Vis kilden til Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem

=Hensikt og omfang=

==Hensikt==

Hensikten med kapittelet er å samle krav som gjelder til kraftsystemet og krav som gjelder generelt for komponentene som inngår i kraftsystemet. Kapittelet skal være en premissgiver for de andre og mer detaljerte regelverkskapitlene for banestrømforsyning og [[Definisjon:Kontaktledning|kontaktledning]] gjennom overordnede funksjons og tilgjengelighetskrav. Utgangspunktet er tilrettelegging for å kunne kjøre elektriske tog.

Kapittelet skal også gi tekniske premisser til Bane NORs oppfyllelse av {{Energiloven}}s intensjon om kraftsystemplanlegging både med tanke på kapasitet, kvalitet, robusthet og håndtering av feil og avvik.

==Omfang==

Kraftsystemet er samspillet mellom produksjon, overføring og forbruk av elektrisk energi og effekt og har som oppgave å tilby tilstrekkelig spenningskvalitet til at togene kan holde sin tildelte rute/kjøretid. Kraftsystemet omfatter både banestrømforsyningsanleggene/stasjonsanleggene, [[Definisjon:Kontaktledningsanlegg|kontaktledningsanleggene]]/ledningsanleggene og togene. Detaljkrav til hver av anleggstypene er gitt i respektive regelverkskapitler i banestrømforsyning, kontaktledning og krav til rullende materiell ({{LOC PAS TSI}}, {{Kjøretøyforskriften}} og [[Supplementary_information_and_regulations|Bane NORs tilleggsinformasjon og bestemmelser]]).

[[FIGUR:Kraftsystem|Figuren under]] viser en skisse av de forskjellige anleggskategoriene:

*Blå firkant: Delsystem energi som angitt i Tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne for delsystem energi
*Gul sirkel: Banestrømforsyningsanlegg
*Grønne piler: Kraftsystem
*Røde trekanter: Kontaktledningsanlegg

{{:FIGUR:Kraftsystem}}

==Anvendelsebetingelser==
* Spenning og frekvens:
** Nominelt 16,7 Hz 15 000 V
** Frekvensstiv omforming
	
* Samkjørt kontaktledningsanlegg:
** Autotransformatorsystem (2∙15&nbsp;000 V) med seksjonert kontaktledning
** Konvensjonell kontaktledning med eller uten sugetransformatorer og returledning

==Tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne==

{{Samtrafikkforskriften}} [http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100616-0820.html#map011 vedlegg III] stiller krav til energiforsyningen:
*Generelt som jernbaneinfrastruktur i punkt 1
*Spesielt med tanke på sikkerhet, miljøvern og teknisk forenelighet i punkt 2.2

Teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne for delsystem energi ({{ENE TSI}} er hjemlet i samtrafikkforskriften og stiller krav til strømforsyningen til tog med tanke på
*Variasjonsområde for spenning og frekvens <!--ID77, ID78-->
*Ytelse <!--ID79,ID80-->
*Kontinuitet i strømforsyningen i tilfelle av forstyrrelser i tunneler
*[[Definisjon:Tilbakemating|Regenerativ bremsing (tilbakemating)]] <!--ID81-->
*Koordinering av vern og kortslutningsstrømmer <!--ID82-->
*Overharmoniske og dynamiske fenoméner <!--ID83-->
*[[Definisjon:Elektromagnetisk kompatibilitet (sameksistens)|Elektromagnetisk kompatibilitet]]
*Energimåling- og avregning <!--ID84-->
*Beskyttelse mot elektrisk sjokk
*Rutiner og prosedyrer i normal drift, unormal drift og ved ulykker/nødstilfeller
*Vedlikeholdsrutiner
*Kompetanse hos infrastrukturforvalter
*Helse og sikkerhet

Teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne for sikkerhet i jernbanetunneler ({{SRT TSI}}) er også hjemlet i samtrafikkforskriften og stiller krav vedrørende strømforsyningen til tog med tanke på:
*[[Definisjon:Seksjonering|Seksjonering]] av kontaktledningen
*Jording av kontaktledningen
*Strømforsyning
*Elektriske kabler
*Elektriske installasjoners pålitelighet
*Fremgangsmåte ved jording

Teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne for drift og trafikkstyring ({{OPE TSI}}) er også hjemlet i samtrafikkforskriften og stiller krav vedrørende strømforsyningen til tog med tanke på:
*Beredskapsplaner for gjennopprettelse av forsyning etter etter svikt
*Relevant informasjon om strømforsyningsanleggene som utleveres togselskapene

