Underbygning/Prosjektering og bygging/Profiler og minste tverrsnitt

1 Hensikt og omfang

Hensikten med kapittelet er å sikre plass for de enkelte delsystemer slik at funksjons-, konstruksjons- og vedlikeholdskravene til nye baner oppfylles.

Delsystemene det gjelder er:

  • strømforsyning/kontaktledning
  • signal
  • tele
  • overbygning

Det hele bygges opp rundt minste tverrsnitt.

2 Minste tverrsnitt

Til hver side av sporet, over sporet og også mellom skinnene må et visst rom være fritt for hindringer slik at man har den forutsatte klaring for framføring av tog.

  • Tverrsnittet av dette rom benevnes minste tverrsnitt.
  • Måleaksen for minste tverrsnitt står vinkelrett på sporplanet i spormidt.

Det skilles på minste tverrsnitt for fremføring av tog og minste tverrsnitt for fremføring av kontaktledningsanlegg inklusiv strømavtaker montert på tog (Tverrsnitt E). Minste tverrsnitt for fremføring av tog er beskrevet under punktene 2.1-2.5. Tverrsnitt E er beskrevet under punkt 2.7. For en ikke-elektrifisert banestrekning vil det minste totalprofilet bare være begrenset av minste tverrsnitt for fremføring av tog. For en elektrifisert banestrekning vil det minste totalprofilet være summen av minste tverrsnitt for fremføring av tog og minste tverrsnitt E.

Beskrivelse og skisser av de ulike profiler/lasttilfeller beskrives i vedlegg a.

2.1 Minste tverrsnitt for nye baner

TRV:00744

Minste tverrsnitt for nye baner: Alle strekninger skal oppfylle minste tverrsnitt for nye baner som vist i Figur: Minste tverrsnitt for nye baner.

For elektrifiserte spor skal også følgende profiler oppfylles

  • fritt profil for strømavtaker
  • minste tverrsnitt E
Figur: Minste tverrsnitt for nye baner


2.2 Minste tverrsnitt for eksisterende baner

TRV:00745

Minste tverrsnitt for eksisterende baner: Alle strekninger skal oppfylle minste tverrsnitt A-85 som vist i Figur: Minste tverrsnitt A-85.

I tillegg kan det kreves at ett eller flere av følgende minste tverrsnitt oppfylles:

  • A-96
  • A-96T
  • A-C
  • Brøyteprofil

For elektrifiserte spor skal også følgende profiler oppfylles

  • fritt profil for strømavtaker
  • minste tverrsnitt E


2.2.1 Minste tverrsnitt A-85

Figur: Minste tverrsnitt A-85

2.2.1.1 Minste tverrsnitt A-96

Minste tverrsnitt A-96 sammenfaller med A-85 opp til en høyde på 3440 mm over skinnetopp. Kun punktet (1740,4100) må erstattes. A-96 får i stedet punktet (1620,4590). Dette tverrsnittet tilfredsstiller fremføring av kombinerte transporter (konteinere og semihengere).

Minste tverrsnitt A-96

I tillegg kommer kurveutslag, jf. Tabell: Verdier av kurveutslag for eksisterende baner og Tabell: Redusert kurveutslag for A-96.

2.2.1.2 Minste tverrsnitt A-96T

Minste tverrsnitt A-96T sammenfaller med A-96 med unntak av toppen. A-96T er utformet for å tilfredsstille fremføring av utenlandske godsvogner og 2-etasjers personvogner (dobbeltdekkere).

Minste tverrsnitt A-96T

I tillegg kommer kurveutslag, jf. Tabell: Verdier av kurveutslag for eksisterende baner.

2.2.1.3 Minste tverrsnitt A-C

Minste tverrsnitt A-C sammenfaller med A-85 lavere enn 3440 mm over skinnetopp. A-C er utformet for å kunne fremføre materiell med betegnelsen UIC GC på eksisterende baner.

Minste tverrsnitt A-C

I tillegg kommer kurveutslag, jf. Tabell: Verdier av kurveutslag for eksisterende baner.

