Kravliste 521

Fra Teknisk regelverk utgitt 8. oktober 2024
Sideversjon per 21. feb. 2022 kl. 13:58 av Rada (diskusjon | bidrag)

(diff) ← Eldre sideversjon | Godkjent sideversjon (diff) | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Eksporter listen til CSV. Se oppskrift for import til Excel. Tilbake til Kravlisteoversikten

Kravliste for gjeldende krav for bok 521 i Teknisk regelverk

 BokKap.Vedl.KravtekstKravtypeKravhensiktKravlokasjon
TRV:00150Tunneler/Prosjektering og bygging10Frostdimensjonering av kontaktstøpt betonghvelv: Kontaktstøpt betonghvelv med membran skal ikke dimensjoneres for frostinntrengning.
Det er ikke kjent at det har forekommet skader i slike konstruksjoner på grunn av frost ved betongtykkelser på minimum 25 cm. Selve membranen vil ikke få varig skade av frysing, men den vil bli mindre elastisk når temperaturen er under null grader. Det forutsettes at ekspandert volum av frosset vann finner minste motstands vei inn i berget og langs med drenssjiktet, og at det derfor vil være et begrenset trykk som bygger seg opp ved ev. frysing av drensjiktet og bakenforliggende vannmettet sprøytebetong.
UtførelseskravBasert på erfaringer tydeliggjøre at løsningen ikke skal dimensjoneres for frostinntrengning.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Frostdimensjonering
TRV:00629Tunneler/Prosjektering og bygging10Tilgang til sikkert område: En av følgende løsninger skal velges for å få tilgang til sikkert område:
  1. Laterale og/eller vertikale nødutganger til friluft. Slike utganger skal finnes minst én gang per 1000 m for dobbelt-/flersporede tunneler.
  2. Tverrpassasjer mellom uavhengige enkeltsporede tunnelløp. Tverrpassasjer skal finnes minst én gang per 500 m.
Utformingskrav;SikkerhetskravKorte avstander til nødutganger gjør at passasjerer og personale kan evakuere under røyksjiktet til sikre områder.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00142Tunneler/Prosjektering og bygging10Fuktisolering: For vanntett utførelse av portal i det fri gjelder:
  • det skal benyttes utvendig membran på frittbærende del
  • ved risiko for nedfall og skred på portal vurderes behov for beskyttelse/støtpute i hvert enkelt tilfelle
UtformingskravBarriere for å vanntett utførelse av portal.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
TRV:00161Tunneler/Prosjektering og bygging10Sprøytebetong til dekksjikt:
  • for krav til sprøytebetong gjelder Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 33.4, fiberarmert sprøytebetong, energiabsorpsjonsklasse E1000
  • sprøytebetongen skal tilfredstille krav til brannmotstand i TSI SRT 4.2.1.2, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer.
  • utførelsen skal være i henhold til membranleverandørs anvisning
  • minimumstykkelse skal være 60 mm
  • dekksjiktet kan påføres når membranen har nådd en herdetilstand tilsvarende overflatehardhet Shore A = 45, eller minimum 50 % av membranens endelige herdetilstand
    		• UtformingskravDekksjikt av sprøytebetong skal beskytte den sprøytbare membranen.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
    TRV:00151Tunneler/Prosjektering og bygging10Frostdimensjonering av sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran: Temperaturforløpet i hver enkelt tunnel skal vurderes basert på analyser der følgende faktorer legges til grunn:
  • laveste gjennomsnittlige utelufttemperatur over 4 døgn
  • tunneltverrsnitt
  • togbevegelser
  • tunnelens lengdeprofil
  • bergmassetemperatur
  • membranens laveste ytelsestemperatur

    • Følgende skademekanismer skal vurderes i frostdimensjoneringen:

