-QINU`"' som viser fasevinkelvridning gjennom omformeren fra trefasesiden til enfase 15 kV-samleskinnespenning ('"`UNIQ--xr-00000018-QINU`"').
2. Utførelse: De ulike parameterne skal ha innstillingsområde og bør ha standardinnstilling iht. '"`UNIQ--xr-00000019-QINU`"' dersom ikke lastflytanalyse sier noe annet.
3. Verifisering: Egenskapen skal verifiseres med målinger og test forut for idriftsettelse av statisk omformerenhet ved ulike kombinasjoner av innstilling og belastning for sammenligning med teoretisk beregnet verdi.
4. Verifisering: Grunnfasevinkel for roterende omformere skal verifiseres med måling.

Egengenererte pendlinger: Matestasjonen skal ikke selv forårsake effektpendlinger, verken gjennom dårlig dempede resonanser eller diskontinuerlig regulering.

1. Verifikasjon: Teoretiske analyser skal vise at alle lavfrekvente resonanser som matestasjonen genererer eller bidrar til er godt dempet og at ulineære fenomener i overgangen mellom ulike driftsmodi ikke gir opphav til stående pendlinger.
2. Verifikasjon: Praktiske tester ved idriftsettelse skal støtte de teoretiske analysene (isolerte tester med matestasjonen alene og i samtrafikk med annen infrastruktur og rullende materiell), for eksempel ved å undersøke reaksjonene ved sprangforstyrrelser.
3. Dokumentasjon: Eventuelle resonansers demping kan dokumenteres ved hjelp av frekvensresponsene for d- og q-akse, se eget vedlegg (under utarbeidelse).
4. Vurdering: Dersom effektpendlinger oppstår skal akseptansen være basert på hvor ofte og av hvilken grunn de oppstår og hvordan de påvirker den totale oppførselen til systemet.

Lastbegrensning: For å kunne redusere driftsmarginer og unngå unødvendige utkoblinger skal mateenheter være utstyrt med lastbegrensningsfunksjon som skyver last over til andre matenheter (inklusive andre matestasjoner) i samkjøring og reduserer togenes last i øydrift framfor å koble ut for å hindre overbelastning.

1. Unntak: Der strategien om å redusere belastningen ikke lykkes kan mateenheten kobles ut selektivt for å verne seg selv, med påfølgende automatisk eller fjernstyrt oppstart.
   For øydrift er riktig reguleringsstrategi vanskelig definerbar når aktiv og reaktiv effekt flyter i ulik retning.
2. Unntak: Kravet gjelder ikke transformatorstasjoner uten tilstrekkelig reguleringsmulighet.
3. Verifikasjon: Funksjonaliteten og virkemåten skal beskrives i en teknisk rapport samt verifiseres med test

Tilstrekkelig og forutsigbart kortslutningsbidrag: Matestasjonen skal gi et tilstrekkelig og forutsigbart kortslutningsbidrag både i amplitude, fase og kontinuitet til at separate eksterne verneenheter skal kunne detektere de feil de er ment å detektere.

1. Utførelse: Statiske omformerenheter bør etterligne oppførselen til synkronmaskiner ved at
   1. umiddelbar kortslutningsstrøm er høyere enn maksimal belastningsstrøm
   2. kortslutningsstrømmens grunnharmoniske fase er tilpasset parallelle omformeraggregater.
2. Utførelse: Bidraget skal kunne beregnes ved hjelp av stasjonære modeller.
3. Operative tiltak: Tilstrekkelig informasjon til modellering skal leveres Bane NOR forut for releplanlegging.
4. Verifikasjon: Tilstrekkelig kortslutningsbidrag skal testes før idriftsettelse.

Overharmonisk belastningsstrøm: Mateenheter skal dimensjoneres for påregnelig overharmonisk belastningsstrøm på minimum 30 % av grunnharmonisk merkelast og kan utover dette redusere utmatet effekt til 65 % av merkelast ved 96 % overharmonisk belastningstrøm av merkelast.

1. Verifikasjon: Se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Påregnelige påkjenninger, blant annet for fordeling av lavere overharmoniske frekvenskomponenter.

Selvstendige matenheter: Hver enkelt mateenhet i en matestasjon skal kunne fortsette å mate selvstendig dersom kommunikasjonsforbindelsen til stasjonens overordnede styring (eks. stasjonsdatamaskin) brytes eller andre mateenheter i stasjonen faller ut.

