Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering

1 Hensikt og omfang

Dette kapitlet omhandler drenering av underbygningen

Et drensanlegg vil omfatte alle de komponenter som er nødvendig for å gi en sikker drenering av underbygningen og vil kunne bestå av komponenter som åpne grøfter, lukkede grøfter med drensledninger og avløp gjennom overvannsledninger, stikkrenner og kulverter.

Ved terrengendringer eller endring i vannføring (f.eks. bekkeomlegging), må drenssystemet planlegges spesielt nøye. Overbelastning kan føre til store skader i form av erosjon og utglidninger.

2 Dreneringens funksjoner

Dreneringens funksjoner er å samle opp og lede bort overflatevann og/eller vann i grunnen i den hensikt å holde banelegemet drenert. Videre skal dreneringen sikre underbygningen mot erosjon, oppbløting, samt nedsatt bæreevne og stabilitet. Figur 1 viser prinsippet for plassering av grøfter, kummer, overvanns- og drensledninger, jf. avsnitt for Åpen linjegrøft, Lukket linjegrøft, Lukket drensgrøft og Overvannsledning.

Figur 1: Prinsippskisse av dreneringens plassering i tverrprofilet

Av frosttekniske hensyn er det gunstig om lukket drensgrøft legges i høyde noe over traubunn, jf. lukket drensgrøft.

3 Dimensjonerende vannføring

Valg av beregningsmetode for dimensjonerende vannføring skal tilpasses nedbørsfeltets størrelse og egenskaper, og følger for små uregulerte felt de anbefalinger som er gitt i Anbefalte metoder for flomberegninger i små uregulerte felt (Stenius et. al, 2015). Flomberegner må ut fra faglig skjønn og en samlet vurdering av alle estimatene velge det estimatet en mener er mest riktig. Estimatet kan også være en vektet middelverdi av to eller flere resultat fra de ulike metodene.

a) Metode for flomberegning i små felt skal velges som følger:

• for mikrofelt (< 1 km²) benyttes den rasjonelle formel
• for felt over 1 km² skal flere metoder benyttes (se Anbefalte metoder for flomberegninger i små uregulerte felt (Stenius et. al, 2015))

b) Overflatevann skal ledes bort

• i åpne grøfter langs linjen
• i stikkrenner
• i kulverter
• under åpne bruer.

c) For dimensjoneringsberegninger av stikkrenner og øvrig dreneringsanlegg legges til grunn 200 års gjentaksintervall med et påslag i form av et klimapåslag. Klimapåslaget skal hentes fra Norsk Klimaservicesenter, NCCS report no. 5/2019, Tabell 3, side 18 (Lenke til Norsk Klimaservicesenter)"

Klimapåslaget benyttes for å ta høyde for at både intensiteten og frekvensen av intense nedbørsepisoder øker i årene fremover på grunn av klimaendringer. Den anbefalte tabellen fra Norsk Klimaservicesenter inneholder usikkerheter som også er diskutert i rapporten, men den representerer det beste anslaget vi per tiden har og er valgt å gjøres gjeldende som Bane NORs krav.

d) Ved dimensjonering av vannføring skal i tillegg ekstra tiltak vurderes ved

1. kapasitetsproblemer for stikkrenner
2. problemer med mye sedimenttransport
3. isproblemer

Aktuelle tiltak er:

• alternativ flomvei - ekstra stikkrenne høyere opp i fyllinga litt til siden for den eksisterende
• fordrøynings-/sedimentasjonsbasseng (for 1 og 2)

4 Terreng- og skråningsgrøfter

Hvis jernbanelegeme skjærer over de naturlige drensdrag i terrenget, må det anlegges overvannsgrøfter for å hindre at vannet renner ukontrollert ut over og ned skjæringsskråningen og forårsaker erosjon.

a) Overvannsgrøften skal tilpasses de stedlige forhold, både når det gjelder utforming og plassering.