    • termisk induserte tøyninger som overstiger materialenes bruddtøyning
    • syklisk frysing/tining av konstruksjons- og vanntettingsmaterialer med vannmetning
    • frysing med isdannelse av fritt forekommende vann
    Membranens elastisitetsegenskaper kan svekkes dersom den utsettes for syklisk frysing/tining. I testprosessen for godkjenning av vanntettingsmembraner skal laveste ytelsestemperatur for tilfredsstillende elastisitet dokumenteres. For beskrivelse av godkjenningsprosess, se spesifikasjon for sprøytbar vanntettingsmembran.
    		UtførelseskravSpesifisere dimensjoneringsprosessen som tar hensyn til skademekanismer for konstruksjons- og vanntettingsmaterialene ved lave temperaturer.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Frostdimensjonering
    TRV:00144Tunneler/Prosjektering og bygging10Beskyttelsesjording for portaler: I hvert enkelt tilfelle skal det vurderes om det er nødvendig med spesielle tiltak for å ivareta krav til jording, f.eks. ved seksjonering, jf. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning.FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
    TRV:08253Tunneler/Prosjektering og bygging10Kontroll og godkjenning: Portaler og konstruksjoner i tunnel omfattes av krav til prosjekteringskontroll og godkjenning i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav.UtførelseskravSikre at vannsikringsløsninger som dimensjoneres for å ta last fra berget godkjennes på lik linje med bærende konstruksjoner.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Kontroll og godkjenning
    TRV:00137Tunneler/Prosjektering og bygging10Behov for portaler: Behov for portal i jernbanetunnel, rømningstunneler og servicetunnel skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.FunksjonskravHensikt med tunnelportal er å forhindre nedfall av blokker eller stein, skred, is og hindre at vann renner ut over sporet.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
    TRV:00163Tunneler/Prosjektering og bygging10Vannsikring av rømningstunneler/tverrpassasjer/servicetunneler: Rømningstunneler/tverrpassasjer/servicetunneler skal bygges med vannsikring basert på lokal avskjerming og bortleding av lekkasjer over installasjoner på enkleste måte.FunksjonskravSørge for at vannsikringsløsningen som velges i rømningstunneler/tverrpassasjer/servicetunneler er tilstrekkelig og etter "godt nok-prinsippet".Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for tverrslag/tverrpassasjer/servicetunneler
    TRV:00157Tunneler/Prosjektering og bygging10Materialkrav til utjevningslaget:
    • det stilles ikke krav til tidligfasthet eller seighetsegenskaper til utjevningsbetongen. Utjevningsbetongen må imidlertid tilfredsstille krav til sluttfasthet og tetthet/porøsitet/bestandighet identisk med bergsikringssprøytebetongen.
    • for å kunne oppnå tilstrekkelig ruhet skal det benyttes fint tilslag med Dmax< 4 mm.

    For øvrige krav gjelder Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 33.4.

    Dersom utjevningslaget kun er en ren overflatebehandling kan det være uten fiber. Dersom det er behov for en mer omfattende bergsikringssprøytebetong før vanntettingslaget påføres, bør denne sprøytebetongen fiberarmeres og deretter påføres et lag uten fiber før sprøytemembranen legges på.
    		UtformingskravSørge for tilstrekkelig kvalitet av utjevningslaget for påføring av sprøytbar membran.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
    TRV:00145Tunneler/Prosjektering og bygging10Generelle krav til vannsikring:
    • vannsikringen skal sikre at det unngås direkte drypp, rennende vann og isdannelse som kan treffe jernbanetekniske installasjoner
    • vannlekkasjer skal føres frostsikkert ned i dreneringssystemet
    Det er ikke krav om vannsikring i partier uten drypp eller rennende vann.
    		FunksjonskravDirekte drypp og rennende vann som treffer konstruksjonselementer av betong eller stål medfører raskt skader på installasjoner i tunnel. Foruten rene drypp på utstyr, er det kombinasjonen fritt vann og frost som skaper de store driftsutfordringene. Oppbygging av is som innsnevrer profilet, danner istapper eller vokser inn i sporet kan forårsake avsporing.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for jernbanetunneler
    TRV:00138Tunneler/Prosjektering og bygging10Portallengde inn i tunnel: Lengden på kontaktstøpt del av portal inn i tunnelen skal fastsettes på grunnlag av bergmassekvalitet og bergoverdekning, samt behov for vannsikring.FunksjonskravAvhengig av bergmassekvalitet og overdekning kan det være gunstig å forlenge portalstøpen inn i tunnelen. Dette ses i sammenheng med valgt vannsikringsløsning og vurderes også opp mot ev. andre aktuelle stabilitetssikringstiltak.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
    TRV:00158Tunneler/Prosjektering og bygging10Tykkelse: Totaltykkelse av sprøytebetong til utjevningslag og stabilitetssikring skal være 80 mm.
    Sprøytebetong i vannsikringsløsningen inngår i den endelige sprøytebetongkonstruksjonen og vil forsterke bergsikringsprøytebetongen.
    		UtformingskravAv bestandighetshensyn angi totaltykkelse av sprøytebetong.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
    TRV:00148Tunneler/Prosjektering og bygging10Vannsikringsløsninger: En av følgende løsninger skal benyttes:
    1. kontaktstøpt betonghvelv med membran
    2. sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
    3. betongsegmenter for TBM
    		UtformingskravVannsikring av jernbanetunneler skal være i henhold til prinsipp om direktekontakt med bergsikringen. Det betyr at den endelige tunnelkledningen bidrar til stabilitetssikring av bergmassen. Dette gir også god oversikt over tilstanden på konstruksjonen, og at oppsprekking lett vil kunne oppdages fra trafikkrommet. Det er mulighet for å bruke ulike vannsikringsløsninger i forskjellige deler av tunnelen. Avhengig av stedlige forhold kan man vurdere om vannsikringen skal gå fra såle til såle eller installeres mer lokalt.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for jernbanetunneler
    TRV:00155Tunneler/Prosjektering og bygging10Kontaktstøpt betonghvelv med membran: Betonghvelvet skal ha en minimumstykkelse på 300 mm. Det skal ikke forekomme hulrom eller dårlig utstøpning som reduserer kapasiteten.

