Overbygning/Prosjektering/Utfesting og fastmerkenett

Hensikt og omfang

Kapitlet omhandler prosjektering og etablering av

• varig utfesting av linjen
• geodetisk varig utfesting av linjen
• geodetisk fastmerkenett

Hensikt

Utfesting av linjen registrerer beliggenheten til et helsveist spor med korrekt nøytraltemperatur i et ytre referansesystem. Dette kalles sporets skal-beliggenhet. Utfesting utføres på en slik måte at resultatene kan brukes til kontroll og justering av sporets er-beliggenhet i ettertid.

Ved å sammenstille tilhørende verdier for sporets "skal" og "er" beliggenhet beregnes sporets avvik fra "skal-beliggenhet". Verdiene benyttes, sammen med resultater fra målevognskjøring, for å vurdere om det er behov for justering av sporet og gir følgelig korreksjonsverdier ved sporjustering. Dette danner dermed utgangspunkt for rekonstruksjon av sporets "skal-beliggenhet".

Omfang

TRV:03591

Utfesting av linjen skal gjennomføres på alle hovedspor og hovedtogspor i det offentlige jernbanenettet.

TRV:03592

Arbeidet skal prioriteres på følgende steder:

• Nye baner/linjeomlegginger
• Høyhastighetsbaner og baner med stor trafikkbelastning
• Strekninger som trafikkeres med krengetogsmatriell
• Strekningsavsnitt hvor det skal utføres operasjoner som kan påvirke skinnenes nøytraltempratur, f.eks. ballastrensing, svillebytte, skinnebytte, større baks/løft og helsveising.
• Strekningsavsnitt hvor det er registrert tendenser til solslyng, særlig hvor sporet ligger på fylling slik at en avsporing kan få store konsekvenser.

Utfestingsmetoder

TRV:03593

Utfesting av linjen kan utføres på to måter:

• varig utfesting av linjen - VUL
• geodetisk varig utfesting av linjen - GVUL
  • basert på polar innmåling fra et geodetisk fastmerkenett.
  • basert på innmåling med satellittbasert måleteknikk støttet av posisjonsforbedrende data fra Statens kartverks permanente geodetiske stasjoner.

For nærmere beskrivelse av VUL og GVUL henvises det til Varig utfesting av linjen og Geodetisk varig utfesting av linjen.

TRV:03594

GVUL basert på polar innmåling fra et geodetisk fastmerkenett skal benyttes på

• alle Q0 og Q1-baner/strekninger
• alle nye baner/strekninger
• alle baner/strekninger med større linjeomlegginger
• baner/strekninger der infrastruktureier finner det ønskelig

TRV:03595

GVUL basert på innmåling med satellittbasert måleteknikk støttet av posisjonsforbedrende data fra Statens kartverks permanente geodetiske stasjoner og/eller VUL skal benyttes på alle baner/strekninger der det ikke benyttes GVUL basert på polar innmåling fra et geodetisk fastmerkenett.

Varig utfesting av linjen

Generelt

Varig utfesting av linjen (VUL) har som formål å definere sporets beliggenhet i et ytre lokalt referansesystem. Metoden baseres på at sporets skal-beliggenhet refereres som relativ beliggenhet i forhold til VUL-merker langs banen.

TRV:03629

Etablering av VUL skal resultere VUL-merker, informasjon om sporets beliggenhet i forhold til VUL-merker og informasjon om sporets karakteristiske trasépunkter (OB, OE, FOB, KP, FKP, HBP, LBP, SE) med tilhørende traséparametre (radier, lengde på overgangskurver, overhøyder)

TRV:03630

VUL-/traséinformasjonen skal danne basis for kontroll og vedlikehold av sporets beliggenhet.

TRV:03631

VUL-/traséinformasjonen skal forvaltes sentralt gjennom Banedata og gjennom teknisk arkiv.

TRV:03632

Følgende operasjoner skal inngå i etablering av VUL på en bane/strekning:

• Etablering av VUL-merker
• Registrering av sporets er-beliggenhet
• Beregning av sporets nye skal-beliggenhet
• Etablering av sporets nye skal-beliggenhet
• Rapportering av VUL-/traséinformasjon til Banedata og teknisk arkiv

VUL-merker

Generelt

TRV:03633

Langs sporet skal det etableres VUL-merker som danner utgangspunkt for utfestingen.

TRV:03634

For å gjøre systemet mest mulig pålitelig skal VUL-merkene gis mest mulig stabil forankring, helst fjell.

TRV:03635

Det skal benyttes VUL-merke for laseravstandsmåler for montering på vertikale flater (master, fjell m.v.).

TRV:03636

VUL-merke for laseravstandsmåler finnes i flere varianter, men skal ha et entydig siktepunkt (trådkors).

TRV:03637

Det kan benyttes VUL-merker for målestav ved supplering av VUL på strekning hvor det tidligere er benyttet denne type VUL- merker.

TRV:03638

VUL-merker for målestav skal ha et fast referansepunkt til bruk under utfestingen.