2.2.1.4 Brøyteprofil

Et utvidet brøyteprofil sikrer plass til snø fra plogen på tog som trafikkerer høyfjellsstrekninger og andre strekninger med tilsvarende behov.

Hvilke strekninger dette gjelder fremgår av de lokale vinterberedskapsplaner.

Brøyteprofilet er en utvidelse av A-85.

Eksempler på slike strekninger er Bergensbanens høyfjellsstrekning Geilo – Mjølfjell og Flåmsbana fra Myrdal forbi Reinunga.
Brøyteprofil

2.3 Kurveutslag

Minste tverrsnitts bredde varierer med sporets kurvatur på grunn av det ekstra plassbehov som oppstår når lange vogner befinner seg i kurver. Alle breddemål økes med kurveutslag i sirkelkurver, overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver. Kurveutslagene er forskjellige for kurvens indre og ytre side. For eksisterende baner er størrelsen av kurveutslagene fastlagt på grunnlag av en teoretisk vogn med lengde 24 m og akselavstand 18 m.
Figur: Kurveutslag

TRV:00746

Kurveutslag mot plattformer og lasteramper: Kurveutslag mot plattformer og lasteramper skal beregnes som vist i Overbygning/Prosjektering/Plattformer og spor på stasjoner


2.3.1 Breddeutvidelse i sirkelkurver for nye baner

TRV:00747

Kurveutslag utenfor stasjonsområder: For nye baner utenom stasjonsområder skal alle breddemål i sirkelkurver, overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver økes iht. Tabell: Breddeutvidelse utenom stasjonsområder for nye baner. Breddeutvidelsen tar hensyn til kurveutslag samt plass til dynamiske bevegelser. Mellomverdier interpoleres lineært og avrundes opp til nærmeste hele cm.


Tabell: Breddeutvidelse utenom stasjonsområder for nye baner
R [m] k [mm]
Rettlinje 0
20000 0
10000 0
5000 80
4000 100
3000 120
1000 120
600 130
500 140
300 150


TRV:00748

Kurveutslag innnenfor stasjonsområder: For nye baner innenfor stasjonsområder skal det benyttes profil for nye baner. Kurveutslaget skal beregnes iht. Tabell: Verdier av kurveutslag for eksisterende baner med fradrag av 80 mm. I høyde 0,76 - 3,8 m over sporplan skal likevel avstand fra spormidt aldri være mindre enn 2200 mm.

2.3.2 Breddeutvidelse i sirkelkurver for eksisterende baner

TRV:00749

Kurveutslag for eksisterende baner: For eksisterende baner skal kurveutslag i sirkelkurver beregnes etter følgende formler:

[math]\displaystyle{ K_i = \frac{81000}{2R}\, [ \text{mm} ],\quad K_y = \frac{63000}{2R}\, [ \text{mm} ] }[/math]   (1)

R = kurvens radius


Tabell: Verdier av kurveutslag for A-85, A-96, A-96T og A-C
R [m] Ki [mm] Ky [mm] R [m] Ki [mm] Ky [mm]
180 225 175 600 68 53
190 214 166 650 63 49
200 203 158 700 58 45
210 193 150 750 54 42
220 184 144 800 51 40
230 176 137 850 48 38
240 169 132 900 45 35
250 162 126 950 43 34
260 156 122 1000 41 32
270 150 117 1100 37 29
280 145 113 1200 34 27
290 140 109 1300 32 25
300 135 105 1400 29 23
325 125 97 1500 27 21
350 116 90 2000 21 16
375 108 84 3000 14 11
400 102 79 4000 10 8
425 96 75 5000 8 6
450 90 70 6000 7 5
475 86 67 7000 6 4
500 81 63 8000 5 4
550 74 58 > 8000 0 0


2.3.2.1 Redusert kurveutslag

For å begrense omfanget av kostnadsutløsende tiltak, er det som minstekrav for korte vogner spesielt beregnet for kombitrafikkk, etablert et "redusert kurveutslag" som dispensasjonskriterium.