1. Utførelse: Grøften bør plasseres like innenfor skjæringstoppen.
2. Utførelse: Ved plassering innenfor skjæringstoppen bør avstanden til kanten være minst 1,0 m.

Figur 2: Plassering av overvannsgrøft

b) Hvis grøft eller naturlig bekkefar munner ut i jernbanens skjæringsskråning, skal det bygges nedføringsrenne til stikkrenne eller linjegrøft.

1. Utførelse: For større vannmengder fundamenteres nedføringsrennene frostfritt eller tilnærmet frostfritt og utføres erosjonssikre ved f.eks. solid steinsetting.
2. Utførelse: Ved stort fall i bratte skråninger skal vannhastigheten kunne reduseres langs rennen eller senest ved utløpet.
3. Utførelse: Vannet skal føres direkte fra nedføringsrennen inn i en stikkrenne eller i kum og lukket overvannsledning, se overvannsledning.

Det kan eventuelt være påkrevd å bryte løpet med mellomliggende kummer. Tverrsnittet dimensjoneres så rikelig at det ikke er fare for flomvannserosjon utenfor rennen.

4.1 Frostfritt fundamentert renne

a) På steder med telefarlig grunn, stor vannføring og/eller sterkt fall, skal rennen bygges solid og fundamenteres frostfritt.

b) Frostfundamentet skal beregnes til en tykkelse = 0,5 • Z under rennebunnen, se figur i Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Frost#Dimensjonering_av_frostsikringslag_av_grus.

c) I rennebunnen kan det anvendes

• halvrør lagt i betong
• betong støpt på stedet, eventuelt med naturstein innstøpt som hastighetsbremser
• steinsetting

1. Utførelse: Betongen skal armeres for å motvirke skadelig oppsprekking, se Figur 3.

Figur 3: Frostfritt fundamentert renne

d) Ved sterkt fall og/eller stor vannføring, bør det bygges renne utført som trappeløp.

1. Utførelse: Rennen fundamenteres frostfritt på samme måte som frostfri renne.

5 Åpen linjegrøft

Denne form for drenering vil bestå av åpne og vanligvis grunne grøfter som har den primære funksjon å fange opp og lede bort overvann og dermed forhindre vann i å komme inn i ballast og forsterkningslag. Linjegrøftene utgjør en del av skjæringsprofilet.

a) Linjegrøfter skal utformes som angitt i Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme, tabell 3.

1. Utførelse: Grøftebunn skal være minst 0,5 m under formasjonsplanet, og standard (praktisk) bunnbredde er for nyanlegg satt til 0,5 m.
2. Utførelse: Grøftefallet skal på ethvert punkt være min. 5 ‰ (1:200).
3. Utførelse: Der hvor fallet på linjen går i motsatt retning av hensiktsmessig grøftefall, kan overflatevannet i linjegrøften føres ned i kummer og bortledes i lukkede ledninger.

b) Der hvor skjæring med linjegrøft går over i fylling, skal overflatevannet føres kontrollert til stikkrenne eller utløp i terreng.

c) Utløpet langs fyllingsskråningen skal i likhet med linjegrøften, være sikret mot at overflatevannet trenger inn i fyllmassene.

Dype linjegrøfter vil gjøre banelegemet mer utsatt for inntrengning av frost fra siden.

d) Det skal ikke prosjekteres dypere linjegrøfter enn nødvendig ut fra rådende forhold.

e) Linjegrøftene bør ha tett bunn, samtidig som de tettes opp til 0,2 m under formasjonsplanet.

6 Lukket linjegrøft

Spesielle forhold kan gjøre det påkrevd å lukke linjegrøften. Dette kan være på steder hvor grøftetraseen av ekstraordinære grunner brytes av faste konstruksjoner (f.eks. støyskjermer, forskjellige fundamenter for master, kiosker, støttemurer m.m.). Ved nyanlegg vil dette vanligvis være aktuelt kun over korte partier.

a) Ved bruk av lukket linjegrøft over korte partier skal det legges rør forbi "hinderet" for å sikre kontinuiteten i linjegrøften.

