Vis kilden til Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning


= Hensikt og omfang  =
== Hensikt ==
Hensikten med dette kapitlet er å stille de nødvendige og tilstrekkelige kravene for [[definisjon:Jording|jording]] og utjevning i jernbaneanlegg, slik at det oppnås tilstrekkelig beskyttelse mot elektrisk sjokk i henhold til lover og forskrifter uten at beskyttelsen forringer anleggenes funksjon.

Kapitlet stiller videre en del løsningskrav, slik at det blir begrenset variasjon i løsninger og i tilhørende vedlikeholdsrutiner. 

== Omfang ==

Kapitlet stiller krav for å håndtere farer som kan oppstå som følge av elektrisk jernbane, inkludert:
* farer på grunn av feil i jernbaneanlegget: isolasjonssvikt, nedreven kontaktledning og feil på strømavtaker,
* farer på grunn av potensialstigning i returkretsen ved drift og kortslutning i jernbaneanlegget,
* farer på grunn av potensialstigning i returkretsen ved kortslutning og jordfeil i anlegg som er tilknyttet returkretsen,
* farer på grunn av induktive og kapasitive koblinger mellom jernbaneanlegget og omkringliggende anlegg
* fare for mekanisk skade som følge av termisk oppvarming

På ikke-elektrisk jernbane er det færre farer, og krav til ikke-elektrisk jernbane er derfor stilt i et eget avsnitt, [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Ikke-elektrifiserte baner|Ikke-elektrifiserte baner]].

= Definisjoner =
== Liste over sentrale termer ==
Mange definisjoner er hentet fra NEK EN 50122-1:2011 – én av flere normer som er publisert i NEK 900. Definisjonen av termene finnes ved å følge lenken til aktuell term. 

<div class="row" style="padding: 15px; border: 0px solid red; -webkit-columns: 4 200px; -moz-columns: 4 200px; columns: 4 200px; -webkit-column-rule: 1px dotted #ddd; -moz-column-rule: 1px dotted #ddd; column-rule: 1px dotted #ddd;">
* [[definisjon:Annen ledende del|annen ledende del]]
* [[definisjon:Beskyttelsesskjerm|beskyttelsesskjerm]]
* [[definisjon:Elteknisk hus|elteknisk hus]]
* [[definisjon:Filterimpedans, impedansespole|filterimpedans]]
* [[definisjon:Gjentakelsessperre|gjentakelsessperre]]
* [[definisjon:Helt eller delvis ledende konstruksjon|helt eller delvis ledende konstruksjon]]
* [[definisjon:Hinder|hinder]]
* [[definisjon:Hovedutjevningsforbindelse|hovedutjevningsforbindelse]], se også Figur: [[FIGUR:Terminologi|Terminologi]]
* [[definisjon:Hovedskinne for utjevningsforbindelser, MEB|hovedskinne for utjevningsforbindelser, MEB]]
* [[definisjon:Isolasjonstransformator, skilletransformator|isolasjonstransformator, skilletransformator]]
* [[definisjon:Isolert skjøt|isolert skjøt]]
* [[definisjon:Jording|jording]]
* [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]]
* [[definisjon:Ledende del|ledende del]]
* [[definisjon:Langsgående jordleder|langsgående jordleder]]
* [[definisjon:Langsgående ledende del|langsgående ledende del]]
* [[definisjon:Nullfelt|nullfelt]]
* [[definisjon:Overkast|overkast]]
* [[definisjon:Returforbindelse|returforbindelse]]
* [[definisjon:Returkrets|returkrets]]
* [[definisjon:Skinneforbinder|skinneforbinder]]
* [[definisjon:Solid hinder|solid hinder]]
* [[definisjon:Sone for kontaktledning|sone for kontaktledning]], se også [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Sone for kontaktledning|Sone for kontaktledning]]
* [[definisjon:Sone for strømavtaker|sone for strømavtaker]], se også [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Sone for strømavtaker|Sone for strømavtaker]]
* [[definisjon:Spenningsbegrensende komponent, VLD|spenningsbegrensende komponent, VLD]]
* [[definisjon:Sugetransformator|sugetransformator]]
* [[definisjon:Systemjord|systemjord]]
* [[definisjon:Temporær overspenning|temporær overspenning]]
* [[definisjon:Tverrforbinder|tverrforbinder]]
* [[definisjon:Tverrforbinder mellom skinner|tverrforbinder mellom skinner]]
* [[definisjon:Tverrforbinder mellom spor|tverrforbinder mellom spor]]
* [[definisjon:Utjevningsforbindelse|utjevningsforbindelse]], se også Figur: [[FIGUR:Terminologi|Terminologi]]
* [[definisjon:Utsatt ledende del|utsatt ledende del]]
</div>

