Kravliste 521

Eksporter listen til CSV. Se oppskrift for import til Excel. Tilbake til Kravlisteoversikten

Kravliste for gjeldende krav for bok 521 i Teknisk regelverk

	Bok	Kap.	Vedl.	Kravtekst	Kravtype	Kravhensikt	Kravlokasjon
TRV:00144	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Beskyttelsesjording for portaler: I hvert enkelt tilfelle skal det vurderes om det er nødvendig med spesielle tiltak for å ivareta krav til jording, f.eks. ved seksjonering, jf. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning.	Funksjonskrav		Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
TRV:00137	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Behov for portaler: Behov for portal i jernbanetunnel, rømningstunneler og servicetunnel skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.	Funksjonskrav	Hensikt med tunnelportal er å forhindre nedfall av blokker eller stein, skred, is og hindre at vann renner ut over sporet.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
TRV:00163	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Vannsikring av rømningstunneler/tverrpassasjer/servicetunneler: Rømningstunneler/tverrpassasjer/servicetunneler skal bygges med vannsikring basert på lokal avskjerming og bortleding av lekkasjer over installasjoner på enkleste måte.	Funksjonskrav	Sørge for at vannsikringsløsningen som velges i rømningstunneler/tverrpassasjer/servicetunneler er tilstrekkelig og etter "godt nok-prinsippet".	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for tverrslag/tverrpassasjer/servicetunneler
TRV:00157	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Materialkrav til utjevningslaget: det stilles ikke krav til tidligfasthet eller seighetsegenskaper til utjevningsbetongen. Utjevningsbetongen må imidlertid tilfredsstille krav til sluttfasthet og tetthet/porøsitet/bestandighet identisk med bergsikringssprøytebetongen. for å kunne oppnå tilstrekkelig ruhet skal det benyttes fint tilslag med Dmax< 4 mm. For øvrige krav gjelder Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 33.4. Dersom utjevningslaget kun er en ren overflatebehandling kan det være uten fiber. Dersom det er behov for en mer omfattende bergsikringssprøytebetong før vanntettingslaget påføres, bør denne sprøytebetongen fiberarmeres og deretter påføres et lag uten fiber før sprøytemembranen legges på.	Utformingskrav	Sørge for tilstrekkelig kvalitet av utjevningslaget for påføring av sprøytbar membran.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
TRV:00145	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Generelle krav til vannsikring: vannsikringen skal sikre at det unngås direkte drypp, rennende vann og isdannelse som kan treffe jernbanetekniske installasjoner vannlekkasjer skal føres frostsikkert ned i dreneringssystemet Det er ikke krav om vannsikring i partier uten drypp eller rennende vann.	Funksjonskrav	Direkte drypp og rennende vann som treffer konstruksjonselementer av betong eller stål medfører raskt skader på installasjoner i tunnel. Foruten rene drypp på utstyr, er det kombinasjonen fritt vann og frost som skaper de store driftsutfordringene. Oppbygging av is som innsnevrer profilet, danner istapper eller vokser inn i sporet kan forårsake avsporing.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for jernbanetunneler
TRV:00138	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Portallengde inn i tunnel: Lengden på kontaktstøpt del av portal inn i tunnelen skal fastsettes på grunnlag av bergmassekvalitet og bergoverdekning, samt behov for vannsikring.	Funksjonskrav	Avhengig av bergmassekvalitet og overdekning kan det være gunstig å forlenge portalstøpen inn i tunnelen. Dette ses i sammenheng med valgt vannsikringsløsning og vurderes også opp mot ev. andre aktuelle stabilitetssikringstiltak.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
TRV:08253	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Kontroll og godkjenning: Portaler og konstruksjoner i tunnel omfattes av krav til prosjekteringskontroll og godkjenning i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav.	Utførelseskrav	Sikre at vannsikringsløsninger som dimensjoneres for å ta last fra berget godkjennes på lik linje med bærende konstruksjoner.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Kontroll og godkjenning
TRV:00158	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Tykkelse: Totaltykkelse av sprøytebetong til utjevningslag og stabilitetssikring skal være 80 mm. Sprøytebetong i vannsikringsløsningen inngår i den endelige sprøytebetongkonstruksjonen og vil forsterke bergsikringsprøytebetongen.	Utformingskrav	Av bestandighetshensyn angi totaltykkelse av sprøytebetong.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
TRV:00148	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Vannsikringsløsninger: En av følgende løsninger skal benyttes: kontaktstøpt betonghvelv med membran sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran betongsegmenter for TBM	Utformingskrav	Vannsikring av jernbanetunneler skal være i henhold til prinsipp om direktekontakt med bergsikringen. Det betyr at den endelige tunnelkledningen bidrar til stabilitetssikring av bergmassen. Dette gir også god oversikt over tilstanden på konstruksjonen, og at oppsprekking lett vil kunne oppdages fra trafikkrommet. Det er mulighet for å bruke ulike vannsikringsløsninger i forskjellige deler av tunnelen. Avhengig av stedlige forhold kan man vurdere om vannsikringen skal gå fra såle til såle eller installeres mer lokalt.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for jernbanetunneler
TRV:00140	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Forskjæring inn mot portal: Det skal sikres at forskjæring inn mot portalen har tilstrekkelig bredde ut fra plassbehov ved mulig nedfall av is, snø eller stein, og plassbehov for portalstøp.	Funksjonskrav	Sørge for tilstrekkelig plass i forskjæringa for mulig nedfall.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
TRV:00159	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Godkjente sprøytbare vanntettingsmembraner: Sprøytbare vanntettingsmembraner skal godkjennes av Bane NOR. Per i dag er følgende produkter godkjent: Masterseal 345 (BASF) Tekflex DS-W (Minova Nordic AB) Disse produktene oppfyller kravene Bane NOR som stiller til sprøytbare vanntettingsmembraner. Begge disse produktene har en laveste ytelsestemperatur på -5°C. For beskrivelse av godkjenningsprosess og krav til tester og fullskala forsøksstrekning i tunnel, se spesifikasjon for sprøytbar vanntettingsmembran.	Systemspesifikt	Listeføre vanntettingsmembraner som er godkjent i henhold til Bane NORs spesifikasjon for sprøytbar vanntettingsmembran.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
TRV:00149	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Beskyttelsesjording for vannsikringsløsninger: I hvert enkelt tilfelle skal det vurderes om det er nødvendig med spesielle tiltak for å ivareta krav til jording, f.eks. ved seksjonering, jf. Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning.	Funksjonskrav		Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Vannsikringsløsninger for jernbanetunneler
TRV:00141	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Avslutning av portal: portaler med tilbakefyllingmasser skal avsluttes med en fritt oppstikkende vertikal krage på minimum 300 mm. lengden på frittbærende del utenfor tilbakefyllingsmasser skal være minimum to meter	Utformingskrav	Hindre ansamling og utrasing av snø.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
TRV:00155	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Kontaktstøpt betonghvelv med membran: Betonghvelvet skal ha en minimumstykkelse på 300 mm. Det skal ikke forekomme hulrom eller dårlig utstøpning som reduserer kapasiteten. For krav til kontaktstøpt betonghvelv med membran gjelder Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 34.2. Betonghvelvet skal tilfredstille krav til brannmotstand i TSI SRT 4.2.1.2, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer. For krav til fiberduk gjelder følgende: Fiberduken skal være nålefiltet og bestå av 100 % polypropylen. Duken skal ha en flatevekt på minst 1200 g/m2. I tørre områder kan flatevekten reduseres til 900 g/m2. For krav til utjevningslag, se TRV:00157. Sprøytebetongen på innsiden av kontaktstøpen vil være drenert i permanent tilstand, det vil si grunnvann vil lekke gjennom riss. For krav til vanntrykk i drenert vannsikringskonstruksjon, se TRV:00083 for borede tunneler og TRV:00085 for sprengte tunneler.	Utførelseskrav	Angitt tykkelse av betonghvelvet for å unngå punktering av membranen ved oppheng/innfesting av jernbaneteknisk utstyr. Membranen skal hindre at vann trenger ut i tunnelrommet. TSI SRT stiller krav til motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer ved evakuering og redning. Fiberduken skal fungere som drenasje- og beskyttelseslag mellom membranen og avrettingslaget av sprøytebetong. Større flatevekt gir større vannledningsevne. Det vil være behov for en utjevning av berg- eller bergsikringsoverflaten slik at fiberduk og membran ligger jevnt mot underlaget uten å være spent opp over knøler eller hulrom i overflaten. Dermed unngås revning av membranen forårsaket av trykket fra den ferske, flytende betongen under støping og senere vanntrykk.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Konstruksjonsdetaljer og krav til materialer
TRV:00160	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Utførelse av sprøytbar vanntettingsmembran: produktet skal påføres etter leverandørens anvisning sprøytbar vanntettingsmembran skal ikke utføres direkte på vannlekkasjer og fuktområder uten temporære drenstiltak det skal påføres minimum nominell membrantykkelse på 4 mm, og alltid i henhold til leverandørens anvisning detaljer i utførelsen (sprøyteteknikk, utstyr, mm.) skal være iht. leverandørens anvisninger, og skal fremlegges for godkjenning mengden måles som utført areal (m2)	Utførelseskrav	Spesifisere krav til utførelse av sprøytbar vanntettingsmembran.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
TRV:00150	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Frostdimensjonering av kontaktstøpt betonghvelv: Kontaktstøpt betonghvelv med membran skal ikke dimensjoneres for frostinntrengning. Det er ikke kjent at det har forekommet skader i slike konstruksjoner på grunn av frost ved betongtykkelser på minimum 25 cm. Selve membranen vil ikke få varig skade av frysing, men den vil bli mindre elastisk når temperaturen er under null grader. Det forutsettes at ekspandert volum av frosset vann finner minste motstands vei inn i berget og langs med drenssjiktet, og at det derfor vil være et begrenset trykk som bygger seg opp ved ev. frysing av drensjiktet og bakenforliggende vannmettet sprøytebetong.	Utførelseskrav	Basert på erfaringer tydeliggjøre at løsningen ikke skal dimensjoneres for frostinntrengning.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Frostdimensjonering
TRV:00629	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Tilgang til sikkert område: En av følgende løsninger skal velges for å få tilgang til sikkert område: Laterale og/eller vertikale nødutganger til friluft. Slike utganger skal finnes minst én gang per 1000 m for dobbelt-/flersporede tunneler. Tverrpassasjer mellom uavhengige enkeltsporede tunnelløp. Tverrpassasjer skal finnes minst én gang per 500 m.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Korte avstander til nødutganger gjør at passasjerer og personale kan evakuere under røyksjiktet til sikre områder.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00142	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Fuktisolering: For vanntett utførelse av portal i det fri gjelder: det skal benyttes utvendig membran på frittbærende del ved risiko for nedfall og skred på portal vurderes behov for beskyttelse/støtpute i hvert enkelt tilfelle	Utformingskrav	Barriere for å vanntett utførelse av portal.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Portaler
TRV:00161	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Sprøytebetong til dekksjikt: for krav til sprøytebetong gjelder Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 33.4, fiberarmert sprøytebetong, energiabsorpsjonsklasse E1000 sprøytebetongen skal tilfredstille krav til brannmotstand i TSI SRT 4.2.1.2, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer. utførelsen skal være i henhold til membranleverandørs anvisning minimumstykkelse skal være 60 mm dekksjiktet kan påføres når membranen har nådd en herdetilstand tilsvarende overflatehardhet Shore A = 45, eller minimum 50 % av membranens endelige herdetilstand	Utformingskrav	Dekksjikt av sprøytebetong skal beskytte den sprøytbare membranen.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran
TRV:00151	Tunneler/Prosjektering og bygging	10		Frostdimensjonering av sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran: Temperaturforløpet i hver enkelt tunnel skal vurderes basert på analyser der følgende faktorer legges til grunn: laveste gjennomsnittlige utelufttemperatur over 4 døgn tunneltverrsnitt togbevegelser tunnelens lengdeprofil bergmassetemperatur membranens laveste ytelsestemperatur Følgende skademekanismer skal vurderes i frostdimensjoneringen: termisk induserte tøyninger som overstiger materialenes bruddtøyning syklisk frysing/tining av konstruksjons- og vanntettingsmaterialer med vannmetning frysing med isdannelse av fritt forekommende vann Membranens elastisitetsegenskaper kan svekkes dersom den utsettes for syklisk frysing/tining. I testprosessen for godkjenning av vanntettingsmembraner skal laveste ytelsestemperatur for tilfredsstillende elastisitet dokumenteres. For beskrivelse av godkjenningsprosess, se spesifikasjon for sprøytbar vanntettingsmembran.	Utførelseskrav	Spesifisere dimensjoneringsprosessen som tar hensyn til skademekanismer for konstruksjons- og vanntettingsmaterialene ved lave temperaturer.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Portaler og vannsikring#Frostdimensjonering