1. Utørelse: Anbefalt rørdimensjon i slike tilfeller er 400 mm.

b) Ved bruk av lukket linjegrøft over lengre strekninger (f.eks. i forbindelse med stasjonsanlegg/ holdeplasser, bygging av plattformer i dype skjæringer m.m.) skal denne utføres som en lukket grøft med drensledning eller en kombinert drens-/overvannsgrøft.

1. Utførelse: Dimensjonen på drensledningen skal være minimum 150 mm.
2. Utførelse: Grøften skal fylles med åpne, vanngjennomtrengelige (permeable) masser helt opp slik at overflatevann lett kan slippe ned til ledningen.
3. Utførelse: Det skal legges fiberduk mot bunn og sider av grøften for å redusere faren for inntrengning av jordmaterialer.

7 Lukket drensgrøft

Med lukket drenering menes lukkede grøfter med drensrør og/eller drenerende masser, som skal ha evne til å suge/samle grunnvann og lede det langs grøftebunnen fram til sikkert avløp. Formålet med dette systemet er primært å senke og holde nede grunnvannet på et kontrollert nivå. Behovet for lukket drenering vurderes ut fra de stedlige geotekniske/hydrologiske forhold.

a) Langsgående linjedrenering i jordskjæringer skal legges i kanten av skråningen eller under linjegrøften, se Figur 4.

b) Drensledningen skal hele veien ha fall i riktig retning, minimum 5 ‰.

1. Utførelse: Tillatt avvik fra teoretisk høyde er normalt ± 50 mm.

Det er normalt ikke behov for både lukket drenering og lukket linjegrøft.

Av frosttekniske hensyn er det heller ikke ønskelig å drenere traubunn slik at denne blir absolutt tørr.

c) Lukket drensgrøft kan legges i høyde noe over traubunn, men ikke høyere enn bunn av forsterkningslag.

Kravet sikrer at det er tilgang på noe vann på traubunn

Figur 4: Lukket drenering langs sporet

7.1 Grøftematerialer

a) I drenssonen skal grøften være fylt av permeable masser, som enten i seg selv har filtrerende egenskaper eller som beskyttes med egnet filter.

I mer sekundære grøfter over korte strekninger kan det av og til være tilstrekkelig å fylle grøften med grove drensmasser som er beskyttet med fiberduk, men oftest legges rørene omhyllet med drens- og filtermaterialer. Øverst i grøften legges vanligvis tette masser av f.eks. stampet leire og/eller svarttorv, for å hindre overvann i å trenge ned til grunnvannsdreneringen.

7.1.1 Drensmaterialer

a) Rundt drensrørene skal det fylles materialer som slipper vannet lett igjennom og som samtidig har de nødvendige filteregenskaper for å beskytte mot inntrengning av finkornet jordmateriale.

1. Utførelse: Filterlaget skal være minimum 100 mm tykt
2. Utførelse: Filterlaget skal tilfredsstille visse krav til korngradering i forhold til rørenes drensåpninger (NS 3420-del H).
3. Utførelse: Filtermassene skal ikke være telefarlige.
4. Utførelse: Filtermasseneskal ha maksimal kornstørrelse 22 mm for plastrør og 63 mm for betongrør.
5. Utførelse: Gjenfyllingsmasser over ledningssonen skal ikke være telefarlige.
6. Utførelse: Gjenfyllingsmasser skal tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende jordmasser.

I praksis vil en god "støpesand" være tilfredsstillende for de jordarter som har behov for drenering.

Det kan ofte være vanskelig å skaffe til veie materialer som både tilfredsstiller krav til filteregenskaper og krav til stor drenskapasitet. I slike tilfeller kan det alternativt anvendes fiberduk mellom drens- og jordmaterialer. Drensmassene kan da bestå av relativt grove materialer i singel/pukkfraksjonen. Fiberduken må være av en lettere type som egner seg for drensformål, vanligvis kl. I/kl. II (jf. tabell 1, Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme).

