Kravliste 521

Eksporter listen til CSV. Se oppskrift for import til Excel. Tilbake til Kravlisteoversikten

Kravliste for gjeldende krav for bok 521 i Teknisk regelverk

 BokKap.Vedl.KravtekstKravtypeKravlokasjon
TRV:00149Tunneler/Prosjektering og bygging10Beskyttelsesjording for vannsikringsløsninger: I hvert enkelt tilfelle skal det vurderes om det er nødvendig med spesielle tiltak for å ivareta krav til jording, f.eks. ved seksjonering, jf. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning.FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for jernbanetunneler
TRV:00143Tunneler/Prosjektering og bygging10Portal ved tverrslag og servicetunneler: Behov for portaler for tverrslag og servicetunneler skal vurderes spesielt.FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
TRV:00162Tunneler/Prosjektering og bygging10Utførelse av sprøytebetong til dekksjikt:
  • dekksjiktet skal være i henhold til membranleverandørs anvisning
  • dekksjiktet skal ha en minimumstykkelse på 60 mm
  • dekksjiktet kan påføres når membranen har nådd en herdetilstand tilsvarende overflatehardhet Shore A = 45, eller minimum 50 % av membranens endelige herdetilstand
UtførelseskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Dekksjikt
TRV:00157Tunneler/Prosjektering og bygging10Materialkrav til utjevningslaget:
  • det stilles ikke krav til tidligfasthet eller seighetsegenskaper til utjevningsbetongen. Utjevningsbetongen må imidlertid tilfredsstille krav til sluttfasthet og tetthet/porøsitet/bestandighet identisk med bergsikringssprøytebetongen. For øvrige krav gjelder Statens vegvesen håndbok R761, Prosesskode - 1 prosess 33.4.
  • det skal benyttes fint tilslag med Dmax< 4 mm. Dette for å kunne oppnå tilstrekkelig ruhet i henhold til leverandørens anvisning.
    • Dersom utjevningslaget kun er en ren overflatebehandling kan det være uten fiber. Dersom det er behov for en mer omfattende bergsikringssprøytebetong før vanntettingslaget påføres, bør denne sprøytebetongen fiberarmeres og deretter påføres et lag uten fiber før sprøytemembranen legges på.
    		UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
    TRV:00141Tunneler/Prosjektering og bygging10Avslutning av portal:
    • portaler med tilbakefyllingmasser skal avsluttes med en fritt oppstikkende vertikal krage på minimum 300 mm.
    • lengden på frittbærende del utenfor tilbakefyllingsmasser skal være minimum to meter
    		UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
    TRV:00150Tunneler/Prosjektering og bygging10Frostdimensjonering av kontaktstøpt betonghvelv: Kontaktstøpt betonghvelv med membran skal ikke dimensjoneres for frostinntrengning.
    Det er ikke kjent at det har forekommet skader i slike konstruksjoner på grunn av frost ved betongtykkelser på minimum 25 cm. Selve membranen vil ikke få varig skade av frysing, men den vil bli mindre elastisk når temperaturen er under null grader. Det forutsettes at ekspandert volum av frosset vann finner minste motstands vei inn i berget og langs med drenssjiktet, og at det derfor vil være et begrenset trykk som bygger seg opp ved ev. frysing av drensjiktet og bakenforliggende vannmettet sprøytebetong
    		UtførelseskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Frostdimensjonering
    TRV:00144Tunneler/Prosjektering og bygging10Beskyttelsesjording for portaler: I hvert enkelt tilfelle skal det vurderes om det er nødvendig med spesielle tiltak for å ivareta krav til jording, f.eks. ved seksjonering, jf. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning.FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
    TRV:00163Tunneler/Prosjektering og bygging10Vannsikring av tverrslag/tverrpassasjer/servicetunneler: Tverrslag/tverrpassasjer/servicetunneler skal bygges med vannsikring basert på lokal avskjerming og bortleding av lekkasjer over installasjoner på enkleste måte.FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for tverrslag/tverrpassasjer/servicetunneler
    TRV:00137Tunneler/Prosjektering og bygging10Behov for portaler: Det skal vurderes behov for portal for å eliminere fare for nedrasing av blokker eller stein, snøskred, is, og for å hindre at vann renner ut over sporet.FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