TRV:00661	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Seksjonering av kontaktledning: Systemet som forsyner toget med trekkraft i tunneler kan være delt opp i seksjoner. I slike tilfeller skal det være mulig å koble ut hver seksjon av kontaktledningen, enten lokalt eller ved fjernstyring.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sikre mulighet for at andre tog kan kjøre ut av tunnelen dersom en seksjon blir strømløs.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Seksjonering av kontaktledning
TRV:00684	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Driftsregler for evakuering av toget: Det skal finnes en driftsregel som beskriver hvordan togpersonalet sikrer full evakuering av toget når det er nødvendig, herunder evakuering av personer med nedsatt hørselsevne som kan befinne seg i lukkede områder.	Utførelseskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for at det etableres driftsregler for evakuering av tog.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer
TRV:00625	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Overlevelse i sikkert område: I det sikre området skal det være mulig å overleve for passasjerer og personale til evakuering til et endelig sikkert sted er gjennomført. Et endelig sikkert sted er et sted hvor passasjerer og personale ikke lenger kan bli påvirket av virkninger fra hendelsen (f.eks. røykgass, giftighet, temperatur), og er endestedet for evakueringen (ref. TSI SRT:2019).	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Gjøre det mulig for passasjerer og personale å overleve frem til evakuering til endelig sikkert sted er gjennomført.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
TRV:00644	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Styring av nødbelysning: Dersom nødbelysningen er slokket under normale driftsforhold, skal den kunne tennes på begge følgende måter: manuelt, med brytere plassert med 250 meters mellomrom inne i tunnelen, av driftsansvarlig for tunnelen ved hjelp av fjernstyring. Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning, TRV:01686: Normal tilstand på ledelys: Ledelys i tunnelløpet skal være slukket. For skilt som markerer hvor bryter for nødlys er plassert, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Markering av bryter til nødlys	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for at nødbelysningen kan tennes på ulike måter ved en nødsituasjon.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødbelysning langs rømningsveier
TRV:00656	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Utforming av evakuerings- og redningspunkter: Evakuerings- og redningspunktet skal ha en vannforsyning på minst 800 l/min i to timer like ved det stedet der toget skal stanse. Vannforsyningsmetoden skal beskrives i beredskapsplanen. Stedet der det berørte toget skal stanse skal markeres for lokomotivfører. Dette skal ikke kreve særskilt utstyr om bord (alle tog som oppfyller TSI-kravene må kunne benytte tunnelen). Evakuerings- og redningspunktet skal være tilgjengelig for redningstjenestene. Det skal beskrives i beredskapsplanen hvordan redningstjenesten får tilgang til evakuerings- og redningspunktet og for plassering av utstyr. Det skal være mulig å stenge av og jorde kontaktledningsanlegget enten lokalt eller med fjernstyring.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Etablere dedikerte stoppunkt for toget som kan benyttes for evakuering av passasjerer og personal om bord. Det er også et bestemt sted der redningstjenesten kan benytte sitt utstyr.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Evakuerings- og redningspunkter
TRV:00678	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Andre øvelser: I beredskapsplanen skal det angis hvordan alle involverte organisasjoner kan gjøre seg kjent med infrastrukturen, og hvor ofte det skal avlegges besøk i tunnelen og gjennomføres skrivebordsøvelser eller andre øvelser.	Utførelseskrav;Sikkerhetskrav	Sikre at det beskrives i beredskapsplanen hvordan involverte parter kan gjøre seg kjent med tunnelen, og hvor ofte det skal avlegges besøk og gjennomføres øvelser.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Øvelser
TRV:00638	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Åpningskraft og laster for dører: Åpningskraft skal ikke overstige 100 N. For krav til laster, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for at dørene kan åpnes av alle personer med overkommelig kraft.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00650	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Skilt for markering av nødutgang: Alle dører som fører til sikre områder skal være merket. Skiltene skal vise plassering av nødutgangen slik at fører (fra førerhus) kan stanse ved denne og slik at evakuerende kan se en nødutgang ved en hendelse. Utførelse: Dersom nødutgangen har direkte utgang fra tunnelrommet (nødutgangen er ikke plassert i en nisje), er det tilstrekkelig med merking over utgangen. Utførelse: Dersom nødutgangen er trukket inn i en nisje må den markers slik at fører, fra førerhus, kan stanse ved denne. Dette kan oppnås ved å montere strobelys og/eller markering med farge på hjørnet av nisjen, slik at nødutgangen er synlig fra tunnelrommet. Utførelse: Skiltene skal være lesbare i en tidsperiode som samsvarer med beredskapsplanen. For utforming av skilt for markering av nødutgang, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Nødutgangsskilt for tunnel.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Vise hvor nødutgangene i tunnelen befinner seg.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
TRV:00671	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Regler for nødssituasjoner: togets tilstand skal kontrolleres før det kjører inn i en tunnel med sikte på å oppdage eventuelle mangler som forringer kjøreegenskapene, og å treffe hensiktsmessige tiltak. toget skal stanses før det kjører inn i en tunnel dersom det oppstår en hendelse utenfor tunnelen som kan forringe kjøreegnskapene. dersom det oppstår en hendelse inne i en tunnel skal toget kjøre ut av tunnelen eller til neste evakuerings- og redningspunkt. Togenes tilstand overvåkes av detektorer langs sporet og detektorer i togene. Det vises til Bane NORs delstrategi for tilstandsovervåkning av rullende materiell.	Utførelseskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for operative krav for kjøring i tunnel.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Regler for nødssituasjoner
TRV:07916	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Kommunikasjon av tunnelberedskapsplan: Når beredskapsplanen er utarbeidet skal den kommuniseres til jernbaneforetak som har til hensikt å kjøre tog i tunnelen.	Utførelseskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for at beredskapsplan kommuniseres med jernbaneforetak.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tunnelberedskapsplan
TRV:00631	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Utforming av rømningstunnel: Etter passasje gjennom dørene skal fri bredde fortsatt være minst 1,5 m og fri høyde minst 2,25 m.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sikre effektiv evakuering gjennom rømningstunneler.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00664	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Jording av kontaktledning: Det skal finnes jordingsinnretninger ved tunnelåpningene og, dersom jordingsprosedyrene tillater jording av én enkelt seksjon, nær skillepunktene mellom seksjonene. Disse skal enten være bærbare innretninger eller manuelt betjente eller fjernstyrte faste anlegg. For krav til utførelse av jording i tunneler, se vedlegg Kontaktledning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg#jording av kontaktledning i tunneler.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Hensikten med kravet er at kontaktledningsanlegget ved feilsituasjon eller brann i tunnelen raskt skal kunne jordes. Dette for at evakuering fra tog kan skje uten fare for at passasjerer eller togets personale utsettes for fare for strømgjennomgang.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Jording av kontaktledning
TRV:00685	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Krav til tog som kjører i tunneler: Kjøretøy som er i samsvar med TSI-en som definert i punkt 4.2.3 (delsystem rullende materiell) skal tillates å trafikkere tunneler i samsvar med følgende prinsipper: rullende materiell for passasjertrafikk i kategori A skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på linjer der avstanden mellom evakuerings- og redningspunktene eller lengden på tunnelene ikke overstiger 5 km. rullende materiell for passasjertrafikk i kategori B skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på alle linjer. godstoglokomotiver skal anses å oppfylle sikkerhetskravene for rullende materiell i tunneler på alle linjer. Infrastrukturforvaltningen for tunneler som er lengre enn 20 km kan imidlertid kreve at lokomotiver som trekker godstog i slike tunneler har en kjøreevne som svarer til rullende materiell for passasjertrafikk i kategori B. Dette kravet skal være klart angitt i infrastrukturforvaltningens nettveiledning (Network Statement). arbeidskjøretøyer skal anses å oppfylle sikkerhetstiltakene for rullende materielle i tunneler på alle linjer godstog skal kunne trafikkere alle tunneler i samsvar med vilkårene i punkt 1.1.3.1. Driftsregler kan benyttes til å oppnå en sikker drift av gods- og passasjertransporten, for eksempel ved å holde disse trafikktypene adskilt. dersom det ikke er passasjerer om bord, tillates drift med rullende materiell i kategori A på linjer der avstanden mellom evakuerings- og redningspunktene eller lengde på tunnelene overstiger 5 km. det skal innføres driftsregler for å unngå spontan, ukontrollert evakuering ved en lengre togstans i en tunnel uten at det har inntruffet en varm eller kald hendelse.	Utførelseskrav;Sikkerhetskrav	Sikre driftsregler for tog som kjører i jernbanetunneler.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Driftsregler for tog som kjører i tunneler
TRV:00626	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Evakuering fra sikkert område: Det skal være mulig å ta seg fra sikkert område til friluft uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for tilgang til endelig sikkert sted fra sikkert område uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
TRV:00645	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Informasjon på rømningsskilt: Rømningsskiltene skal vise nødutganger, og avstand og retning til sikkert område i hver rømningsretning. For utforming av rømningsskilt, se Skilt/plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Rømningsskilt for nye tunneler.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Ivaretagelse av selvredningsprinsippet og beslutningsgrunnlag for valg av rømningsretning ved en nødsituasjon.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
TRV:00657	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Utforming av evakuerings- og redningspunkter utenfor tunnel: I tillegg til å oppfylle TRV:00656, skal området i friluft rundt evakuerings- og redningspunktet utenfor tunnelen ha et areal på minst 500 m2.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for tilstrekkelig areal av området rundt evakuerings- og redningspunktet.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Evakuerings- og redningspunkter
TRV:00679	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Utkobling av strømforsyning: Dersom det blir nødvendig å koble ut strømforsyningen skal infrastrukturforvalter sørge for at de relevante seksjonene av kontaktledningen er utkoblet, og underrette redningstjenestene før de går inn i tunnelen eller en seksjon av tunnelen.	Utførelseskrav;Sikkerhetskrav	Sikre rask tilgang til tunnelen ved beredskapssituasjoner.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Prosedyrer for utkobling og jording
TRV:00617	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Adgang til tekniske rom: Det skal ikke være adgang til tekniske rom for uautorisert personell. For krav til adgangskontroll til tekniske rom, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom/Adgangskontroll	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Hindre uvedkommende adkomst til tekniske rom i tunnelen.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom
TRV:00640	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Kommunikasjon i sikre områder: Det skal være mulig å kommunisere med infrastrukturforvaltningens kontrollsentral fra sikre områder i tunnelen via en mobiltelefon eller en fast forbindelse. Retningslinjer for prosjektering og oppgradering av kommunikasjonsløsninger i jernbanetunneler er gitt i Ekom/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sikre mulighet for kommunikasjon til togledersentral fra tunnelens sikre områder.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Kommunikasjonsmidler i sikre områder
TRV:00651	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Rømningsskilt i eksisterende enkeltsporstunneler: Rømningsskiltene skal vise: Avstand til nærmeste nødutgang Retningsbetegnelse, A og B Stigningsretning for tunnelen For utforming av rømningsskilt, se Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Rømningsskilt for eksisterende tunneler. Skiltene kan vise telefonnummer til togledersentral, og de kan være etterlysende eller internt belyst. Etterlysende skilt er et viktigere poeng i eksisterende tunneler der reservestrøm i mindre grad er dimensjonert. Markering av stigningsretning er et tiltak for å kunne hjelpe til med beslutning om evakueringsretning i eksisterende jernbanetunneler. Evakueringsretning bestemmes initialt av de som har ansvar for evakueringen (togpersonalet), og stigningsviseren er, sammen med avstand til sikkert sted, togets kjøreretning, hendelsesomfang og hvilken del av toget som er berørt, viktige parametere for beslutning av evakueringsretning.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sikre rask og effektiv evakuering ved beredskapshendelser i tunnel.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