Disse kravene gjelder uavhengig av Teknisk regelverk. Regelverket kan referere kravene eller presisere krav til utførelse. Spesifikasjonen angir også hvordan de ulike kravene skal vurderes av uavhengig tredjepart (teknisk kontrollorgan) for utstedelse av EC-sertifisering. Spesifikasjonen bygger på standardene {{standard|NEK EN 50163:2004}} og {{standard|NEK EN 50388-1:2022}} som også gir regler for verifisering av oppfyllelse av kravene. Se forøvrig følgende samsvarstabeller:
* [[Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser/Vedlegg/Samsvar mellom Teknisk regelverk og TSI Energi]]
* [[Felles bestemmelser/Generelle bestemmelser/Vedlegg/Samsvar mellom Teknisk regelverk og TSI sikkerhet i jernbanetunneler]]

=Systemkrav=

==Egenskaper==

[[TRV:03174|'''''TRV:03174''''']]<br /><br />{{:TRV:03174}}
 
{{Lærebokstoff|Frekvensstivt betyr at frekvensen i enfasenettet følger frekvensvariasjonene i det overliggende trefasenettet med et fast forhold på 1/3. Frekvenselastisk betyr at frekvensen i enfasenettet tillates å variere avhengig av enfasebelastningen for å tillate effektstyring og det er ikke et fast forhold til frekvensen i trefasenettet.}}

[[TRV:03175|'''''TRV:03175''''']]<br /><br />{{:TRV:03175}}
 

[[TRV:03176|'''''TRV:03176''''']]<br /><br />{{:TRV:03176}} 

{{:TABELL:Konsept for plassering av brytere i bruk i Bane NOR}}

[[TRV:03177|'''''TRV:03177''''']]<br /><br />{{:TRV:03177}}


[[TRV:03178|'''''TRV:03178''''']]<br /><br />{{:TRV:03178}}
 

[[TRV:03179|'''''TRV:03179''''']]<br /><br />{{:TRV:03179}}

==Funksjoner==

[[TRV:03180|'''''TRV:03180''''']]<br /><br />{{:TRV:03180}}
 

[[TRV:03181|'''''TRV:03181''''']]<br /><br />{{:TRV:03181}}
 

[[TRV:03182|'''''TRV:03182''''']]<br /><br />{{:TRV:03182}}
 

[[TRV:03183|'''''TRV:03183''''']]<br /><br />{{:TRV:03183}}

=Robusthet=

Pålitelighet, tilgjengelighet og vedlikeholdbarhet er viktig for kraftsystemet og anleggene det består av for å sikre en robust strømforsyning til togene. Som underlag for regelverket er det gjennomført en kvalitativ risikoanalyse som har resultert i de generelle kravene som er gjengitt i dette kapittelet. Kravene indikerer et forventet tilgjengelighetsnivå som de ulike kravene til de ulike anleggene er harmonisert ut i fra. De er også input til momenter som det er naturlig å undersøke i en tilgjengelighetsstudie. Ettersom det sannsynligvis finnes flere løsninger som oppfyller strekningens tilgjengelighetskrav er det naturlig  at tilgjengelighetsstudien brukes som underlag til en eventuell dispensasjon. Kravene fritar ikke for [[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Generelle_tekniske_krav#Vurdering_av_risiko_og_erkl.C3.A6ring_om_samsvar|Vurdering av risiko og erklæring om samsvar]] iht. {{FEF|kapittel=2|paragraf=2}}.

==Generelt==

{{lærebokstoff|<!--ID228: -->En trafikksimulering kan med nøyaktighet predikere belastningen i kraftsystemet gitt forutsetningene og rammebetingelsene. På grunn av svært varierende og til dels uforutsigbare rammebetingelser, spesielt i ruteplaner, bruk av ulike typer rullende materiell og trafikkforstyrrelser, kan ikke en nøyaktig simulering gi den endelige prognosen for dimensjonering av strømforsyningen. Frakoblinger på grunn av hendelser eller behov fra andre jernbanetekniske fag, for eksempel i en tunnel, er i stand til å begrense effektoverføringskapasiteten og -tilgangen i kraftsystemet. Det er derfor nødvendig med robuste anlegg.}}