VUL-merker for målestav finnes i to varianter:

• sidemerke for montering på vertikale flater (master, fjell m.v.).
• toppmerke for montering på horisontale flater (topp av lave søyler m.v.).

Se Vedlegg/VUL-merker for beskrivelse/tegning av VUL-merkene.

Plassering og montering

TRV:03639

Avstanden fra VUL-merkene til spormidt bør være 3,0 - 4,5 m avhengig av de lokale forhold. Avstand mellom VUL-merkene bør være som angitt i Tabell: Anbefalt avstand mellom VUL-merkene.

Tabell: Anbefalt avstand mellom VUL-merkene

Kurveradius[m]	- 200	200 - 300	300 - 400	400 - 500	500 - 600	600 - 700	700 - 2000	2000 -
Avstand [m]	30	35	40	45	50	55	60	100

TRV:03640

VUL-merkene bør plasseres utenfor karakteristiske trasépunkter (OB, OE, FOB, KP osv).

TRV:03641

I kurver bør VUL-merkene plasseres på yttersiden av kurven.

Plassering av VUL-merker på kontaktledningsmast, fjell og eget fundament

TRV:03642

Der det er mulig skal VUL-merkene festes i fjell. Dersom feste i fjell ikke kan oppnås, benyttes kontaktledningsmast eller eget fundament.

TRV:03643

Fundamenter skal plasseres slik at de står stabilt og skal være forankret i telesikker grunn. VUL-merket skal festes på siden av fundamentet.

TRV:03644

VUL-merkene skal festes i høyde med skinnetopp nærmeste skinne.

Nummerering

TRV:03645

VUL-merkene skal nummereres slik at de lett kan identifiseres i ettertid.

TRV:03646

På elektrifiserte strekninger skal mastenummeret brukes, med prefiks “VUL-”, som nummer på VUL-merkene. Dersom VUL-merket ikke er festet til masten, benyttes mastenummer for den nærmeste masten. I tillegg brukes bokstavene M, F og A som for å markere om merket er festet i mast, i fjell eller til andre objekt.

Eksempel på VUL-merking på elektrifiserte strekninger:

• VUL-1714M (VUL-merke på mast nr 1714)

• VUL-1715F (VUL-merke ved mast nr 1715, festet i fjell)

• VUL-1716A (VUL-merke ved mast nr 1716, festet i annet enn mast/fjell)

TRV:03647

På ikke-elektrifiserte strekninger skal VUL-merkene gis egne 5-sifrede nummer, sammensatt av to deler: Kilometerangivelse (3 siffer) og fortløpende nummer innen hver km (2 siffer).

Eksempel på VUL-merking på ikke-elektrifiserte strekninger:

• 313-01 (VUL-merke nr 1 mellom km 313,000 og km 313,999)

Sporets beliggenhet

Kilometrering

TRV:03648

Det skal etableres nøyaktig kilometrering på den aktuelle strekningen.

Pilhøyder

TRV:03649

Sporets pilhøyder skal måles for å danne grunnlag for beregning av ny skal-beliggenhet.

VUL-data

TRV:03650

Det skal registreres nøyaktig kilometer for hvert VUL-merke.

TRV:03651

Den horisontale og eventuelt vertikale avstanden mellom spor og VUL-merke (VUL-data) skal måles umiddelbart før eller etter pilhøydemåling med laseravstandsmåler (ev. målestav)

TRV:03652

Målingene skal utføres mellom referansepunktet på VUL-merket og innerkant nærmeste skinne, 14 mm under sporplanet.

TRV:03653

Målingene skal utføres minst to ganger for hvert VUL-merke og deretter midles. Avvik mellom målingene skal ikke overskride 5 mm.

Måling av VUL-data med laseravstandsmåler (prinsipp)

Av praktiske grunner velges ikke spormidt som referanse. Ved å velge kjørekanten, vil det som følge av sporutvidelse og skinneslitasje over tid bli en viss endring av sporets beliggenhet. Denne endringen kan imidlertid neglisjeres.

Beregning

Utarbeidelse av ny skal-beliggenhet vil ofte innebære en forskyvning/justering av eksisterende spor for å oppnå en gunstigere trasé. Med dette menes i alminnelighet en trasé med færre kurver, lengre overgangskurver og jevnere krumningsforløp gjennom kurvene.

TRV:03654

Sporets nye skal-beliggenhet, dvs. nye karakteristiske trasépunkter og traségeometri, skal beregnes på grunnlag av målte verdier i eksisterende spor.

TRV:03655

Det skal i tillegg beregnes korreksjonsverdier i form av avvik mellom er-beliggenhet og ny skal-beliggenhet. Under arbeidet skal det tas hensyn til eventuelle tvangspunkter.

TRV:03657

Nye VUL-data skal beregnes ved å korrigere målte VUL-data med korreksjonsverdier. De nye VUL-data definerer sporets nye skal-beliggenhet.

Sporjustering og nøytralisering

TRV:03658

Etter beregning av ny skal-beliggenhet skal sporet justeres etter denne.

