Semantisk søk

Kravliste for gjeldende krav for bok 521 i Teknisk regelverk
 BokKap.Vedl.KravtekstKravtypeKravhensiktKravlokasjon
TRV:07916Tunneler/Prosjektering og bygging11Kommunikasjon av tunnelberedskapsplan: Når beredskapsplanen er utarbeidet skal den kommuniseres til jernbaneforetak som har til hensikt å kjøre tog i tunnelen.Utførelseskrav;SikkerhetskravSørge for at beredskapsplan kommuniseres med jernbaneforetak.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tunnelberedskapsplan
TRV:00617Tunneler/Prosjektering og bygging11

Adgang til tekniske rom: Det skal ikke være adgang til tekniske rom for uautorisert personell.

For krav til adgangskontroll til tekniske rom, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom/Adgangskontroll

Funksjonskrav;SikkerhetskravHindre uvedkommende adkomst til tekniske rom i tunnelen.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom
TRV:00640Tunneler/Prosjektering og bygging11

Kommunikasjon i sikre områder: Det skal være mulig å kommunisere med infrastrukturforvaltningens kontrollsentral fra sikre områder i tunnelen via en mobiltelefon eller en fast forbindelse.

Retningslinjer for prosjektering og oppgradering av kommunikasjonsløsninger i jernbanetunneler er gitt i Ekom/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.

Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre mulighet for kommunikasjon til togledersentral fra tunnelens sikre områder.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Kommunikasjonsmidler i sikre områder
TRV:00664Tunneler/Prosjektering og bygging11

Jording av kontaktledning: Det skal finnes jordingsinnretninger ved tunnelåpningene og, dersom jordingsprosedyrene tillater jording av én enkelt seksjon, nær skillepunktene mellom seksjonene. Disse skal enten være bærbare innretninger eller manuelt betjente eller fjernstyrte faste anlegg.

For krav til utførelse av jording i tunneler, se vedlegg Kontaktledning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg#jording av kontaktledning i tunneler.

Utformingskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Jording av kontaktledning
TRV:00685Tunneler/Prosjektering og bygging11

Krav til tog som kjører i tunneler:

Kjøretøy som er i samsvar med TSI-en som definert i punkt 4.2.3 (delsystem rullende materiell) skal tillates å trafikkere tunneler i samsvar med følgende prinsipper:

  • rullende materiell for passasjertrafikk i kategori A skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på linjer der avstanden mellom evakuerings- og redningspunktene eller lengden på tunnelene ikke overstiger 5 km.
  • rullende materiell for passasjertrafikk i kategori B skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på alle linjer.
  • godstoglokomotiver skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på alle linjer. Infrastrukturforvaltningen for tunneler som er lengre enn 20 km kan imidlertid kreve at lokomotiver som trekker godstog i slike tunneler har en kjøreevne som svarer til rullende materiell for passasjertrafikk i kategori B. Dette kravet skal være klart angitt i infrastrukturforvaltningens nettveiledning (Network Statement).
  • arbeidskjøretøyer skal anses å oppfylle sikkerhetstiltakene for rullende materielle i tunneler på alle linjer
  • godstog skal kunne trafikkere alle tunneler i samsvar med vilkårene i punkt 1.1.3.1. Driftsregler kan benyttes til å oppnå en sikker drift av gods- og passasjertransporten, for eksempel ved å holde disse trafikktypene adskilt.
  • dersom det ikke er passasjerer om bord, tillates drift med rullende materiell i kategori A på linjer der avstanden mellom evakuerings- og redningspunktene eller lengde på tunnelene overstiger 5 km.
  • det skal innføres driftsregler for å unngå spontan, ukontrollert evakuering ved en lengre togstans i en tunnel uten at det har inntruffet en varm eller kald hendelse.
Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre driftsregler for tog som kjører i jernbanetunneler.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Driftsregler for tog som kjører i tunneler
TRV:00632Tunneler/Prosjektering og bygging11Tilgang til sikkert området for redningstjenesten: Det skal beskrives i beredskapsplanen hvordan redningstjenestene skal ta seg til det sikre området.Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre involvering og informasjon til redningstjenesten.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00657Tunneler/Prosjektering og bygging11Utforming av evakuerings- og redningspunkter utenfor tunnel: I tillegg til å oppfylle TRV:00656, skal området i friluft rundt evakuerings- og redningspunktet utenfor tunnelen ha et areal på minst 500 m2.Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for tilstrekkelig areal av området rundt evakuerings- og redningspunktet.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Evakuerings- og redningspunkter
TRV:00651Tunneler/Prosjektering og bygging11

Rømningsskilt i eksisterende enkeltsporstunneler: Rømningsskiltene skal vise:

  • Avstand til nærmeste nødutgang
  • Retningsbetegnelse, A og B
  • Stigningsretning for tunnelen

For utforming av rømningsskilt, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Rømningsskilt for eksisterende tunneler.

