Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering

1 Hensikt og omfang

Dette kapittelet omhandler drenering av underbygningen.

Et drensanlegg vil omfatte alle de komponenter som er nødvendig for å gi en sikker drenering av underbygningen og vil kunne bestå av komponenter som åpne grøfter, lukkede grøfter med drensledninger og avløp gjennom overvannsledninger, stikkrenner og kulverter.

Ved terrengendringer eller endring i vannføring (f.eks. bekkeomlegging), må drenssystemet planlegges spesielt nøye. Overbelastning kan føre til store skader i form av erosjon og utglidninger.

Det må påses at ingen fundamenter eller andre konstruksjonselementer plasseres slik at dreneringssystemets funksjon påvirkes. Dette gjelder for eksempel fundamenter for kontaktledningsmaster, se TRV:00997, men er ikke begrenset til disse. Se også TRV:02746.

2 Dreneringens funksjoner

Dreneringens funksjoner er å samle opp og lede bort overflatevann og/eller vann i grunnen i den hensikt å holde banelegemet drenert. Videre skal dreneringen sikre underbygningen mot erosjon, oppbløting, samt nedsatt bæreevne og stabilitet. Figur: Prinsippskisse av dreneringens plassering i tverrprofilet viser prinsippet for plassering av grøfter, kummer, overvanns- og drensledninger, jf. avsnitt for Åpen linjegrøft, Lukket linjegrøft, Lukket drensgrøft og Overvannsledning.

Figur: Prinsippskisse av dreneringens plassering i tverrprofilet

Forklaring til figur:

1a: Drensledning ved bruk av XPS, skumglass eller lettklinker som frostsikringslag

1b: Drensledning ved bruk av mineralske masser som frostsikringslag

2: Overvannsledning

3: Fiberduk

4: Sandfangskum

3 Dimensjonerende vannføring

Valg av beregningsmetode for dimensjonerende vannføring tilpasses nedbørsfeltets størrelse og egenskaper, og følger de anbefalinger som er gitt i Veileder for flomberegninger, Glad et. al. 2022.
Flomberegner må ut fra faglig skjønn og en samlet vurdering av alle estimatene velge det estimatet en mener er mest riktig. Estimatet kan også være en vektet middelverdi av to eller flere resultat fra de ulike metodene.

TRV:02078

Flomberegning: Metode for flomberegning skal velges som følger:

• for mikrofelt (< 1 km²) benyttes den rasjonelle formel
• for felt over 1 km² skal flere metoder benyttes (se NVE Veileder for flomberegninger, Glad et. al. 2022.)

TRV:02079

Overflatevann skal ledes bort

• i åpne grøfter langs linjen
• i stikkrenner
• i kulverter
• under åpne bruer.

TRV:02080

Dimensjoneringsberegninger: For dimensjonering av stikkrenner og bruer (som krysser vassdrag), skal 200-års returperiode for hhv. nedbør og flom brukes. Det skal legges til et klimapåslag på den dimensjonerende vannføringen. Klimapåslaget settes på bakgrunn av Norsk Klimaservicesenter sine gjeldende anbefalinger. For stikkrenner brukes klimapåslag for nedbør, og for bruer brukes klimapåslag for flom.

Klimapåslaget benyttes for å ta høyde for at både intensiteten og frekvensen av intense nedbørsepisoder øker i årene fremover på grunn av klimaendringer. Den anbefalte tabellen fra Norsk Klimaservicesenter inneholder usikkerheter som også er diskutert i rapporten, men den representerer det beste anslaget vi per tiden har og er valgt å gjøres gjeldende som Bane NORs krav.

TRV:02081

Ved dimensjonering av vannføring skal i tillegg ekstra tiltak vurderes ved

1. kapasitetsproblemer for stikkrenner
2. problemer med mye sedimenttransport
3. isproblemer

Aktuelle tiltak er:

• alternativ flomvei - ekstra stikkrenne høyere opp i fyllinga litt til siden for den eksisterende
• fordrøynings-/sedimentasjonsbasseng (for 1 og 2)

4 Terreng- og skråningsgrøfter

Hvis jernbanelegeme skjærer over de naturlige drensdrag i terrenget, må det anlegges overvannsgrøfter for å hindre at vannet renner ukontrollert ut over og ned skjæringsskråningen og forårsaker erosjon.

TRV:02082

Overvannsgrøften skal tilpasses de stedlige forhold, både når det gjelder utforming og plassering.