    For krav til kontaktstøpt betonghvelv med membran gjelder Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 34.2.

    Betonghvelvet skal tilfredstille krav til brannmotstand i TSI SRT 4.2.1.2, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer.

    For krav til fiberduk gjelder følgende:

    • Fiberduken skal være nålefiltet og bestå av 100 % polypropylen.
    • Duken skal ha en flatevekt på minst 1200 g/m2. I tørre områder kan flatevekten reduseres til 900 g/m2.

    For krav til utjevningslag, se TRV:00157.

    Sprøytebetongen på innsiden av kontaktstøpen vil være drenert i permanent tilstand, det vil si grunnvann vil lekke gjennom riss. For krav til vanntrykk i drenert vannsikringskonstruksjon, se TRV:00083 for borede tunneler og TRV:00085 for sprengte tunneler.    		UtførelseskravAngitt tykkelse av betonghvelvet for å unngå punktering av membranen ved oppheng/innfesting av jernbaneteknisk utstyr.

    Membranen skal hindre at vann trenger ut i tunnelrommet.

    TSI SRT stiller krav til motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer ved evakuering og redning.

    Fiberduken skal fungere som drenasje- og beskyttelseslag mellom membranen og avrettingslaget av sprøytebetong. Større flatevekt gir større vannledningsevne.