7.1.2 Rørmaterialer

a) Rør kan bestå av:

• betong
• plast

b) Drensrør skal slippe vann inn gjennom hull/spalter i rørveggen eller gjennom åpne skjøter.

c) Drensrør skal ha mekanisk styrke til å tåle dimensjonerende laster fra trafikk- og jordmasser og være motstandsdyktig mot stedlige klima- og miljøpåkjenninger.

I de fleste tilfeller vil drensrør med indre diameter på 100 - 150 mm være tilstrekkelig. Mulige dimensjoner av nevnte rørtyper er vist i tabell 1.

Tabell 1: Rørdimensjoner

Rørmateriale	Lengde (mm)	Diameter (mm)
		Minimum	Maksimum
Betong	1-2	100	600
Plast PVC/PE	5-250	48	350

7.1.2.1 Betongrør

a) Det skal anvendes mufferør i betong som minst tilfredsstiller kravene i [NS 3121].

1. Utførelse: Rørene skal legges uten gummiringpakninger, i det dreneringen skjer gjennom åpne skjøter.
2. Utførelse: Ved leggingen skal det graves ut for muffene slik at rørstammen får jevnt anlegg mot fundamentet.
3. Utførelse: Rør med muffe og spissende skal legges med spissenden i grøftens fallretning.
4. Utførelse: En 4 mm avstandspinne kan benyttes for å sikre avstanden mellom rørene og muffekant.
5. Utførelse: Under sure vannforhold (pH < 5) skal det benyttes rør av sulfatresistent sement.

7.1.2.2 Plastrør

a) I drensledninger av plast skal det benyttes rør som tilfredsstiller krav og spesifikasjoner i [NS 3065].

b) Materialet kan bestå av

• PVC
• PP Kopolymer
• PE

c) Rørene kan være konstruerte eller glattekstruderte.

d) Rørtypen kan være rund/sirkulær eller med tunnelform.

e) Det bør helst anvendes dobbeltveggede rør med korrugert yttervegg og glatt innervegg.

1. Utførelse: Rørene legges i rette lengder med kontrollert fall.
2. Utførelse: Rørene legges med normallengder 6 m med muffeskjøt/skjøtemuffer.

f) Til enklere og mer sekundære drensformål i terrenget utenfor planeringen kan eventuelt anvendes mindre dimensjoner av korrugerte rør som kan fås i store lengder på kveil.

7.1.3 Kummer

7.1.3.1 Inspeksjonskummer

a) I lengre drensledninger skal det tilrettelegges for inspeksjon.

1. Utførelse: Ved bruk av kummer bør avstanden mellom kummene være 50-100 m avhengig av geometri og stedlige forhold.
2. Utførelse: Ved bruk av kummer bør disse ha sandfang.

b) Det kan anvendes

• prefabrikerte kumelementer av betong som tilfredsstiller kravene i gjeldende norsk standard [NS 3139]
• prefabrikerte kumelementer av plastkummer som tilfredsstiller kravene til diameter og sandfangvolum.

c) Det kan anvendes

• prefabrikerte bunnseksjoner med tett bunn
• egne standardiserte sandfangkummer med dykker
• plass-støpt bunn med diameter ≥ 650 mm

1. Unntak: Sandfangseksjonen bør ved nyanlegg ha diameter ≥ 1000 mm.

7.1.3.2 Samlekummer

a) To eller flere drensledninger kan føres fram til et felles avløp fra en samlekum.

1. Utførelse: Kummene utføres med diameter ≥ 1000 mm.

b) Det kan anvendes

• prefabrikerte kumelementer med tett bunnseksjon
• plass-støpte kummer

1. Utførelse: Kummen bør utstyres med stige.

7.2 Drenering i fjellskjæring

a) I fjellskjæringer skal drensgrøften legges på laveste side, idet planeringen legges i fall 1:20.