1. Utførelse: Grøften bør plasseres like innenfor skjæringstoppen.
2. Utførelse: Ved plassering innenfor skjæringstoppen bør avstanden til kanten være minst 1,0 m.

TRV:02083

Hvis grøft eller naturlig bekkefar munner ut i jernbanens skjæringsskråning, skal det bygges nedføringsrenne til stikkrenne eller linjegrøft.

1. Utførelse: For større vannmengder fundamenteres nedføringsrennene frostfritt eller tilnærmet frostfritt og utføres erosjonssikre ved f.eks. solid steinsetting.
2. Utførelse: Ved stort fall i bratte skråninger skal vannhastigheten kunne reduseres langs rennen eller senest ved utløpet.
3. Utførelse: Vannet skal føres direkte fra nedføringsrennen inn i en stikkrenne eller i kum og lukket overvannsledning, se overvannsledning.

Det kan eventuelt være påkrevd å bryte løpet med mellomliggende kummer. Tverrsnittet dimensjoneres så rikelig at det ikke er fare for flomvannserosjon utenfor rennen.

4.1 Frostfritt fundamentert renne

TRV:02084

På steder med telefarlig grunn, stor vannføring og/eller sterkt fall, skal rennen bygges solid og fundamenteres frostfritt.

TRV:02085

Frostfundamentet skal beregnes til en tykkelse = 0,5 • Z under rennebunnen, se figur i Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Frost#Dimensjonering_av_frostsikringslag_av_grus.

TRV:02086

I rennebunnen kan det anvendes

• halvrør lagt i betong
• betong støpt på stedet, eventuelt med naturstein innstøpt som hastighetsbremser
• steinsetting

1. Utførelse: Betongen skal armeres for å motvirke skadelig oppsprekking, se Figur: Frostfritt fundamentert renne.

Figur: Frostfritt fundamentert renne

TRV:02087

Ved sterkt fall og/eller stor vannføring, bør det bygges renne utført som trappeløp.

1. Utførelse: Rennen fundamenteres frostfritt på samme måte som frostfri renne.

5 Åpen linjegrøft

Denne form for drenering vil bestå av åpne og vanligvis grunne grøfter som har den primære funksjon å fange opp og lede bort overvann og dermed forhindre vann i å komme inn i ballast og forsterkningslag. Linjegrøftene utgjør en del av skjæringsprofilet.

TRV:02088

Linjegrøfter skal utformes som angitt i Tabell: Største tillatte skråningshelning ved ulike jordarter.

1. Utførelse: Grøftebunn skal være minst 0,5 m under formasjonsplanet
2. Utførelse: Bunnbredde skal minst være 0,5 m.
3. Utførelse: Grøftefallet skal på ethvert punkt være min. 5 ‰ (1:200).
4. Utførelse: Der hvor fallet på linjen går i motsatt retning av hensiktsmessig grøftefall, kan overflatevannet i linjegrøften føres ned i kummer og bortledes i lukkede ledninger.
5. Utførelse: Linjegrøftene bør ha tett bunn
6. Utførelse: Linjgrøftene skal tettes opp til 0,2 m under formasjonsplanet.

Tette grøfter vil hindre frostnedtrengning. Dype linjegrøfter vil gjøre banelegemet mer utsatt for inntrengning av frost fra siden.

TRV:02089

Der hvor skjæring med linjegrøft går over i fylling, skal overflatevannet føres kontrollert til stikkrenne eller utløp i terreng.

TRV:02090

Utløpet langs fyllingsskråningen skal i likhet med linjegrøften, være sikret mot at overflatevannet trenger inn i fyllmassene.

TRV:02091

Det skal ikke prosjekteres dypere linjegrøfter enn nødvendig ut fra rådende forhold.

6 Lukket linjegrøft

Spesielle forhold kan gjøre det påkrevd å lukke linjegrøften. Dette kan være på steder hvor grøftetraseen av ekstraordinære grunner brytes av faste konstruksjoner (f.eks. støyskjermer, forskjellige fundamenter for master, kiosker, støttemurer m.m.). Ved nyanlegg vil dette vanligvis være aktuelt kun over korte partier.

TRV:02093

Ved bruk av lukket linjegrøft over korte partier skal det legges rør forbi "hinderet" for å sikre kontinuiteten i linjegrøften.