Skiltene kan vise telefonnummer til togledersentral, og de kan være etterlysende eller internt belyst. Etterlysende skilt er et viktigere poeng i eksisterende tunneler der reservestrøm i mindre grad er dimensjonert. Markering av stigningsretning er et tiltak for å kunne hjelpe til med beslutning om evakueringsretning i eksisterende jernbanetunneler. Evakueringsretning bestemmes initialt av de som har ansvar for evakueringen (togpersonalet), og stigningsviseren er, sammen med avstand til sikkert sted, togets kjøreretning, hendelsesomfang og hvilken del av toget som er berørt, viktige parametere for beslutning av evakueringsretning.
Utformingskrav;SikkerhetskravSikre rask og effektiv evakuering ved beredskapshendelser i tunnel.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
TRV:00679Tunneler/Prosjektering og bygging11Utkobling av strømforsyning: Dersom det blir nødvendig å koble ut strømforsyningen skal infrastrukturforvalter sørge for at de relevante seksjonene av kontaktledningen er utkoblet, og underrette redningstjenestene før de går inn i tunnelen eller en seksjon av tunnelen.Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre rask tilgang til tunnelen ved beredskapssituasjoner.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Prosedyrer for utkobling og jording
TRV:00627Tunneler/Prosjektering og bygging11Røykkontroll i sikkert område: I utformingen av et sikkert område skal det tas høyde for røykkontroll, framfor alt for å beskytte personer som benytter anlegget til å evakuere seg selv.Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for røykkontroll i sikkert område for å beskytte personer som har evakuert.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
TRV:00646Tunneler/Prosjektering og bygging11

Synlighet og utforming: Skiltene skal være i samsvar med krav i direktiv 92/58/EF av 24.juni 1992 (Minimumskrav til sikkerhets- og/eller helseskilting på arbeidsplassen) og ISO 3864-1:2011 (Del 1: Prinsipper for utforming av sikkerhetsskilter og sikkerhetsmerking).

For utforming av rømningsskilt, se Skilt/plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Rømningsskilt for nye tunneler.

For krav til synlighet av rømningsskilt, se TRV:01688 i Lavspenning og 22kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning.

Utformingskrav;SikkerhetskravIvaretagelse av selvredningsprinsippet og beslutningsgrunnlag for valg av rømningsretning ved en nødsituasjon.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
TRV:00674Tunneler/Prosjektering og bygging11

Utarbeidelse av tunnelberedskapsplan:

  • det skal utarbeides en beredskapsplan under ledelse av infrastrukturforvalter i samarbeid med redningstjenestene og vedkommende myndighet for hver tunnel. Stasjonsforvaltere skal i tilsvarende grad trekkes inn dersom en eller flere stasjoner benyttes som sikkert område eller evakuerings- og redningspunkt.
  • ved utarbeidelse av beredskapsplan for en eksisterende tunnel, skal jernbaneforetak som opererer linjen involveres.
  • ved utarbeidelse av tunnelberedskapsplan for en ny tunnel, kan jernbaneforetak som har til hensikt å bruke tunnelen involveres i arbeidet med beredskapsplanen.
Utførelseskrav;Sikkerhetskrav

Ved en uønsket hendelse skal en beredskapsplan gi alle involverte parter en felles forståelse av hva som skal gjøres, når det skal gjøres, av hvem, og hvordan det skal gjøres.

Beredskapsplaner skal utarbeides spesifikt for tunneler med lengde > 1000 m. Tunneler kortere enn 1000 m omfattes av jernbanestrekningens beredskapsplan.

Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tunnelberedskapsplan
TRV:00618Tunneler/Prosjektering og bygging11Adgang til nødutganger: Nødutganger som er låst av hensyn til sikkerheten, skal alltid kunne åpnes fra innsiden.Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre at passasjerer og personale som evakuerer fra tunnelen får tilgang til sikre områder.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom
TRV:00641Tunneler/Prosjektering og bygging11Nødbelysning langs rømningsgangbaner: Det skal etableres nødbelysning som viser vei for passasjerer og personale til sikkert område i en nødssituasjon.Funksjonskrav;SikkerhetskravLegge til rette for sikker evakuering ved å lede passasjerer og togpersonalet til et sikkert område ved evakuering til fots i en tunnel i en nødsituasjon.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødbelysning langs rømningsveier
TRV:00665Tunneler/Prosjektering og bygging11Kommunikasjon og belysning: Det skal etableres kommunikasjonsmidler og belysning som er nødvendig for å utføre jording.Funksjonskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Jording av kontaktledning
TRV:00688Tunneler/Prosjektering og bygging11

Montering av avsporingsindikatorer: Kravet gjelder for tunneler med lengde > 1000 m og tunnelrike strekninger.

Avsporingsindikatorer skal monteres ved følgende tilfeller:

  • foran dobbeltsporede tunneler eller foran dobbeltsporede tunnelrike strekninger
  • foran tunneler med krysningsspor
  1. Utførelse: Avsporingsindikatoren skal monteres i størrelsesorden 2-3 km foran tunnelportalen.
  2. Utførelse: Avsporingsindikatoren skal monteres på hvert spor i forbindelse med siste hovedsignal/stoppskilt før innkjøring til tunnelen.

For krav til prosjektering av avsporingsindikator, se Signal/Prosjektering/Andre anlegg#Avsporingsindiktator.

Utformingskrav;SikkerhetskravAvsporingsdeteksjon er en barriere som blant annet skal redusere sannsynlighet for sammenstøt som følge av at et avsporet godstog kommer inn i frittromsprofilet til et møtende persontog. Hensikten til plasseringskravet er at godstoget rekker å stoppe mellom indikatoren og tunnelportalen.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Avsporingsindikatorer
TRV:00621Tunneler/Prosjektering og bygging11

Branntekniske egenskaper til byggematerialer: Materialene skal tilfredsstille kravene Commision Regulation (EU) 2016/364

  1. Byggematerialer i tunneler skal oppfylle kravene for klasse A2.
  2. Ikke-bærende paneler og annet utstyr skal oppfylle kravene for klasse B.
  3. Eksponerte kabler skal ha lav antennelighet, lav brannspredningsevne, lav giftighet og lav røyktetthet. For krav til elektriske kabler i tunnel, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler#Kabler i tunneler.
  4. Materialer som ikke bidrar vesentlig til en brannbelastning skal listeføres. De behøver ikke oppfylle bestemmelsene ovenfor.
Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for at det ikke benyttes materialer i tunnel som kan bidra til brannbelastning.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Byggematerialets branntekniske egenskaper
TRV:00633Tunneler/Prosjektering og bygging11Brannmotstand av dører: Dørene skal dimensjoneres for brannmotstand El 90 iht. EN 1634:2008. Dersom evakuerende personer skal oppholde seg i området bak døra i lengre tid (> 90 min.), skal det utføres særskilte vurderinger av døras brannmotstandsevne.Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for tilstrekkelig brannmotstand til dører for å sikre evakuering.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00658Tunneler/Prosjektering og bygging11

Utforming av evakuerings- og redningspunkter inne i tunnelen:

I tillegg til å oppfylle TRV:00656, skal evakuerings- og redningspunkter inne i tunnelen oppfylle følgende krav:

  1. Et sikkert område skal være tilgjengelig fra stedet der toget stanser. Ved dimensjonering av evakueringsvei som fører til det sikre området skal det tas hensyn til evakueringstiden (4.2.3.4.1 Nødutganger for passasjerer i delsystem rullende materiell) og planlagt kapasitet i togene som skal trafikkere tunnelen (4.2.1.5.1 Kapasitet av sikkert område i delsystem infrastruktur). Tilstrekkelig dimensjonering av størrelsen på evakueringsveien skal verifiseres.
  2. Det sikre området som hører sammen med evakuerings- og redningspunktet skal ha et areal til å stå på som er tilstrekkelig stort i forhold til tiden passasjerene forventes å vente til de er evakuert til et endelig sikkert sted.
  3. Redningstjenestene skal kunne nå fram til det berørte toget uten å gå gjennom det sikre stedet.
  4. I utformingen av et evakuerings- og redningspunkt, med tilhørende utstyr, skal det tas høyde for røykkontroll, særlig for å beskytte personer som bruker selvevakueringsanlegget for å få tilgang til sikkert område.
Utformingskrav;SikkerhetskravEtablere dedikerte stoppunkt for toget i tunneler > 20 km som kan benyttes for evakuering av passasjerer og personal om bord. Det er også et bestemt sted der redningstjenesten kan benytte sitt utstyr.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Evakuerings- og redningspunkter
TRV:00680Tunneler/Prosjektering og bygging11Ansvar for utkobling av strømforsyning: Det er infrastrukturforvalters ansvar å koble ut strømforsyningen.Sikkerhetskrav;IntensjonskravTydeliggjøre hvem som har ansvar for å koble ut strømforsyningen.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Prosedyrer for utkobling og jording
TRV:00628Tunneler/Prosjektering og bygging11Tilgjengelighet til sikkert område: Sikre områder skal være tilgjengelig for personer som selv begynner å evakuere fra toget og for redningstjenestene.Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for at det etableres sikre områder. Slike områder skal gjøre det mulig for passasjerer og personale å overleve til evakuering er gjennomført, og det skal være mulig å forlate det sikre området uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet. Fra sikre områder skal man få tilgang til endelig sikkert sted.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00652Tunneler/Prosjektering og bygging11

Utforming av rømningsgangbaner: Det skal etableres gangbaner på minst den ene siden av sporet i en enkeltsporstunnel og på begge sider av tunnelen i en flersporstunnel. I tunneler med mer enn to spor skal det være adgang til gangbane fra hvert spor. I tunneler med minst to spor og fastspor, kan det andre sporet brukes som rømningsgangbane.

For gangbaner gjelder følgende krav:

  1. Gangbanens bredde skal være minst 0,8 m.
  2. Fri høyde over gangbanen skal være minst 2,25 m.
  3. Gangbanen skal ligge i høyde med skinneunderkant eller høyere.
  4. Lokale innsnevringer på grunn av hindringer i rømningsområdet skal unngås. Eventuelle hindringer skal ikke redusere minstebredden til under 0,7 m, og hindringens lengde skal ikke være over 2 m.
Utformingskrav;SikkerhetskravSikre effektiv evakuering til sikkert område.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsgangbaner
TRV:00647Tunneler/Prosjektering og bygging11

Plassering av rømningsskilt: Rømningsskiltene skal monteres på sideveggene langs rømningsgangbanene.

  1. Utførelse: Skiltene skal monteres rett i overkant av håndløperen.
  2. Utførelse: Rømningsskiltene skal plasseres på begge sider i en dobbelt-/flersporet tunnel, og på én side i en enkeltsporet tunnel.
Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre optimal plassering av skilt for ivaretagelse av selvredningsprinsippet.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
TRV:00675Tunneler/Prosjektering og bygging11Samsvar mellom tunnelberedskapsplan og utstyr: Beredskapsplanen skal være i tråd med tilgjengelig utstyr og anlegg til selvredning, evakuering, brannslokking og redning.Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre at beredskapsplanen hensyntar spesifikke forhold ved tunnelen.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tunnelberedskapsplan
TRV:00619Tunneler/Prosjektering og bygging11

Motstandsdyktighet mot brann: Ved brann skal tunnelkledningen være brannbestandig i et tidsrom som er tilstrekkelig langt til at passasjerer og togpersonale kan redde seg selv eller evakueres, og til at redningstjenestene kan utføre sitt arbeid. Dette tidsrommet skal være i samsvar med evakueringsscenarioene som er inntatt og beskrevet i beredskapsplanen.