[[TRV:03184|'''''TRV:03184''''']]<br /><br />{{:TRV:03184}}
 

[[TRV:03185|'''''TRV:03185''''']]<br /><br />{{:TRV:03185}}
 

{{lærebokstoff|Merk at også kortvarige bortfall av kontaktledningsspenningen kan få innvirkning på togfremføringen på grunn av [[#Funksjoner|krav om nødfrakoblingsfunksjon]] og etterlevelse av {{mal:avvikshåndtering orv}} (straks reduksjon til sikthastighet).}}

Det arbeides med å ta fram overordnede krav eller mål for tilgjengeligheten for infrastrukturen generelt og kraftsystemet spesielt. Etablering av RAM-krav er uansett steg 4 i RAMS-prosessen.

==Sårbarhet==

<!--ID225: -->Krav vedrørende sårbarhet og beredskap er for det meste er dekket av myndighetskrav ({{Energiloven|paragraf=9-3}}, {{Energilovforskriften|paragraf=3-5}} c) og {{Beredskapsforskriften|paragraf=5}}, {{SRT TSI}} punkt 4.2.3 og 4.4.4, {{OPE TSI}} punkt 4.2.3.6.3, {{Forskrift om systemansvar|paragraf=12}} og §13) samt av andre styrende dokumenter i Bane NOR(Sikkerhetshåndboka) og må være tema i RAMS- og ROS-vurderinger i hvert enkelt prosjekt. En stor del av den potensielle sårbarheten er ivaretatt av kravet om normalt samkjøring av kontaktledningsnettet.

I Jernbaneverkets rapport “Utfordringer og valg for jernbanesektoren, herunder omfang og standard av jernbanenettet” (2003) beskrives det i kapittel 4.7.2 “Sårbarhet og beredskap” at det vil være en kritisk situasjon dersom strømforsyningen faller ut for større regioner eller hele landet og konkluderer med at “Det er viktig for beredskapen at hver landsdel hver for seg, kan være lokalt styrt og ha tilstrekkelig kunnskap, ressurser og tekniske muligheter til å drive togproduksjon under en krise i andre landsdeler eller regioner”.

Derfor gjelder følgende krav:

[[TRV:03186|'''''TRV:03186''''']]<br /><br />{{:TRV:03186}}

[[TRV:03187|'''''TRV:03187''''']]<br /><br />{{:TRV:03187}}

[[TRV:03188|'''''TRV:03188''''']]<br /><br />{{:TRV:03188}}

[[TRV:03189|'''''TRV:03189''''']]<br /><br />{{:TRV:03189}}

[[TRV:03190|'''''TRV:03190''''']]<br /><br />{{:TRV:03190}}
[[TABELL:BFEklasser|Følgende tabell]] gir typisk klassifisering av anleggene som utgangspunkt for den spesifikke risikovurderingen. Se forøvrig [https://www.nve.no/media/14910/veileder-kbf-oppdatert-versjon-des-2022.pdf veiledningen] til {{Kraftberedskapsforskriften|paragraf=5-8}}.
{{:TABELL:BFEklasser}}

==Redundans==

{{lærebokstoff|En jernbanestrekning med spor og kontaktledning er i hovedsak en seriestruktur hvor alle komponentene i systemet må fungere for at togene skal kunne kjøre. I et slikt system er det for enkeltspor praktisk vanskelig å få til redundans. Innmating til kontaktledningen foregår imidlertid punktvis langs strekningen og fungerer som en parallellstruktur når kraftsystemet er samkjørt. Dette gjør bruk av redundans for å øke tilgjengeligheten til banestrømforsyningsanleggene praktisk mulig og nyttig for en best mulig tilgjengelighet på effekt levert til togene. Kravet om n-1 innebærer at det er mulig å drifte jernbanesystemet med hvilken som helst enkeltkomponent utkoblet. Det øker også vedlikeholdbarheten til anleggene. Dublering er ikke en nødvendig måte å tilfredsstille kravet om n-1 på.}}

Følgende kvalitative krav angir typisk forventet redundans, men som kan avvikes av nærmere vurdering av forsyningssikkerhet og kostnad:

[[TRV:03191|'''''TRV:03191''''']]<br /><br />{{:TRV:03191}}
 
Oslo S er et svært viktig knutepunkt i jernbanetrafikken og effektmangel kan få konsekvenser for mange tog. I Oslo-området området (til og med første matestasjon i hver retning fra Oslo koblingshus) er det flere matestasjoner med sterk elektrisk knytning. Det er sannsynlig at en mateenhet i to av disse stasjonene er stanset eller har utfall samtidig. Derfor gjelder følgende krav [[TRV:03192]]:

[[TRV:03192|'''''TRV:03192''''']]<br /><br />{{:TRV:03192}}
 
 
[[TRV:03193|'''''TRV:03193''''']]<br /><br />{{:TRV:03193}}
 

[[TRV:07864|'''''TRV:07864''''']]<br /><br />{{:TRV:07864}}
{{:TABELL:Forsyninghensetting}}

=Dimensjonering=

<!--ID75: -->{{Samtrafikkforskriften}} [http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100616-0820.html#map011 vedlegg III] punkt 2.2.3 krever at “forsyning av elektrisitet skal gjøre det mulig for togene å oppnå de spesifiserte nivåene for yteevne”. {{ENE TSI}} gir overordnede føringer for dimensjonering av banestrømforsyningen. Merk at kravene gitt av {{ENE TSI}} er internasjonale minimumskrav og ikke nødvendigvis tilstrekkelige dimensjoneringskriterier. Derfor gjelder i tillegg kravene i dette kapittelet.

[[TRV:03194|'''''TRV:03194''''']]<br /><br />{{:TRV:03194}}
 

[[TRV:03195|'''''TRV:03195''''']]<br /><br />{{:TRV:03195}}
 
{{Standard|NEK EN 50163:2004}} punkt 3.16 og 3.17 definerer henholdsvis "normal drift" og "unormal drift" og gir infrastrukturforvalter rom for å definere egne regler. Teknisk regelverk er Bane NORs egne regler og inneholder blant annet det generelle n-1-kriteriet i [[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Redundans|Redundans]]. Videre er det Bane NORs vurdering at definisjonen av normal trafikk i 3.16 inneholder for små marginer mot endringer som hyppig forekommer i vårt jernbanesystem. Derfor er dette presisert i kravene under.

==Kvalitet==

[[TRV:03196|'''''TRV:03196''''']]<br /><br />{{:TRV:03196}}
 

[[TRV:03197|'''''TRV:03197''''']]<br /><br />{{:TRV:03197}}
 


[[TRV:03198|'''''TRV:03198''''']]<br /><br />{{:TRV:03198}}

==Påregnelige påkjenninger==

<!--ID10: -->{{FEF|kapittel=2|paragraf=1}} krever at anlegg og utstyr skal være robust og egnet for alle påregnelige påkjenninger. Derfor gjelder minimum følgende immunitetskrav. Listen er ikke uttømmende for alle anlegg i alle situasjoner. Merk at det kan være forskjell på hva Teknisk regelverk sier om egenskaper til nye anlegg og hvilke egenskaper eksisterende anlegg har.

[[TRV:03199|'''''TRV:03199''''']]<br /><br />{{:TRV:03199}}
 
[[TRV:03200|'''''TRV:03200''''']]<br /><br />{{:TRV:03200}}

[[TRV:03201|'''''TRV:03201''''']]<br /><br />{{:TRV:03201}}

[[TRV:03202|'''''TRV:03202''''']]<br /><br />{{:TRV:03202}}

[[TRV:03203|'''''TRV:03203''''']]<br /><br />{{:TRV:03203}}
 
[[TRV:03204|'''''TRV:03204''''']]<br /><br />{{:TRV:03204}}
 
{{lærebokstoff|
* THD: Total Harmonic Distortion
* X<sub>S</sub>: Effektivverdien av sum signal
* X<sub>n</sub>, n<nowiki>=</nowiki>1,2,3...: Effektivverdien av signalets frekvenskomponent n*grunnharmoniske
* X<sub>h</sub>: Effektivverdien av overharmonisk signal
}}

{{lærebokstoff|

<center>

<math>\text{THD}\mathrm{=}\sqrt{\frac{{X}_{S}^{2}\mathrm{-}{X}_{1}^{2}}{{X}_{1}^{2}}}\mathrm{=}\frac{{X}_{h}}{{X}_{1}}</math></center>}}

{{:TABELL:Overharmonisk belastning}}

{{lærebokstoff|
Merk at ved summering av strøm fra flere linjer kan overharmoniske summeres opp og grunnharmoniske kanselleres ved kombinasjoner av fasevinkler og resultere i et stort relativt innhold av overharmoniske.
}}