1. Utørelse: Anbefalt rørdimensjon i slike tilfeller er 400 mm.

TRV:02094

Ved bruk av lukket linjegrøft over lengre strekninger (f.eks. i forbindelse med stasjonsanlegg/ holdeplasser, bygging av plattformer i dype skjæringer m.m.) skal denne utføres som en lukket grøft med drensledning eller en kombinert drens-/overvannsgrøft.

1. Utførelse: Dimensjonen på drensledningen skal være minimum 150 mm.
2. Utførelse: Grøften skal fylles med åpne, vanngjennomtrengelige (permeable) masser helt opp slik at overflatevann lett kan slippe ned til ledningen.
3. Utførelse: Det skal legges fiberduk mot bunn og sider av grøften for å redusere faren for inntrengning av jordmaterialer.

7 Lukket drensgrøft

Med lukket drenering menes lukkede grøfter med drensrør og/eller drenerende masser, som skal ha evne til å suge/samle grunnvann og lede det langs grøftebunnen fram til sikkert avløp. Formålet med dette systemet er primært å senke og holde nede grunnvannet på et kontrollert nivå. Behovet for lukket drenering vurderes ut fra de stedlige geotekniske/hydrologiske forhold.

TRV:02095

Langsgående linjedrenering i jordskjæringer skal legges i kanten av skråningen eller under linjegrøften, se Figur: Lukket drenering langs sporet.

TRV:02096

Drensledningen skal hele veien ha fall i riktig retning, minimum 5 ‰.

1. Utførelse: Tillatt avvik fra teoretisk høyde er normalt ± 50 mm.

Det er normalt ikke behov for både lukket drenering og lukket linjegrøft.

Av frosttekniske hensyn er det heller ikke ønskelig å drenere traubunn slik at denne blir absolutt tørr.

TRV:02097

Lukket drensgrøft kan legges i høyde noe over traubunn, men ikke høyere enn bunn av forsterkningslag.

1. Unntak: Når XPS-plater, skumglass eller lettklinker benyttes som frostsikring skal denne ligge drenert; det vil si minimum 35 cm over grøftebunn.

Kravet sikrer at det er tilgang på noe vann på traubunn når frostsikringslaget består av mineralske masser. XPS-plater, skumglass og lettklinker skal imidlertid ligge tørt for å beholde sin isolasjonsevne

Figur: Lukket drenering langs sporet

7.1 Grøftematerialer

TRV:02098

I drenssonen skal grøften være fylt av permeable masser, som enten i seg selv har filtrerende egenskaper eller som beskyttes med egnet filter.

I mer sekundære grøfter over korte strekninger kan det av og til være tilstrekkelig å fylle grøften med grove drensmasser som er beskyttet med fiberduk, men oftest legges rørene omhyllet med drens- og filtermaterialer. Øverst i grøften legges vanligvis tette masser av f.eks. stampet leire og/eller svarttorv, for å hindre overvann i å trenge ned til grunnvannsdreneringen.

7.1.1 Drensmaterialer

TRV:02099

Rundt drensrørene skal det fylles materialer som slipper vannet lett igjennom og som samtidig har de nødvendige filteregenskaper for å beskytte mot inntrengning av finkornet jordmateriale.

1. Utførelse: Filterlaget skal være minimum 100 mm tykt
2. Utførelse: Filterlaget skal tilfredsstille visse krav til korngradering i forhold til rørenes drensåpninger (NS 3420-del H).
3. Utførelse: Filtermassene skal ikke være telefarlige.
4. Utførelse: Filtermassene skal ha maksimal kornstørrelse 22 mm for plastrør og 63 mm for betongrør.
5. Utførelse: Gjenfyllingsmasser over ledningssonen skal ikke være telefarlige.
6. Utførelse: Gjenfyllingsmasser skal tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende jordmasser.

I praksis vil en god "støpesand" være tilfredsstillende for de jordarter som har behov for drenering.

Det kan ofte være vanskelig å skaffe til veie materialer som både tilfredsstiller krav til filteregenskaper og krav til stor drenskapasitet. I slike tilfeller kan det alternativt anvendes fiberduk mellom drens- og jordmaterialer. Drensmassene kan da bestå av relativt grove materialer i singel/pukkfraksjonen. Fiberduken må være av en lettere type som egner seg for drensformål, vanligvis kl. I/kl. II (jf. Tabell: Fiberduk).