Redusert kurveutslag er tilpasset ulike vogntyper med flg. parametre:

  1. akselavstand = 13,5 m og overheng = 2,0 m
  2. akselavstand = 10,0 m og overheng = 3,0 m

TRV:00750

Redusert kurveutslag for baner med kombitrafikk: Det betyr at for området høyere enn 3440 mm kan man regne med redusert kurveutslag for A-96. Dette er vist i Tabell: Redusert kurveutslag for A-96.


Tabell: Redusert kurveutslag for A-96
Radius [m] ki [mm] ky [mm]
200 114 98
250 91 78
300 76 65
400 57 49
500 46 39
600 38 33
700 33 28
800 28 24
900 25 22
1000 23 20
1200 19 16
1500 15 13
2000 11 10
5000 5 4
8000 3 2

2.3.3 Kurveutslag på steder med varierende kurvatur

TRV:00751

Kurveutslag på steder med varierende kurvatur: I overgangskurver og på rettlinje i nærheten av kurver skal kurveutslaget beregnes ved interpolasjon etter følgende formler:

[math]\displaystyle{ K_i = \frac{L+10-x}{L+10}\cdot K_{ir}\, [ \text{mm} ], \quad K_y = \frac{L+15-x}{L+15}\cdot K_{yr}\, [ \text{mm} ] }[/math]   (2)

  • L = overgangskurvens lengde [m]
  • x = avstand fra OE (ev. KP) til beregningspunktet [m]
  • Kir = kurvens indre kurveutslag [mm]
  • Kyr = kurvens ytre kurveutslag [mm]
Figur: Kurveutslag på steder med varierende kurvatur


TRV:00752

Kurveutslag i øvrige kurvekombinasjoner: I øvrige kurvekombinasjoner skal kurveutslag beregnes vha. plangeometriske betraktninger tilpasset hvert enkelt tilfelle.

Noen eksempler er vist i Figur: Eksempler på beregning av kuveutslag for utvalgte kurvekombinasjoner.

Figur:Eksempler på beregning av kuveutslag for utvalgte kurvekombinasjoner
Figuren viser i hvilket område kurveutslaget avtrappes lineært i både inner- og ytterkurve for enkelte kurvekombinasjoner. I eksemplene er radius R1 større enn R2.

2.3.4 Kurveutslag i vertikalkurver

TRV:00753

Kurveutslag i vertikalkurver: For vertikalkurver med radius Rv < 1500 m skal det beregnes et kurveutslag (Kv) for alle høydemål. Kv beregnes som følger:

[math]\displaystyle{ K_v = \frac{81000}{2R}-27\, [ \text{mm} ] }[/math]   (3)

2.4 Minste tverrsnitt på stasjonsspor

Det skraverte området av minste tverrsnitt for nye baner angir innskrenkninger i profilet for plattformkanter og signaltekniske anlegg innenfor stasjonsområder.

Det skraverte området av minste tverrsnitt A-85 angir tillatt innskrenkning på spor innenfor stasjonsområder.

2.5 Den nederste begrensning av minste tverrsnitt

2.5.1 Sporrennen

Sporrennen

TRV:00754

Sporrennens bredde: Bredden av sporrennen skal minimum være:

  1. Rb = 70 mm når sporvidden (spv) ≤ 1445 mm
  2. Rb = spv - 1375 mm for spv > 1445 mm
  3. Rb = 100 mm i enden av sporrillen i planovergang med trelemmer, ref. TRV:03576


TRV:00755

Sporrennens begrensninger: Konstruksjonsdeler som danner sporrennens indre begrensning (f.eks. planovergangslemmer), skal sikres mot skinnene slik at sporrennens bredde ikke kan reduseres.


Krav til sporrennen i planoverganger med trelemmer er beskrevet i Overbygning/Prosjektering/Planoverganger#Planovergang_av_trelemmer.