TRV:03659

Umiddelbart før justeringen skal alle karakteristiske trasépunkters type og beliggenhet merkes basert på den nye skal-beliggenheten. Dette skal gjøres i henhold til Skilt/Plassering av skilt langs sporet/Skiltoversikt/Skilt for trasépunkt.

TRV:03660

Gammel merking skal fjernes.

TRV:03661

Avvikene mellom målte VUL-data (er-beliggenhet) og beregnede VUL-data (skal-beliggenhet) skal være innenfor kravene til nyjustert spors beliggenhet i Overbygning/Vedlikehold/Sporjustering og stabilisering

TRV:03662

Når sporet er ferdig justert skal det nøytraliseres iht. Overbygning/Bygging/Helsveist spor.

Registrering av sporets beliggenhet (VUL)

TRV:03663

Det nøytraliserte sporets nye er-beliggenhet skal snarest måles inn fra VUL-merkene.

TRV:03664

Sporets er-beliggenhet i forhold til skal-beliggenhet skal dokumenteres.

Rapportering

TRV:03665

Etter at sporets nye beliggenhet er etablert, skal opplysninger om skal- og er-beliggenhet arkiveres i Banedata og teknisk arkiv.

Banedata

TRV:03666

Det skal rapporteres et utvalg av VUL-/traséinformasjonen til Banedata.

TRV:03667

For hvert VUL-merke skal det rapporteres:

• baneidentitet
• nummer
• kilometer
• teoretiske VUL-data (horisontal og ev. vertikal avstand fra VUL-merke til spor)

TRV:03668

For hvert karakteristiske trasépunkt skal det rapporteres:

• baneidentitet
• type trasépunkt (OB, OE, FOB, KP, FKP, SE, HBP, LBP, RB, RE)
• kilometer

TRV:03669

For sporets geometri/trase skal det rapporteres:

• radier
• lengder på overgangskurver
• overhøyder

Teknisk arkiv

TRV:03670

I teknisk arkiv skal mer utfyllende informasjon arkiveres:

• observasjonsdata til grunn for beregning av ny skal-beliggenhet
• nøytralisert spors er-beliggenhet
• kart og riss
• rapporter over øvrige VUL-arbeider

Geodetisk varig utfesting av linjen

Generelt

Geodetisk varig utfesting av linjen (GVUL) har som formål å definere og etablere sporets beliggenhet i et ytre referansesystem. Metoden baseres på at sporets skal-beliggenhet defineres som en matematisk koordinatbestemt linjeberegning.

Sporets er-beliggenhet bestemmes med én av to metoder - polar innmåling fra et geodetisk fastmerkenett eller innmåling med satellittbasert måleteknikk støttet av posisjonsforbedrende data fra Statens kartverks permanente geodetiske stasjoner.

Førstnevnte metode forutsetter at det er etablert et geodetisk fastmerkenett langs sporet. Metoden kan benyttes til kontroll av sporets horisontale og vertikale beliggenhet.

Sistnevnte metode forutsetter kort avstand (ca 20 km) mellom de permanente geodetiske stasjonene, gode mottaksforhold for satellittsignaler og repeterte måleserier. Metoden kan kun benyttes til kontroll av sporets horisontale beliggenhet.

TRV:03671

a) Etablering av GVUL skal resultere i koordinatbestemt informasjon i grunnriss og høyde om sporets karakteristiske trasépunkter (OB, OE, FOB, KP, FKP, HBP, LBP, SE), med tilhørende traséparametre (radier, lengde på overgangskurver, overhøyder).

TRV:03672

b) GVUL-/traséinformasjonen skal danne basis for kontroll og vedlikehold av sporets beliggenhet.

TRV:03673

c) GVUL-/traséinformasjonen skal forvaltes sentralt gjennom Linjedatabasen og gjennom teknisk arkiv.

TRV:03674

d) Følgende operasjoner skal inngå i etablering av GVUL for en bane/strekning:

• etablering av geodetisk fastmerkenett (kun GVUL basert på polar innmåling fra et geodetisk fastmerkenett)
• registrering av sporets er-beliggenhet (gjelder oftest eksisterende baner)
• beregning/prosjektering av sporets nye skal-beliggenhet
• etablering av sporets nye skal-beliggenhet
• rapportering av GVUL-/traséinformasjon til Linjedatabasen og teknisk arkiv

Sporets skal-beliggenhet

Nye baner/linjeomlegginger

TRV:03675

a) På nye baner, samt ved større linjeomlegginger, skal sporets beliggenhet prosjekteres, utstikkes og justeres på grunnlag av en linjeberegning.

TRV:03676

b) Linjeberegningen gir koordinatbasert informasjon om karakteristiske trasépunkter i tillegg til sporgeometrisk informasjon. Disse opplysningene skal adopteres som sporets skal-beliggenhet.

Eksisterende baner

Ved etablering av sporets skal-beliggenhet der denne i utgangspunktet er ukjent (eller ikke kjent med tilstrekkelig sikkerhet), er det ofte hensiktsmessig å korrigere sporet i forbindelse med GVUL.