7.1.2 Rørmaterialer

TRV:02100

Rør kan bestå av:

• betong
• plast

TRV:02101

Drensrør skal slippe vann inn gjennom hull/spalter i rørveggen eller gjennom åpne skjøter.

TRV:02102

Drensrør skal ha mekanisk styrke til å tåle dimensjonerende laster fra trafikk- og jordmasser og være motstandsdyktig mot stedlige klima- og miljøpåkjenninger.

I de fleste tilfeller vil drensrør med indre diameter på 100 - 150 mm være tilstrekkelig. Mulige dimensjoner av nevnte rørtyper er vist i Tabell: Rørdimensjoner.

Tabell: Rørdimensjoner

Rørmateriale	Lengde (m)	Diameter (mm)
		Minimum	Maksimum
Betong	1-2	100	600
Plast PVC/PE	6-250	48	350

7.1.2.1 Betongrør

TRV:02103

Det skal anvendes mufferør i betong som minst tilfredsstiller kravene i [NS 3121].

1. Utførelse: Rørene skal legges uten gummiringpakninger, i det dreneringen skjer gjennom åpne skjøter.
2. Utførelse: Ved leggingen skal det graves ut for muffene slik at rørstammen får jevnt anlegg mot fundamentet.
3. Utførelse: Rør med muffe og spissende skal legges med spissenden i grøftens fallretning.
4. Utførelse: En 4 mm avstandspinne kan benyttes for å sikre avstanden mellom rørene og muffekant.
5. Utførelse: Under sure vannforhold (pH < 5) skal det benyttes rør av sulfatresistent sement.

7.1.2.2 Plastrør

TRV:02104

I drensledninger av plast skal det benyttes rør som tilfredsstiller krav og spesifikasjoner i [NS 3065].

TRV:02105

En av følgende materialtyper skal benyttes:

• PVC
• PP Kopolymer
• PE

TRV:02106

Rørene skal være konstruerte eller glattekstruderte.

TRV:02107

Rørets form: Rørtypen skal være rund/sirkulær eller ha tunnelform.

TRV:02108

Det skal anvendes dobbeltveggede rør med korrugert yttervegg og glatt innervegg.

1. Utførelse: Rørene legges i rette lengder med kontrollert fall.
2. Utførelse: Rørene legges med normallengder 6 m med muffeskjøt/skjøtemuffer.

TRV:02109

Til enklere og mer sekundære drensformål i terrenget utenfor planeringen kan eventuelt anvendes mindre dimensjoner av korrugerte rør som kan fås i store lengder på kveil.

7.1.3 Kummer

7.1.3.1 Inspeksjonskummer

TRV:02110

I lengre drensledninger skal det tilrettelegges for inspeksjon.

1. Utførelse: Ved bruk av kummer bør avstanden mellom kummene være 50-100 m avhengig av geometri og stedlige forhold.
2. Utførelse: Ved bruk av kummer bør disse ha sandfang.

TRV:02111

Det kan anvendes

• prefabrikerte kumelementer av betong som tilfredsstiller kravene i gjeldende norsk standard [NS 3139]
• prefabrikerte kumelementer av plastkummer som tilfredsstiller kravene til diameter og sandfangvolum.

TRV:02112

En av følgende løsninger skal benyttes:

• prefabrikerte bunnseksjoner med tett bunn
• egne standardiserte sandfangkummer med dykker
• plass-støpt bunn med diameter ≥ 650 mm

1. Unntak: Sandfangseksjonen bør ved nyanlegg ha diameter ≥ 1000 mm.

7.1.3.2 Samlekummer

TRV:02113

To eller flere drensledninger kan føres fram til et felles avløp fra en samlekum.

1. Utførelse: Kummene skal utføres med diameter ≥ 1000 mm.

TRV:02114

En av følgende løsninger skal benyttes:

• prefabrikerte kumelementer med tett bunnseksjon
• plasstøpte kummer

1. Utførelse: Kummen bør utstyres med stige.

7.2 Drenering i bergskjæring

TRV:02115

I bergskjæringer skal drensgrøften legges på laveste side, idet planeringen legges i fall 1:20.

1. Utførelse: Grøftebredden skal være minimum 0,5 m og dybden avpasses etter linjens fall.
2. Utførelse: Grøftens fall i lengderetningen skal hele veien minst være 3,0 ‰.
3. Utførelse: Drensrørene legges i et avrettingslag og overfylles med ballastpukk.
4. Utførelse: For bergskjæringer med lengde under 100 m kan grøften anlegges uten drensrør.