    TRV:00158Tunneler/Prosjektering og bygging10Totaltykkelse av sprøytebetong: Totaltykkelse av sprøytebetong, inkl. stabilitetssikring med sprøytebetong, skal være 80 mm.
    Sprøytebetong i vannsikringsløsningen inngår i den endelige sprøytebetongkonstruksjonen og vil forsterke bergsikringsprøytebetongen.
    		UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
    TRV:00151Tunneler/Prosjektering og bygging10Frostdimensjonering av sprøytebetongkledning: Frostinntrengning skal vurderes for hver enkelt tunnel basert på analyser av temperaturforløp der følgende parametere skal legges til grunn:
    • laveste gjennomsnittlige utelufttemperatur over 4 døgn
    • tunneltverrsnitt
    • togbevegelser
    • tunnelens lengdeprofil
    • bergtemperatur
    • membranens laveste ytelsestemperatur. De godkjente vanntettingsmembranene angitt i TRV:00159 har en laveste ytelsestemperatur på -5°C
    		UtførelseskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Frostdimensjonering
    TRV:00145Tunneler/Prosjektering og bygging10Formål med vannsikringsløsning:
  • vannsikringen skal sikre at det unngås direkte drypp, rennende vann og isdannelse som kan treffe jernbanetekniske installasjoner
  • vannlekkasjer skal føres frostsikkert ned i dreneringssystemet
    		• FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for jernbanetunneler
    TRV:00138Tunneler/Prosjektering og bygging10Portallengde inn i tunnel: Lengden på kontaktstøpt del av portal inn i tunnelen skal fastsettes på grunnlag av bergmassekvalitet og bergoverdekning, samt behov for vannsikring.FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
    TRV:00159Tunneler/Prosjektering og bygging10Godkjente sprøytbare vanntettingsmembraner: Bane NOR har per i dag godkjent følgende produkter:
    1. BASF: Masterseal 345
    2. Minova Nordic AB: Tekflex DS-W
    Disse produktene oppfyller kravene Bane NOR som stiller til sprøytbare vanntettingsmembraner. For beskrivelse av godkjenningsprosess og krav til tester og fullskala forsøksstrekning i tunnel, se spesifikasjon for sprøytbar vanntettingsmembran.    		SystemspesifiktTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vanntettingsmembran
    TRV:00154Tunneler/Prosjektering og bygging10Godkjente sprøytbare vanntettingsmembraner: Sprøytbare vanntettingsmembraner skal godkjennes av Bane NOR. Godkjente vanntettingsmembraner er angitt i avsnittet Vanntettingsmembran.SystemspesifiktTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for jernbanetunneler
    TRV:00147Tunneler/Prosjektering og bygging10Brukstid: Dimensjonerende brukstid for vannsikringen skal være 100 år.FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for jernbanetunneler
    TRV:00140Tunneler/Prosjektering og bygging10Forskjæring inn mot portal: Det skal sikres at forskjæring inn mot portalen har tilstrekkelig bredde ut fra plassbehov ved mulig nedfall av is, snø eller stein, og plassbehov for portalstøp.FunksjonskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
    TRV:00160Tunneler/Prosjektering og bygging10Utførelse av sprøytbar vanntettingsmembran:
    • produktet skal påføres etter leverandørens anvisning
    • sprøytbar vanntettingsmembran skal ikke utføres direkte på vannlekkasjer og fuktområder uten temporære drenstiltak
    • det skal påføres minimum nominell membrantykkelse på 4 mm, og alltid i henhold til leverandørens anvisning
    • detaljer i utførelsen (sprøyteteknikk, utstyr, mm.) skal være iht. leverandørens anvisninger, og skal fremlegges for godkjenning
    • mengden måles som utført areal (m2)
    		UtførelseskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vanntettingsmembran
    TRV:00155Tunneler/Prosjektering og bygging10Materialer og utførelse av kontaktstøpt betonghvelv: For krav til materialer og utførelse av kontaktstøpt betonghvelv med membran gjelder Statens vegvesen håndbok R761, Prosesskode - 1 prosess 34.2.UtførelseskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Konstruksjonsdetaljer og krav til materialer