TRV:03677

a) For å etablere GVUL skal sporets er-beliggenhet måles inn. Dette skal igjen danne grunnlag for beregning av sporets nye skal-beliggenhet.

Registrering av er-beliggenhet

TRV:03678

a) Sporet skal måles inn med polar innmåling fra et geodetisk fastmerkenett eller med satellittbasert måleteknikk støttet av posisjonsforbedrende data fra Statens kartverks permanente geodetiske stasjoner.

TRV:03679

b) Sporet skal måles inn for hver 10. meter. I krappe kurver og ved komplisert kurvatur bør sporet måles inn med noe kortere intervall.

Innmåling av spor fra geodetisk fastmerkenett

TRV:03680

c) Det skal måles inn alle karakteristiske trasépunkter, stokkskinneskjøt i sporveksler og bakkanter i sporveksler/kryssveksler/sporkryss.

TRV:03681

d) Ved innmålingen skal det benyttes metode/utstyr som gjør det mulig å koordinatbestemme

• spormidt i grunnriss
• laveste skinnestreng i høyde (kun GVUL basert på polar innmåling fra et geodetisk fastmerkenett)

TRV:03682

Innmåling fra geodetisk fastmerkenett skal tilfredsstille krav til geodetisk kvalitet angitt i Tabell: Krav til geodetisk kvalitet ved innmåling av spor fra fastmerkenett. (Se for øvrig Geodetisk kvalitet)

Tabell: Krav til geodetisk kvalitet ved innmåling av spor fra fastmerkenett

Kvalitetsklasse	p (ppm)	k (mm)
Q0-Q1	0	3
Q2-Q5	0	5

Den totale geodetiske kvaliteten ved innmåling av spor fra fastmerkenett består av to elementer - fastmerkenettets kvalitet (Geodetisk kvalitet, Tabell: Krav til geodetisk kvalitet i grunnriss og Tabell: Krav til geodetisk kvalitet i høyde) og sporinnmålingens kvalitet (Tabell: Krav til geodetisk kvalitet ved innmåling av spor fra fastmerkenett). Dette medfører at den totale geodetiske kvaliteten (horisontalt) er om lag det dobbelte av det som er angitt i Tabell: Krav til geodetisk kvalitet ved innmåling av spor fra fastmerkenett.

TRV:03683

Innmåling med satellittbasert posisjonsbestemmelse skal tilfredsstille krav til geodetisk kvalitet angitt i Tabell: Krav til geodetisk kvalitet ved innmåling av spor med satelittbasert måleteknikk. (Se for øvrig Geodetisk kvalitet)

Tabell: Krav til geodetisk kvalitet ved innmåling av spor med satelittbasert måleteknikk

Kvalitetsklasse	p (ppm)	k (mm)
Q0-Q1	N/A	N/A
Q2-Q5	0	10

TRV:03684

g) I tillegg til sporet skal det også måles inn detaljer som kan komme i konflikt med minste tverrsnitt ved mindre sporjusteringer, f.eks. plattformkant, master, fjellskjæringer, tvangspunkter og tvangsnivåer mm.

Beregning av ny skal-beliggenhet

TRV:03685

a) Ved hjelp av innmålt spor- og detaljpunkter skal det utarbeides en linjeberegning for sporets nye skal-beliggenhet.

Utarbeidelse av ny skal-beliggenhet vil ofte innebære en forskyvning/justering av eksisterende spor for å oppnå en gunstigere trasé.

Sporets er-beliggenhet

Sporjustering og nøytralisering

TRV:03686

a) Etter beregning av skal-beliggenhet skal sporet bygges/justeres etter denne.

TRV:03687

b) Umiddelbart før sporjusteringen skal alle karakteristiske trasépunkters type og beliggenhet merkes iht. skal-beliggenheten.

TRV:03688

c) Merking skal gjøres både på selve skinnen (høyre skinne) og med sikrings/ orienteringsmarkering til side for sporet (høyre side).

TRV:03689

d) Evt. gammel merking skal fjernes.

TRV:03690

e) Avvikene mellom skal- og er-beliggenhet skal etter justering være innenfor kravene til nyjustert spors beliggenhet i Overbygning/Vedlikehold/Sporets_geometri,_beliggenhet_og_kvalitet.

TRV:03691

f) Når sporet er ferdig justert skal det nøytraliseres iht. Overbygning/Bygging/Helsveist spor.

Registrering av sporets beliggenhet

TRV:03692

a) Det ferdig nøytraliserte sporets beliggenhet skal måles inn for hver 10. meter.

TRV:03693

b) Sporets er-beliggenhet i forhold til skal-beliggenhet skal dokumenteres.

Rapportering

TRV:03694

a) Etter at sporets nye beliggenhet er etablert, skal opplysninger om skal- og er-beliggenhet arkiveres på både sentralt og lokalt nivå.

Linjedatabasen

TRV:03695

a) Linjeberegning skal rapporteres til Linjedatabasen i henhold til Instruks for leveranser til Linjedatabasen.