Da grøftene i alminnelighet er dekket av snø, og drensvannet inneholder en viss varmemengde, vil frostinntrengningen være beskjeden. Man kan regne med en frostsikker dybde a (Z + 0,5) m. Z tas ut fra Figur: Dimensjoneringskurver for frostsikringslag av grus, i tillegg til 700 mm forsterkningslag med sprengstein.

7.3 Drenering i skjæringsskråning

I de fleste tilfeller er den drenerende virkningen av linjegrøften og eventuelt langsgående drensledning, tilstrekkelig for å sikre skråningen.

TRV:02118

I spesielt vannholdige skjæringsmasser, skal skråningen sikres med egne drensgrøfter, se Figur: Skråningsgrøfter vinkelrett på linjeretningen.

Figur: Skråningsgrøfter vinkelrett på linjeretningen

8 Overvannsledning

Her innbefattes alle ledninger som skal sørge for avløp og bortledning av overvann og drensvann, primært fra sandfangskummer til utløp i stikkrenner/kulverter, bekker eller elver.

TRV:02119

Ledningene skal bestå av rør med tette skjøter.

TRV:02120

Ledningene skal være dimensjonert for å ta de vannmengder som kan komme fra aktuelt nedslagsfelt.

TRV:02121

Det skal anlegges inspeksjons-/spylekummer for hver 50 - 100 m (tilsvarende mellomrom som for drensledninger).

TRV:02122

Ledningsfallet skal på ethvert punkt være minimum 5 ‰.

8.1 Grøftematerialer

8.1.1 Fyllmaterialer

TRV:02123

Masser til ledningsfundament og omfylling i ledningssonen til 0,25 m over topp rør, kan bestå av:

• velgradert grus, sand eller knuste steinmaterialer av tilsvarende gradering, maksimal kornstørrelser som gitt for drensrør i drensmaterialer
• ensgraderte knuste steinmaterialer i singel/finpukkfraksjonen 8 - 16 mm

TRV:02124

Masser til gjenfylling av grøften over ledningssonen kan bestå av:

• tilstedeværende masser som ikke bør inneholde større steiner enn 300 mm
• se for øvrig rørleverandørens anvisninger.

8.1.2 Rørmaterialer

TRV:02125

Rør kan bestå av

• betong
• plast

TRV:02126

Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene etter gjeldende norsk standard kan oppfylles.

8.1.2.1 Betongrør

TRV:02127

Det skal benyttes rør som tilfredsstiller krav og spesifikasjoner i henhold til [NS 3121] (uarmerte mufferør, tilgjengelige dimensjoner 100 - 250 mm og armerte falsrør, tilgjengelige dimensjoner 300 - 2000 mm).

TRV:02128

Ved bruk av betongmufferør skal muffene legges i nedstrømsretning.

1. Utførelse: Det skal anvendes tetningsring av gummi i skjøtene.

8.1.2.2 Plastrør

TRV:02129

Tillatte plastrørmaterialer: Det kan benyttes rør av materialene:

• PVC etter [NS 2963]
• PP Kopolymer etter [NS 2962]
• PE etter [NS 2961]
• plastrør som konstruerte eller glatte rør godkjent etter DnP-norm (tilsvarende tidligere NPF-norm 8001 kl. C).

Tilgjengelige dimensjoner, N100 - N800.

TRV:02130

I ledninger nær eller under jernbanen skal det benyttes rørmaterialer med stor styrke og seighet og med ringstivhet iht. DnP-norm (minimum tilsvarende kl. C i tidligere NPF-norm 8001).

8.1.3 Kummer

TRV:02131

Det skal benyttes prefabrikerte kumelementer av betong, vanligvis med tett bunnseksjon eller renneseksjon etter gjeldende standarder.

9 Stikkrenner

Stikkrenner er ordnede gjennomløp for vann gjennom linjen. Ved nyanlegg anvendes vanligvis sirkulære rør. For større gjennomløp brukes ofte betegnelsen kulvert.

9.1 Dimensjonering

TRV:02132

En stikkrenne skal ha nominell diameter ≥ 600 mm (N600).