    Det vil være behov for en utjevning av berg- eller bergsikringsoverflaten slik at fiberduk og membran ligger jevnt mot underlaget uten å være spent opp over knøler eller hulrom i overflaten. Dermed unngås revning av membranen forårsaket av trykket fra den ferske, flytende betongen under støping og senere vanntrykk.    		Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Konstruksjonsdetaljer og krav til materialer
    TRV:00140Tunneler/Prosjektering og bygging10Forskjæring inn mot portal: Det skal sikres at forskjæring inn mot portalen har tilstrekkelig bredde ut fra plassbehov ved mulig nedfall av is, snø eller stein, og plassbehov for portalstøp.FunksjonskravSørge for tilstrekkelig plass i forskjæringa for mulig nedfall.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
    TRV:00159Tunneler/Prosjektering og bygging10Godkjente sprøytbare vanntettingsmembraner: Sprøytbare vanntettingsmembraner skal godkjennes av Bane NOR. Per i dag er følgende produkter godkjent:
    1. Masterseal 345 (BASF)
    2. Tekflex DS-W (Minova Nordic AB)
    Disse produktene oppfyller kravene Bane NOR som stiller til sprøytbare vanntettingsmembraner. Begge disse produktene har en laveste ytelsestemperatur på -5°C. For beskrivelse av godkjenningsprosess og krav til tester og fullskala forsøksstrekning i tunnel, se spesifikasjon for sprøytbar vanntettingsmembran.
    		SystemspesifiktListeføre vanntettingsmembraner som er godkjent i henhold til Bane NORs spesifikasjon for sprøytbar vanntettingsmembran.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
    TRV:00149Tunneler/Prosjektering og bygging10Beskyttelsesjording for vannsikringsløsninger: I hvert enkelt tilfelle skal det vurderes om det er nødvendig med spesielle tiltak for å ivareta krav til jording, f.eks. ved seksjonering, jf. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning.FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for jernbanetunneler
    TRV:00141Tunneler/Prosjektering og bygging10Avslutning av portal:
    • portaler med tilbakefyllingmasser skal avsluttes med en fritt oppstikkende vertikal krage på minimum 300 mm.
    • lengden på frittbærende del utenfor tilbakefyllingsmasser skal være minimum to meter
    		UtformingskravHindre ansamling og utrasing av snø.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
    TRV:00160Tunneler/Prosjektering og bygging10Utførelse av sprøytbar vanntettingsmembran:
  • produktet skal påføres etter leverandørens anvisning
  • sprøytbar vanntettingsmembran skal ikke utføres direkte på vannlekkasjer og fuktområder uten temporære drenstiltak
  • det skal påføres minimum nominell membrantykkelse på 4 mm, og alltid i henhold til leverandørens anvisning
  • detaljer i utførelsen (sprøyteteknikk, utstyr, mm.) skal være iht. leverandørens anvisninger, og skal fremlegges for godkjenning
  • mengden måles som utført areal (m2)
    		• UtførelseskravSpesifisere krav til utførelse av sprøytbar vanntettingsmembran.Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
    TRV:07915Tunneler/Prosjektering og bygging11Kommunikasjon og belysning ved brytere: Dersom kontaktledningen er inndelt i seksjoner med manuell betjening, skal det finnes kommunikasjonsmidler og belysning ved bryterne.Utformingskrav;SikkerhetskravSikre mulighet til å betjene seksjonsbrytere ved hendelser i tunnel.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Kommunikasjon og belysning ved brytere
    TRV:00648Tunneler/Prosjektering og bygging11Avstand mellom rømningsskilt: Maksimal avstand mellom rømningsskilt skal være 50 m.Utformingskrav;SikkerhetskravSikre maksimal avstand mellom skiltene for ivaretagelse av selvredningsprinsippet.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
    TRV:00670Tunneler/Prosjektering og bygging11Autonomi og pålitelighet: En alternativ strømforsyning skal være tilgjengelig i et passende tidsrom etter at hovedstrømforsyningen har sviktet. Nødvendig tid skal være i samsvar med evakueringsscenarioene som er omhandlet i beredskapsplanen og inngår der.Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for redundant strømforsyning.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Pålitelighet for elektriske anlegg
    TRV:00643Tunneler/Prosjektering og bygging11Autonomi og pålitelighet: En alternativ strømforsyning skal være tilgjengelig i et passende tidsrom etter at hovedstrømforsyningen har sviktet. Nødvendig tid skal være i samsvar med evakueringsscenarioene og beskrevet i beredskapsplanen.Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre redundans av strømforsyning.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødbelysning langs rømningsveier
    TRV:00661Tunneler/Prosjektering og bygging11Seksjonering av kontaktledning: Systemet som forsyner toget med trekkraft i tunneler kan være delt opp i seksjoner. I slike tilfeller skal det være mulig å koble ut hver seksjon av kontaktledningen, enten lokalt eller ved fjernstyring.Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre mulighet for at andre tog kan kjøre ut av tunnelen dersom en seksjon blir strømløs.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Seksjonering av kontaktledning