1. Utførelse: Grøftebredden skal være minimum 0,5 m og dybden avpasses etter linjens fall.
2. Utførelse: Grøftens fall i lengderetningen skal hele veien minst være 3,0 ‰.
3. Utførelse: Drensrørene legges i et avrettingslag og overfylles med ballastpukk.
4. Utførelse: For fjellskjæringer med lengde under 100 m, kan grøften anlegges uten drensrør.

Drensgrøft i fjellskjæring har som sin vesentlige oppgave å hindre at det oppstår telehiv pga. iskjøving. Da grøftene i alminnelighet er dekket av snø, og drensvannet inneholder en viss varmemengde, vil frostinntrengningen være beskjeden. Man kan regne med en frostsikker dybde a (Z + 0,5) m. Z tas ut fra figur 3 i Underbygning/Prosjektering og bygging/Frost.

7.3 Drenering i tunnel

a) Vannlekkasjer i tunnel skal føres frostsikkert til drenssystemet, og frostsikkert ut av tunnelen. Ett av følgende alternativer skal velges:

• Midtstilt grøft mellom spor
• Grøft på én side av tunnelen

b) I våte partier skal det vurderes behov for hjelpedrensgrøfter.

Vannsikringsløsninger leder vannlekkasjer til grøft/trau. Lekkasjevann i tunnelsåle er like vanlig som lekkasje i vegger og heng. Vannet må føres frostsikkert til drenssystemet for å hindre iskjøving.

7.4 Drenering i skjæringskråning

I de fleste tilfeller er den drenerende virkningen av linjegrøften og eventuelt langsgående drensledning, tilstrekkelig for å sikre skråningen.

a) I spesielt vannholdige skjæringsmasser, skal skråningen sikres med egne drensgrøfter, se Figur 5.

Figur 5: Skråningsgrøfter vinkelrett på linjeretningen

8 Overvannsledning

Her innbefattes alle ledninger som skal sørge for avløp og bortledning av overvann og drensvann, primært fra sandfangskummer til utløp i stikkrenner/kulverter, bekker eller elver.

a) Ledningene skal bestå av rør med tette skjøter.

b) Ledningene skal være dimensjonert for å ta de vannmengder som kan komme fra aktuelt nedslagsfelt.

c) Det skal anlegges inspeksjons-/spylekummer for hver 50 - 100 m (tilsvarende mellomrom som for drensledninger).

d) Ledningsfallet skal på ethvert punkt være minimum 5 ‰.

8.1 Grøftematerialer

8.1.1 Fyllmaterialer

a) Masser til ledningsfundament og omfylling i ledningssonen til 0,25 m over topp rør, kan bestå av:

• velgradert grus, sand eller knuste steinmaterialer av tilsvarende gradering, maksimal kornstørrelser som gitt for drensrør i drensmaterialer
• ensgraderte knuste steinmaterialer i singel/finpukkfraksjonen 8 - 16 mm

b) Masser til gjenfylling av grøften over ledningssonen kan bestå av:

• tilstedeværende masser som ikke bør inneholde større steiner enn 300 mm
• se for øvrig rørleverandørens anvisninger.

8.1.2 Rørmaterialer

a) Rør kan bestå av

• betong
• plast

b) Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene etter gjeldende norsk standard kan oppfylles.

8.1.2.1 Betongrør

a) Det skal benyttes rør som tilfredsstiller krav og spesifikasjoner i henhold til [NS 3121] (uarmerte mufferør, tilgjengelige dimensjoner 100 - 250 mm og armerte falsrør, tilgjengelige dimensjoner 300 - 2000 mm).

b) Ved bruk av betongmufferør skal muffene legges i nedstrømsretning.