TRV:00756

Redusert bredde av sporrennen: For enkelte konstruksjonsdeler kan kravet til Rb reduseres. Dette gjelder:

  • ledeskinner/vingeskinner i sporveksler
  • sporkryss
  • sporbremser
  • gummilister i planoverganger

2.5.2 Faste konstruksjoner mellom og utenfor skinnene

TRV:00757

Begrensninger mellom og utenfor skinnene: Bortsett fra sporrennen skal den nederste begrensningslinjen være sporplanet.

Følgende unntak gjelder:

  1. Planovergangslemmer på elektrifiserte strekninger eller i isolerte sporfelt skal ligge minst 5 mm over sporplanet, men ikke mer enn 20 mm (a).
  2. Toppen av ledeskinnene i sporveksel kan ha en høyde inntil 20 mm over sporplan (a).
  3. På spor innenfor stasjonsområder kan faste konstruksjoner ha en høyde inntil 45 mm over sporplan (b).
  4. Toppen av ledeskinnene i sidekryssene for kryssveksler kan ha en høyde inntil 60 mm over sporplan (c).
Begrensninger mellom og utenfor skinnene
  • Mellom skinnene gjelder unntakene lenger enn Rb fra kjørekanten.
  • Utenfor skinnene gjelder unntakene lenger enn 150 mm fra kjørekanten.
  • Unntakene gjelder ikke på steder hvor det forekommer vertikalkurver med Rv ≤ 1500 m.

2.5.3 Hensyn til bruk av sporrenser

TRV:00758

Bruk av sporrenser: I spor hvor det forutsettes bruk av sporrenser skal det være et fritt rom som angitt i Figur: Fritt rom for bruk av sporrenser.

Figur: Fritt rom for bruk av sporrenser


TRV:00759

Anvisere for sporrenserkjøring: Der faste konstruksjoner betinger løft av sporrenseren, skal det på fri linje merkes med anvisere for sporrenserkjøring, jf. Signal_75C og Signal 75D

2.6 Fritt profil for strømavtaker

Fritt profil for strømavtaker er et dynamisk profil og angir plassbehovet for passasje av materiellets strømavtaker. I dette profilet skal kun strømavtakeren være. Profilet får ikke kurveutslag.

TRV:00760

Fritt profil for strømavtaker: For elektrifiserte strekninger skal fritt profil for strømavtaker oppfylles.


Profilet er vist på Figur: Tverrsnitt E og nærmere beskrevet i Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Mekanisk utforming#Strømavtakere.

2.7 Tverrsnitt E

Tverrsnitt E er tverrsnittsprofil for strømavtaker og for kontaktledningsanlegg på elektrifiserte strekninger. Målaksen for tverrsnitt E står vinkelrett på sporplanet i spormidt. Tverrsnitt E får ikke kurveutslag.

TRV:00761

Mål: Tverrsnitt E skal ha mål som angitt i Figur: Tverrsnitt E.


TRV:00762

Komponenter: Innenfor tverrsnitt E skal det kun være komponenter som tilhører kontaktledningsanlegget.


TRV:00763

Ikke-elektrifiserte strekninger: På ikke-elektrifiserte strekninger bør konstruksjoner tilpasses til tverrsnitt E slik at eventuell framtidig elektrifisering ikke blir unødvendig kostbar.


Figur: Tverrsnitt E


Symbolforklaring for tverrsnitt Es figur
Symbol Forklaring
HE Høyden for tverrsnitt E over skinneoverkantplan (SOK).
HE = H0 + C + d1
H0 Kontakttrådhøyde. Krav til kontakttrådhøyde står i Lenke: Mekanisk utforming av kontaktledning. Kort oppsummert angir kravet at nye baner med hastighet over 200 km/t skal ha en kontakttrådhøyde på 5100 mm. For baner med hastighet opp til 200 km/t er normal kontakttrådhøyde 5600 mm, men den kan justeres ned til en minste høyde på 5050 mm under gitte betingelser.
C Konstruksjonshøyde. Krav til konstruksjonshøyde står i Lenke: Mekanisk utforming av kontaktledning, se minste hengetrådlengde. Ved innfestingspunkt er konstruksjonshøyden lik systemhøyden. I spenn mellom innfestingspunktene henger bærelina ned, og konstruksjonshøyden C blir mindre enn systemhøyden. Minste konstruksjonshøyde er 600, 500 eller 300 mm avhengig av strekningens hastighet. Lavere konstruksjonshøyder enn dette er tillatt etter en vurdering av konsekvensen for hastigheten.