    TRV:00624Tunneler/Prosjektering og bygging11Kapasitet av sikkert område: Et sikkert område skal gjøre det mulig å evakuere tog som bruker tunnelen. Området skal ha en kapasitet som tilsvarer den maksimale kapasiteten for tog som skal trafikkere linjen der tunnelen befinner seg.Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for tilstrekkelig kapasitet for passasjerer og personale som har evakuert.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
    TRV:00684Tunneler/Prosjektering og bygging11Driftsregler for evakuering av toget: Det skal finnes en driftsregel som beskriver hvordan togpersonalet sikrer full evakuering av toget når det er nødvendig, herunder evakuering av personer med nedsatt hørselsevne som kan befinne seg i lukkede områder.Utførelseskrav;SikkerhetskravSørge for at det etableres driftsregler for evakuering av tog.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer
    TRV:00636Tunneler/Prosjektering og bygging11Betjening av dører:
  • sidehengslede dører skal ha panikkutgangsbeslag type A eller B i henhold til NS-EN 1125:2008
  • dørene skal være selvlukkende
    		• Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for en trygg og effektiv evakuering gjennom en dør ved å bruke så liten innsats som mulig, og uten å ha forhåndskunnskap om panikkutgangsbeslaget.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
    TRV:00655Tunneler/Prosjektering og bygging11Etablering av evakuerings- og redningspunkter: Det skal etableres evakuerings- og redningspunkter:
    1. Utenfor begge portaler for tunneler > 1000 m og
    2. inne i tunnelen for tunneler i samsvar med kategori av rullende materiell som skal trafikkere tunnelen, i henhold til Tabell: Maksimal avstand mellom evakuerings- og redningspunkt.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravEtablere dedikerte stoppunkt for toget som kan benyttes for evakuering av passasjerer og personal om bord. Det er også et bestemt sted der redningstjenesten kan benytte sitt utstyr. Ved en hendelse skal man ved et evakuerings- og redningspunkt administrere nødssituasjonen, evakuere toget og utføre eventuell redning og bekjempelse.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Evakuerings- og redningspunkter
    TRV:00678Tunneler/Prosjektering og bygging11Andre øvelser: I beredskapsplanen skal det angis hvordan alle involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med infrastrukturen, og hvor ofte det skal avlegges besøk i tunnelen og gjennomføres skrivebordsøvelser eller andre øvelser.Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre at det beskrives i beredskapsplanen hvordan involverte parter kan gjøre seg kjent med tunnelen, og hvor ofte det skal avlegges besøk og gjennomføres øvelser.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Øvelser
    TRV:00630Tunneler/Prosjektering og bygging11Dører fra rømningsgangbaner: Dørene fra rømningsgangbanen til det sikre området skal som et minimum ha en fri åpning som er 1,4 m bred og 2,0 m høy. Alternativt er det tillatt å bruke flere smalere dører ved siden av hverandre, så lenge det er påvist at persongjennomstrømningen er like god eller bedre.Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for tilstrekkelig plass og takhøyde slik at to personer kan passere gjennom døra samtidig, og gi mulighet for at redningstjenesten kan komme inn i berørt tunnelløp og benytte utstyret sitt.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
    TRV:07916Tunneler/Prosjektering og bygging11Kommunikasjon av tunnelberedskapsplan: Når beredskapsplanen er utarbeidet skal den kommuniseres til jernbaneforetak som har til hensikt å kjøre tog i tunnelen.Utførelseskrav;SikkerhetskravSørge for at beredskapsplan kommuniseres med jernbaneforetak.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tunnelberedskapsplan
    TRV:00649Tunneler/Prosjektering og bygging11Markering av nødutstyr: Dersom det finnes nødutstyr i tunnelen skal det være skilt som viser hvor dette er plassert. For krav til brannslukking i elektrotekniske bygninger og rom, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom#Brannslukking.Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for skilt som viser plassering av nødutstyr i tunnelen som er tilgjengelig for passasjerer, personale og redningstjenesten.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
    TRV:00671Tunneler/Prosjektering og bygging11Regler for nødssituasjoner:
    • togets tilstand skal kontrolleres før det kjører inn i en tunnel med sikte på å oppdage eventuelle mangler som forringer kjøreegenskapene, og å treffe hensiktsmessige tiltak.
    • toget skal stanses før det kjører inn i en tunnel dersom det oppstår en hendelse utenfor tunnelen som kan forringe kjøreegnskapene.
    • dersom det oppstår en hendelse inne i en tunnel skal toget kjøre ut av tunnelen eller til neste evakuerings- og redningspunkt.
    Togenes tilstand overvåkes av detektorer langs sporet og detektorer i togene. Det vises til Bane NORs delstrategi for tilstandsovervåkning av rullende materiell.
    		Utførelseskrav;SikkerhetskravSørge for operative krav for kjøring i tunnel.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Regler for nødssituasjoner
    TRV:00644Tunneler/Prosjektering og bygging11Styring av nødbelysning: Dersom nødbelysningen er slokket under normale driftsforhold, skal den kunne tennes på på begge følgende måter:
    • manuelt, med brytere plassert med 250 meters mellomrom inne i tunnelen,
    • av driftsansvarlig for tunnelen ved hjelp av fjernstyring.

    Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning, TRV:01686: Normal tilstand på ledelys: Ledelys i tunnelløpet skal være slukket.

    For skilt som markerer hvor bryter for nødlys er plassert, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Markering av bryter til nødlys    		Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for at nødbelysningen kan tennes på ulike måter ved en nødsituasjon.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødbelysning langs rømningsveier
    TRV:00664Tunneler/Prosjektering og bygging11Jording av kontaktledning: Det skal finnes jordingsinnretninger ved tunnelåpningene og, dersom jordingsprosedyrene tillater jording av én enkelt seksjon, nær skillepunktene mellom seksjonene. Disse skal enten være bærbare innretninger eller manuelt betjente eller fjernstyrte faste anlegg. For krav til utførelse av jording i tunneler, se vedlegg Kontaktledning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg#jording av kontaktledning i tunneler.Utformingskrav;SikkerhetskravHensikten med kravet er at kontaktledningsanlegget ved feilsituasjon eller brann i tunnelen raskt skal kunne jordes. Dette for at evakuering fra tog kan skje uten fare for at passasjerer eller togets personale utsettes for fare for strømgjennomgang.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Jording av kontaktledning
    TRV:00625Tunneler/Prosjektering og bygging11Overlevelse i sikkert område: I det sikre området skal det være mulig å overleve for passasjerer og personale til evakuering til et endelig sikkert sted er gjennomført. Et endelig sikkert sted er et sted hvor passasjerer og personale ikke lenger kan bli påvirket av virkninger fra hendelsen (f.eks. røykgass, giftighet, temperatur), og er endestedet for evakueringen (ref. TSI SRT:2019).Funksjonskrav;SikkerhetskravGjøre det mulig for passasjerer og personale å overleve frem til evakuering til endelig sikkert sted er gjennomført.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
    TRV:00685Tunneler/Prosjektering og bygging11Krav til tog som kjører i tunneler:

    Kjøretøy som er i samsvar med TSI-en som definert i punkt 4.2.3 (delsystem rullende materiell) skal tillates å trafikkere tunneler i samsvar med følgende prinsipper:

    • rullende materiell for passasjertrafikk i kategori A skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på linjer der avstanden mellom evakuerings- og redningspunktene eller lengden på tunnelene ikke overstiger 5 km.
    • rullende materiell for passasjertrafikk i kategori B skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på alle linjer.
    • godstoglokomotiver skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på alle linjer. Infrastrukturforvaltningen for tunneler som er lengre enn 20 km kan imidlertid kreve at lokomotiver som trekker godstog i slike tunneler har en kjøreevne som svarer til rullende materiell for passasjertrafikk i kategori B. Dette kravet skal være klart angitt i infrastrukturforvaltningens nettveiledning (Network Statement).
    • arbeidskjøretøyer skal anses å oppfylle sikkerhetstiltakene for rullende materielle i tunneler på alle linjer
    • godstog skal kunne trafikkere alle tunneler i samsvar med vilkårene i punkt 1.1.3.1. Driftsregler kan benyttes til å oppnå en sikker drift av gods- og passasjertransporten, for eksempel ved å holde disse trafikktypene adskilt.
    • dersom det ikke er passasjerer om bord, tillates drift med rullende materiell i kategori A på linjer der avstanden mellom evakuerings- og redningspunktene eller lengde på tunnelene overstiger 5 km.
    • det skal innføres driftsregler for å unngå spontan, ukontrollert evakuering ved en lengre togstans i en tunnel uten at det har inntruffet en varm eller kald hendelse.
    		Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre driftsregler for tog som kjører i jernbanetunneler.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Driftsregler for tog som kjører i tunneler
    TRV:00638Tunneler/Prosjektering og bygging11Åpningskraft og laster for dører: Åpningskraft skal ikke overstige 100 N. For krav til laster, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster.Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for at dørene kan åpnes av alle personer med overkommelig kraft.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
    TRV:00656Tunneler/Prosjektering og bygging11Utforming av evakuerings- og redningspunkter:
    1. Evakuerings- og redningspunktet skal ha en vannforsyning på minst 800 l/min i to timer like ved det stedet der toget skal stanse. Vannforsyningsmetoden skal beskrives i beredskapsplanen.
    2. Stedet der det berørte toget skal stanse skal markeres for lokomotivfører. Dette skal ikke kreve særskilt utstyr om bord (alle tog som oppfyller TSI-kravene må kunne benytte tunnelen).
    3. Evakuerings- og redningspunktet skal være tilgjengelig for redningstjenestene. Det skal beskrives i beredskapsplanen hvordan redningstjenesten får tilgang til evakuerings- og redningspunktet og for plassering av utstyr.
    4. Det skal være mulig å stenge av og jorde kontaktledningsanlegget enten lokalt eller med fjernstyring.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravEtablere dedikerte stoppunkt for toget som kan benyttes for evakuering av passasjerer og personal om bord. Det er også et bestemt sted der redningstjenesten kan benytte sitt utstyr.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Evakuerings- og redningspunkter
    TRV:00679Tunneler/Prosjektering og bygging11Utkobling av strømforsyning: Dersom det blir nødvendig å koble ut strømforsyningen skal infrastrukturforvalter sørge for at de relevante seksjonene av kontaktledningen er utkoblet, og underrette redningstjenestene før de går inn i tunnelen eller en seksjon av tunnelen.Utførelseskrav;SikkerhetskravSikre rask tilgang til tunnelen ved beredskapssituasjoner.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Prosedyrer for utkobling og jording
    TRV:00631Tunneler/Prosjektering og bygging11Utforming av rømningstunnel: Etter passasje gjennom dørene skal fri bredde fortsatt være minst 1,5 m og fri høyde minst 2,25 m.Utformingskrav;SikkerhetskravSikre effektiv evakuering gjennom rømningstunneler.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
    TRV:00650Tunneler/Prosjektering og bygging11Skilt for markering av nødutgang: Alle dører som fører til sikre områder skal være merket. Skiltene skal vise plassering av nødutgangen slik at fører (fra førerhus) kan stanse ved denne og slik at evakuerende kan se en nødutgang ved en hendelse.
    1. Utførelse: Dersom nødutgangen har direkte utgang fra tunnelrommet (nødutgangen er ikke plassert i en nisje), er det tilstrekkelig med merking over utgangen.
    2. Utførelse: Dersom nødutgangen er trukket inn i en nisje må den markers slik at fører, fra førerhus, kan stanse ved denne. Dette kan oppnås ved å montere strobelys og/eller markering med farge på hjørnet av nisjen, slik at nødutgangen er synlig fra tunnelrommet.
    3. Utførelse: Skiltene skal være lesbare i en tidsperiode som samsvarer med beredskapsplanen.
    For utforming av skilt for markering av nødutgang, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Nødutgangsskilt for tunnel.    		Utformingskrav;SikkerhetskravVise hvor nødutgangene i tunnelen befinner seg.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
    TRV:00674Tunneler/Prosjektering og bygging11Utarbeidelse av tunnelberedskapsplan:
    • det skal utarbeides en beredskapsplan under ledelse av infrastrukturforvalter i samarbeid med redningstjenestene og vedkommende myndighet for hver tunnel. Stasjonsforvaltere skal i tilsvarende grad trekkes inn dersom en eller flere stasjoner benyttes som sikkert område eller evakuerings- og redningspunkt.
    • ved utarbeidelse av beredskapsplan for en eksisterende tunnel, skal jernbaneforetak som opererer linjen involveres.
    • ved utarbeidelse av tunnelberedskapsplan for en ny tunnel, kan jernbaneforetak som har til hensikt å bruke tunnelen involveres i arbeidet med beredskapsplanen.
    		Utførelseskrav;SikkerhetskravVed en uønsket hendelse skal en beredskapsplan gi alle involverte parter en felles forståelse av hva som skal gjøres, når det skal gjøres, av hvem, og hvordan det skal gjøres. Beredskapsplaner skal utarbeides spesifikt for tunneler med lengde > 1000 m. Tunneler kortere enn 1000 m omfattes av jernbanestrekningens beredskapsplan.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tunnelberedskapsplan
    TRV:00645Tunneler/Prosjektering og bygging11Informasjon på rømningsskilt: Rømningsskiltene skal vise nødutganger, og avstand og retning til sikkert område i hver rømningsretning. For utforming av rømningsskilt, se Skilt/plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Rømningsskilt for nye tunneler.Utformingskrav;SikkerhetskravIvaretagelse av selvredningsprinsippet og beslutningsgrunnlag for valg av rømningsretning ved en nødsituasjon.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
    TRV:00665Tunneler/Prosjektering og bygging11Kommunikasjon og belysning: Det skal etableres kommunikasjonsmidler og belysning som er nødvendig for å utføre jording.Funksjonskrav;SikkerhetskravLegge til rette for kommunikasjon og lys for å kunne utføre jording i jernbanetunneler.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Jording av kontaktledning
    TRV:00626Tunneler/Prosjektering og bygging11Evakuering fra sikkert område: Det skal være mulig å ta seg fra sikkert område til friluft uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet.Funksjonskrav;SikkerhetskravSørge for tilgang til endelig sikkert sted fra sikkert område uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
    TRV:00688Tunneler/Prosjektering og bygging11Montering av avsporingsindikatorer: Kravet gjelder for tunneler med lengde > 1000 m og tunnelrike strekninger.