[[TRV:03205|'''''TRV:03205''''']]<br /><br />{{:TRV:03205}}
 
[[TRV:03206|'''''TRV:03206''''']]<br /><br />{{:TRV:03206}}
 
[[TRV:03207|'''''TRV:03207''''']]<br /><br />{{:TRV:03207}}
 
[[TRV:03208|'''''TRV:03208''''']]<br /><br />{{:TRV:03208}}
 
[[TRV:03209|'''''TRV:03209''''']]<br /><br />{{:TRV:03209}}
 
[[TRV:03210|'''''TRV:03210''''']]<br /><br />{{:TRV:03210}}
 
[[TRV:03211|'''''TRV:03211''''']]<br /><br />{{:TRV:03211}}
 
{{lærebokstoff|Se nærmere informasjon i [[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt)]].}}

==Fremtiden==

Både banestrømforsyningsanlegg og kontaktledningsanlegg har lang utredningstid, planleggingstid, byggetid og levetid sammenlignet med utviklingen av togtrafikken og markedet som togselskapene opererer i. Derfor er det viktig å dimensjonere for fremtiden når en gjør endringer i infrastrukturen.

Følgende krav gjelder:

[[TRV:03212|'''''TRV:03212''''']]<br /><br />{{:TRV:03212}}
 

[[TRV:03213|'''''TRV:03213''''']]<br /><br />{{:TRV:03213}}
 
Se forøvrig krav vedrørende fremtidig endring av elektriske anlegg i [[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Generelle tekniske krav]].

==Tilbakemelding==

[[TRV:03214|'''''TRV:03214''''']]<br /><br />{{:TRV:03214}}

=Overharmoniske og dynamiske fenoméner=
{{lærebokstoff|En kort introduksjon til ulike problemstillinger knyttet til kompatibilitet/teknisk forenelighet mellom banestrømforsyning og tog er gitt i internt dokument EB.800110-000-000-008 med utdypning i [https://www.jernbanekompetanse.no/wiki/Stabilitet_i_kraftsystemet www.jernbanekompetanse.no/Stabilitet i kraftsystemet].
}}

==Generelt==

<!--ID83: -->{{ENE TSI}} stiller krav om at delsystemene energi og rullende materiell skal være teknisk forenelige, også ved innføring av nye elementer eller endringer i eksisterende anleggsmasse. Beste internasjonale praksis for å sannsynliggjøre teknisk forenlighet er ved en gjennomføring av en kompatibilitetsstudie iht. {{standard|NEK EN 50388-1:2022}} punkt 10. En slik bred og systematisk tilnærming er spesielt viktig ved introduksjon av ny teknologi og nye tekniske løsninger hvor en tidlig i prosessen kartlegger mulige og ukjente konsekvenser ved endringen på en risikobasert måte. I steg 7 i kompatibilitetsprosessen skal det settes akseptansekriterier for det nye elementet. Disse kriteriene er tatt inn som krav i Teknisk regelverk så langt de er kjent og kan oppgis uavhengig av teknologi eller teknisk løsning for det nye elementet. Påregnelig harmonisk belastning er gitt i [[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Påregnelige påkjenninger|Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Dimensjonering/Påregnelige påkjenninger]].

Kravene gjelder for normal drift og de unormale driftsituasjoner som kraftsystemet skal håndtere. Det vil også si for de driftsmodi av kraftsystemet som planlegges, både for seksjonering av nettet og ulike modi for aktive komponenter (eks. strømbegrensning, utfall etc.).

En slik kompatibilitetsstudie er spesielt viktig å utføre ved planlegging og etablering av hensettingsområder (depoter) hvor hensatte kjøretøy skal forsynes via strømavtaker fra kontaktledningen. Selv om effektforbruket til hensatte kjøretøy er lavt i forhold til installert ytelse i kjøretøyene, bidrar kjøretøyenes nettstrømrettere med harmoniske og dynamiske egenskaper tilsvarende sin installerte ytelse. Samtidig er ofte overføringsimpedansen til hensettingsområdet høy på grunn av frakopling av forsyningslinjer for vedlikehold mm. Nettstrømrettere som diodelikeretter er mindre kritiske.