Kravet er knyttet til at konstruksjoner i tunnel skal ivareta sin integritet for å sikre at passasjerer, personale og redningstjenesten blir beskyttet fra fall fra elementer i tunnelen i den tiden som er nødvendig for evakuering og redning. Dette er ivaretatt dersom konstruksjonen i den angitte tidsperioden kan motstå en temperatur på 450 °C i øvre del av tunneltverrsnittet, ref. TSI SRT 6.2.7.2. Bakgrunnen for dette kravet er at temperaturen må være under kritisk grense for at mennesker skal kunne overleve, med tilhørende behov for selvredning og redning. Forventet innsats fra redningstjenesten er derfor begrenset til områder hvor det fortsatt ikke er skader på tunnelstrukturen. Dimensjonerende tid anbefales derfor til å settes til 60 minutter. For å tilfredsstille kravet til sikker evakuering og redning tilsettes betong/sprøytebetong 2 kg/m3 pp-fiber som vil hindre/redusere avskalling av betong ved en brann. Kravet er tilsvarende Statens vegvesens krav til betongkonstruksjoner og er basert på tester etter HC-kurven.
Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre at passasjerer, personale og redningstjenesten blir beskyttet av fall fra elementer i tunnelen i den tiden som er nødvendig for evakuering og redning.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer
TRV:00642Tunneler/Prosjektering og bygging11

Plassering og styrke av nødbelysning:

  1. Enkeltsporstunnel: På én side (samme side som gangbanen)
  2. Flersporstunnel: På begge sider
  3. Belysningen skal plasseres over gangbanen, men ikke på en slik måte at det hindrer fri passasje. Belysningen kan være bygd inn i håndløperen.
  4. Belysningsstyrken skal være minst 1 lux på horisontalt plan på nivå med gangbanen.
Utformingskrav;SikkerhetskravNødbelysning skal lede passasjerer og personale til et sikkert område ved evakuering til fots i en nødssituasjon. Belysningen skal være så lav som mulig over gangbanen slik at lysene er synlige ved dårlige siktforhold (røyken vil stige opp mot taket).Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødbelysning langs rømningsveier
TRV:00667Tunneler/Prosjektering og bygging11Strømforsyning til redningstjenestene: Strømfordelingsnettet i tunnelen skal være tilpasset redningstjenestens utstyr i henhold til beredskapsplanen for tunnelen. Enkelte nasjonale redningstjenester kan være selvforsynt med elektrisk kraft. I så tilfelle kan det være hensiktsmessig å ikke stille strømforsyning til rådighet for disse gruppene. En slik beslutning skal imidlertid beskrives i beredskapsplanen for tunnelen.Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for uttak for strømforsyning til redningstjenestens utstyr.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Strømforsyning til redningstjenestene
TRV:00690Tunneler/Prosjektering og bygging11

Branndeteksjon i tekniske rom: Brann i tekniske rom skal detekteres for å varsle infrastrukturforvalter.

For krav til brannvarslingsanlegg i tekniske rom, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom#Varsling ved brann

Funksjonskrav;SikkerhetskravFor rask iverksettelse av prosedyrer for å stoppe tog på vei inn i tunnelen, få ut tog som er i tunnelen, samt videre varsling.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Branndeteksjon i tekniske rom
TRV:00029Tunneler/Prosjektering og bygging4Omfang: Omfang og nivå av kontroll ved prosjektering og utførelse fastsettes etter regler gitt i NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 (Eurokode 0).FunksjonskravSikre at kontroll av prosjektering og utførelse av bergtekniske arbeider utføres i henhold til Eurokode 0.Tunneler/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Kontroll av bergteknisk prosjektering og utførelse
TRV:00030Tunneler/Prosjektering og bygging4

Kontrollform: Konsekvensklasse (CC) og pålitelighetsklasse (RC) skal fastsettes i tidlig planfase og gjelder både for prosjektering og utførelse. Jernbanetunneler skal som hovedregel klassifiseres i RC3.

  1. Unntak: Tunneler uten spesiell vanskelighetsgrad kan klassifiseres helt eller delvis i RC2. Kravet til utvidet kontroll i prosjekteringskontrollklasse PKK2 er mindre strengt enn for PKK3, ref. NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 (Eurokode 0): "Utvidet kontroll i prosjekteringskontrollklasse PKK2 kan begrenses til en kontroll av at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det prosjekterende foretaket".

Krav til kontrollform følger av pålitelighetsklasse (RC) og prosjekterings-/utførelseskontrollklasse (PKK/UKK), der:

RC3 → PKK3/UKK3 = Egenkontroll + intern systematisk kontroll (sidemannskontroll) + utvidet kontroll.