TRV:03696

b) For hvert karakteristisk trasépunkt skal det rapporteres:

• baneidentitet
• type trasépunkt (OB, OE, FOB, KP, FKP, SE, HBP, LBP, RB, RE)
• kilometer
• koordinater (nord, øst, ev. høyde)

TRV:03697

c) For sporets geometri/trasé skal det rapporteres:

• radier
• lengder på overgangskurver
• overhøyder

Teknisk arkiv

I Teknisk arkiv arkiveres mer utfyllende informasjon:

• observasjonsdata til grunn for beregning av ny skal-beliggenhet
• nøytralisert spors er-beliggenhet
• kart og riss
• rapporter over øvrige GVUL-arbeider

Geodetisk fastmerkenett

Generelt

Det geodetiske fastmerkenettet er et selvstendig teknisk anlegg som tjener som felles og uavhengig referanse ved bygging og vedlikehold av ulike banetekniske anlegg.

Fastmerkenettet består av fastmerker delt inn i tre kategorier:

• sikringspunkt
• nivellementspunkt
• brukspunkt

Sikringspunktene er hovednett i grunnriss og knytter fastmerkenettet til nasjonalt geodetisk grunnlag i grunnriss og danne grunnlag for brukspunktene (grunnriss og høyde).

Nivellementspunktene er hovednett i høyde og knytter fastmerkenettet til nasjonalt geodetisk grunnlag i høyde samt sikre høydeoverføring til sikringspunktene.

Brukspunktene er de fastmerkene som i første rekke blir benyttet ved landmålingsarbeidene og knyttes til sikringspunktene.

Fastmerkene deles inn i fire klasser:

• A Sikrings- og nivellementspunkt
• B1 Brukspunkt - høy kvalitet
• B2 Brukspunkt - middels kvalitet
• B3 Brukspunkt - lav kvalitet

Et komplett fastmerkenett består av alle tre kategorier fastmerker, dvs sikrings-, nivellements- og brukspunkter. Hvilken av de tre klassene for brukspunkter (B1-B3) som velges er avhengig av ønsket nøyaktighet og pålitelighet. Som regel vil krav til utfesting av linjen/sporjustering være dimensjonerende. Ved bruk av GVUL skilles det mellom K0-strekninger og øvrige strekninger:

• K0-strekninger: Sikringspunkt, nivellementspunkt og brukspunkt med høy kvalitet A+B1
• Øvrige strekninger: Sikringspunkt, nivellementspunkt og brukspunkt med middels kvalitet A+B2

Tidspunkt for etablering av fastmerkenett på nyanlegg

TRV:03807

a) Sikrings- og nivellementspunktene skal benyttes som grunnlag for stikningsarbeider på nyanlegg.

TRV:03808

b) Sikrings- og nivellementspunktene skal etableres (dvs. oppføres, koordinatbestemmes og dokumenteres) så tidlig i byggefasen som mulig.

TRV:03809

c) Brukspunktene skal etableres senest i siste del av byggefasen (ved sluttjustering av sporet) før anlegget settes i drift.

Fysiske krav

Fastmerkenes utforming og merking

Sikrings- og brukspunkt

TRV:03810

a) Fastmerkene skal utformes og plasseres slik at observatør enkelt kan sentrere måleinstrumentet i forhold til fastmerket og deretter utøve aktuelle observasjoner effektivt.

TRV:03811

b) Fastmerkene skal utformes og fundamenteres som angitt i Tabell: Utforming og fundamentering av sikrings- og brukspunktene.

Tabell: Utforming og fundamentering av sikrings- og brukspunktene

Kvalitetsklasse	Fjell/Betong	Løsmasse	Tunnel	Bru
A + B1	Søyle	Søyle (telesikker)	Søyle/tunnelmerke	Søyle/lokal tilpassing
A + B2	Bolt	Bolt i telesikkert fundament	Bolt/hylsemerke	Bolt/lokal tilpassing
A + B3	Bolt	Bolt i telesikkert fundament	Bolt/hylsemerke	Bolt/lokal tilpassing

TRV:03812

c) Fastmerkene skal være fundamentert til et så stabilt underlag som mulig.

TRV:03813

d) Sikringspunktene skal fortrinnsvis fundamenteres til fast fjell.

TRV:03814

e) På bruer skal det tilstrebes en fundamentering og utforming av fastmerkene som er hensiktsmessig i forhold til bruas utforming.

TRV:03815

f) Tunnelmerke skal ha avviserbøyler merket med refleks.

Eksempler på utforming og fundamentering av fastmerker er vist i Vedlegg/Geodetiske fastmerker

TRV:03816

g) På søyler og tunnel-/hylsemerker skal det etableres en instrumentplate. I senter av platen skal det være en 5/8” UNC-skrue, der senter av skruen er grunnrissreferansen. Høydereferansen skal være en kul i ytterkanten av instrumentplaten, slik at entydig høyde sikres. På hylsemerker kan imidlertid kulen sløyfes pga. liten plass på instrumentplaten.

TRV:03817

h) Ved bruk av bolt skal det være boltens sentrum (markert med kors eller tilsvarende i boltens topp) som er grunnrissreferansen, mens høydereferansen skal være topp bolt.