TRV:00674	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Utarbeidelse av tunnelberedskapsplan: det skal utarbeides en beredskapsplan under ledelse av infrastrukturforvalter i samarbeid med redningstjenestene og vedkommende myndighet for hver tunnel. Stasjonsforvaltere skal i tilsvarende grad trekkes inn dersom en eller flere stasjoner benyttes som sikkert område eller evakuerings- og redningspunkt. ved utarbeidelse av beredskapsplan for en eksisterende tunnel, skal jernbaneforetak som opererer linjen involveres. ved utarbeidelse av tunnelberedskapsplan for en ny tunnel, kan jernbaneforetak som har til hensikt å bruke tunnelen involveres i arbeidet med beredskapsplanen.	Utførelseskrav;Sikkerhetskrav	Ved en uønsket hendelse skal en beredskapsplan gi alle involverte parter en felles forståelse av hva som skal gjøres, når det skal gjøres, av hvem, og hvordan det skal gjøres. Beredskapsplaner skal utarbeides spesifikt for tunneler med lengde > 1000 m. Tunneler kortere enn 1000 m omfattes av jernbanestrekningens beredskapsplan.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tunnelberedskapsplan
TRV:00632	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Tilgang til sikkert området for redningstjenesten: Det skal beskrives i beredskapsplanen hvordan redningstjenestene skal ta seg til det sikre området.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sikre involvering og informasjon til redningstjenesten.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00665	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Kommunikasjon og belysning: Det skal etableres kommunikasjonsmidler og belysning som er nødvendig for å utføre jording.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Legge til rette for kommunikasjon og lys for å kunne utføre jording i jernbanetunneler.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Jording av kontaktledning
TRV:00688	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Montering av avsporingsindikatorer: Kravet gjelder for tunneler med lengde > 1000 m og tunnelrike strekninger. Avsporingsindikatorer skal monteres ved følgende tilfeller: foran dobbeltsporede tunneler eller foran dobbeltsporede tunnelrike strekninger foran tunneler med krysningsspor Utførelse: Avsporingsindikatoren skal monteres i størrelsesorden 2-3 km foran tunnelportalen. Utførelse: Avsporingsindikatoren skal monteres på hvert spor i forbindelse med siste hovedsignal/stoppskilt før innkjøring til tunnelen. For krav til prosjektering av avsporingsindikator, se Signal/Prosjektering/Andre anlegg#Avsporingsindiktator.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Avsporingsdeteksjon er en barriere som blant annet skal redusere sannsynlighet for sammenstøt som følge av at et avsporet godstog kommer inn i frittromsprofilet til et møtende persontog. Hensikten til plasseringskravet er at godstoget rekker å stoppe mellom indikatoren og tunnelportalen.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Avsporingsindikatorer
TRV:00627	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Røykkontroll i sikkert område: I utformingen av et sikkert område skal det tas høyde for røykkontroll, framfor alt for å beskytte personer som benytter anlegget til å evakuere seg selv.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for røykkontroll i sikkert område for å beskytte personer som har evakuert.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
TRV:00646	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Synlighet og utforming: Skiltene skal være i samsvar med krav i direktiv 92/58/EF av 24.juni 1992 (Minimumskrav til sikkerhets- og/eller helseskilting på arbeidsplassen) og ISO 3864-1:2011 (Del 1: Prinsipper for utforming av sikkerhetsskilter og sikkerhetsmerking). For utforming av rømningsskilt, se Skilt/plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt#Rømningsskilt for nye tunneler. For krav til synlighet av rømningsskilt, se TRV:01688 i Lavspenning og 22kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Ivaretagelse av selvredningsprinsippet og beslutningsgrunnlag for valg av rømningsretning ved en nødsituasjon.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
TRV:00658	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Utforming av evakuerings- og redningspunkter inne i tunnelen: I tillegg til å oppfylle TRV:00656, skal evakuerings- og redningspunkter inne i tunnelen oppfylle følgende krav: Et sikkert område skal være tilgjengelig fra stedet der toget stanser. Ved dimensjonering av evakueringsvei som fører til det sikre området skal det tas hensyn til evakueringstiden (4.2.3.4.1 Nødutganger for passasjerer i delsystem rullende materiell) og planlagt kapasitet i togene som skal trafikkere tunnelen (4.2.1.5.1 Kapasitet av sikkert område i delsystem infrastruktur). Tilstrekkelig dimensjonering av størrelsen på evakueringsveien skal verifiseres. Det sikre området som hører sammen med evakuerings- og redningspunktet skal ha et areal til å stå på som er tilstrekkelig stort i forhold til tiden passasjerene forventes å vente til de er evakuert til et endelig sikkert sted. Redningstjenestene skal kunne nå fram til det berørte toget uten å gå gjennom det sikre stedet. I utformingen av et evakuerings- og redningspunkt, med tilhørende utstyr, skal det tas høyde for røykkontroll, særlig for å beskytte personer som bruker selvevakueringsanlegget for å få tilgang til sikkert område.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Etablere dedikerte stoppunkt for toget i tunneler > 20 km som kan benyttes for evakuering av passasjerer og personal om bord. Det er også et bestemt sted der redningstjenesten kan benytte sitt utstyr.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Evakuerings- og redningspunkter
TRV:00680	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Ansvar for utkobling av strømforsyning: Det er infrastrukturforvalters ansvar å koble ut strømforsyningen.	Sikkerhetskrav;Intensjonskrav	Tydeliggjøre hvem som har ansvar for å koble ut strømforsyningen.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Prosedyrer for utkobling og jording
TRV:00618	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Adgang til nødutganger: Nødutganger som er låst av hensyn til sikkerheten, skal alltid kunne åpnes fra innsiden.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sikre at passasjerer og personale som evakuerer fra tunnelen får tilgang til sikre områder.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Ingen adgang for uvedkommende til nødutganger og tekniske rom
TRV:00621	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Branntekniske egenskaper til byggematerialer i tunnel: Materialene skal tilfredsstille følgende krav: Byggematerialer som benyttes i større utstrekning eller i bærende konstruksjoner skal oppfylle kravene for klasse A2. Ikke-bærende paneler og annet utstyr som benyttes i mindre omfang skal oppfylle kravene for klasse B. Eksponerte kabler skal ha lav antennelighet, lav brannspredningsevne, lav giftighet og lav røyktetthet. For krav til elektriske kabler i tunnel, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler#Kabler i tunneler. Materialene skal ikke utvikle giftige gasser ved brann. Unntak: Andre materialer som gir et ubetydelig bidrag til brannbelastningen er ikke omfattet av disse kravene.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for at materialer som benyttes i stort omfang ikke bidrar til økt brannbelastning. Disse skal ha klasse A2. Andre byggematerialer som ikke er bærende og som benyttes i mindre omfang kan ha klasse B. Krav til kabler er gitt i Felles elektro.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Byggematerialets branntekniske egenskaper
TRV:00641	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Nødbelysning langs rømningsgangbaner: Det skal etableres nødbelysning som viser vei for passasjerer og personale til sikkert område i en nødssituasjon.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Legge til rette for sikker evakuering ved å lede passasjerer og togpersonalet til et sikkert område ved evakuering til fots i en tunnel i en nødsituasjon.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødbelysning langs rømningsveier
TRV:00652	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Utforming av rømningsgangbaner: Det skal etableres gangbaner på minst den ene siden av sporet i en enkeltsporstunnel og på begge sider av tunnelen i en flersporstunnel. I tunneler med mer enn to spor skal det være adgang til gangbane fra hvert spor. I tunneler med minst to spor og fastspor, kan det andre sporet brukes som rømningsgangbane. For gangbaner gjelder følgende krav: Gangbanens bredde skal være minst 0,8 m. Fri høyde over gangbanen skal være minst 2,25 m. Gangbanen skal ligge i høyde med skinneunderkant eller høyere. Lokale innsnevringer på grunn av hindringer i rømningsområdet skal unngås. Eventuelle hindringer skal ikke redusere minstebredden til under 0,7 m, og hindringens lengde skal ikke være over 2 m.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sikre effektiv evakuering til sikkert område.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsgangbaner
TRV:00675	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Samsvar mellom tunnelberedskapsplan og utstyr: Beredskapsplanen skal være i tråd med tilgjengelig utstyr og anlegg til selvredning, evakuering, brannslokking og redning.	Utførelseskrav;Sikkerhetskrav	Sikre at beredskapsplanen hensyntar spesifikke forhold ved tunnelen.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tunnelberedskapsplan
TRV:00633	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Brannmotstand av dører: Dørene skal dimensjoneres for brannmotstand El 90 iht. EN 1634:2008. Dersom evakuerende personer skal oppholde seg i området bak døra i lengre tid (> 90 min.), skal det utføres særskilte vurderinger av døras brannmotstandsevne.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for tilstrekkelig brannmotstand til dører for å sikre evakuering.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00667	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Strømforsyning til redningstjenestene: Strømfordelingsnettet i tunnelen skal være tilpasset redningstjenestens utstyr i henhold til beredskapsplanen for tunnelen. Enkelte nasjonale redningstjenester kan være selvforsynt med elektrisk kraft. I så tilfelle kan det være hensiktsmessig å ikke stille strømforsyning til rådighet for disse gruppene. En slik beslutning skal imidlertid beskrives i beredskapsplanen for tunnelen.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for uttak for strømforsyning til redningstjenestens utstyr.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Strømforsyning til redningstjenestene
TRV:00690	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Branndeteksjon i tekniske rom: Brann i tekniske rom skal detekteres for å varsle infrastrukturforvalter. For krav til brannvarslingsanlegg i tekniske rom, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom#Varsling ved brann	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	For rask iverksettelse av prosedyrer for å stoppe tog på vei inn i tunnelen, få ut tog som er i tunnelen, samt videre varsling.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Branndeteksjon i tekniske rom
TRV:00628	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Tilgjengelighet til sikkert område: Sikre områder skal være tilgjengelig for personer som selv begynner å evakuere fra toget og for redningstjenestene.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for at det etableres sikre områder. Slike områder skal gjøre det mulig for passasjerer og personale å overleve til evakuering er gjennomført, og det skal være mulig å forlate det sikre området uten å måtte returnere til det berørte tunnelløpet. Fra sikre områder skal man få tilgang til endelig sikkert sted.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00647	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Plassering av rømningsskilt: Rømningsskiltene skal monteres på sideveggene langs rømningsgangbanene. Utførelse: Skiltene skal monteres rett i overkant av håndløperen. Utførelse: Rømningsskiltene skal plasseres på begge sider i en dobbelt-/flersporet tunnel, og på én side i en enkeltsporet tunnel.	Utførelseskrav;Sikkerhetskrav	Sikre optimal plassering av skilt for ivaretagelse av selvredningsprinsippet.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
TRV:00659	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Nødkommunikasjon i tunnel: Det skal finnes et system for radiokommunikasjon mellom toget og infrastrukturforvaltningens kontrollsentral ved hjelp av GSM-R.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sikre at fører og ombordansvarlig kan kommunisere med togleder ved hjelp av togradiosystemet.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødkommunikasjon
TRV:00681	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Ansvar og prosedyre for jording: Ansvar og prosedyre for jording av kontaktledningsanlegget skal fastlegges i beredskapsplanen. Det skal være mulig å isolere seksjonen der hendelsen har funnet sted. For krav til utførelse av jording i tunneler, se vedlegg Kontaktledning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav/Vedlegg#Jording av kontaktledning i tunneler.	Utførelseskrav;Sikkerhetskrav	Sikre at ansvar og prosedyre for jording blir angitt i tunnelens beredskapsplan.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Prosedyrer for utkobling og jording
TRV:00619	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Motstandsdyktighet mot brann: Det skal verifiseres at ytre lag av sprøytebetong/betong tåler 450 °C uten å gi avskalling i et tidsrom som er tilstrekkelig langt til at passasjerer og togpersonale kan redde seg selv eller evakueres, og til at redningstjenestene kan utføre sitt arbeid. Dimensjonerende tid settes normalt til 60 minutter.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sikre at passasjerer, personale og redningstjenesten blir beskyttet av fall fra elementer i tunnelen i den tiden som er nødvendig for evakuering og redning. Bakgrunnen for å sette temperaturen til 450 °C er at når betongoverflaten i øvre del av tverrsnittet overstiger dette så antas det at mennesker ikke vil kunne overleve. Vanligvis har det vært tilsatt 2 kg pp-fiber per m3 for å være helt sikker på at man ikke får avskalling. Dette er basert på tester som Statens vegvesen har utført, og er etter HC-kurven.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer
TRV:00642	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Plassering og styrke av nødbelysning: Enkeltsporstunnel: På én side (samme side som gangbanen) Flersporstunnel: På begge sider Belysningen skal plasseres over gangbanen, men ikke på en slik måte at det hindrer fri passasje. Belysningen kan være bygd inn i håndløperen. Belysningsstyrken skal være minst 1 lux på horisontalt plan på nivå med gangbanen.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Nødbelysning skal lede passasjerer og personale til et sikkert område ved evakuering til fots i en nødssituasjon. Belysningen skal være så lav som mulig over gangbanen slik at lysene er synlige ved dårlige siktforhold (røyken vil stige opp mot taket).	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødbelysning langs rømningsveier
TRV:00653	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Håndløper: En ubrutt håndlist skal monteres 0,8–1,1 m over gangbanen og føre til et sikkert område. Håndløperen skal plasseres utenfor gangbanens minstebredde. Før og etter en hindring skal håndløperen vinkles 30-40° på tunnelens lengderetning. Elektrisk sikkerhet for håndløper av et ledende/isolert materiale er beskrevet i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Tunneler, kulverter og snøoverbygg.	Utførelseskrav;Sikkerhetskrav	Sikre effektiv evakuering til sikkert område.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsgangbaner
TRV:00676	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Innhold i tunnelberedskapsplan: Beredskapsplanen skal inneholde detaljerte, særlige hendelsesscenarioer for tunneler som er tilpasset lokale tunnelforhold.	Utførelseskrav;Sikkerhetskrav	Sikre at beredskapsplanen tilpasses lokale tunnelforhold.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tunnelberedskapsplan
TRV:00635	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Røykkontroll: Krav om røykkontroll i sikkert område kan oppnås på ulike måter: dør med høy grad av tetthet; 50 m3/h ved temperaturer mellom 0-200°C etablering av sluseløsning etablering av overtrykk i tunnelløpet	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sikre branndørens funksjon som røykbarriere.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00668	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Opprettholdelse av elektriske systemer: Elektriske systemer identifisert av infrastrukturforvalter som viktige for passasjerenes sikkerhet i tunnelen, skal opprettholdes så lenge det er nødvendig i henhold til evakueringsscenarioer beskrevet i beredskapsplanen. For krav til redundans av nødbelysning, se TRV:01684 i Lavspenning og 22 kV/Prosjektering/Belysning#Tunnelbelysning. For krav til nødkommunikasjon, se Ekom/Prosjektering og bygging/Radiosystemer#Tunneler.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for opprettholdelse av elektriske systemer ved evakuering.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Pålitelighet for elektriske anlegg
TRV:00648	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Avstand mellom rømningsskilt: Maksimal avstand mellom rømningsskilt skal være 50 m.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sikre maksimal avstand mellom skiltene for ivaretagelse av selvredningsprinsippet.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
TRV:00660	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Kommunikasjon med redningstjenesten: Det skal være stabil radiodekning som sørger for at redningstjenestene kan kommunisere med sine kommandoposter på stedet. Systemet skal være slik at redningstjenestene kan benytte sitt eget kommunikasjonsutstyr.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sikre at et kommunikasjonssystem er tilgjengelig for nødetatene i jernbanetunneler.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødkommunikasjon
TRV:00682	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Nød- og sikkerhetsprosedyrer: Jernbaneforetakene skal informere passasjerene om togets nød- og sikkerhestprosedyrer i tunneler. Når slik informasjon er i skriftlig eller muntlig form, skal den som et minimum gis på språket i det landet der toget kjører, i tillegg til engelsk.	Utførelseskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for informasjon til passasjerer om togets nød- og sikkerhetsprosedyrer i tunneler.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Informasjon til passasjerene om togets sikkerhets- og nødprosedyrer
TRV:00624	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Kapasitet av sikkert område: Et sikkert område skal gjøre det mulig å evakuere tog som bruker tunnelen. Området skal ha en kapasitet som tilsvarer den maksimale kapasiteten for tog som skal trafikkere linjen der tunnelen befinner seg.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for tilstrekkelig kapasitet for passasjerer og personale som har evakuert.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Sikkert område
TRV:00643	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Autonomi og pålitelighet: En alternativ strømforsyning skal være tilgjengelig i et passende tidsrom etter at hovedstrømforsyningen har sviktet. Nødvendig tid skal være i samsvar med evakueringsscenarioene og beskrevet i beredskapsplanen.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sikre redundans av strømforsyning.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Nødbelysning langs rømningsveier
TRV:00655	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Etablering av evakuerings- og redningspunkter: Det skal etableres evakuerings- og redningspunkter: Utenfor begge portaler for tunneler > 1000 m og inne i tunnelen for tunneler i samsvar med kategori av rullende materiell som skal trafikkere tunnelen, i henhold til Tabell: Maksimal avstand mellom evakuerings- og redningspunkt.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Etablere dedikerte stoppunkt for toget som kan benyttes for evakuering av passasjerer og personal om bord. Det er også et bestemt sted der redningstjenesten kan benytte sitt utstyr. Ved en hendelse skal man ved et evakuerings- og redningspunkt administrere nødssituasjonen, evakuere toget og utføre eventuell redning og bekjempelse.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Evakuerings- og redningspunkter
TRV:00677	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Fullskalaøvelse: Før en tunnel eller en serie tunneler åpnes for trafikk, skal det gjennomføres en fullskalaøvelse som omfatter evakuerings- og redningsprosedyrer og alle personalkategorier som er angitt i beredskapsplanen.	Utførelseskrav;Sikkerhetskrav	Sikre at det gjennomføres en fullskala øvelse før tunnelen åpnes for trafikk.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Øvelser
TRV:00636	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Betjening av dører: sidehengslede dører skal ha panikkutgangsbeslag type A eller B i henhold til NS-EN 1125:2008 dørene skal være selvlukkende	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for en trygg og effektiv evakuering gjennom en dør ved å bruke så liten innsats som mulig, og uten å ha forhåndskunnskap om panikkutgangsbeslaget.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00649	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Markering av nødutstyr: Dersom det finnes nødutstyr i tunnelen skal det være skilt som viser hvor dette er plassert. For krav til brannslukking i elektrotekniske bygninger og rom, se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom#Brannslukking.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for skilt som viser plassering av nødutstyr i tunnelen som er tilgjengelig for passasjerer, personale og redningstjenesten.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Rømningsskilt
TRV:00670	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Autonomi og pålitelighet: En alternativ strømforsyning skal være tilgjengelig i et passende tidsrom etter at hovedstrømforsyningen har sviktet. Nødvendig tid skal være i samsvar med evakueringsscenarioene som er omhandlet i beredskapsplanen og inngår der.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for redundant strømforsyning.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Pålitelighet for elektriske anlegg
TRV:07915	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Kommunikasjon og belysning ved brytere: Dersom kontaktledningen er inndelt i seksjoner med manuell betjening, skal det finnes kommunikasjonsmidler og belysning ved bryterne.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sikre mulighet til å betjene seksjonsbrytere ved hendelser i tunnel.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Kommunikasjon og belysning ved brytere
TRV:00630	Tunneler/Prosjektering og bygging	11		Dører fra rømningsgangbaner: Dørene fra rømningsgangbanen til det sikre området skal som et minimum ha en fri åpning som er 1,4 m bred og 2,0 m høy. Alternativt er det tillatt å bruke flere smalere dører ved siden av hverandre, så lenge det er påvist at persongjennomstrømningen er like god eller bedre.	Utformingskrav;Sikkerhetskrav	Sørge for tilstrekkelig plass og takhøyde slik at to personer kan passere gjennom døra samtidig, og gi mulighet for at redningstjenesten kan komme inn i berørt tunnelløp og benytte utstyret sitt.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Tilgang til sikkert område
TRV:00029	Tunneler/Prosjektering og bygging	4		Kontroll av prosjektering og utførelse: Kontroll av bergteknisk prosjektering og utførelse skal følge NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 (Eurokode 0). Konstruksjoner i tunnel omfattes av krav til prosjekteringskontroll og godkjenning i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning.	Funksjonskrav	Sikre at kontroll av prosjektering og utførelse av bergtekniske arbeider utføres i henhold til Eurokode 0.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Kontroll av bergteknisk prosjektering og utførelse
TRV:00030	Tunneler/Prosjektering og bygging	4		Kontrollform: Konsekvensklasse (CC) og pålitelighetsklasse (RC) skal fastsettes i tidlig planfase og gjelder både for prosjektering og utførelse. Jernbanetunneler skal som hovedregel klassifiseres i RC3. Unntak: Tunneler uten spesiell vanskelighetsgrad kan klassifiseres helt eller delvis i RC2. Kravet til utvidet kontroll i prosjekteringskontrollklasse PKK2 er mindre strengt enn for PKK3, ref. NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016 (Eurokode 0): "Utvidet kontroll i prosjekteringskontrollklasse PKK2 kan begrenses til en kontroll av at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det prosjekterende foretaket". Krav til kontrollform følger av pålitelighetsklasse (RC) og prosjekterings-/utførelseskontrollklasse (PKK/UKK), der: RC3 → PKK3/UKK3 = Egenkontroll + intern systematisk kontroll (sidemannskontroll) + utvidet kontroll. Egenkontroll omfatter kontroll av alt arbeid. Intern systematisk kontroll er en intern, systematisk kvalitetskontroll av prosjektering og utførelse via faste rutiner i foretaket. Intern systematisk kontroll skal i tillegg bekrefte at egenkontroll er gjennomført og dokumentert. Utvidet kontroll skal bekrefte at egenkontroll og intern systematisk kontroll er gjennomført og dokumentert av det utførende foretaket. Kontrollen skal utføres i et omfang som gir tilstrekkelig tillit til at prosjektering og utførelse er tilfredsstillende. Spesielt kritiske områder skal kontrolleres. For øvrig foretas stikkprøvekontroll. Den som gjennomfører utvidet kontroll skal ha relevant erfaring og fagkunnskap, og ha tilstrekkelig informasjon til å gjennomføre kontrollen på en hensiktsmessig måte. Utvidet kontroll skal dokumenteres.	Funksjonskrav	Sørge for at jernbanetunneler klassifiseres i riktig pålitelighetsklasse, og vise sammenhengen mellom pålitelighetsklasse og kontrollform.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Kontroll av bergteknisk prosjektering og utførelse
TRV:00032	Tunneler/Prosjektering og bygging	4		Krav til uavhengighet ved utvidet kontroll: Utvidet kontroll skal utføres i byggherrens regi. Kontrollerende skal være uavhengig av foretaket som utfører arbeidet som kontrolleres. Vedkommende skal ikke være tilknyttet byggherrens prosjektorganisasjon. Den som utfører utvidet kontroll skal ikke ha en rolle i den daglige anleggsoppfølgingen.	Funksjonskrav	I henhold til eurokode 0 skal det utføres utvidet kontroll. Denne kontrollen skal gjøres uavhengig av prosjekterende. For å sikre tilstrekkelig uavhengighet presiseres krav til dette. Dokumentasjon av utført uavhengig kontroll i byggefasen er også del av geologisk sluttdokumentasjon, ref. TRV:00099.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Kontroll av bergteknisk prosjektering og utførelse
TRV:08666	Tunneler/Prosjektering og bygging	4		Konseptkontroll av tunneler: Før detaljprosjektering igangsettes skal det utføres kontroll av tunneler. Dette gjelder for alle nye tunneler og oppgradering av eksisterende tunneler. Som grunnlag for kontrollen skal det som minimum foreligge tegninger og teknisk beskrivelse av valgte løsninger for tunnelkonstruksjonen. Grunnlaget sendes til teknisk.regelverk@banenor.no. Konseptkontroll utføres før oppstart av detaljprosjektering som et risikoreduserende tiltak. Ordningen skal tilrettelegge for tidlige tilbakemeldinger til prosjektet om valgte løsninger, avdekke mulige utfordringer og ev. konflikter med regelverket. Fokusområder vil f.eks. være valg av antall løp, profil, drivemetode, stabilitetssikring, vannsikringskonsept og sikkerhetstiltak. Konseptkontrollen kommer i tillegg til kontroll av bergteknisk prosjektering TRV:00030 og kontroll og godkjenning av vannsikringsløsninger TRV:08253.	Intensjonskrav	Sørge for at man legger til rette for tilbakemeldinger til prosjektet før detaljprosjektering, avdekke mulige utfordringer og ev. konflikter med regelverket.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Kontroll