    TRV:00148Tunneler/Prosjektering og bygging10Vannsikringsløsninger: En av følgende løsninger skal benyttes:
    1. kontaktstøpt betonghvelv med membran
    2. sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
    3. betongsegmenter for TBM
    I tunneler med svært lite fukt og lekkasje bør det enkelte prosjekt gjøre sine vurderinger om det er tilstrekkelig med vannsikringsløsning kun over spor og tekniske installasjoner, eller om det er nødvendig med gjennomgående vannsikring. Det kan benyttes ulike vannsikringsløsninger for ulike deler av tunnelen.
    		UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for jernbanetunneler
    TRV:00142Tunneler/Prosjektering og bygging10Fuktisolering: For vanntett utførelse av portal i det fri gjelder:
    • det skal benyttes utvendig membran på frittbærende del
    • ved risiko for nedfall og skred på portal vurderes behov for beskyttelse/støtpute i hvert enkelt tilfelle
    		UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
    TRV:00161Tunneler/Prosjektering og bygging10Materialkrav til sprøytebetong til dekksjikt:
  • for krav til sprøytebetong gjelder Statens vegvesen håndbok R761, Prosesskode - 1 prosess 33.4, fiberarmert sprøytebetong, energiabsorpsjonsklasse E1000.
  • det skal benyttes PP-fiber, 2 kg/m3.
    		• UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Dekksjikt
    TRV:00156Tunneler/Prosjektering og bygging10Beskyttelsesduk for kontaktstøpt betonghvelv:
  • krav til beskyttelsesduk skal være iht. NS-EN 13256 og relaterte standarder.
  • duken skal ha en flatevekt på 1200 g/m2
  • hastighetsindeks VI50 for permeabilitet normalt på planet uten last skal være minimum 1x10-4m/s
  • minimum strekkstyrke skal være minimum 30 kN/m
    		• UtformingskravTunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Konstruksjonsdetaljer og krav til materialer
    TRV:00640Tunneler/Prosjektering og bygging11Kommunikasjon i sikre områder: Det skal være mulig å kommunisere med infrastrukturforvaltningens kontrollsentral fra sikre områder i tunnelen via en mobiltelefon eller en fast forbindelser. Retningslinjer for prosjektering og oppgradering av kommunikasjonsløsninger i jernbanetunneler er gitt i Tele/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.Funksjonskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Kommunikasjonsmidler i sikre områder
    TRV:00657Tunneler/Prosjektering og bygging11Utforming av evakuerings- og redningspunkter utenfor tunnel: I tillegg til å oppfylle TRV:00656, skal området i friluft rundt evakuerings- og redningspunktet utenfor tunnelen ha et areal på minst 500 m2.Utformingskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Evakuerings- og redningspunkter
    TRV:00680Tunneler/Prosjektering og bygging11Ansvar for utkobling av strømforsyning: Det er infrastrukturforvalters ansvar å koble ut strømforsyningen.Utførelseskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Prosedyrer for utkobling og jording
    TRV:00621Tunneler/Prosjektering og bygging11Branntekniske egenskaper til byggematerialer: Materialene skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13501-1:2007+A1:2009.
    1. Byggematerialer i tunneler skal oppfylle kravene for klasse A2.
    2. Ikke-bærende paneler og annet utstyr skal oppfylle kravene for klasse B.
    3. Eksponerte kabler skal ha lav antennelighet, lav brannspredningsevne, lav giftighet og lav røyktetthet. For krav til elektriske kabler i tunnel, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler#Kabler i tunneler.
    4. Materialer som ikke bidrar vesentlig til en brannbelastning skal listeføres. De behøver ikke oppfylle bestemmelsene ovenfor.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Byggematerialets branntekniske egenskaper
    TRV:00632Tunneler/Prosjektering og bygging11Tilgang til sikkert området for redningstjenesten: Det skal beskrives i beredskapsplanen hvordan redningstjenestene skal ta seg til det sikre området.Funksjonskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
    TRV:00651Tunneler/Prosjektering og bygging11Rømningsskilt i eksisterende enkeltsporstunneler: Rømningsskiltene skal vise:
    • Stigningsretning for tunnelen
    • Retningsbetegnelse, A og B.