Nivellementspunkt

TRV:03818

a) Nivellementsspunktene skal alltid være stabilt fundamentert, fortrinnsvis i fast fjell. Fundamentering i løsmasse skal bare forekomme dersom fast fjell ikke er tilgjengelig.

TRV:03819

b) Fastmerkene skal plasseres slik at observatør enkelt kan benytte nivellementutstyr og utøve aktuelle observasjoner effektivt.

TRV:03820

c) Fastmerket skal etableres med særskilt bolt der høydereferansen er topp bolt.

Nummerering og merking

TRV:03821

a) Fastmerkene skal nummereres etter følgende system/syntaks: BBBB-KKKLL

BBBB = banenummer
KKK = påbegynt kilometer (heltall med ev. foranstilt null (f.eks 043 for km 43,000-43,999
LL = løpenummer innenfor hver påbegynte kilometer (01-09 for sikringspunkter, 11-89 for brukspunkter og 91-99 for nivellementspunkter)

TRV:03822

b) Fastmerkenummeret skal være angitt på fastmerket, på metallskive eller på annen varig måte, slik at observatør på stedet kan forvisse seg om identiteten til fastmerket.

Fastmerkenes plassering

TRV:03823

a) Fastmerkenettet skal ha tilstrekkelig antall fastmerker langs og omkring linjen for å dekke ulike behov for fastmerker over tid.

TRV:03824

b) Fastmerkene skal ha en plassering som i første rekke er tjenlig for de som etablerer, kontrollerer og vedlikeholder sporets beliggenhet. Samtidig skal fastmerkene være til minst mulig sjenanse og plasseres slik at de ikke forringes under bygge- og vedlikeholdsarbeider.

TRV:03825

c) Fastmerkene bør plasseres som angitt i Tabell: Anbefalt tetthet og plassering av fastmerker.

Tabell: Anbefalt plassering av fastmerker

Kvalitetsklasse	Sikringspunkt		Nivellementspunkt		Brukspunkt
	Avstand fra spor	Gjensidig avstand	Avstand fra spor	Gjensidig avstand	Avstand fra spor	Gjensidig avstand
A + B1	4 - 100 m	400 - 600 m	4-100 m	400-600 m	4 - 50 m	75 - 125 m
A + B2	4 - 100 m	800 - 1200 m	4-100 m	400-600 m	4 - 50 m	100 - 200 m
A + B3	4 - 100 m	1500 - 2000 m	4-100 m	400-600 m	4 - 50 m	150 - 250 m

TRV:03826

d) Den gjensidige avstanden mellom fastmerker av samme kategori skal være mest mulig jevn for å oppnå homogen geodetisk kvalitet i fastmerkenettet.

TRV:03827

e) Sikringspunktene skal plasseres slik at det kan utføres observasjoner for satellittbasert posisjonsbestemmelse.

TRV:03828

f) Nivellementspunktene skal plasseres slik at de er lett tilgjengelig med presisjonsnivellementutstyr. På strekninger der det er planlagt/etablert sikringspunkter, bør nye nivelleringspunkter etableres i nærhet av disse.

TRV:03829

g) Brukspunktene bør plasseres annen hver gang på høyre og venstre side av sporet. I krappe kurver bør de imidlertid plasseres på yttersiden.

TRV:03830

h) Brukspunktene skal gis en plassering som minimum sikrer gjensidig sikt til foregående og etterfølgende fastmerke.

TRV:03831

i) Det bør ikke være mer enn 10 brukspunkter mellom to etterfølgende sikringspunkter.

TRV:03832

j) Fastmerkene bør plasseres på jernbanens grunn.

TRV:03833

k) Ved plassering av fastmerker skal det tas hensyn til at målepersonell og måleutstyr ikke kommer nærmere kontaktledningen enn hva som er angitt i Kontaktledning/Prosjektering/Generelle tekniske krav#Nærføringer og kryssinger

TRV:03834

l) Fastmerkenettet kan gis en annen utforming enn det som er beskrevet over, f.eks. i lange tunneler. Det skal da sikres at de geodetiske kvalitetskravene i Geodetisk kvalitet tilfredsstilles. Dette bør gjøres ved geodetiske simuleringer.

Geodetiske krav

Koordinatsystem (koordinatbasert referansesystem)

Horisontalt (grunnriss)

TRV:03835

Et av følgende horisontale koordinatsystemer (datum og kartprojeksjon med aksesystem) skal benyttes:

• EUREF89/NTM Sone 5-18 (primært)
• EUREF89/UTM Sone 32-33 (sekundært)

Vertikalt (høyde)

TRV:03836

Et av følgende vertikale koordinatsystem skal benyttes:

• NN2000 (primært)
• NN 1954 (sekundært)

Valg av koordinatsystemer

TRV:03837

Valg av koordinatsystemer skal gjøres i samråd med Bane NORs fagressurser innen geodata.