TRV:00037	Tunneler/Prosjektering og bygging	5		Usikkerhet: Usikkerheten i resultatene fra forundersøkelsene og tolkningen av disse, skal beskrives. Det anbefales at usikkerheten beskrives både gjennom tekst, tegninger og ev. modell. Dette gjelder både usikkerhet tilknyttet metoden og områder som ikke er tilstrekkelig undersøkt.	Funksjonskrav	Sikre at usikkerhet i resultatene beskrives.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:08223	Tunneler/Prosjektering og bygging	5		Arkivering i offentlige databaser: Resultater fra forundersøkelsene skal registreres i nasjonale databaser. Geotekniske undersøkelser som fjellkontrollboringer, totalsonderinger, kjerneboringer og prøvegravinger registreres i NADAG. Geofysiske undersøkelser som registreres i GeofReg.	Utførelseskrav	Sikre at resultater fra forundersøkelser registreres i relevante databaser.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:00038	Tunneler/Prosjektering og bygging	5		Influensområder: Avgrensingen av områder som er utsatt for skadelig påvirkning av tunnelen gjennom grunnvannsendringer, setninger og vibrasjoner, skal begrunnes og dokumenteres i alle planfaser.	Funksjonskrav	Sikre at influensområder blir hensyntatt ved tunneldriving.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:00039	Tunneler/Prosjektering og bygging	5		Bergmasseklassifisering: Bergmasseklassifisering fra feltkartlegging og estimerte bergklasser i tunnelnivå skal presenteres langs trasé. Sikringsestimat skal baseres på Tunneler/Prosjektering og bygging/Arbeider foran stuff og stabilitetssikring#Stabilitetssikring.	Utførelseskrav	Sørge for bergmasseklassifisering langs trasé og sikringsestimat basert på regelverk for stabilitetssikring.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:08221	Tunneler/Prosjektering og bygging	5		Fagområder som skal inkluderes: Forundersøkelser for jernbanetunneler skal omfatte følgende: Ingeniørgeologisk kartlegging (vurdering av forhold som påvirker bl.a. stabilitet, tunneldriving, bergmassekvalitet og håndtering og etterbruk av overskuddsmasser). Hydrogeologisk kartlegging (vurdering av forhold som påvirker grunnvannsendringer, innlekkasje i tunnel m.m.) Geoteknisk kartlegging (vurdering av løsmassesoner og forhold som påvirker bl.a. setningsutvikling og områdestabilitet) Miljøkartlegging (vurdering av forhold som påvirker bl.a. naturmiljø, kulturminner og geologisk mangfold. I tillegg vurdering av påvirkning på eksisterende infrastruktur og bebyggelse som følge av tunneldrivingen.	Funksjonskrav	Sikre riktig omfang av forundersøkelser.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Hensikt og omfang
TRV:00036	Tunneler/Prosjektering og bygging	5		Rapportering og kartlegging: Innholdet i ingeniørgeolgiske fagrapportene i de ulike planfasene skal være som beskrevet i: Statens vegvesen vegnormal N500 Vegtunneler (januar 2024), kap. 2 Statens vegvesen N-V521 Geologi og bergsikring i tunnel (februar 2023), kap. 2.7 Bane NOR sine planfaser er definert i prosjektmodellen og er knyttet opp til offentlige planprosesser.	Funksjonskrav	Sikre tilsvarende nivå på rapportering og kartlegging som Statens vegvesen.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:08222	Tunneler/Prosjektering og bygging	5		Forundersøkelser for neste fase: Anbefalte forundersøkelser til neste planfase og supplerende undersøkelser under bygging skal beskrives.	Funksjonskrav	Sikre at det synliggjøres hvilke supplerende undersøkelser som må gjøres i senere planfaser og under bygging.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Forundersøkelser#Rapportering og dokumentasjon
TRV:00047	Tunneler/Prosjektering og bygging	6		Vertikal høydeforskjell: Vertikal høydeforskjell mellom laveste og høyeste utsprengte punkt på tunnelsålen ved ballastspor angitt på Figur: Høydeforskjell mellom laveste og høyeste punkt på tunnelsålen, skal ikke overstige høyden h, der h for hastighet V er gitt ved : For V ≤ 160 km/h: h ≤ 0,5 m For 160 km/h < V ≤ 250 km/h: h ≤ 0,25 m 1. Unntak: Ved at ballasttykkelsen økes med minst 20 cm over de høyeste punktene bortfaller kravet til vertikal høydeforskjell. For krav til maksimal ballasthøyde, se TRV:07923. 2. Unntak: Ved at massene under formasjonsplanet økes med minst 20 cm over de høyeste punktene bortfaller kravet til vertikal høydeforskjell. For krav til oppbygging til formasjonsplan, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Oppbygging til formasjonsplan (FP). Figur: Høydeforskjell mellom laveste og høyeste punkt på tunnelsålen Kravet til begrensning av høyde er relatert til at det faktum at det kan oppstå bølgelengder i skinnene med amplitudehøyder. I konvensjonell drivmetode er opparbeidelsen av stuff ca. 5,50 m. Dersom høydeforskjellen blir for stor vil, på grunn av variasjon av elastisiteten for sporet i tunnelsåle, amplitudehøyden i bølgelengden til skinnene kunne bli for stor. Dette kan gi heftige resonansbevegelser på tog (også vognkasse) i høy hastighet og også føre til hurtigere nedbrytning av sporet. Aspektet gjelder ved normal høyde på ballastlaget under sville. Vertikal høydeforskjell kan reduseres ved at knøler sprenges/pigges bort, og/eller at gropene støpes igjen. Verdiene for høydene gjelder for alle knøler, og måles over hele tunnelens lengde. Dette betyr at kravet skal overholdes mellom alle naboknøler på hvert sted i tunnelen, og dermed også mellom hver vilkårlig valgt knøl i tunnelens lengde. For å få dette til, og for at kravet blir overholdt, kan det ut fra stedlige forhold velges en egnet referanselinje. Dette kan være svilleunderkant, svilleoverkant eller topp skinnehode.	Utformingskrav	Sørge for begrensninger i høydeforskjell for å hindre resonansbevegelser og nedbryting av sporet.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Profil#Teoretisk sprengningsprofil
TRV:00044	Tunneler/Prosjektering og bygging	6		Plass til stabilitetssikring og vannsikring: Mellom omgrensingen for teoretisk sprengningsprofil og normalprofil skal det være avsatt plass for stabilitetssikring inkludert vannsikring. Denne avstanden skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, men ligger normalt i området 400-600 mm.	Utformingskrav	Sikre at det settes av tilstrekkelig plass i profilet til stabilitetssikring.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Profil#Teoretisk sprengningsprofil
TRV:00046	Tunneler/Prosjektering og bygging	6		Tverrfall: Råsprengt såle skal ha et tverrfall på minst 5 % mot hovedgrøft.	Utformingskrav	Sikre tilstrekkelig tverrfall mot grøft.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Profil#Teoretisk sprengningsprofil
TRV:00077	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Generell variabel last: Generell variabel last skal settes til qg = 3,0 kN/m2. Lasten skal regnes som en jevnt fordelt last virkende på horisontal- og/eller vertikalprojeksjonen av konstruksjonen. Lasten påføres symmetrisk, eller kun på den ene halvdelen av tverrsnittet.	Utformingskrav	Generell variabel last skal sikre tilstrekkelig kapasitet i konstruksjonen for å ivareta usikkerheter i variabel last som f.eks. islast og andre spesielle forhold knyttet til trykk- og suglaster fra trafikk.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:08539	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Lufthastighet i tunnelens lengderetning: Lufthastighet i lengderetningen Udim er gitt i Figur: Maksimal lufthastighet i enkelt- og dobbeltsporet tunnel. Den gjelder når de tekniske installasjonene ikke står nærmere enn 0,5 m fra minste tverrsnitt, jf. Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt. For utstyr montert nærmere enn 0,5 m fra minste tverrsnitt øker vindhastigheten i togretningen lineært opp til toghastigheten. Figur: Maksimal lufthastighet i enkelt- og dobbeltsporet tunnel Blokkeringsgraden, β, er gitt som arealforholdet mellom tog og tunnel: Atog/Atun For dobbeltsporet tunnel er blokkeringsgraden, β, gitt som: (Atog1 + Atog2)/Atun Vindhastigheten skifter retning for hver togpassering. Vindhastigheten mot togretningen skal ikke økes. Antall lastvekslinger er gitt i Tabell: Lastvekslinger for vindlast på tekniske installasjoner. Tabellen gjelder både for enkelt- og dobbeltsporet tunnel. Tabell: Lastvekslinger for vindlast på tekniske installasjoner Togtetthet. Antall tog pr. døgn. Antall lastvekslinger Inntil 50 2 . 106 50 – 150 5 . 106 Over 150 1 . 107	Utformingskrav		Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr
TRV:00070	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Dimensjoneringsforutsetninger: Konstruksjonene skal tilfredsstille de statiske og dynamiske dimensjoneringsforutsetningene.	Funksjonskrav	Sikre konstruksjonens integritet.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Generelt
TRV:00091	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Beregning av vindlast: Vindlastene skal beregnes ut fra opptredende lufthastigheter. Det må tas hensyn til lufthastigheten i tunnelens lengderetning og i tverretningen. Følgende konstruksjoner inkl. innfesting i tunneler er utsatt for vindlaster (listen er ikke uttømmende): kontaktledning og kontaktledningsoppheng signallys skilt lysarmatur viftekonstruksjoner andre konstruksjoner, som ikke-bærende paneler og annet utstyr, ref. TSI SRT 4.2.1.3 b) og c)	Utformingskrav	Konstruksjoner i tunneler er utsatt for vindlaster som oppstår når tog passerer. Vindlast er en variabel last.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr
TRV:00085	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Vanntrykk i drenert tunnel og drenert vannsikringskonstruksjon i sprengte tunneler: For drenerte vannsikringskonstruksjoner anses vanntrykksinduserte laster som neglisjerbare.	Utformingskrav	For drenert tunnelkonstruksjon i kombinasjon med drenert vannsikringsløsning forventes det ikke vanntrykksinduserte laster. For at en hydrostatisk trykkbelastning skal forekomme vil en tilnærmet fullstendig blokkering av drenssjiktet måtte finne sted. Dette anses som usannsynlig og kan derfor neglisjeres. Kontaktstøpt betonghvelv med membran er en drenert vannsikringsløsning.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00080	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Termisk påvirkning: For termiske påvirkninger gjelder NS-EN 1991-1-5:2003+NA:2008 for estimat av laveste gjennomsnittlige utelufttemperatur over 4 døgn. Temperaturforløpet i hver enkelt tunnel skal i tillegg vurderes basert på analyser der følgende faktorer legges til grunn: tunneltverrsnitt togbevegelser tunnelens lengdeprofil bergmassetemperatur	Utformingskrav	Spesifisere dimensjoneringsprosessen som tar hensyn til skademekanismer ved lave temperaturer i tunnelen.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00072	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Laster: Laster og grensetilstander mv. skal defineres i samsvar med NS-EN 1990 Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner og NS-EN 1991 Laster på konstruksjoner.	Utformingskrav	Sikre at det benyttes riktige laster ved prosjekteringen.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Generelt
TRV:00093	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Beregning av kraft på konstruksjonselement: Kraft på konstruksjonselementet skal beregnes etter NS-EN 1991-1-4, og følgende formel skal benyttes: F = c • q • A c er en formfaktor: kontaktledning: c = 1,2 kontaktledningsoppheng: c = 0,9 skilt/signallys: c = 1,15 skiltstang: c = 1,2 q er hastighetstrykket: q = 0,5 • ρ • U2dim ρ = 1,25 kg/m3 Udim er lufthastighet i lengderetningen, ref. TRV:08539 A er arealet av konstruksjonen	Utformingskrav	Sikre at konstruksjoner i tunneler dimensjoneres for riktige vindlaster og etter riktig standard.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr
TRV:00086	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Vanntrykk i drenert tunnel og udrenert vannsikringskonstruksjon i sprengte tunneler: For udrenerte vannsikringskonstruksjoner (f.eks. sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran) skal det i utgangspunktet dimensjoneres for et sprekkevannstrykk i bergmassen nær tunnelkonturen på 200 kPa for teoretisk hydrostatisk trykk 1 MPa. For større hydrostatiske trykk skal sprekkevannstrykket nær tunnelkonturen verifiseres ved feltforsøk eller spesielle analyser. Sprekkevannstrykket, p, nær tunnelkonturen i en sprengt tunnel vil påvirkes av den hydrauliske konduktiviteten, k, i sprengningsskadesonen (Excavation Damaged Zone, EDZ). Målinger viser at k i EDZ øker betydelig innenfor en avstand på ca. 1 m fra tunnelkonturen. Dette vil gi en reduksjon av p.	Utformingskrav	Sikre at kledningskonstruksjonen dimensjoneres for å kunne motstå hydrostatisk trykk som kan føre til punktering eller delaminering av sprøytebetongkledningen.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00081	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Laster i midlertidige faser: Karakteristiske verdier av egenlast og laster i midlertidige faser som produksjon, transport og montasje skal bestemmes i henhold til NS-EN 1991-1-6:2005+NA:2008.	Utformingskrav	Sørge for krav til laster under produksjon, transport og montering blir hensyntatt.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00073	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Lastvurderinger: Følgende laster skal vurderes: Permanente laster Egenlast Egenlast i midlertidige faser (produksjon, transport og montasje) Innhengt last (laster fra utstyr som skal henges opp i konstruksjonen) Variable laster Trykk- og suglaster Generell variabel last Temperaturendringer Laster i midlertidige faser (produksjon, transport og montasje) Vanntrykk i udrenerte tunneler Deformasjonslaster Svinn og kryp Setninger Ulykkeslaster Brannlast Vanntrykk i drenerte tunneler Påkjøringslast Seismisk påvirkning I hvert tilfelle vurderes det om det kan opptre andre laster, eller om høyere karakteristiske verdier for angitte laster benyttes.	Utformingskrav	Sikre at det benyttes riktige laster ved prosjekteringen som skal sørge for tilstrekkelig kapasitet i konstruksjonen for opptredende laster.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Generelt