Egenkontroll omfatter kontroll av alt arbeid.

Intern systematisk kontroll er en intern, systematisk kvalitetskontroll av prosjektering og utførelse via faste rutiner i foretaket. Intern systematisk kontroll skal i tillegg bekrefte at egenkontroll er gjennomført og dokumentert.

Utvidet kontroll skal bekrefte at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det utførende foretaket. Kontrollen skal utføres i et omfang som gir tilstrekkelig tillit til at prosjektering og utførelse er tilfredsstillende. Spesielt kritiske områder skal kontrolleres. For øvrig foretas stikkprøvekontroll.

Den som gjennomfører utvidet kontroll skal ha relevant erfaring og fagkunnskap, og ha tilstrekkelig informasjon til å gjennomføre kontrollen på en hensiktsmessig måte.

Det skal utarbeides skriftlig rapport fra utvidet kontroll. Eventuelle bemerkninger kvitteres ut i egen sjekkliste.
FunksjonskravSørge for at jernbanetunneler klassifiseres i riktig pålitelighetsklasse, og vise sammenhengen mellom pålitelighetsklasse og kontrollform.Tunneler/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Kontroll av bergteknisk prosjektering og utførelse
TRV:00032Tunneler/Prosjektering og bygging4

Krav til uavhengighet ved utvidet kontroll:

  • Utvidet kontroll skal utføres i byggherrens regi.
  • Kontrollerende skal være uavhengig av foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres.
  • Vedkommende skal ikke være tilknyttet byggherrens prosjektorganisasjon.

Den som utfører utvidet kontroll skal ikke ha en rolle i den daglige anleggsoppfølgingen.

FunksjonskravSpesifisere hvilke krav som stilles til uavhengighet ved utvidet kontroll.Tunneler/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Kontroll av bergteknisk prosjektering og utførelse
TRV:00036Tunneler/Prosjektering og bygging5

Rapportering og kartlegging: Rapportering og kartlegging skal utføres iht.:

Bane NOR sine planfaser er definert i prosjektmodellen og er knyttet opp til offentlige planprosesser.
FunksjonskravSikre tilsvarende nivå på rapportering og kartlegging som Statens vegvesen.Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:08221Tunneler/Prosjektering og bygging5

Fagområder som skal inkluderes: Forundersøkelser for jernbanetunneler skal omfatte følgende:

  • Ingeniørgeologisk kartlegging
Vurdering av forhold som påvirker bl.a. stabilitet, tunneldriving, bergmassekvalitet og håndtering og etterbruk av overskuddsmasser.
  • Hydrogeologisk kartlegging
Vurdering av forhold som påvirker grunnvannsendringer, innlekkasje i tunnel m.m.
  • Geoteknisk kartlegging
Vurdering av løsmassesoner og forhold som påvirker bl.a. setningsutvikling og områdestabilitet
  • Miljøkartlegging
Vurdering av forhold som påvirker bl.a. naturmiljø, kulturminner og geologisk mangfold. I tillegg vurdering av påvirkning på eksisterende infrastruktur og bebyggelse som følge av tunneldrivingen.
FunksjonskravSikre riktig omfang av forundersøkelser.Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Hensikt og omfang
TRV:00037Tunneler/Prosjektering og bygging5

Usikkerhet: Usikkerheten i resultatene fra forundersøkelsene og tolkningen av disse, skal beskrives.