Geodetisk kvalitet

Grunnriss

TRV:03838

a) Som mål for geodetisk kvalitet i grunnriss skal vinkelfeil og målestokkdifferanser mellom tre fastmerker brukes , nærmere definert under:

Sikringspunkt: aktuelt sikringspunkt (interessepunkt) og to sikringspunkter, permanente geodetiske stasjoner, stamnettspunkter og/eller landsnettpunkter.

Brukspunkt (både 1 og 2):

1. aktuelt brukspunkt (interessepunkt) og foregående + etterfølgende brukspunkt
   
2. aktuelt brukspunkt (interessepunkt) og foregående + etterfølgende sikringspunkt

TRV:03839

b) To feilkilder skal tas i betraktning:

k - punktrelatert feil (sentreringsfeil mm)

p - avstandsrelatert feil (konstant for alle vinkler og målestokkdifferanser)

TRV:03840

c) For to linjer s₁ og s₂ mellom et punkt (P_x), også kalt interessepunkt, og to andre punkter (P_y og P_z) med innbyrdes avstand s₃, skal grenseverdien Δ for vinkelfeil og målestokkdifferanse i P_x beregnes etter følgende formel:

$\Delta ={\sqrt {p^{2}+{\frac {s_{1}^{2}+s_{2}^{2}+s_{3}^{2}}{s_{1}^{2}\cdot s_{2}^{2}}}\cdot k^{2}}}$    (1)

der
Δ = grenseverdi i ppm
k = punktrelatert feil i mm
p = avstandsrelatert feil i ppm
s₁,s₂,s₃ = sidelengder i km

Punktkonfigurasjon for beregning av geodetisk kvalitet

TRV:03841

d) Verdiene for k og p skal velges ut fra kravet som stilles til nettet, som angitt i Tabell: Krav til geodetisk kvalitet i grunnriss.

Tabell: Krav til geodetisk kvalitet i grunnriss

Kvalitetsklasse	Geodetisk kvalitet i grunnriss
	p (ppm)	k (mm)
A	10	10
B1	0	5
B2	0	10
B3	0	15

TRV:03842

e) Kravene skal også gjelde om det ikke er målt mellom punktene. Grenseverdien vil variere fra interessepunkt til interessepunkt og mellom ulike par av sider. Kravene gjelder øvre grense/toleranse for feil ved feilslutningssannsynlighet lik 0.05, jf. Tabell: Krav til geodetisk kvalitet i grunnriss.

Det er ikke nødvendig å kvalitetsteste nivellementspunkter i grunnriss.

Høyde

TRV:03843

a) Som mål for geodetisk kvalitet i høyde skal feil i høydeforskjell mellom to fastmerker brukes, nærmere definert under:

Sikringspunkt: aktuelt sikringspunkt (interessepunkt) og ett sikringspunkt eller nivellementspunktfastmerke

Nivellementspunkt: aktuelt nivellementspunkt (interessepunkt) og ett annet nivellementspunkt

Brukspunkt (både 1 og 2):

1. aktuelt brukspunkt (interessepunkt) og foregående eller etterfølgende brukspunkt
2. aktuelt brukspunkt (interessepunkt) og foregående eller etterfølgende sikringspunkt

TRV:03844

b) To feilkilder skal tas i betraktning:

k - punktrelatert feil (feil i instrument/antennehøyde mm)

p - avstandsrelatert feil (multipliseres med skråavstander mellom punktene)

TRV:03845

c) For en skrålinje l mellom to punkt (P₁ og P₂) skal grenseverdien Δ for feil i høydeforskjell mellom punktene beregnes etter følgende formel:

$\Delta ={\sqrt {p^{2}+{\frac {2k^{2}}{l^{2}}}}}$    (2)

der
Δ = grenseverdi i ppm
k = punktrelatert feil i mm
p = avstandsrelatert feil i ppm
l = skråmålt avstand i km

TRV:03846

d) Verdiene for k og p skal velges ut fra kravet til nettet, som angitt i Tabell: Krav til geodetisk kvalitet i høyde.

Tabell: Krav til geodetisk kvalitet i høyde

Kvalitetsklasse	Geodetisk kvalitet i grunnriss
	p (ppm)	k (mm)
A	5	5
B1	0	3
B2	0	5
B3	0	10

TRV:03847

e) Kravene skal også gjelde om det ikke er målt mellom punktene eller målt via omveier, for eksempel ved nivellement. Grenseverdien vil variere fra punktpar til punktpar. Kravene gjelder øvre grense/toleranse for feil ved feilslutningssannsynlighet lik 0.05, jf. Tabell: Krav til geodetisk kvalitet i høyde.

Målinger

Sikringspunkt

TRV:03848

a) Sikringspunktene skal koordinatbestemmes i grunnriss med metoder for satellittbasert posisjonsbestemmelse (GPS, GLONASS eller tilsvarende), og i høyde med (uavhengig, dobbeltmålt) presisjonsnivellement.