{{ENE TSI}} punkt 6.2.4.4 kan gi inntrykk av at kompatibilitetsstudien kun skal utføres for statiske omformere. Merk at dette punktet kun er en spesifikasjon av hva teknisk kontrollorgan skal vurdere. TSIens krav i 4.2.8 gjelder fremdeles for hele kraftsystemet for øvrig. Derfor gjelder følgende presisering:

[[TRV:03215|'''''TRV:03215''''']]<br /><br />{{:TRV:03215}}
 

[[TRV:03216|'''''TRV:03216''''']]<br /><br />{{:TRV:03216}}
 

[[TRV:03217|'''''TRV:03217''''']]<br /><br />{{:TRV:03217}}
 

[[TRV:03218|'''''TRV:03218''''']]<br /><br />{{:TRV:03218}}

==Elektriske resonanser==

{{lærebokstoff|Eksitasjon av elektriske resonanser mellom induktanser og kapasitanser i kraftsystemet kan føre til overspenninger, vernutkoblinger og påvirkning på signal og sikringsanlegg. Eksitasjonen kan være overharmonisk belastning eller reguleringsforhold ved bruk av kraftelektronikkomponenter om bord i tog eller i statiske omformere. De elektriske resonansene bestemmes i stor grad ved bruk av høyspentkabler i infrastrukturen og på rullende materiell, lengde på matestrekninger og driftsforhold (tog i trafikk, seksjonering, omformerytelse etc.). Hovedsammenhengen er at økt total kapasitans senker nettets laveste resonansfrekvens og økt kortslutningsytelse øker resonansfrekvensen. Se EB.800501-000 for målte karakteristikker for eksisterende omformere, kontaktledningsutforminger og kjøretøy.

Forhold som gjør det sannsynlig at resonansfrekvensen kan falle under 250 Hz, er:
* lange seksjoner mellom to matestasjoner med en kabelandel som overstiger omtrent 10% (for Elutforming E) eller 20% (for Elutforming F),
* ensidig matede seksjoner som er lengre enn omtrent 40 km med kun ett omformeraggregat i drift, og
* ensidig matede seksjoner som er lengre enn omtrent 80 km}} 

[[TRV:03219|'''''TRV:03219''''']]<br /><br />{{:TRV:03219}}
 

[[TRV:03220|'''''TRV:03220''''']]<br /><br />{{:TRV:03220}}

{{lærebokstoff|Merk at tog i Norge har krav om 95/105 Hz overvåking og utkobling. Det vil si at selv om det ikke finnes 95/105 Hz sporfelt på aktuell strekning, kan tog fremdeles få problemer med å kjøre om denne frekvenskomponenten blir for stor.}}

{{lærebokstoff|Overharmoniske fra tog som står hensatt med nettstrømrettere i diodelikeretting er funnet å være mindre kritisk siden diodelikerettingen inn på DC-linken i seg selv fungerer som en overspenningsbegrenser.}}

{{lærebokstoff|Mulige eventuelle tilleggstiltak kan avhengig av risiko være (EH-800502-000):
:* Å unngå situasjonen, det vil si kombinasjonen av emitterende kjøretøy og dårlig dempede resonanser, for eksempel ved å ikke utføre vedlikehold som krever frakopling samtidig med trafikk med slike kjøretøy. Tilstedeværelse av andre kjøretøy kan til en viss grad bidra med demping i systemet.
:* Kortslutningsytelsen i systemet, for eksempel ved å øke omformerytelse i drift.
:* Redusere kapasitansen i systemet, for eksempel koble bort deler av systemet med kapasitans som ikke trenger å være spenningssatt eller forsynt.
:* Vern som varsler eller løser før eventuelle overspenninger blir uakseptable, enten i infrastruktur eller kjøretøy
:* Overspenningsbegrensningsløsninger installert i infrastrukturen. Kjøretøy som diodelikeretter over en kondensator kan også virke overspenningsbegrensende.
}}

Se for øvrig [[Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Andre elektriske ledere#Kabel]] om krav og vurderinger rundt bruk av kabler.

[[TRV:03221|'''''TRV:03221''''']]<br /><br />{{:TRV:03221}}

==Lavfrekvent stabilitet==

{{lærebokstoff|Lavfrekvent stabilitet omhandler oscillasjoner som kan ses som variasjoner i RMS-spenning og strøm og dermed effekt med frekvens lavere enn grunnharmoniske. For momentanverdier av strøm og spenning ses oscillasjonene som amplitude- og fasemodulasjon av grunnharmoniske eller frekvenskomponenter nær grunnharmoniske.