TRV:00094	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Lufthastighet i tunnelens tverretning: Lufthastigheten i tverretning skal settes lik 30 % av toghastigheten. Dette gjelder uavhengig av avstanden mellom tog og tekniske installasjoner.	Utformingskrav		Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Lufthastighet i tunnelens tverretning
TRV:00087	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Brannlast: Ved brann skal vannsikringskonstruksjonen være brannbestandig i et tidsrom som er tilstrekkelig langt til at passasjerer og personale kan redde seg selv eller evakueres, og til at redningstjenestene kan utføre sitt arbeid. Dette tidsrommet skal være i samsvar med evakueringsscenarioene som er inntatt og beskrevet i beredskapsplanen, ref. TSI SRT 4.2.1.2 a) angitt i TRV:00619 i Tunneler/Prosjektering og bygging#Sikkerhetskrav. For vurdering av opprettholdelse av løsmassetunneler, snø- og skredoverbygg og tunnelportaler ved brann, se Bruer/Prosjektering og bygging/Laster#Ulykkeslaster fra brann. For vurdering av tidsrom og temperatur-/tidkurve, se Bane NORs veileder for tunnelsikkerhet, Tidsrom for opprettholdelse av tunnelstrukturen ved brann ved fare for tap av konstruksjon.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sikre integritet av konstruksjonen ved brann. Kravet er knyttet til evakuerings- og redningsfasen. For opprettholdelse av konstruksjonene ved fare for tap av konstruksjonen gjelder krav i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging#Ulykkeslaster fra brann.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Ulykkeslaster
TRV:00082	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Vanntrykk i udrenert tunnel: For udrenerte tunneler skal det dimensjoneres for fullt hydrostatisk vanntrykk i alle kombinasjonstilfeller.	Utformingskrav	I udrenerte tunneler kan grunnvannstrykket, i verste fall, være lik hydrostatisk vanntrykk. Kledningskonstruksjonen må derfor dimensjoneres for dette.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00074	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Dimensjonerende lastvekslinger for enkeltsporede tunneler: For enkeltsporet tunnel skal konstruksjonen dimensjoneres for det antall lastvekslinger som er gitt i Tabell: Lastvekslinger for enkeltsporet tunnel. Tabell: Lastvekslinger for enkeltsporet tunnel Togtetthet (antall tog pr. døgn) Antall lastvekslinger inntil 50 2•106 50-150 5•106 over 150 1•107	Utformingskrav	Angivelse av antall lastvekslinger for enkeltsporede jernbanetunneler. Tallene fremkommer ved antall togpasseringer per døgn i 100 år.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Dimensjonerende lastvirkninger
TRV:00095	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Vindlast i tunnelens tverretning: Vindlasten skal regnes virkende over en lengde på 10 m i hver ende av toget, som trykk ut fra toget ved front og sug inn mot toget ved togets ende. Antall lastvekslinger tas ut fra Tabell: Lastvekslinger for vindlast på tekniske installasjoner.	Utformingskrav		Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Lufthastighet i tunnelens tverretning
TRV:00088	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Påkjøringslast: Risiko og konsekvens ved en eventuell avsporing skal vurderes spesielt for det enkelte prosjekt. For krav til laster, se NS-EN 1991-1-2-2003+NA-2010 6.7 og NS-EN 1991-1-7:2006+NA:2008, 4.5 og Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Laster#Ulykkeslaster.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Sikre at påkjøringlaster vurderes for den enkelte konstruksjon, og sikre at riktige standarder benyttes.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Ulykkeslaster
TRV:00083	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Vanntrykk i drenert tunnel og drenert vannsikringskonstruksjon i borede tunneler: For drenerte vannsikringskonstruksjoner skal vanntrykksinduserte laster anses som neglisjerbare.	Utformingskrav	For drenert tunnelkonstruksjon i kombinasjon med drenert vannsikringsløsning forventes det ikke vanntrykksinduserte laster. Kontaktstøpt betonghvelv med membran er en drenert vannsikringsløsning.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00075	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Trykk- og suglaster: Karakteristiske trykk- og suglaster er gitt i Tabell: Karakteristiske trykk- og suglaster. Tabell: Karakteristiske trykk- og suglaster Last fra togtrafikk Enkeltsporet tunnel (kN/m2) Dobbeltsporet tunnel (kN/m2) V ≤ 200 km/h ±3 ±4 200 < V ≤ 250 km/h ±4 ±5 Forutsetninger: Enkeltsporet tunnel med tverrsnitt 50-60 m2 Dobbeltsporet tunnel med tverrsnitt 90-100 m2 Ballastspor Ingen trykkavlastning Størrelsene av trykk- og suglaster skal vurderes spesielt ved: Fastspor Avvik fra forutsatt tunneltverrsnitt Avvik fra forutsatt hastighet	Utformingskrav	Høye hastigheter medfører store aerodynamiske påkjenninger for tog og banenære installasjoner, og disse effektene merkes spesielt i tunneler, både for mennesker om bord for konstruksjoner i tunnel. Normalprofilene må derfor tilpasses i størrelse slik at uheldige trykkendringer ikke oppstår. Komfortkrav er angitt i Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt#Normalprofil for tunneler.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00096	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Dimensjonerende lastvekslinger for dobbeltsporede tunneler: For dobbeltsporet tunnel skal konstruksjonen dimensjoneres uavhengig av togtetthet for 1.106 lastvekslinger. Vekslingstallet er en ekvivalent togtetthet, hvor det er tatt hensyn til at togmøter har vesentlig betydning.	Utformingskrav	Angivelse av antall lastvekslinger for enkeltsporede jernbanetunneler. Tallene fremkommer ved antall togpasseringer per døgn i 100 år.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Dimensjonerende lastvirkninger
TRV:00069	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Beregninger av laster: Det skal utarbeides beregninger som viser at konstruksjonen oppfyller krav gitt i følgende dimensjoneringsregler og de aktuelle konstruksjonsstandardene. Dersom vannsikringskonstruksjonen inngår som et bærende element i tunnelkonstruksjonen, skal den godkjennes iht. Bruer og konstruksjoner/Prosjekteringskontroll og teknisk godkjenning.	Utformingskrav	Sikre at konstruksjonen oppfyller krav i følgende dimensjoneringsregler og konstruksjonsstandarder.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Generelt
TRV:00089	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Dimensjonering: Alt utstyr som monteres i tunneler skal dimensjoneres for egenlast og nyttelast fra de vindlaster som oppstår ved passering av tog. I hvert enkelt tilfelle skal det vurderes om det opptrer andre nyttelaster.	Utformingskrav	Vindlaster i tunneler oppstår når tog passerer. Utstyret som monteres i tunneler må dimensjoneres for riktige lasttilfeller.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Tekniske installasjoner, vindlast på frittstående utstyr
TRV:00084	Tunneler/Prosjektering og bygging	7		Vanntrykk i drenert tunnel og udrenert vannsikringskonstruksjon i borede tunneler: For udrenerte vannsikringskonstruksjoner skal det i utgangspunktet dimensjoneres for fullt statisk vanntrykk. For tekniske løsninger med selektive drenstiltak (f.eks. drenskanaler, drensstriper, drenshull o.l.) skal en analyse av vanntrykkssituasjonen legges til grunn for dimensjoneringen.	Utformingskrav	I borede tunneler er det ingen sprengningsskadesone og vannsikringskonstruksjonen må derfor dimensjoneres for fullt statisk vanntrykk. Sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran er en udrenert konstruksjon.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Variable laster
TRV:00123	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Sikringskategorier: Sikringskategorier, herunder boltelengde/-avstand, og nominelle sprøytebetongtykkelser mm., skal bestemmes ut fra Figur: Sikringskategorier. Figur: Sikringskategorier	Utførelseskrav	Angi figur for bergklasser og sikringskategorier i Q-systemet.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Tunneler drevet med TBM
TRV:00099	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Ingeniørgeologisk sluttrapportering: Det skal utarbeides en ingeniørgeologisk sluttrapport i henhold kap. 7.10 Ingeniørgeologisk sluttrapportering i Statens vegvesen vegnormal N500 Vegtunneler (januar 2024). Skriftlig dokumentasjon fra utvidet kontroll under utførelse skal også inngå som en del av sluttrapporten, ref. TRV:00030.	Utførelseskrav	Sikre at det utarbeides ingeniørgeologisk sluttrapport for dokumentasjon av utført sikring, geologisk registrering, injeksjon mm.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Stabilitetssikring
TRV:00116	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Bergbånd: For krav til sikring med bergbånd, se Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 33.3	Utførelseskrav	Bolter i kombinasjon med bergbånd brukes for å "sy" sammen større og mindre blokker.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Stabilitetssikring
TRV:00129	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Produksjon: Produksjonsfasiliteter skal være underlagt kvalitetskontroll i overensstemmelse med ISO 9001.	Utførelseskrav;Utformingskrav		Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Tunneler drevet med TBM
TRV:00056	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Utslipp av driftsvann, drens- og vaskevann fra tunneler: Det skal søkes om utslipp av driftsvann, drens- og vaskevann, både for midlertidig og permanent situasjon.	Utførelseskrav	I henhold til forurensningsloven §11 må det søkes konsesjon for utslipp av driftsvann, drens- og vaskevann fra tunneler dersom utslippene er, eller kan være, til skade for miljøet. Det kan være et alternativ å utarbeide risikoanalyser, tiltaks- og kontrollplaner for et anlegg, for på den måten dokumentere at virksomheten ikke trenger tillatelse etter § 11 jf. § 8. En slik dokumentasjon må imidlertid godkjennes av Statsforvalteren.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Ytre miljø
TRV:00108	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Korreksjonsfaktor (k) og Excavation Support Ratio (ESR): Der vannsikringen innstalleres i kontakt med bergsikringen slik at den bidrar til stabilitetssikring av bergmassen, skal verdier for ESR og k justeres i henhold til Tabell: Veiledende verdier for ESR og k for Q for ulike bergklasser og deler av tunnelprofilet. Tabell: Veiledende verdier for ESR og k for Q for ulike bergklasser og deler av tunnelprofilet Bergklasse/Q-verdi Vegger Heng og vederlag k ESR k ESR Q > 10 5 1,5 1 1,5 1 < Q < 10 2,5 1,5 1 1,5 Q < 1 1 1 1 1	Utformingskrav	Sikringsklassene i Q-systemet tar ikke hensyn til effekten av den innvendige endelige kledningen som bygges. Den endelige innvendige kledningen vil nesten alltid medføre økt total tykkelse på sprøytebetongen fra såle til såle pga. utførelsen av utjevningsbetong som er nødvendig både for kontaktstøpt betonghvelv med membran og sprøytebetongkledning vanntettet med sprøytbar membran. I bergklassene A, B, D og D (dvs. Q > 1), anbefales det, ut i fra Q-systemets erfaringsgrunnlag, at man kan utføre betydelig lettere midlertidig bergsikring. Av bestandighetshensyn kreves minimumstykkelse av sprøytebetong på 8 cm i områder uten vannsikring eller der vannsikringen ikke inngår som en del av stabilitetssikringen.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Arbeider foran stuff og stabilitetssikring#Stabilitetssikring
TRV:00124	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Bergsikringsbolter: For krav til bergsikringsbolter, se TRV:00113.	Utførelseskrav	Sørge for at det stilles tilstrekkelig krav til bergsikringsbolter til stabilitetssikring.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Tunneler drevet med TBM
TRV:00048	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Vibrasjoner: Vibrasjonskrav skal beregnes i henhold til NS 8141 Vibrasjoner og støt.	Funksjonskrav	Sørge for at beregning av vibrasjonskrav utføres i henhold til relevant standard.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Ytre miljø
TRV:00101	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Etablering av forskjæring og påhugg: det skal utarbeides en egen sprengings- og sikringsplan for å sikre god kontur og stabilitet ved sprengning av to parallelle tunnelløp skal minste avstand mellom sprengingsprofilene være 10 m i områder nær påhugg der avstanden mellom tunnelløpene reduseres skal stabilitetsforhold og omfang av forskjæringsarbeidene vurderes spesielt	Utførelseskrav;Utformingskrav	Sørge for at det tas spesielle hensyn ved etablering av forskjæring og påhugg.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Forskjæring og påhugg
TRV:00117	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Sprøytebetongbuer: For materialkrav og utførelse, se Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 33.45. For ytterligere beskrivelse se også Statens vegvesen N-V521 Geologi og bergsikring i tunnel (februar 2023), kap. 4.8 "Utforming og utførelse av sprøytebetongbuer" og NGIs håndbok for Q-systemet (2025).	Utformingskrav	Sprøytebetongbuer benyttes gjerne i områder med svært dårlig bergkvalitet (Q<1).	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Stabilitetssikring
TRV:00131	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Injeksjonshull: Det skal være injeksjonshull i alle segmenter unntatt i nøkkelsegmentet. Hullene skal være minimum 50 mm i diameter.	Utformingskrav		Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Tunneler drevet med TBM
TRV:00057	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Kontur: Sprengningen skal utføres slik at en får en jevn god kontur med minst mulig skade på gjenstående berg og lite overmasser. Kontursprengningen skal tilpasses bergforholdene.	Utformingskrav	Forsiktig kontursprengning er viktig for kvaliteten på gjenstående berg og vil redusere omfanget av stabilitetssikring. Det vil også gi mindre overberg og bedre arbeidsmiljø på stuff.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Sprengning