Konstruksjonshøyden kan reduseres ytterligere ved bruk av ukonvensjonelle utforminger av kontaktledningen, som Lenke: Dobbel kontakttråd eller Lenke: Strømskinne. Disse utformingene gir også begrensning i hastigheten.
d Isolasjonsavstand. Krav til isolasjonsavstand står i Lenke: Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse. Det gjelder ulike krav til isolasjonsavstanden avhengig av sannsynlighet for overslag. Derfor er isolasjonsavstanden rundt tverrsnitt E delt inn i d1, d2 og d3. Generelt anbefales det å bruke store marginer for isolasjonsavstand der det er mulig. Avstandene angitt under er minstekrav hentet fra Lenke: Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse.

Isolasjonsavstand d1
d1 er klaringen mellom bærelina og overliggende konstruksjoner. Normalt settes denne avstanden til 400 mm for å legge til rette for framtidige justeringer og for å begrense sannsynlighet for at fugler kortslutter mellom kontaktledningen og konstruksjonen. I tilfeller der dette fører til at overliggende konstruksjon blir urimelig kostbar, kan klaringen reduseres ned til 235 mm dersom sannsynligheten for at fugler setter seg der og kortslutter er tilstrekkelig lav. Dette kan for eksempel oppnås ved bruk av tiltak som hindrer at fugler setter seg der.
Ytterligere reduksjon ned til 150 mm statisk og 100 mm dynamisk klaring er i de fleste tilfeller tillatt for bevegelig avspente ledere. Der denne avstanden brukes uten ekstra tiltak må det forventes at det oppstår overslag ved lyn.

Isolasjonsavstand d2
d2 er sideveis klaring mellom kontaktledningen (kontakttråd, hengetråder og bæreline) og omkringliggende konstruksjoner (beskyttelsesskjermer, tunnelvegger, brukonstruksjoner, etc.) Her er det ikke nødvendig å ta høyde for framtidige justeringsmuligheter eller fugler, og krav til d2 er da 235 mm.

Isolasjonsavstand d3
d3 er klaring sideveis og oppover fra strømavtaker. På steder der det er sannsynlig at strømavtaker vil stoppe (på stasjoner, før lyssignaler, etc.) er kravet til d3 150 mm (statisk klaring). På strekninger der det ikke er sannsynlig at strømavtaker vil stoppe, er kravet til d3 100 mm (dynamisk klaring).
SOK Skinneoverkantplan

3 Spesielle bestemmelser for konstruksjonsprofiler

3.1 Master og andre gjenstander ved siden av sporet

TRV:00764

På stasjonsområder, på sidespor og på deler av hovedsporet som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på sidespor: Master og andre gjenstander med stor høyde (bukker for lastekraner, skilter, signaler, barduner, vannstendere o.l.) skal plasseres slik at avstanden til minste tverrsnitt blir minst 400 mm i en høyde mellom 1500 mm og 3500 mm over nærmeste skinne, jf. Figur: Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C.