    For utforming av rømningsskilt, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Rømningsskilt for eksisterende tunneler.

    Skiltene kan vise telefonnummer til togledersentral, og de kan være etterlysende eller internt belyst. Etterlysende skilt er et viktigere poeng i eksisterende tunneler der reservestrøm i mindre grad er dimensjonert. Markering av stigningsretning er et tiltak for å kunne hjelpe til med beslutning om evakueringsretning i eksisterende jernbanetunneler. Evakueringsretning bestemmes initialt av de som har ansvar for evakueringen (togpersonalet), og stigningsviseren er sammen med avstand til sikkert sted, togets kjøreretning, hendelsesomfang og hvilken del av toget som er berørt, viktige parametere for beslutning av rømningsretning.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
    TRV:00675Tunneler/Prosjektering og bygging11Samsvar mellom tunnelberedskapsplan og utstyr: Beredskapsplanen skal være i tråd med tilgjengelig utstyr og anlegg til selvredning, evakuering, brannslokking og redning.Utførelseskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tunnelberedskapsplan
    TRV:00646Tunneler/Prosjektering og bygging11Utforming av rømningsskilt: Skiltene skal være utformet i samsvar med krav i direktiv 92/58/EF av 24.juni 1992 om minimumskrav til sikkerhets- og/eller helseskilting på arbeidsplassen, og i samsvar med ISO 3864-1. For utforming av rømningsskilt, se Skilt/plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Rømningsskilt for nye tunneler.Utformingskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
    TRV:00667Tunneler/Prosjektering og bygging11Strømforsyning til redningstjenestene: Strømfordelingsnettet i tunnelen skal være tilpasset redningstjenestens utstyr i henhold til beredskapsplanen for tunnelen. Enkelte nasjonale redningstjenester kan være selvforsynt med elektrisk kraft. I så tilfelle kan det være hensiktsmessig å ikke stille strømforsyning til rådighet for disse gruppene. En slik beslutning skal imidlertid beskrives i beredskapsplanen for tunnelen.Funksjonskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Strømforsyning til redningstjenestene
    TRV:00627Tunneler/Prosjektering og bygging11Røykkontroll i sikkert område: I utformingen av et sikkert område skal det tas høyde for røykkontroll, framfor alt for å beskytte personer som benytter anlegget til å evakuere seg selv.Funksjonskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
    TRV:00641Tunneler/Prosjektering og bygging11Nødbelysning langs rømningsgangbaner: Det skal etableres nødbelysning som viser vei for passasjerer og personale til sikkert område i en nødssituasjon.Funksjonskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødbelysning langs rømningsveier
    TRV:00658Tunneler/Prosjektering og bygging11Utforming av evakuerings- og redningspunkter inne i tunnelen:

    I tillegg til å oppfylle TRV:00656, skal evakuerings- og redningspunkter inne i tunnelen oppfylle følgende krav:

    1. Et sikkert område skal være tilgjengelig fra stedet der toget stanser. Ved dimensjonering av evakueringsvei som fører til det sikre området skal det tas hensyn til evakueringstiden (som angitt i punkt 4.2.3.4.1 delsystem rullende materiell) og planlagt kapasitet i togene som skal trafikkere tunnelen. Tilstrekkelig dimensjonering av størrelsen på evakueringsveien skal verifiseres.
    2. Det sikre området som hører sammen med evakuerings- og redningspunktet skal ha et areal til å stå på som er tilstrekkelig stort i forhold til tiden passasjerene forventes å vente til de er evakuert til et endelig sikkert sted.
    3. Redningstjenestene skal kunne nå fram til det berørte toget uten å gå gjennom det sikre stedet.
    4. I utformingen av et evakuerings- og redningspunkt, med tilhørende utstyr, skal det tas høyde for røykkontroll, særlig for å beskytte personer som bruker selvevakueringsanlegget for å få tilgang til sikkert område.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Evakuerings- og redningspunkter
    TRV:00681Tunneler/Prosjektering og bygging11Ansvar og prosedyre for jording: Ansvar og prosedyre for jording av kontaktledningsanlegget skal fastlegges i beredskapsplanen. Det skal være mulig å isolere seksjonen der hendelsen har funnet sted. For krav til utførelse av jording i tunneler, se Kontaktledning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg#Jording av kontaktledning i tunneler.Utførelseskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Prosedyrer for utkobling og jording
    TRV:00690Tunneler/Prosjektering og bygging11Branndeteksjon i tekniske rom: Brann i tekniske rom skal detekteres for å varsle infrastrukturforvalter. For krav til brannvarslingsanlegg i tekniske rom, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom#Varsling ved brann.Funksjonskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Branndeteksjon i tekniske rom
    TRV:00633Tunneler/Prosjektering og bygging11Brannmotstand av dører: Dørene skal dimensjoneres for brannmotstand El 90 iht. EN 1634:2008. Dersom evakuerende personer skal oppholde seg i området bak døra i lengre tid (> 90 min.), skal det utføres særskilte vurderinger av døras brannmotstandsevne.Utformingskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
    TRV:00652Tunneler/Prosjektering og bygging11Utforming av rømningsgangbaner: Det skal etableres gangbaner på minst den ene siden av sporet i en enkeltsporstunnel og på begge sider av tunnelen i en flersporstunnel. I tunneler med mer enn to spor skal det være adgang til gangbane fra hvert spor. I tunneler med minst to spor og fastspor, kan det andre sporet brukes som rømningsgangbane.