{{lærebokstoff|Utsatte ledende deler for banestrømforsyningsanlegg er i hovedsak kontaktledningsmaster, kabelskjermer, 
sugetransformatorer, autotransformatorer, matetransformatorer, koblingsanlegg. <br> Utsatte ledende deler for langsgående forsyningsanlegg med 11/22 kV er i hovedsak transformatorer, bryteranlegg og kabelskjermer. <br> Utsatte ledende deler for lavspenningsanlegg er i hovedsak distribusjonstransformatorer, kabelskjermer, fordelingstavler, belysningsanlegg og annet tilknyttet lavspenningsutstyr. <br> Utsatte ledende deler for signalanlegg er i hovedsak drivmaskiner, signaler og kabelskjermer.}}

Figur: [[FIGUR:Terminologi|Terminologi]] viser eksempler på terminologi knyttet til jording og utjevning.

{{:FIGUR:Terminologi}}

==  Sone for kontaktledning, OCLZ ==
(OCLZ – overhead contact line zone)<!--ID110--> 

[[TRV:01031|'''''TRV:01031''''']]<br /><br />{{:TRV:01031}}
 
{{:FIGUR:Sone for kontaktledning (OCLZ) og sone for strømavtaker (CCZ)}}

{{lærebokstoff|Veiledningen til FEF § 8-6 angir en annen dimensjon for X. Bane NORs vurdering er at ved store kurveradier kan forslaget til parameterverdi i EN 50122-1 anvendes.}}
{{lærebokstoff|I tidligere utgaver av Teknisk regelverk var termen "slyngfelt" tvetydig brukt (omfattet [[definisjon:Sone for kontaktledning|sone for kontaktledning]] og i noen tilfeller også [[definisjon:Sone for strømavtaker|sone for strømavtaker]]). Unngå bruk av termen "slyngfelt"!}}

==  Sone for strømavtaker, CCZ ==
(CCZ – current collector zone)<!--ID110--> 

[[TRV:01032|'''''TRV:01032''''']]<br /><br />{{:TRV:01032}}
 
{{lærebokstoff|Veiledningen til FEF § 8-6 angir andre dimensjoner for Y og Z. Bane NORs vurdering er at foreslåtte parameterverdier i EN 50122-1 kan anvendes. EN 50122-1 er under revisjon.}}

= Beskyttelse mot elektrisk sjokk =
Forskrifter og normer spesifiserer de grunnleggende kravene til sikkerhet i elektriske anlegg. Ved en eventuell konflikt har forskrifter rang foran normer. De viktigste forskriftene er:
* Forskrift om elektriske forsyningsanlegg, FEF
* Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, FEL
* Forskrift om elsikkerhet i elektronisk kommunikasjonsnett (ekomnett)

I tillegg stiller "Tekniske spesifikasjoner for interoperabilitet – subsystem Energi" (TSI ENE) krav til jordingsanlegget i punkt 4.2.18, med krav til verifikasjon i punkt 6.2.4.6.