TRV:03849

b) I grunnriss skal hvert sikringspunkt knyttes direkte til minimum to av Statens kartverks permanente geodetiske stasjoner, stamnettpunkter og/eller landsnettpunkter, samt til foregående og etterfølgende sikringspunkt, se målekonfugurasjon illustrert i Figur: Målekonfigurasjon for sikringspunkter (grunnriss).

Figur: Målekonfigurasjon for sikringspunkter (grunnriss)

TRV:03850

c) I høyde skal hvert sikringspunkt knyttes til minimum to av Statens kartverks og/eller Bane NOR nivellementspunkter.

TRV:03851

d) Andre målekonfigurasjoner kan benyttes, men målingene skal da gjennomføres i tråd med det som er nødvendig for å tilfredsstille kvalitetskravene i Geodetisk kvalitet . I noen tilfeller medfører dette at det må måles utover ovennevnte målekonfigurasjon.

Nivellementspunkter

TRV:03852

a) Nivellementspunktene skal koordinatbestemmes i høyde med uavhengig dobbelmålt presisjonsnivellement.

TRV:03853

b) Som grunnlag skal minimum to av Statens kartverks, og/eller Bane NORs nivellementspunkter benyttes.

TRV:03854

c) Nivellementspunktene bør også koordinatbestemmes i grunnriss, f.eks ved polar innmåling fra sikrings- eller brukspunkter.

Brukspunkt

TRV:03855

a) Brukspunktene skal koordinatbestemmes i både grunnriss og høyde med utgangspunkt i sikringspunktene.

TRV:03856

b) Målingene bør utføres som uavhengig dobbelmålt polygondrag.

TRV:03857

c) Andre målemetoder kan benyttes, men de geodetiske kvalitetskravene gitt i Geodetisk kvalitet skal tilfredsstilles. Geodetiske simuleringer vil ofte være nødvendig for å klarlegge nødvendig måleomfang. I lange tunneler uten tilknytning til sikringspunkter vil fagverksmålinger være aktuelt.

Målekonfigurasjon for brukspunkter

Beregninger

TRV:03858

a) Beregninger skal starte med sikrings- og nivellementspunktene.

TRV:03859

b) Brukspunktene skal beregnes med utgangspunkt i sikringspunktene.

TRV:03860

c) Feilsøking i observasjonsmaterialet skal utføres. Kassering av målinger tillates bare etter fri utjamning og suksessivt etter statistisk test. Kassering etter største utjamningskorreksjon er ikke akseptabel metode.

TRV:03861

d) Test av grunnlaget skal utføres hvis det ikke er av overlegen kvalitet eller testet tidligere. Vanlig måte er å sammenligne feilkvadratsummen fra fri og tvungen utjamning. Er det få eller ingen overbestemmelser ved fri utjamning kan det testes mot antatt standardavvik, forutsatt at denne er godt kjent og kan dokumenteres. Slår testen ut må grunnlagspunkter forsøksvis fristilles, evt. tilleggsukjente innføres, inntil testen passeres. Gamle koordinatverdier skal likevel beholdes med mindre endringene innebærer en signifikant forbedring. Tilleggsukjente skal kun innføres hvis disse er signifikante.

TRV:03862

e) Analyse av fastmerkenettets geodetiske kvalitet skal utføres. Nøyaktighetsangivelse ved punktmiddelfeil o.l. er ikke tilstrekkelig. Kvalitetsanalysen må ta hensyn til at målingene kan inneholde grove feil av varierende størrelse avhengig av hvor godt målingene kontrollerer hverandre i nettet. Mulig deformasjon som følge av skjulte feil skal beregnes, sammenholdes med kravene i Geodetisk kvalitet og dokumenteres.

TRV:03863

f) Endelig beregning av koordinater og evt. tilleggsukjente skal utføres til slutt.

Dokumentasjon

TRV:03864

a) Det skal gjøres rede for utførte arbeider med fastmerkenettet, fra planlegging til ferdige beregninger.

TRV:03865

b) Dokumentasjonen skal utformes slik at bruker og forvalter av fastmerkenettet enkelt kan se om, og i hvilken grad bestemmelsene er oppfylt.

TRV:03866

c) Observasjonsprotokoll skal være på lister og elektronisk form.

TRV:03867

d) Fra analyse- og beregnings-arbeidene skal det dokumenteres resultater av feilsøking i observasjoner og grunnlag.

TRV:03868

e) Nettets geodetiske kvalitet skal fremgå, og sammenholdes med kravene som er satt, samt beregnede koordinater og evt. tilleggsukjente.

TRV:03869

f) Endelige koordinater skal foreligge på lister og elektronisk form.

Rapportering

TRV:03870

a) Etter at fastmerkenettet er ferdig etablert, skal opplysninger om dette arkiveres på både sentralt og lokalt nivå.

Banedata

TRV:03871

a) Det skal rapporteres et utvalg av fastmerkedataene til Banedata.

Teknisk arkiv

TRV:03872

a) I Teknisk arkiv skal det arkiveres mer utfyllende informasjon, bl.a.:

• observasjonsdata
• utlisting av analyse-/beregningsarbeidene
• kart/riss

Vedlegg

VUL-merker

Geodetiske fastmerker