  • Unntak: Dersom kravet ikke lar seg oppfylle uten uforholdsmessig store kostnader, kan master og andre gjenstander plasseres slik at de kommer innenfor det skraverte området til figur: Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C, se Figur: Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C. Disse objektene skal da markeres med skilt/merker med gule og sorte felt eller mastevarslere, ref. TRV:08259.
Figur: Avstand til master og andre gjenstander for A-85, A-96 og A-C


[math]\displaystyle{ \begin{array}{lcl} a_i & = & 2520+K_i+2,3\cdot h\\ a_y & = & 2520+K_y-h \end{array} }[/math]   (5)

Ki = indre kurveutslag
Ky = ytre kurveutslag
h = overhøyde

TRV:00765

Utenfor stasjonsområder, sidespor og de deler av hovedsporet som det er nødvendig å benytte for å utføre skifting på sidespor: Faste gjenstander (skilt, signaler, barduner o.l.) skal plasseres utenfor minste tverrsnitt.

  1. Utførelse: Avstanden til minste tverrsnitt skal minst tilfredsstille sportoleranser gitt i Tabell: Sportoleranser.
  2. Unntak: Ved plassering av gjenstander med lavere høyde over sporplan enn 1120 mm, kan toleransen for baksing reduseres til 30 mm.


Tabell: Sportoleranser
Baksing
100 mm
Løft
50 mm
Senking
20 mm
Forandring av overhøyden
20 mm

3.2 Portåpninger

Figur: Portåpning i kurve

TRV:00766

Bredde: Minste bredde (= normalbredde) for portåpninger i rettlinjet spor skal være 3700 mm. Ligger sporet gjennom porten i eller i nærheten av kurve, økes bredden med kurveutslagene.

  1. Unntak: I bestemte tilfeller kreves minste tverrsnitt i portåpninger:
    1. Når sporet gjennom bygningen danner den eneste forbindelse til sporanlegg på den andre siden av bygningen.
    2. I bygninger hvor det skal kunne mottas transporter med overskridelse av lasteprofilet.


TRV:00767

Høyde: Høyden for porter skal være minst 5600 mm.

  1. Unntak: Høyden kan reduseres til 4800 mm i bygninger der elektrifisering ikke er aktuelt.

3.3 Sporets middel

Med sporets middel menes det punkt hvor avstanden mellom to spor er tilstrekkelig stor til at rullende materiell farefritt kan passere hverandre.

TRV:00768

Sporavstanden ved middel: Sporavstanden ved middel skal være så stor at det mellom lasteprofilet anbrakt på det ene spor og minste tverrsnitt på det andre spor skal være 100 mm klaring.

  1. Utførelse: Sporets middel skal markeres med middelmerke.
  2. Utførelse: Hele middelmerket skal være innenfor middel, slik at langs hele middelmerket skal sporavstanden tilfredsstille kravet til klaring.
  3. Utførelse: Sporets middel skal beregnes ut fra et lasteprofil med bredde 3400 mm, og som minste tverrsnitt skal A-85, A-96 og A-C benyttes, også for nye baner.
  4. Utførelse: Både for lasteprofilet og for minste tverrsnitt skal det regnes med kurveutslag og tillegg for eventuell overhøyde i sporene.
  5. Utførelse: For nye baner der minst ett av sporene er togspor skal sporavstanden ved middel, beregnet etter ovennevnte regler, ikke understige 4000 mm.
  6. Unntak: Dersom ingen av sporene er togspor, kan det tillates at de ovennevnte profiler går inntil 100 mm inn i hverandre.


Tabell: Beregning av sporets middel
Formel
Middel-tilfelle1.svg S
Middel-tilfelle2.svg S + Ky(R)
Middel-tilfelle3.svg S + Ki(R) + 2,3*h
Middel-tilfelle4.svg S + Ki(R2) + Ky(R1) + 2,3*abs(h2-h1)
Middel-tilfelle5.svg S + Ky(R1) + Ky(R2)
Middel tilfelle 6.PNG S + Ki(R1) + Ki(R2) + 2,3*(h1+h2)

Formler for beregning er gitt i Tabell: Beregning av sporets middel.