Det anbefales at usikkerheten beskrives både gjennom tekst, tegninger og ev. modell. Dette gjelder både usikkerhet tilknyttet metoden og områder som ikke er tilstrekkelig undersøkt.
FunksjonskravSikre at usikkerhet i resultatene beskrives.Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:08222Tunneler/Prosjektering og bygging5Forundersøkelser for neste fase: Anbefalte forundersøkelser til neste planfase og supplerende undersøkelser under bygging skal beskrives.FunksjonskravSikre at det synliggjøres hvilke supplerende undersøkelser som må gjøres i senere planfaser og under bygging.Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:00038Tunneler/Prosjektering og bygging5Influensområder: Avgrensingen av områder som er utsatt for skadelig påvirkning av tunnelen gjennom grunnvannsendringer, setninger og vibrasjoner, skal begrunnes og dokumenteres i alle planfaser.FunksjonskravSikre at influensområder blir hensyntatt ved tunneldriving.Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:08223Tunneler/Prosjektering og bygging5Arkivering i offentlige databaser: Resultater fra forundersøkelsene skal registreres i nasjonale databaser.UtførelseskravSikre at resultater fra forundersøkelser registreres i relevante databaser.Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:00039Tunneler/Prosjektering og bygging5Bergmasseklassifisering: Bergmasseklassifisering fra feltkartlegging og estimerte bergklasser i tunnelnivå skal presenteres langs trasé. Sikringsestimat skal baseres på Tunneler/Prosjektering og bygging/Arbeider foran stuff og stabilitetssikring#Stabilitetssikring.UtførelseskravSørge for bergmasseklassifisering langs trasé og sikringsestimat basert på regelverk for stabilitetssikring.Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:00046Tunneler/Prosjektering og bygging6Tverrfall: Råsprengt såle skal ha et tverrfall på minst 5 % mot hovedgrøft.UtformingskravSikre tilstrekkelig tverrfall mot grøft.Tunneler/Prosjektering og bygging/Profil#Teoretisk sprengningsprofil
TRV:00047Tunneler/Prosjektering og bygging6

Vertikal høydeforskjell: Vertikal høydeforskjell mellom laveste og høyeste utsprengte punkt på tunnelsålen ved ballastspor angitt på Figur: Høydeforskjell mellom laveste og høyeste punkt på tunnelsålen, skal ikke overstige høyden h, der h for hastighet V er gitt ved :

  • For V ≤ 160 km/h: h ≤ 0,5 m
  • For 160 km/h < V ≤ 250 km/h: h ≤ 0,25 m

1. Unntak: Ved at ballasttykkelsen økes med minst 20 cm over de høyeste punktene bortfaller kravet til vertikal høydeforskjell. For krav til maksimal ballasthøyde, se TRV:07923.

2. Unntak: Ved at massene under formasjonsplanet økes med minst 20 cm over de høyeste punktene bortfaller kravet til vertikal høydeforskjell. For krav til oppbygging, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Oppbygging opp til formasjonsplan (FP)

Figur: Høydeforskjell mellom laveste og høyeste punkt på tunnelsålen
Kravet til begrensning av høyde er relatert til at det faktum at det kan oppstå bølgelengder i skinnene med amplitudehøyder. I konvensjonell drivmetode er opparbeidelsen av stuff ca. 5,50 m. Dersom høydeforskjellen blir for stor vil, på grunn av variasjon av elastisiteten for sporet i tunnelsåle, amplitudehøyden i bølgelengden til skinnene kunne bli for stor. Dette kan gi heftige resonansbevegelser på tog (også vognkasse) i høy hastighet og også føre til hurtigere nedbrytning av sporet. Aspektet gjelder ved normal høyde på ballastlaget under sville.

Vertikal høydeforskjell kan reduseres ved at fjellknølene sprenges/pigges bort, og/eller at gropene støpes igjen.

Verdiene for høydene gjelder for alle fjellknøler, og måles over hele tunnelens lengde. Dette betyr at kravet skal overholdes mellom alle naboknøler på hvert sted i tunnelen, og dermed også mellom hver vilkårlig valgt knøl i tunnelens lengde.

For å få dette til, og for at kravet blir overholdt, kan det ut fra stedlige forhold velges en egnet referanselinje (kan være svilleunderkant, svilleoverkant, topp skinnehode).
UtformingskravSørge for begrensninger i høydeforskjell for å hindre resonansbevegelser og nedbryting av sporet.Tunneler/Prosjektering og bygging/Profil#Teoretisk sprengningsprofil
TRV:00044Tunneler/Prosjektering og bygging6Plass til stabilitetssikring og vannsikring: Mellom omgrensingen for teoretisk sprengningsprofil og normalprofil skal det være avsatt plass for stabilitetssikring inkludert vannsikring. Denne avstanden skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, men ligger normalt i området 400-600 mm.UtformingskravSikre at det settes av tilstrekkelig plass i profilet til stabilitetssikring.Tunneler/Prosjektering og bygging/Profil#Teoretisk sprengningsprofil
TRV:00075Tunneler/Prosjektering og bygging7Trykk- og suglaster: Karakteristiske trykk- og suglaster er gitt i Tabell: Karakteristiske trykk- og suglaster.UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00091Tunneler/Prosjektering og bygging7

Beregninger: Vindlastene skal beregnes ut fra opptredende lufthastigheter. Det må tas hensyn til lufthastigheten i tunnelens lengderetning og i tverretningen.