1. Utførelse: Enkeltfeil i lokale hjelpesystemer som kontrollanlegg, kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg, strømforsyningsanlegg, alarmanlegg, automatisk eller manuell nødstopp etc. skal ikke påvirke mer enn en mateenhet.
2. Operative tiltak: Det skal være rutiner for ettersyn av mateenheter dersom forbindelsen til lokalkontroll brytes.
3. Verifikasjon: Overholdelse skal verifiseres ved realistisk test i drift.

Varsling ved brann: Det skal installeres brannvarslingsanlegg som detekterer og varsler brann i alle rom slik at tiltak kan iverksettes for å begrense personskader, materielle skader og utetid som følge av brann.

1. Utførelse: Utløst brannalarm skal medføre akustisk alarm og lysalarm i hele stasjonen slik at alt personell varles.
2. Utførelse: Brannvarslingsanlegget skal sende signal til fjernstyringsanlegget med angivelse av hvilket rom det er detektert brann i, slik at operatør kan iverksette tiltak.
3. Utførelse: En enkelt feil (for eksempel falsk alarm) i brannvarslingsanlegget skal ikke redusere matestasjonens tilgjengelighet, det vil si at dersom brannvarslingsanlegget automatisk kobler ut komponenter skal dette skje på en selektiv måte.

Samkjøring: En mateenhet skal kunne starte opp mot, fase inn mot, mate ut effekt til og tilbakemate effekt fra resten av kraftsystemet med forbindelse til andre mateenheter.

1. Betingelse: Det skal forventes samkjøring med matestasjoner som ligger minst to matestrekninger fra tiltenkt plassering ved utfall av mating fra mellomliggende matestasjoner.
2. Utførelse: Dersom stasjonens 16,7 Hz-samleskinne er spenningssatt, skal omformerenheter ved oppstart synkronisere mot samleskinnespenningen.
3. Unntak: Transformatorer (som mateenheter) kan i stedet for synkroniseringfunksjonalitet utstyres med fasesperre for å hindre innkopling i feil fase.
4. Verifikasjon: Funksjonen skal undersøkes teoretisk på forhånd og skal verifiseres ved test.

c) Regulatordynamikk: For å bidra til rask regulering og samtidig redusere bidrag til pendlinger og oversving i kraftsystemet skal spennings- og fasevinkelreguleringen designes slik at utspenningen under påregnelige påkjenninger (se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Påregnelige påkjenninger) er iht. NEK EN 50163:2004/AC:2013 (inklusive Annex A).

1. Utførelse: Regulatorer bør utformes slik at de ikke går i begrensning for påregnelige dynamiske påkjenninger uten at risikoen er vurdert særskilt.
2. Utførelse: Regulatorer bør ha et dempeforhold på 0,5…1,0.
3. Verifikasjon: Regulatorresponsen skal verifiseres med teoretisk studie og måles/testes så langt praktisk mulig.

Tilbakemating: For å tilfredsstille krav i ENE TSI om tilbakemating og redusere driftsproblemer/-begrensninger skal mateeneheter kunne håndtere tilbakematet effekt fra togene både i samkjøring og øydrift.

1. Utførelse: Omformerstasjoner bør mate tilbakematet effekt tilbake til trefasenettet på samme måte som eksisterende roterende omformerstasjoner dersom kraftsystemet forøvrig ikke kan motta effekten, det vil si gjennom fasevinkelkarakteristikken.
2. Verifikasjon: Funksjonaliteten og virkemåten skal beskrives i en teknisk rapport samt verifiseres med test.

Lavfrekvente sporfelt (95/105 Hz) – selvgenerering: Matestasjonen skal for å redusere antall vernutkoblinger selv ikke generere mer støystrøm enn i størrelsesorden 1 A i 1 s etter samme evalueringsmetode som for vernet i krav a).

1. Verifikasjon: Overholdelse bør verifiseres med teoretiske undersøkelser, simuleringer eller målinger under relevante feilmoder i stasjonen og påregnelige påkjenninger, se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Dimensjonering/Påregnelige påkjenninger.

Øydrift: En mateenehet skal kunne starte opp mot, spenningssette, mate ut effekt til og tilbakemate effekt fra resten av kraftsystemet uten forbindelse med andre mateeneheter

1. Verifikasjon: Funksjonen skal verifiseres ved test.