  • S = 2120 mm + 1700 mm + 100 mm = 3920 mm (dersom ingen av sporene er togspor er S = 3720 mm)
  • Ki(R) = indre kurveutslag som funksjon av radius
  • Ky(R) = ytre kurveutslag som funksjon av radius
  • h = overhøyde

3.4 Lasteinstallasjoner

TRV:00769

Lasteinstallasjoner i minste tverrsnitt: Det kan tillates at deler av faste lasteinstallasjoner (f.eks. klaffer for flisramper) rager inn i minste tverrsnitt under følgende betingelser:

  • Disse deler skal bringes i sikret stilling utenfor minste tverrsnitt etter at lasteoperasjonen er fullført.
  • Disse deler skal sikres når lastearrangementet befinner seg mot et togspor.


TRV:00770

Permanente lasteinstallasjoner i minste tverrsnitt: I spor som bare brukes til bestemte lasteoperasjoner kan det tillates at deler av lasteinstallasjoner permanent rager inn i minste tverrsnitt.

3.5 Plassering og legging av kabelkanal

TRV:00771

Kabelkanal: Kabelkanalen skal plasseres iht. krav gitt i Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Kabellegging_og_kabelkanaler#Kabelfritt_profil.

  1. Utførelse: Kabelkanalen bør monteres på formasjonsplanet.
  2. Utførelse: Når kabelkanalen legges på formasjonsplanet skal den legges oppå formasjonsplanet på et fundament av drenerende masser, for eksempel knust stein 8/22 mm.
  3. Utførelse: Fundamentet for kabelkanalen kan legges oppå formasjonsplanet.
  4. Utførelse: Kabelkanalen bør plasseres innenfor mastefundamenter. Dette medfører at mastefundamenter bør plasseres i tilstrekkelig avstand fra spormidt, slik at framtidige plassbehov for kabelkanal ivaretas.
  5. Utførelse: Kabelkanalen skal ha tilstrekkelig støtte på begge sider slik at den ikke forskyver seg ved f.eks. arbeider i ballastlaget.
  6. Utførelse: Kabelkanalen skal legges slik at setninger i underlaget ikke medfører vertikale forskyvninger mellom elementer.
  7. Utførelse: Topp kabelkanal skal ikke være høyere enn topp sville når kabelkanalen ligger innenfor formasjonsplanets bredde.
  8. Utførelse: Kabelkanalen bør legges i slik høyde at oppfylling av pukk ikke når høyere opp enn 50 mm under lokk kabelkanal.
  9. Utførelse: Kabelkanalen bør følge sporets kurvatur og ikke ha ugrunnet variasjon i høyde eller avstand fra spor.
  10. Utførelse: For skifteområder og driftsbanegårder, se TRV:08263


For kabelkanaler i tunneler der kanalen skal benyttes som gangbane, vises til TSI-krav Gangbaner for rømning i Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak.

4 Normalprofiler

4.1 Normalprofil for daglinje

Tabell: Normalprofil daglinje, enkeltspor viser en nummerert oversikt over de ulike konstruksjoner og elementer og henvisninger til de deler av regelverket disse er beskrevet nærmere. Numrene i tabellen henviser til Figur: Eksempel på normalprofil daglinje, enkeltspor og Figur: Eksempel på normalprofil daglinje, dobbeltspor.


Tabell: Normalprofil daglinje, enkeltspor
Del Konstruksjon/element Henvisning
1 Minste tverrsnitt for tog og tverrsnitt E Minste tverrsnitt
2 Kontaktledningsmast Kontaktledning/Prosjektering/Konstruksjoner
3 Ballastprofil Overbygning/Prosjektering/Ballast
4 Signalmast Signal/Prosjektering/Lyssignal
5 Kabelkanal Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Kabellegging_og_kabelkanaler#Kabelfritt_profil
6 Støyskjerm Underbygning/Prosjektering og bygging/Støyskjermer
7 Formasjonsplan Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme
8 Traubunn Underbygning/Prosjektering og bygging/Banelegeme
9 Åpen linjegrøft Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering
10 Lukket linjegrøft Underbygning/Prosjektering og bygging/Drenering
11 Skråningshelning Underbygning/Prosjektering og bygging/Stabilitet
Figur: Eksempel på normalprofil daglinje, enkeltspor
Figur: Eksempel på normalprofil daglinje, dobbeltspor

4.2 Normalprofil for tunneler

TRV:00772

Normalprofil for tunneler: Normalprofilene skal tilpasses det enkelte prosjekt.