1. Utførelse: Det skal anvendes tetningsring av gummi i skjøtene.

8.1.2.2 Plastrør

a) Det kan benyttes rør av materialene

• PVC etter [NS 2963]
• PP Kopolymer etter [NS 2962]
• PE etter [NS 2961]
• plastrør som konstruerte eller glatte rør godkjent etter DnP-norm (tilsvarende tidligere NPF-norm 8001 kl. C).

Tilgjengelige dimensjoner, N100 - N800.

b) I ledninger nær eller under jernbanen skal det benyttes rørmaterialer med stor styrke og seighet og med ringstivhet iht. DnP-norm (minimum tilsvarende kl. C i tidligere NPF-norm 8001).

8.1.3 Kummer

a) Det skal benyttes prefabrikerte kumelementer av betong, vanligvis med tett bunnseksjon eller renneseksjon etter gjeldende standarder.

9 Stikkrenner

Stikkrenner er ordnede gjennomløp for vann gjennom linjen. Ved nyanlegg anvendes vanligvis sirkulære rør. For større gjennomløp brukes ofte betegnelsen kulvert.

9.1 Dimensjonering

a) En stikkrenne skal ha nominelle diameter ≥ 600 mm (N600).

Dimensjonerende last beregnes som for kulverter og større rørkrysninger, ref. Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav#Dimensjonerende_laster

9.2 Rørmaterialer

a) Følgende rørmaterialer kan benyttes:

• betong
• plast
• stål

9.2.1 Betong

Stikkrenner i betong anvendes normalt med dimensjon 600 - 2000 mm.

a) Det kan anvendes:

• prefabrikkerte rør av typen armerte falsrør, ref. [NS 3121, laster i tabell 7 skal ikke benyttes]
• rør i plasstøpt betong
• prefabrikkerte betongelementer

9.2.2 Plast

a) Det kan anvendes:

• rør av materialet PE
• rør av materialet PP kopolymer
• rør av materialet PVC

b) Rørene skal være glatte innvendig.

c) Rørene kan være profilerte utvendige eller dobbeltveggede med dimensjoner opp til 1200 mm.

d) Rørene skal ha stivhetsklasse minst kl. C.

e) Rørene skal være sertifisert enten etter Norsk Standard eller etter [NPF Produktnorm 8001].

9.2.3 Stål

a) Det kan anvendes korrugerte stålrør (spiralkorrugerte eller sammenskrudde stålplater).

b) Rørene skal være korrosjonsbeskyttet med minimum 60 μm sinkbelegg pr. side (varmforsinket) og 200 μm epoksybelegg på innersiden.

c) Det skal benyttes rør med dimensjoner som vist i Tabell 2.

Tabell 2: Tillatt rørdiameter for stikkrenner av stål

Innvendig diameter (mm)	Platetykkelse (mm)	Vekt/m (kg)
500	1,9	30
600	1,9	36
800	2,0	49
1000	2,3	70
1200	2,6	90
1400	3,0	126

9.3 Trasé og fall

Stikkrennen legges normalt i bunnen av dalsenkningen. Forholdene på stedet kan imidlertid tilsi at det er mer hensiktsmessig (eller nødvendig) å legge stikkrennen i den ene siden. I så fall må innløpet til stikkrennen utformes på en slik måte, at man er sikret at vannet fra tilgrensende linje eller overvannsgrøfter og bekkeløp, virkelig blir ført inn i stikkrennen. I tillegg må det legges en ekstra stikkrenne av mindre dimensjon i bunnen av dalsenkningen. Denne stikkrennen fanger opp smeltevann og flomvann som kan føre til erosjon under fyllingen. Dette er spesielt viktig under steinfyllinger på grunn som består av silt eller fin sand. Se Figur 6.

Figur 6: Ekstra stikkrenne i laveste punkt

a) Stikkrennen bør ha minimum fall på 4 ‰ for at stikkrennerøret skal være selvrensende for sand og grus.

b) I tilfeller hvor erosjonsproblemer ventes å kunne oppstå ved utløp med for stor vannhastighet, bør maksimalt fall ikke overstige 10 ‰.