Dimensjonerende last beregnes som for kulverter som gitt i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster

Veiledning er gitt i Vedlegg: "Vertikale laster på nedgravde rør som krysser under spor"

9.2 Rørmaterialer

TRV:02133

Følgende rørmaterialer kan benyttes:

• betong
• plast
• stål

9.2.1 Betong

Stikkrenner i betong anvendes normalt med dimensjon 600 - 2000 mm. Rør med større indre diameter enn 2000 mm regnes som jernbanebru og skal ha teknisk godkjenning som bru i hvert enkelt tilfelle. Se også Definisjon:Jernbanebru.

TRV:02134

Det kan anvendes:

• prefabrikkerte rør av typen armerte falsrør, ref. [NS 3121, laster i tabell 7 skal ikke benyttes]
• rør i plasstøpt betong
• prefabrikkerte betongelementer
  

TRV:08669

Dybde til topp av betongrør: For stikkrenner av betong skal avstand fra topp av rør til SOK være minst 1200 mm

9.2.2 Plast

TRV:02135

Det kan anvendes:

• rør av materialet PE
• rør av materialet PP kopolymer
• rør av materialet PVC

TRV:02136

Rørene skal være glatte innvendig.

TRV:02137

Rørene kan være profilerte utvendige eller dobbeltveggede med dimensjoner opp til 2000 mm indre diameter.

TRV:08668

Dybde til topp av plastrør.

• For rør med indre diameter opp til 1200 mm skal det være minst 1300 mm høyde fra topp av rør til SOK.
• For rør med indre diameter 2000 mm skal det være minst 1650 mm høyde fra topp av rør til SOK.
• Det interpoleres lineært for rør mellom 1200 mm og 2000 mm indre diameter

TRV:02138

Rørene skal ha stivhetsklasse for ringstivhet minst SN 8.

TRV:02139

Rørene skal være sertifisert enten etter Norsk Standard eller etter [NPF Produktnorm 8001].

9.2.3 Stål

TRV:02140

Det kan anvendes korrugerte stålrør. Stålrørene skal ha dokumentert levetid på 100 år. Stålrør skal ikke brukes der bekk/elv er masseførende pga. slitasje på røret..

TRV:02141

Rørene skal være korrosjonsbeskyttet med minimum 60 μm sinkbelegg pr. side (varmforsinket) og 200 μm epoksybelegg på innersiden.

TRV:02142

Det skal benyttes rør med dimensjoner som vist i Tabell: Tillatt rørdiameter for stikkrenner av stål.

TRV:08670

Dybde til topp av stålrør: For stikkrenner av korrugert stålrør skal avstand fra topp av rør til SOK være minst 1300 mm

Tabell: Tillatt rørdiameter for stikkrenner av stål

Innvendig diameter (mm)	Platetykkelse (mm)	Vekt/m (kg)
600	1,9	36
800	2,0	49
1000	2,3	70
1200	2,6	90
1400	3,0	126

9.3 Fall

TRV:02143

Stikkrenner, der det ikke skal tilrettelegges for fisk, skal legges med tilstrekkelig fall for å være selvrensende som vist i Tabell: Krav til diameter og fall for selvrensende stikkrenner. (Hentet fra VA miljøblad nr. 64).

Tabell: Krav til diameter og fall for selvrensende stikkrenner

Rørmateriale	Diameter [mm]	Fall [‰]
		Min (1)	Maks (2)	Maks (3)
Betong	600	6	10-15	100
	800	5,5	5-10	90
	1400	5	5	70
	2000	4	5	60
Plast	600	6	5-10	70
	800	5	5-10	60
	1200	4	5	40
Korrugert stål	1000	20		20
	1400	18		20
	2000	16		20

• Min (1): Minste fall ut fra krav til innløpskontroll og selvrensing
• Maks (2): Største fall med hensyn til fare for erosjon nedstrøms
• Maks (3): Største fall på grunn av fare for rørslitasje

TRV:02144

Ved fall større enn "Maks (2)" gitt i TRV:02143 må det erosjonssikres dersom det er erosjonsutsatte masser ved utløpet.

9.4 Innløp og utløp

Innløpet utformes på en slik måte at stikkrennen oppfyller sin funksjon som er å føre vannet samlet gjennom fyllingen uten at undervasking finner sted. Det anlegges fallkum eller fundament- og vingemurer for å hindre at vannet tar vei gjennom fyllingen utenom stikkrennen. Om nødvendig kan det eventuelt også spuntes. Dette er spesielt viktig ved steinfyllinger som ligger på finkornet, lett eroderbar grunn. Dersom vannet ved flom ventes å føre rekved, vindfall, is o.l. som helt eller delvis kan blokkere innløpet, anlegges det rist/varegrind.