    For gangbaner gjelder følgende krav:

    1. Gangbanens bredde skal være minst 0,8 m.
    2. Fri høyde over gangbanen skal være minst 2,25 m.
    3. Gangbanen skal ligge i høyde med skinneunderkant eller høyere.
    4. Lokale innsnevringer på grunn av hindringer i rømningsområdet skal unngås. Eventuelle hindringer skal ikke redusere minstebredden til under 0,7 m, og hindringens lengde skal ikke være over 2 m.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsgangbaner
    TRV:00676Tunneler/Prosjektering og bygging11Innhold i tunnelberedskapsplan: Beredskapsplanen skal inneholde detaljerte, særlige hendelsesscenarioer for tunneler som er tilpasset lokale tunnelforhold.Utførelseskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tunnelberedskapsplan
    TRV:00647Tunneler/Prosjektering og bygging11Plassering av rømningsskilt: Rømningsskiltene skal monteres på sideveggene langs rømningsgangbanene.
  • Utførelse: Skiltene skal monteres rett i overkant av håndløperen.
  • Utførelse: Rømningsskiltene skal plasseres på begge sider i en dobbelt-/flersporet tunnel, og på én side i en enkeltsporet tunnel.
    		• Utførelseskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
    TRV:00668Tunneler/Prosjektering og bygging11Opprettholdelse av elektriske systemer: Elektriske systemer identifisert av infrastrukturforvalter som viktige for passasjerenes sikkerhet i tunnelen, skal opprettholdes så lenge det er nødvendig i henhold til evakueringsscenarioer beskrevet i beredskapsplanen.

    For krav til nødbelysning, se TRV:01684 i Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning

    For krav til nødkommunikasjon, se Tele/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.    		Funksjonskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Pålitelighet for elektriske anlegg
    TRV:00628Tunneler/Prosjektering og bygging11Tilgjengelighet til sikkert område: Sikre områder skal være tilgjengelig for personer som selv begynner å evakuere fra toget og for redningstjenestene.Funksjonskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
    TRV:00642Tunneler/Prosjektering og bygging11Plassering og styrke av nødbelysning:
    1. Enkeltsporstunnel: På én side (samme side som gangbanen)
    2. Flersporstunnel: På begge sider
    3. Belysningen skal plasseres over gangbanen, men ikke på en slik måte at det hindrer fri passasje. Belysningen kan være bygd inn i håndløperen.
    4. Belysningsstyrken skal være minst 1 lux på horisontalt plan på nivå med gangbanen.
    		Utformingskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødbelysning langs rømningsveier
    TRV:00659Tunneler/Prosjektering og bygging11Nødkommunikasjon i tunnel: Det skal finnes et system for radiokommunikasjon mellom toget og infrastrukturforvaltningens kontrollsentral ved hjelp av GSM-R.Utformingskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødkommunikasjon
    TRV:00682Tunneler/Prosjektering og bygging11Nød- og sikkerhetsprosedyrer: Jernbaneforetakene skal informere passasjerene om togets nød- og sikkerhestprosedyrer i tunneler. Når slik informasjon er i skriftlig eller muntlig form, skal den som et minimum gis på språket i det landet der toget kjører, i tillegg til engelsk.Utførelseskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer
    TRV:00624Tunneler/Prosjektering og bygging11Kapasitet av sikkert område: Et sikkert område skal gjøre det mulig å evakuere tog som bruker tunnelen. Området skal ha en kapasitet som tilsvarer den maksimale kapasiteten for tog som skal trafikkere linjen der tunnelen befinner seg.Funksjonskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
    TRV:00635Tunneler/Prosjektering og bygging11Røykkontroll: Krav om røykkontroll i sikkert område (TRV:00627) kan oppnås på ulike måter:
  • dør med høy grad av tetthet; 50 m3/h ved temperaturer mellom 0-200°C
  • etablering av sluseløsning
  • etablering av overtrykk i tunnelløpet
    		• Utformingskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
    TRV:00653Tunneler/Prosjektering og bygging11Håndløper: En ubrutt håndlist skal monteres 0,8–1,1 m over gangbanen og føre til et sikkert område.
  • Håndløperen skal plasseres utenfor gangbanens minstebredde.
  • Før og etter en hindring skal håndløperen vinkles 30-40° på tunnelens lengderetning.
    • Elektrisk sikkerhet for håndløper av et ledende/isolert materiale er beskrevet i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Tunneler, kulverter og snøoverbygg.    		Utførelseskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsgangbaner
    TRV:00677Tunneler/Prosjektering og bygging11Fullskalaøvelse: Før en tunnel eller en serie tunneler åpnes for trafikk, skal det gjennomføres en fullskalaøvelse som omfatter evakuerings- og redningsprosedyrer og alle personalkategorier som er angitt i beredskapsplanen.Utførelseskrav;SikkerhetskravTunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Øvelser
    … flere resultater
    Hentet fra «http://trv.banenor.no/w/index.php?title=Kravliste_521&oldid=104559»