TRV:08165	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Systematisk sonderboring: Det skal gjennomføres systematisk sonderboring ved følgende forhold: i områder med definerte krav til innlekkasje for å unngå uønsket grunnvannssenkning eller drenering der forundersøkelsene indikerer svakhetssoner og dårlig bergmassekvalitet generelt ved liten og usikker bergoverdekning	Utførelseskrav	Sonderboring benyttes for å skaffe informasjon om bergkvalitet og vannlekkasjer.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Arbeider foran stuff
TRV:00110	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Stabilitetssikring av tverrslag/tverrpassasjer/servicetunneler: For tverrslag/tverrpassasjer/servicetunneler skal verdier for ESR og korreksjonsfaktor angitt i Tabell: Verdier for tilstøtende tunneler benyttes. Tabell: Verdier for tilstøtende tunneler Q-verdi ESR-verdi Korreksjonsfaktor Q ≥ 1 1,5 1 Q < 1 1,3 1	Utformingskrav	Sørge for optimal bruk av Q-systemer ved stabilitetssikring av øvrige tunneler uten togtrafikk.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Arbeider foran stuff og stabilitetssikring#Stabilitetssikring
TRV:00125	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Sprøytebetong: For krav til sprøytebetong, se TRV:00115.	Utførelseskrav	Sørge for at det stilles tilstrekkelig krav til sprøytebetong til stabilitetssikring.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Tunneler drevet med TBM
TRV:00049	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Støy: Behandling av støy skal vurderes i henhold til T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (2021). For TBM er ikke rystelser noe problem, derimot kan strukturstøy være et problem opptil et par hundre meter fra TBM'en.	Funksjonskrav	Sørge for at behandling av støy vurderes i henhold til relevante retningslinjer.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Ytre miljø
TRV:00103	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Forinjeksjon: Forinjeksjon skal: hindre uønsket reduksjon av poretrykk i løsmasser som kan gi skadelige setninger hindre grunnvannssenkning som kan føre til skader på ytre miljø i størst mulig grad redusere drypp og rennende vann som kan treffe jernbanetekniske installasjoner Injeksjonsopplegget utføres som hovedregel som forinjeksjon. Dette kan være både i form av systematisk eller behovsprøvd forinjeksjon på ulike delstrekninger av tunnelen. Injeksjonen utføres som en kombinasjon av sementbasert forinjeksjon, fintetting med kolloidal silika, og kjemisk etterinjeksjon av punktlekkasjer.	Funksjonskrav	Skåne ytre miljø og hindre skader på bygninger og infrastruktur. I tillegg minimere behovet for vannsikring i tunnelen. Innlekkasjekravene fastsettes ut i fra bl.a. lokale hydrogeologiske forhold, løsmassesammensetning og -mektighet og skadepotensial.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Arbeider foran stuff
TRV:00120	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Betongutstøping: Dimensjonering av betongutstøping skal vurderes spesielt for det enkelte prosjekt. For krav til betongutstøping, se Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025, prosess 33.5. Betongutstøping i tunnel omfattes av krav til prosjekteringskontroll og godkjenning i Bruer og konstruksjoner/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav. Sikringsstøp (betongutstøping ved og bak stuff) kan benyttes ved særlig ustabile partier, for eksempel svakhetssoner med mye leire eller liten bergoverdekning. Sikringsstøp medfører forberedelse, for eksempel ved å utvide tunnelprofilet i forbindelse med drivingen. Behov for armering vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tykkelse på sikringsstøp er som regel minimum 300 mm.	Utførelseskrav	Betongutstøping benyttes som stabilitetssikring ved særlig ustabile partier.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Stabilitetssikring
TRV:08256	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Lading: Boring og lading skal ikke utføres samtidig.	Utførelseskrav	Samtidig boring og lading i tunnel gir uakseptabel høy risiko for utilsiktet detonasjon av sprengstoff. Arbeidstilsynet har også presisert dette i sin kommentar til §27-17.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Sprengning
TRV:00112	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Rensk: det skal utføres rensk av utsprengt bergflate for hver salve ev. manuell rensk skal alltid følge etter maskinell rensk bakenforliggende salvestrekninger skal kontrolleres og etterrenskes ved behov det skal utføres vask og sluttrensk av usprøytet bergoverflate før jernbanetekniske installasjoner.	Utførelseskrav	Rensk utføres både for å hindre nedfall og for å gi godt samvirke mellom bergmasse og stabilitetssikringen.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Stabilitetssikring
TRV:00133	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Montering: Oppsetting av betongsegmentene skal utføres via et mekanisk system som er bygget til formålet og det skal ikke avvikes fra godkjent prosedyre.	Utførelseskrav		Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Tunneler drevet med TBM
TRV:00058	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Ventilasjon: For ikke-elektrifiserte strekninger eller strekninger der dieseldrift utgjør en stor del av togtrafikken, skal tunneler over 2000 m vurderes mht. luftkvalitet og avtrekk for å unngå konsentrasjon av CO og CO2.	Utformingskrav	Sikre tilstrekkelig luftkvalitet i tunneler på ikke-elektrifiserte strekninger.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Ytre miljø
TRV:08166	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Borparametertolkning: all boring skal utføres med Measurement While Drilling (MWD) det skal benyttes program for borparametertolkning som tolker og presenterer informasjon om bergmassens hardhet, oppsprekking og innlekkasje programvaren skal kalibreres og tilpasses berggrunnen langs tunnelen.	Utførelseskrav	Sikre at det innhentes data fra bergboreriggen som gir informasjon som bergmassens relative hardhet, oppsprekking og vannforhold.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Arbeider foran stuff
TRV:00126	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Gitterbuer: Ved behov for tyngre sikring ved dårlig bergmasse skal det benyttes gitterbuer.	Utførelseskrav	Sørge for krav til gitterbuer som sikring ved dårlig bergmasse.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Tunneler drevet med TBM
TRV:00050	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Skader: Tunnelarbeidet skal utføres slik at nærliggende bebyggelse ikke påføres uakseptable skader. Det skal foretas en risikovurdering av hvilke skader som kan oppstå. Ut fra en kartlegging av forholdene skal følgende tiltak vurderes og organiseres: omfang og behov for bygningsbesiktigelse og registrering. Utføres normalt så nær opp til sprengningstidspunktet som praktisk mulig. program for rystelsesmålinger. behov for setningsbolter for senere kontrollmålinger. behov for poretrykksmålere. behov for vanninfiltrasjon i byggetida. vannkvalitet for utslippsvann fra tunnel etter forutsatt rensing. I tillegg skal det vurderes om det er spesielle forhold som krever registrering/kontrollmåling.	Funksjonskrav	Sikre at tunnelarbeidet utføres slik at nærliggende bebyggelse ikke påføres uakseptable skader.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Ytre miljø
TRV:00104	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Geologisk kartlegging: Det skal utføres geologisk kartlegging av hele tunnelprofilet i hele tunnelens lengde. Bergart, strukturer, sprekkegeometri, bruddsoners orientering og bredde, og ev. leire skal registreres.	Utførelseskrav	Geologisk kartlegging er viktig for å avdekke forhold som har betydning for stabiliteten, og benyttes som grunnlag for å bestemme permanent bergsikring.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Stabilitetssikring
TRV:00121	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Geologisk kartlegging: Det skal utføres geologisk kartlegging av hele tunnelprofilet i hele tunnelens lengde. For beskrivelse av kartlegging av tunneler drevet med TBM henvises det til NGIs håndbok for Q-systemet 2015 kap.6.3 Kartlegging av tunneler drevet med TBM. Unntak: Ved bruk av lukket TBM er det begrenset med kartleggingsmuligheter. Behov og mulighet for å benytte andre metoder for kartlegging skal vurderes av det enkelte prosjekt.	Utførelseskrav	Sørge for at det utføres geologisk kartlegging av tunnelprofilet.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Tunneler drevet med TBM
TRV:08257	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Tennsystem: Det skal benyttes elektroniske tennere.	Utførelseskrav	Elektroniske tennere gir jevnere tunnelkontur, reduserer uomsatt sprengstoff i røysa, reduserer plastavfall som flyter i sjø og gir bedre kontroll på vibrasjoner.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Sprengning
TRV:00113	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Bergsikringsbolter: For krav til bergsikringsbolter gjelder kap. 7.6 Bergbolter i Statens vegvesen vegnormal N500 Vegtunneler (januar 2024). Utførelse: Skal være i henhold til Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025 prosess 33.2 bokstav c). Kontroll: Skal være i henhold til Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025 prosess 33.2 bokstav e).	Utførelseskrav	Sørge for at det stilles tilstrekkelig krav til bergsikringsbolter til stabilitetssikring.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Stabilitetssikring
TRV:00134	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Smøring: Smøring av pakninger skal foretas for å unngå skader. Dette gjelder spesielt ved montering av det siste låsesegmentet.	Utførelseskrav		Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Tunneler drevet med TBM
TRV:00059	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		TBM-type og spesifikasjon: Følgende funksjonskrav skal oppfylles før det treffes valg av TBM-ens egenskaper og spesifikasjoner: TBM-en skal fremstilles slik at den tilfredsstiller gjeldende sikkerhetskrav. Design og layout av kontrollstasjon samt øvrige arbeidsstasjoner, skal sørge for gode ergonomiske forhold, godt utsyn og et sikkert arbeidsmiljø. Det skal være mulig å utføre vedlikehold, herunder utskifting av tungt materiell, som for eksempel kuttere, elektromotorer, hydrauliske pumper og stempler, på en sikker måte. Boring av sonder-, injeksjons- og kjernehull skal kunne utføres i overenstemmelse med gjeldende krav til f.eks. diameter, lengde og vinkel. Ved dimensjonering av pakninger skal det tas hensyn til endrede egenskaper over tid. TBM-en skal utstyres slik at stabilitetssikringen kan utføres i det omfang som kreves, herunder blant annet fasiliteter til å utføre bolting og forbolting, sprøytebetong, stålbuer og injeksjon. Det bør vurderes hvordan, og i hvilket omfang, de ulike sikringstypene kan utføres i kombinasjon. Dersom tunnelen skal fores med prefabrikkerte betongsegmenter, skal systemet for oppsetting av betongsegmenter være i stand til å samle opp og plassere segmenter sikkert og presist. Fasiliteter til å løfte og gripe skal være fremstilt slik at de kan håndtere de gjeldende laster med en tilstrekkelig sikkerhetsfaktor uten å skade segmentforseglingssystemet. Alle funksjoner for å styre TBM-en, herunder TBM-skjoldet, skal være tilgjengelig for TBM-operatøren. TBM-en skal være utstyrt med et styresystem som gjør det mulig å nøyaktig avgjøre posisjon og avvike fra planlagt linjeføring. Brannbeskyttelse og brannbekjempelse skal innrettes og utføres etter relevante standarder, og skal blant annet omfatte alarmsystemer og systemer til brannslukking. For tunneler som drives med lukket TBM helt eller delvis i løsmasser, gjelder også følgende: Tunneler som drives med lukket TBM skal utføres slik at trykket i borekammeret og stabiliteten av stuffen til enhver tid er opprettholdt. For tunneler i løsmasse skal de faktiske grunnforholdene sammenlignes med de forventede forhold basert på det utgravde materialet. Dette er kun relevant for EPB-type TBM. Det er viktig å ha kontroll på teoretisk masse og virkelig mengde masse for å få varsel om eventuell overboring/begynnende ras foran borhodet. For tunneler som drives med lukket TBM helt eller delvis i løsmasser gjelder det at inngrep skal utføres under trykksatte forhold. Det skal sikres at stuffen er stabil og at ingen innlekkasje forekommer under inngrepet.	Funksjonskrav;Sikkerhetskrav	Angi funksjonskrav som skal gjelde generelt før valg av TBM-type og egenskaper.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#TBM-type og spesifikasjon
TRV:00127	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Laster: Prefabrikerte betongsegmenter skal være designet og utført for å motstå spenninger og laster som påføres under håndtering, transport og montering, samt de permanente laster fra berg. Det bemerkes at disse lastene kan være mer kritiske enn de permanente lastene. Betongsegmentene skal i tillegg også være designet for å kunne ta maskintekniske laster under boreprosessen. Det skal også dimensjoneres for laster som påføres av tog i driftsfasen av tunnelen, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Laster#Laster på vannsikringskonstruksjoner.	Utformingskrav		Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Tunneler drevet med TBM
TRV:00053	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Måleprogram: Basert på vurderinger skal det utarbeides et måleprogram. Målingene som utføres skal inngå i den løpende vurderingen av salveoppdeling, injeksjonsomfang m.v. Målingene skal gi en sikker dokumentasjon av reelle skader i forbindelse med ev. erstatningssaker, og sikre at anlegget ikke belastes med påståtte skader som ikke har sammenheng med arbeidene.	Funksjonskrav	Gi sikker dokumentasjon av reelle skader i forbindelse med ev. erstatningssaker og sørge for at anlegget ikke belastes med påståtte skader som ikke har sammenheng med arbeidene.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Ytre miljø
TRV:07907	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Injeksjonsmidler: Det skal benyttes sementbaserte injeksjonsmidler. Unntak: Mineralsk injeksjonsmiddel som kolloidal silika kan benyttes dersom man ikke har oppnådd tilstrekkelig tetthet med sementbaserte injeksjonsmidler.	Utførelseskrav	For tetting av vannlekkasjer ved forinkjeksjon er sementbaserte injeksjonsmidler å foretrekke basert på ønsket tetthet, fasthet/bestandighet, miljømessige krav til injeksjons og materialenes miljømessige innflytelse på omgivelsene.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Arbeider foran stuff