    Avsporingsindikatorer skal monteres ved følgende tilfeller:

    • foran dobbeltsporede tunneler eller foran dobbeltsporede tunnelrike strekninger
    • foran tunneler med krysningsspor
    1. Utførelse: Avsporingsindikatoren skal monteres i størrelsesorden 2-3 km foran tunnelportalen.
    2. Utførelse: Avsporingsindikatoren skal monteres på hvert spor i forbindelse med siste hovedsignal/stoppskilt før innkjøring til tunnelen.
    For krav til prosjektering av avsporingsindikator, se Signal/Prosjektering/Andre anlegg#Avsporingsindiktator.    		Utformingskrav;SikkerhetskravAvsporingsdeteksjon er en barriere som blant annet skal redusere sannsynlighet for sammenstøt som følge av at et avsporet godstog kommer inn i frittromsprofilet til et møtende persontog. Hensikten til plasseringskravet er at godstoget rekker å stoppe mellom indikatoren og tunnelportalen.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Avsporingsindikatorer
    TRV:00640Tunneler/Prosjektering og bygging11Kommunikasjon i sikre områder: Det skal være mulig å kommunisere med infrastrukturforvaltningens kontrollsentral fra sikre områder i tunnelen via en mobiltelefon eller en fast forbindelse. Retningslinjer for prosjektering og oppgradering av kommunikasjonsløsninger i jernbanetunneler er gitt i Ekom/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.Funksjonskrav;SikkerhetskravSikre mulighet for kommunikasjon til togledersentral fra tunnelens sikre områder.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Kommunikasjonsmidler i sikre områder
    TRV:00657Tunneler/Prosjektering og bygging11Utforming av evakuerings- og redningspunkter utenfor tunnel: I tillegg til å oppfylle TRV:00656, skal området i friluft rundt evakuerings- og redningspunktet utenfor tunnelen ha et areal på minst 500 m2.Utformingskrav;SikkerhetskravSørge for tilstrekkelig areal av området rundt evakuerings- og redningspunktet.Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Evakuerings- og redningspunkter
    … flere resultater
    Hentet fra «https://trv.banenor.no/w/index.php?title=Kravliste_521&oldid=104559»