TRV:02145

Utløpet skal sikres mot erosjon hvis fallet er større enn anbefalt maksimalverdi og grunnen ved utløpet ellers er erosjonsfarlig.

TRV:02146

I sterkt sidehellende terreng kan det være nødvendig å sikre utløpet ved å bygge en fallkum.

TRV:02147

Ved stort fall kan det være påkrevd med frontmur for å hindre at det ytre rørelementet glir ut.

1. Utførelse: Frontmuren må fundamenteres frostfritt.
2. Utførelse: Der hvor frontmur eller kum ikke blir lagt, skal de ytre rørelementene være sammenknyttet, f.eks. med forankringsjern.

TRV:02148

Stikkrennen bør gjøres så lang at endene helt blir liggende utenfor fyllingsskråningen.

1. Utførelse: Ved bruk av skrå endestykker skal stikkrennen bygges så lang at ca. 150 mm stikker utenfor skråningen.
2. Unntak: Det kan anlegges frontmur der kravet ikke er hensiktsmessig.

9.5 Fundamentering

TRV:02149

Før stikkrennen legges skal det graves en grøft som er så bred at det blir minst 0,75 m fritt rom mellom stikkren­nen og grøfteveggen.

1. Unntak: For rør med d < 1,0 m kan avstanden reduseres til 0,5 m.

TRV:02150

På fast grunn som fjell, grus, sand eller tørrrskorpeleire, skal stikkrennen legges direkte på grøftebunnen med et tynt avrettingslag av grus eller finpukk.

TRV:02151

Ved bløt grunn skal det utføres geotekniske undersøkelser som grunnlag for å vurdere nødvendigheten av tiltak som masseskifting, pæling, forbelastning eller bruk av lette fyllmasser.

TRV:02152

Det skal foretas frostsikring som angitt i Figur: Frostsikring ved stikkrenner dersom grunnen er telefarlig, og man må regne med at stikkrennen går tørr og fryser om vinteren. Se også TRV:08525.

TRV:02153

På middels fast grunn fundamenteres stikkrennen på pute av grus eller singel, se Figur: Fundamentering av stikkrenne med d mindre enn 1 m.

1. Utførelse: Putens tykkelse skal være 0,3 - 0,5 m.
2. Utførelse: Putens bredde skal være minst 1,0 m bredere enn største tverrmål av røret.

Figur: Fundamentering av stikkrenne med d < 1,0 m på middels fast grunn

9.6 Legging, omfylling og gjenfylling

TRV:02154

Omfylling og overfylling skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter og etter rørleverandørens monterings og leggeanvisninger.

TRV:02155

Felles for alle aktuelle rørtyper er at ved lave fyllinger og moderate rørdimensjoner, kan leggingen skje med omfylling av materialer i grus/pukkfraksjonen.

1. Utførelse: Omfyllingen skal foregå samtidig og likt på begge sider av røret.
2. Utførelse: Omfyllingen utføres lagvis under god, men forsiktig komprimering.
3. Utførelse: Fyllmassene rundt nedre halvdel av røret skal pakkes godt.
4. Utførelse: Overfyllingen legges ut i jevntykke lag og komprimeres iht. regler for dette.
5. Utførelse: Nærmest over røret skal det kun pakkes med lett utstyr. Tyngre maskinell komprimering tillates først når overdekningen er minimum 0,5 m.

9.7 Flomløp

Et flomløp kan brukes som tiltak ved:

• utfordringer med massetransport, sørpeskred og/eller isskjøving
• manglende kapasitet i eksisterende stikkrenne
• lav fylling hvor det ikke er plass til å legge tilstrekkelig stor stikkrenne
• Flomløpet legges med fordel høyere i fyllingen enn hovedløpet, slik at dette tas i bruk når hovedløp ikke har kapasitet til å ta unna vannet.
• Flomløp legges med tilstrekkelig avstand til hovedløp til at man sikrer tilstrekkelig omfylling og komprimering.
  

TRV:08301

• Flomløp skal legges med avstand til hovedløp slik at man sikrer tilstrekkelig omfylling og komprimering, minimum 0,5 meter
• De øvrige kravene i Avsnitt "9. Stikkrenner" gjelder også for flomløp.

10 Vedlegg

Vertikale laster på nedgravde rør som krysser under spor.