Komponenter i kraftsystemet slik som roterende og statiske omformere har også resonanser som i større eller mindre grad eksiteres eller destabiliseres av hverandre eller tog. Jo bedre dempet resonansene er og jo færre eksitasjoner desto mindre er sannsynligheten for problemer.

De eksisterende roterende omformerne viser en dårlig dempet elektromekanisk egenfrekvens på 1,5-2,0 Hz. Typisk dempeforhold ved uhindret innsvigning i tomgang er 3 %. Dempingen øker normalt noe med økt belastning. Dempeforholdet <math>{\zeta}</math> defineres og beregnes som vist i [[FIGUR:Pendling|følgende figur]] og ligninger under der:
* ''f'' er svingefrekvensen i [Hz]
* ''t'' angir tidspunkt i [s]
* ''y'' angir amplitude
* <math>{\sigma}</math> er dempningen i [1/s]
* <math>{\tau}</math> er omhyldningskurvens tidskonstant i [s]

{{:FIGUR:Pendling}}

<center>

<math>f\mathrm{=}\frac{{1}}{{{t}_{2}\mathrm{-}{t}_{1}}}</math>, <math>{\sigma}\mathrm{=}f\mathrm{ln}\frac{{{y}_{2}\mathrm{-}{y}_{\infty}}}{{{y}_{1}\mathrm{-}{y}_{\infty}}}\mathrm{=}\frac{1}{\tau}</math>, <math>{\zeta}\mathrm{=}\frac{\sigma}{\sqrt{{{\sigma}}^{2}\mathrm{+}({2}{\pi}{f})^{2}}}</math>

</center>

<!--ID46: -->I andre land er det flere rapporteringer av lavfrekvente spennings- og effektpendlinger og ustabilitet der flere togsett er hensatt med aktive nettstrømrettere samtidig. Det som synes kritisk er når togenes samlede impedans for en gitt frekvens er mindre enn den ekvivalente impedansen i nettet.}}

[[TRV:03222|'''''TRV:03222''''']]<br /><br />{{:TRV:03222}}
 

[[TRV:03223|'''''TRV:03223''''']]<br /><br />{{:TRV:03223}}

==Annen dynamikk==

[[TRV:03224|'''''TRV:03224''''']]<br /><br />{{:TRV:03224}}

==EMC==

{{lærebokstoff|[[Definisjon:Elektromagnetisk kompatibilitet (sameksistens)|EMC]] står for elektromagnetisk sameksistens. EMC-arbeid består i å gjøre komponenter og anlegg tilstrekkelig immune mot elektromagnetisk støy fra både seg selv og andre samt begrense egen støygenerering tilstrekkelig til at totalsystemet fungerer tilfredsstillende. Det er ikke mulig å fullstendig separere krav til de ulike anleggene som utgjør kraftsystemet. For eksempel kan kontaktledningen fungere som en antenne for elektromagnetisk støy gitt av overharmoniske i strøm og spenning gitt av matestasjoner og tog.}}

[[TRV:03225|'''''TRV:03225''''']]<br /><br />{{:TRV:03225}}

EN 50121 inneholder noen åpne punkt, åpner for lokale tilpasninger og beskriver i del 1 kapittel 5 hvordan introduksjon av nye delsystemer innenfor jernbanen skal håndteres gjennom en EMC-plan. Anlegg og komponenter rundt kraftsystemet har i utgangspunktet ansvar for sin egen tilstrekkelige immunitet. Det finnes imidlertid fremdeles eldre anlegg som er designet og produsert basert på forutsetninger om et elektromagnetisk miljø som har endret seg. Flere av disse anleggene kan forventes utfases i fremtiden, men uvisst når. Bane NOR har også en egeninteresse i å ha kontroll på egen emmisjon, både for å unngå interne driftsfeil og for å redusere sannsynligheten for spesielle tilfeller av manglende sameksistens med omverdenen. Derfor gjelder følgende to krav som del av EMC-planen:

[[TRV:03226|'''''TRV:03226''''']]<br /><br />{{:TRV:03226}}
 

[[TRV:03227|'''''TRV:03227''''']]<br /><br />{{:TRV:03227}}

=Vedlegg=

* [[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Vedlegg/Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt)|Kompatibilitetsstudie steg 1-7 (Informativt)]]
* [[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Koblingskonsept 2L|Koblingskonsept 2L (Normativt)]]
* [[Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem/Koblingskonsept 2M|Koblingskonsept 2M (Normativt)]]