Ved utforming av nødvendig tverrsnitt for tunnelprofilet er følgende forhold bestemmende:
Følgende parametere er styrende for utforming av profil:
  • Hastighet
  • Rullende materiell
  • Tunnelens lengde
  • Komfortkriterier

TRV:00773

Komfortkrav: Minimumskrav til komfort for ikke trykktette tog:

  • 3 kPa/4s for enkeltsporstunnel
  • 4,5 kPa/4s for dobbeltsporstunnel
TSI-helsekriterium: TSI INF (4.2.10.1) stiller krav om at trykkendringer ikke må overstige 10 kPa i løpet av tiden det tar å passere gjennom tunnelen.

TRV:00774

Sporavstand: For hastigheter mellom 200 og 250 km/h skal det benyttes minimum sporavstand 4,7 m mellom spormidt i dobbeltsporet tunnel.


Skjematisk tunnelprofil for dobbeltspor
Skjematisk tunnelprofil for enkeltspor
Figur: Eksempel på tunnelprofil TBM


Kontaktledningssystemet krever også plass til:
  • utligger og utliggerfeste.
  • vekslings- og seksjonsfelt.
  • loddavspenning av kontaktledningsanlegget.

TRV:00775

Kontrakttrådhøyde: Kontakttråden skal plasseres i en høyde, h0, avhengig av type kontaktledningssystem, se Kontaktledning/Prosjektering_og_Bygging/Mekanisk_utforming#Kontakttr.C3.A5dh.C3.B8yde_og_kontakttr.C3.A5dh.C3.B8ydeendring.


TRV:00776

Radioutstyr: Plassering av radioutstyr (repeatere) for GSM-R og MIT er behandlet i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Elektrotekniske bygninger og rom.

4.3 Normalprofil over sporet der sporets kurvatur endres

På strekninger hvor sporets kurvatur endres forandres også tunnelens bredde- og høydemål.

TRV:00777

Normalprofil over sporet der sporets kurvatur endres: Overgangen mellom forskjellige sporgeometriske elementer gjøres slik at største (profil)verdi videreføres inntil 20 m forbi nærmeste OB, FOB eller KP.

  1. Utførelse: Overgangen skal utjevnes lineært.

4.4 Normalprofil ved byggverk over sporet

Slike byggverk kan være tunneler, snøoverbygg og andre overbygg (konstruksjoner som bærer hus, parkeringsanlegg osv.).

TRV:00778

Byggverk over sporet: Normalprofil for byggverk over sporet skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er mindre enn 20 m.


Figur: Normalprofil ved byggverk over sporet, enkeltspor
Normalprofil ved byggverk over sporet, dobbeltspor


Nødvendig bredde under byggverk med lengde ≤ 20 m
Radius R [m] a [m]
< 1000 3,240
1000-1500 3,190
1500-2000 3,150
2000-2500 3,140
2500-5000 3,090
> 5000 3,000


TRV:00779

Anvendelse av normalprofil for tunnel: Normalprofiler for tunneler skal anvendes når byggverkets lengde over sporets lengderetning er lengre enn 20 m.


TRV:00780

Normalprofil under overgangsbruer: For overgangsbruer skal Bruer/Prosjektering_og_bygging/Overgangsbruer anvendes.


Nødvendig høyde under byggverk beregnes som høyden av tverrsnitt E + statisk isolasjonsavstand. Det benyttes verdi for systemhøyde C, tilsvarende dimensjonerende hastighet under byggverket.

5 Vedlegg

Vedlegg a: Profiler i Bane NOR

Hentet fra «http://trv.banenor.no/w/index.php?title=Underbygning/Prosjektering_og_bygging/Profiler_og_minste_tverrsnitt&oldid=127158»