TRV:00105	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Bergmasseklassifisering: Bergmassen skal klassifiseres etter Q-systemet som grunnlag for bestemmelse av stabilitetssikring. Angitt Q-verdi er å anse som en veiledning om et sikringsnivå. Justeringer og detaljbeslutninger om sikring vil alltid måtte foretas på grunnlag av en ingeniørgeologisk vurdering. Det vil forekomme situasjoner der det lokalt vil være behov for detaljtilpasset sikring som f.eks. kan skyldes geometrien til sprekkesettene, geometrien til enkeltblokker som må sikres, eller lokalt skifrige og "småfalne" bergpartier som kan kreve sprøytebetong utover det gjennomsnittlige behovet for en gitt bergklasse.	Utførelseskrav	Q-systemet er et klassifikasjonssystem for bergmasser med hensyn til stabilitet av tunneler og bergrom. Systemet brukes i stor utstrekning både i Norge og internasjonalt.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Stabilitetssikring
TRV:00122	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Bergmasseklassifisering: Bergmassen skal klassifiseres etter Q-systemet som grunnlag for bestemmelse av stabilitetssikring. Unntak: Ved bruk av lukket TBM er det begrenset med kartleggingsmuligheter. Behov og mulighet for å benytte andre metoder for kartlegging skal vurderes av det enkelte prosjekt.	Utførelseskrav	Sørge for at Q-systemet benyttes som klassifiseringssystem for bestemmelse av stabilitetssikring.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Tunneler drevet med TBM
TRV:08298	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Faresone ved boring med bergborerigg: Ingen skal utføre arbeid eller oppholde seg i faresonen så lenge boremaskiner er i gang eller bommer er i bevegelse. Det skal utføres risikovurdering og sikker jobb-analyse som definerer faresonens utstrekning, nødvendige sikkerhetstiltak og rutiner. Dersom det skal utføres arbeid foran bomfestet mens boring pågår skal dette begrenses til personkurv, og under forutsetning av at risikovurdering og sikker jobb-analyse er utført og viser at dette er forsvarlig. Arbeidet skal foregå utenfor definert faresone og over bommer i drift. Arbeidsoperasjoner som kan utføres i personkurv er for eksempel merking for bolter, lett spettrensk og montering og gysing av bolter. Andre arbeidsoperasjoner som for eksempel prøvetaking, injisering, skifte av borkroner, manuelt stangskifte og entring inn og ut av kurv utføres med stans av bormaskiner. For veiledning til horisontal avgrensning av faresonen, forslag til sikkerhetstiltak og eksempel på risikovurdering, se NFF Håndbok nr.10 Sikkerhet ved arbeid i tunneler og bergrom	Sikkerhetskrav	Sikre lik praksis på Bane NORs tunnelprosjekter når det gjelder føringer for hvilke arbeider som kan utføres samtidig med boring.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Arbeider foran stuff
TRV:00115	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Sprøytebetong: For krav til sprøytebetong til stabilitetssikring, se Statens vegvesen håndbok R761 Prosesskoden:2025 prosess 33.4. Unntak: I jernbanetunneler der det blir installert en endelig permanent kledning med kontaktstøpt betonghvelv med membran eller sprøytebetongbasert kledning, skal midlere utført sprøytebetongtykkelse være minst lik de nominelle sprøytebetongtykkelsene angitt i Figur: Sikringskategorier og korreksjonsfaktorer. Minste målte sprøytebetongtykkelse skal være minst 50 % av beskrevet midlere tykkelse. Unntak: Der lekkasjevann er saltvann, eller aggressivt av andre grunner, skal det benyttes en nominell sprøytebetongtykkelse på 10 cm. Dersom sprøytebetongen er det ytterste laget mot trafikkrommet gjelder også krav til brannmotstand i 4.2.1.2 i TSI SRT, se Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak#Motstandsdyktighet mot brann i tunnelstrukturer. Før påføring av sprøytebetong bør prosjektering av jordingsanlegget kontrolleres i tilfelle det er noe som skal jordes.	Utførelseskrav	Sprøytebetong som sikringsmetode kan benyttes ved ulike dimensjoner og geometri, alene eller i kombinasjon med andre sikringsmidler. Metoden er fleksibel og gir mulighet for tilpasning til ulike bergmassekvaliteter.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Stabilitetssikring
TRV:00135	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Injeksjon: Rommet mellom betongforingen og berget bak skal injiseres i henhold til godkjent metodebeskrivelse.	Utførelseskrav		Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Tunneler drevet med TBM
TRV:00128	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Materialer: Betong og armering skal være i overensstemmelse med gjeldende norske standarder.	Utformingskrav		Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Tunneler drevet med TBM
TRV:00055	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Dokumentasjon: Under boring av tunnelen skal all relevant informasjon registreres og dokumenteres. Dette gjelder informasjon relatert til: 1. TBM og skjold, herunder: boretrykk rotasjonshastighet av kutterhodet transportband og mengde av utgravd materiale 2. Produksjon og geometri, herunder: fremdriftsrate trasé (ofte spesifiseres det et tillatt boreavvik på 15 cm (toleranse for styring av TBM-maskinen) som det tas hensyn til ved bestemmelse av boretverrsnittet) nivå tverrsnitt 3. Injeksjon og sikring, herunder: injeksjonstype og mengde sonder- og kjernehull type, posisjon og antall bolter posisjon og antall stålbuer mengde av sprøytebetong oppmåling og kontroll av presisjon av plasserte betongsegmenter og foring.	Utførelseskrav		Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Tunneler drevet med TBM
TRV:00106	Tunneler/Prosjektering og bygging	8		Sikringskategorier: Sikringskategorier, herunder boltelengde, bolteavstand, nominelle sprøytebetongtykkelser, sprøytebetongbuer mm., skal bestemmes ut fra Figur: Sikringskategorier og korreksjonsfaktorer. Prosjektering, utforming og utførelse av sikringstiltak (rørparaply, grunnfrysing, stålbuer mv.) i sikringskategori 9 skal vurderes særskilt for det enkelte prosjekt. Sikringstiltakene skal basere seg på nasjonale og internasjonale standarder. Q-systemet har sine begrensninger ved svake bergarter (Q < 1). Ved vurdering av sikringsbehov i slike bergarter bør andre metoder vurderes brukt i tillegg til sikring i henhold til Q-systemet. Det er viktig å kombinere bruken av Q-systemet med deformasjonsmålinger og numeriske simuleringer i skviseberg eller svært svakt berg. I dårlig bergmassekvalitet kan det være nødvendig å bruke forbolter, dvs. bolter foran stuff for å holde tunnelprofilet og unngå utrasing. Forbolting er ikke direkte inkludert i sikringsdiagrammet for Q-systemet. Den foreslåtte bergsikringen i bergmasser med lave Q-verdier er imidlertid basert på bruk av forbolting under driving. Behov for forbolter avhenger av spennet på bergrommet og kvaliteten på bergmassen. For ytterligere beskrivelse, se NGIs håndbok for Q-systemet (2025). For beskrivelse av hovedprinsipper for forbolting, se Statens vegvesen N-V521 Geologi og bergsikring i tunnel (februar 2023), kap. 4 Tunneldriving og bergsikring. Figur: Sikringskategorier og korreksjonsfaktorer	Utførelseskrav	De forskjellige Q-verdiene relateres til forskjellige typer permanent sikring gjennom et skjematisk sikringsdiagram som angir sikringskategorier.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Tunneldriving og stabilitetssikring#Stabilitetssikring
TRV:08300	Tunneler/Prosjektering og bygging	9		Plassering av drensgrøfter: Ett av følgende alternativer skal velges: midtstilt grøft mellom spor grøft på én side av tunnelen Unntak: Dersom tunnelsålen ligger høyere enn dimensjonerende frostdybde, ref.TRV:00867, skal det etableres frostsikker grøft på begge sider av tunnelen. Unntak: I vårte partier skal det vurderes behov for hjelpedrensgrøfter. Midtstilt grøft er direkte knyttet opp mot vannsikringsløsning kontaktstøpt betonghvelv med membran. Sidestilt grøfteplassering vil gi et ekstra betongbehov for etablering av fundamentet til kontaktstøp. Dette kan unngås ved å etablere drensgrøften til mellom sporene i dobbeltsporede tunneler.	Utførelseskrav	Drensledningene i grøftene skal lede vann frostsikkert ut av tunnelen, og drensvannet skal nå frostsikkert frem til grøftene. Dersom tunnelsålen ligger høyere enn dimensjonert frostdybde må det etableres grøfter på begge sider av tunnelen.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Drenering
TRV:02116	Tunneler/Prosjektering og bygging	9		Frostsikkert drenssystem: Vannlekkasjer i tunnel skal føres frostsikkert til drenssystemet, og frostsikkert ut av tunnelen.	Utførelseskrav	Unngå iskjøving.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Drenering
TRV:00870	Tunneler/Prosjektering og bygging	9		Jevnhet av såle: Berg som stikker over teoretisk sprengningsprofil skal fjernes.	Utførelseskrav	Unngå ujevnheter i sålen som kan gi vannansamling.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Rensk og frostsikring av tunnelsåle
TRV:00864	Tunneler/Prosjektering og bygging	9		Rensk av såle: I frostsonen skal det utføres rensk av tunnelsålen. Utførelse: Rensken skal utføres slik at det ikke på noe sted ligger igjen mer masse enn 50 mm tykkelse over fast fjell.	Utførelseskrav	Unngå finstoffrike masser i områder hvor det kan utvikles islinser som kan gi et vertikalt løft av massene over.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Rensk og frostsikring av tunnelsåle
TRV:08413	Tunneler/Prosjektering og bygging	9		Lukket drensgrøft: Det skal være lukket drensgrøft i tunnel.		Med lukket drenering menes lukkede grøfter med drensrør og/eller drenerende masser, som skal ha evne til å suge/samle grunnvann og lede det langs grøftebunnen fram til sikkert avløp. Formålet med dette systemet er primært å senke og holde nede grunnvannet på et kontrollert nivå.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Drenering
TRV:00871	Tunneler/Prosjektering og bygging	9		Oppbygging til formasjonsplan: Massene under formasjonsplanet skal bygges opp av gode friksjonsmaterialer, dvs. godt drenerende og frostsikre masser.		Sikre at massene opp til formasjonsplan er godt drenerende og frostsikre.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Oppbygging til formasjonsplanet (FP)
TRV:00866	Tunneler/Prosjektering og bygging	9		Jevnhet av såle: Berg som stikker over teoretisk sprengningsprofil skal fjernes.		Unngå ujevnheter i sålen som kan gi vannansamling og ev. iskjøving.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Rensk og frostsikring av tunnelsåle
TRV:00872	Tunneler/Prosjektering og bygging	9		Avretting: Formasjonsplanet skal avrettes med egnet fraksjon.	Utførelseskrav	Sikre et stabilt underlag for ballasten.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Oppbygging til formasjonsplanet (FP)
TRV:00867	Tunneler/Prosjektering og bygging	9		Beregning av frostnedtrengning: Dimensjonerende frostdybde skal beregnes for den aktuelle underbygning. Utførelse: Dersom tunnelsålen ligger høyere enn dimensjonert frostdybde skal stillestående vann i groper dreneres ut, ev. støpes gropene ut. For en gitt oppbygging til formasjonsplan kan frostdybden estimeres med Stefans metode, Statens vegvesen håndbok V220 Geoteknikk i vegbygging (2023).	Utformingskrav	Dersom tunnelsålen ligger for høyt kan det bli stående fritt vann i sålen som kan dannes til is og gi vertikalt løft av massene over. Det er derfor viktig å beregne dimensjonerende frostdybde slik at man får drenert ut vann i groper. Dersom man legger sålen høyere enn dimensjonert frostdypde er det viktig å støpe ut gropene for å unngå vannansamling som kan føre til iskjøving.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Rensk og frostsikring av tunnelsåle
TRV:00873	Tunneler/Prosjektering og bygging	9		Gradering av masser under formasjonsplan: Graderingen skal ligge innenfor området 20 - 120 mm.	Utførelseskrav	Sikre at materialene som anvendes er godt drenerende og frostsikre. Gradering 20-120 mm er en gradering som er hensiktsmessig og vanlig å bruke for slike formål, og som er tilgjengelig standardfraksjon fra knuseverk.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Oppbygging opp til formasjonsplan (FP)
TRV:00868	Tunneler/Prosjektering og bygging	9		Rensk av såle: I frostfri del skal det utføres rensk ned til topp knøler. Unntak: I partier med dårlig berg skal rensk foretas som i frostsonen.	Utførelseskrav	Unngå finstoffrike masser i områder med dårlig berg.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Rensk og frostsikring av tunnelsåle
TRV:08249	Tunneler/Prosjektering og bygging	9		Underlag for ballastmatter: Når ballastmatter skal legges på et formasjonsplan bygd opp av friksjonsmasser, skal det etableres et stabilt underlag for ballastmattene. Dette kan være i form av at det legges ut et avrettingslag av mekanisk stabiliserte masser av finere gradering enn oppbyggingen ellers. Det anbefales FK 2-32 mm som komprimeres. Tykkelsen skal ikke være mindre enn to ganger største steinstørrelse. Andre metoder med dokumentert effekt kan tillates.	Utførelseskrav	Ballastmatter blir brukt for å redusere støy og vibrasjoner fra togtrafikk til omgivelsene. Disse blir lagt på formasjonsplan av betong og på formasjonsplan av friksjonsmasser i tunnel. Masser som blir lagt ut for å bygge opp til formasjonsplan i tunnel har ugunstig kornfordeling (20-120 mm) til å legge ballastmatte på. Det må derfor legges inn et mekanisk stabilisert avrettingslag med finere gradering som danner et godt fundament for ballastmattene.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Oppbygging opp til formasjonsplan (FP)
TRV:00869	Tunneler/Prosjektering og bygging	9		Vann i sålen: Stillestående vann i groper skal dreneres ut, ev. skal gropen støpes ut.	Utførelseskrav	Sikre at det ikke blir stillestående vann i groper i sålen som kan føre til iskjøving.	Tunneler/Prosjektering og bygging/Underbygning i tunnel#Rensk og frostsikring av tunnelsåle