9.4 Innløp og utløp

Innløpet utformes på en slik måte at stikkrennen oppfyller sin funksjon som er å føre vannet samlet gjennom fyllingen uten at undervasking finner sted. Det anlegges fallkum eller fundament- og vingemurer for å hindre at vannet tar vei gjennom fyllingen utenom stikkrennen. Om nødvendig kan det eventuelt også spuntes. Dette er spesielt viktig ved steinfyllinger som ligger på finkornet, lett eroderbar grunn. Dersom vannet ved flom ventes å føre rekved, vindfall, is o.l. som helt eller delvis kan blokkere innløpet, anlegges det rist/varegrind.

a) Utløpet skal sikres mot erosjon hvis fallet er større enn anbefalt maksimalverdi og grunnen ved utløpet ellers er erosjonsfarlig.

b) I sterkt sidehellende terreng kan det være nødvendig å sikre utløpet ved å bygge en fallkum.

c) Ved stort fall kan det være påkrevd med frontmur for å hindre at det ytre rørelementet glir ut.

1. Utførelse: Frontmuren må fundamenteres frostfritt.
2. Utførelse: Der hvor frontmur eller kum ikke blir lagt, skal de ytre rørelementene være sammenknyttet, f.eks. med forankringsjern.

d) Stikkrennen bør gjøres så lang at endene helt blir liggende utenfor fyllingsskråningen.

1. Utførelse: Ved bruk av skrå endestykker skal stikkrennen bygges så lang at ca. 150 mm stikker utenfor skråningen.
2. Unntak: Det kan anlegges frontmur der kravet ikke er hensiktsmessig.

9.5 Fundamentering

a) Før stikkrennen legges skal det graves en grøft som er så bred at det blir minst 0,75 m fritt rom mellom stikkren­nen og grøfteveggen.

1. Unntak: For rør med d < 1,0 m kan avstanden reduseres til 0,5 m.

b) På fast grunn som fjell, grus, sand eller tørrrskorpeleire, skal stikkrennen legges direkte på grøftebunnen med et tynt avrettingslag av grus eller finpukk.

c) Ved bløt grunn skal det utføres geotekniske undersøkelser som grunnlag for å vurdere nødvendigheten av tiltak som masseskifting, pæling, forbelastning eller bruk av lette fyllmasser.

d) Det skal foretas frostsikring som angitt i kapittel 9 Frost, figur 7 dersom grunnen er telefarlig, og man må regne med at stikkrennen går tørr og fryser om vinteren.

e) På middels fast grunn fundamenteres stikkrennen på pute av grus eller singel, se figur Figur 7.

1. Utførelse: Putens tykkelse skal være 0,3 - 0,5 m.
2. Utførelse: Putens bredde skal være minst 1,0 m bredere enn største tverrmål av røret.

Figur 7: Fundamentering av stikkrenne med d < 1,0 m på middels fast grunn

9.6 Legging, omfylling og gjenfylling

a) Omfylling og overfylling skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter og etter rørleverandørens monterings og leggeanvisninger.

b) Felles for alle aktuelle rørtyper er at ved lave fyllinger og moderate rørdimensjoner, kan leggingen skje med omfylling av materialer i grus/pukkfraksjonen.

1. Utførelse: Omfyllingen skal foregå samtidig og likt på begge sider av røret.
2. Utførelse: Omfyllingen utføres lagvis under god, men forsiktig komprimering.
3. Utførelse: Fyllmassene rundt nedre halvdel av røret skal pakkes godt.
4. Utførelse: Overfyllingen legges ut i jevntykke lag og komprimeres iht. regler for dette.
5. Utførelse: Nærmest over røret skal det kun pakkes med lett utstyr. Tyngre maskinell komprimering tillates først når overdekningen er minimum 0,5 m.