Følgende konstruksjoner i tunneler er utsatt for vindlaster (listen er ikke uttømmende):

  • Kontaktledning og kontaktledningsoppheng
  • Signallys
  • Skilt
  • Lysarmatur
  • Andre konstruksjoner, som ikke-bærende paneler og annet utstyr, ref. TSI SRT 4.2.1.3 b) og c)

Vindlaster er en variabel last.

UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr
TRV:00086Tunneler/Prosjektering og bygging7

Vanntrykk i drenert tunnel og udrenert vannsikringskonstruksjon i sprengte tunneler: For udrenerte vannsikringskonstruksjoner (f.eks. sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran) skal det i utgangspunktet dimensjoneres for et sprekkevannstrykk i bergmassen nær tunnelkonturen på 200 kPa for teoretisk hydrostatisk trykk 1 MPa. For større hydrostatiske trykk skal sprekkevannstrykket nær tunnelkonturen verifiseres ved feltforsøk eller spesielle analyser.

Sprekkevannstrykket, p, nær tunnelkonturen i en sprengt tunnel vil påvirkes av den hydrauliske konduktiviteten, k, i sprengningsskadesonen (Excavation Damaged Zone, EDZ). Målinger viser at k i EDZ øker betydelig innenfor en avstand på ca. 1 m fra tunnelkonturen. Dette vil gi en reduksjon av p.
UtformingskravSikre at kledningskonstruksjonen dimensjoneres for å kunne motstå hydrostatisk trykk som kan føre til punktering eller delaminering av sprøytebetongkledningen.Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00069Tunneler/Prosjektering og bygging7

Beregninger av laster på vannsikringskonstruksjoner: Det skal utarbeides beregninger som viser at konstruksjonen oppfyller krav gitt i følgende dimensjoneringsregler og de aktuelle konstruksjonsstandardene.

Dersom vannsikringskonstruksjonen inngår som et bærende element i tunnelkonstruksjonen, skal den godkjennes iht. Bruer og konstruksjoner/Prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning.

UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Generelt
TRV:00081Tunneler/Prosjektering og bygging7Laster i midlertidige faser: Karakteristiske verdier av egenlast og laster i midlertidige faser som produksjon, transport og montasje skal bestemmes i henhold til NS-EN 1991-1-6:2005+NA:2008.UtformingskravSørge for krav til laster i midlertidige faser blir hensyntatt.Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00076Tunneler/Prosjektering og bygging7

Spesielle vurderinger: Størrelsene av trykk- og suglaster skal vurderes spesielt ved:

  • Fastspor
  • Avvik fra forutsatt tunneltverrsnitt
  • Avvik fra forutsatt hastighet
UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00092Tunneler/Prosjektering og bygging7Beregninger: Vindlast på konstruksjoner skal beregnes etter NS-EN 1991-1-4.UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr
TRV:00087Tunneler/Prosjektering og bygging7

Brannlast: Ved brann skal vannsikringskonstruksjonen være brannbestandig i et tidsrom som er tilstrekkelig langt til at passasjerer og personale kan redde seg selv eller evakueres, og til at redningstjenestene kan utføre sitt arbeid. Dette tidsrommet skal være i samsvar med evakueringsscenarioene som er inntatt og beskrevet i beredskapsplanen, ref. TSI SRT 4.2.1.2 a) angitt i TRV:00619.

For vurdering av opprettholdelse av løsmassetunneler, kulverter, snø- og rasoverbygg og tunnelportaler ved brann, se Bruer/Prosjektering og bygging/Laster#Ulykkeslaster fra brann. For vurdering av tidsrom og temperatur-/tidkurve, se Bane NORs veileder for tunnelsikkerhet, Tidsrom for opprettholdelse av tunnelstrukturen ved brann ved fare for tap av konstruksjon.

Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre integritet av konstruksjonen ved brann.Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Ulykkeslaster
TRV:00070Tunneler/Prosjektering og bygging7Dimensjoneringsforutsetninger: Konstruksjonene skal tilfredsstille de statiske og dynamiske dimensjoneringsforutsetningene.FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Generelt