{{lærebokstoff|Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) angår drift av elektriske anlegg og gjelder i mindre grad prosjektering og bygging.}}
De viktigste normsamlingene er:
* NEK 900, spesielt EN 50122-1 Jernbaneanvendelser – Faste installasjoner – Elektrisk sikkerhet, jording og returkrets
* NEK 440: Stasjonsanlegg over 1 kV, del 2: Jording av stasjonsinstallasjoner med spenning over 1 kV AC
* NEK 400 Elektriske lavspenningsinstallasjoner

[[definisjon:Returkrets|Returkrets]]ens funksjon er å føre returstrøm mellom elektrisk trekkraftmateriell og matestasjon. Samtidig er [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en også referansepotensial for beskyttelse mot elektrisk sjokk, og ulike togdeteksjonssystemer benytter [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]]ne for deteksjon av kjøretøy i sporet. [[definisjon:Returkrets|Returkrets]]ens utforming har også en viss innvirkning på hvor store elektromagnetiske forstyrrelser som utstråles fra jernbaneanlegget.
	
Personfare eller fare for skade på utstyr eller materiell i henhold til FEF § 8-6 oppstår ved termisk oppvarming som følge av strømgjennomgang, ved tilgjengelig berøringsspenning, og ved overslag som følge av en overspenningsimpuls.

== Generelt ==
Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF) angir overordnede sikkerhetskrav til elektrisk jernbane. NEK 900 / NEK EN 50122-1 angir løsninger for  å oppfylle forskriftenes krav for elektriske jernbaneanlegg, og NEK 440 / NEK EN 50522 angir løsninger for å oppfylle forskriftens krav for stasjonsanlegg.  Derfor gjelder:

[[TRV:01033|'''''TRV:01033''''']]<br /><br />{{:TRV:01033}}
 
[[TRV:01034|'''''TRV:01034''''']]<br /><br />{{:TRV:01034}}
 
De etterfølgende kravene innebærer en utdypning av kravene til beskyttelse mot elektrisk sjokk, og gir veiledning om beskyttelse mot elektrisk sjokk for det nasjonale jernbanenettet.

== Utjevning til returkretsen ==

[[TRV:01035|'''''TRV:01035''''']]<br /><br />{{:TRV:01035}}
 
[[TRV:01036|'''''TRV:01036''''']]<br /><br />{{:TRV:01036}}
 
[[TRV:01037|'''''TRV:01037''''']]<br /><br />{{:TRV:01037}}
 
 {{lærebokstoff|Ledende del er en samlebetegnelse og omfavner både utsatt ledende del og annen ledende del.}}
{{:TABELL:Største dimensjoner for små ledende deler uten krav til utjevning}}

[[TRV:01038|'''''TRV:01038''''']]<br /><br />{{:TRV:01038}}
 
[[TRV:01039|'''''TRV:01039''''']]<br /><br />{{:TRV:01039}}
 
[[TRV:01040|'''''TRV:01040''''']]<br /><br />{{:TRV:01040}}
 
{{:FIGUR:Seksjonering av gjerde langs jernbanetraseen}}

[[TRV:01041|'''''TRV:01041''''']]<br /><br />{{:TRV:01041}}<br>
<br>
{{lærebokstoff|Over port eller grind i gjerder langsetter jernbanetraseen kan det oppstå potensialforskjell (berøringsspenning) når porten står åpen. Tiltak for å redusere berøringsspenningen er bruk av isolerende gjerdeseksjoner eller utjevning mellom portstolper.}}<br>
<br>
[[TRV:08481|'''''TRV:08481''''']]<br /><br />{{:TRV:08481}}<br>
<br>

'''Figur: Tilknytning av utjevningsforbindelser'''
{{:Figur:Tilknytning av utjevningsforbindelser|}}<br>

==  Potensial i returkretsen ==
{{lærebokstoff|Potensialforskjell oppstår mellom [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en og fjernt jordpotensial som følge av belastning og kortslutninger i kontaktledningsnettet. 
Når noen står på jordsmonn og berører [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en, vil en del av denne potensialforskjellen legge seg over den som berører [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en. EN 50122-1 tillegg C.1 angir hvor stor andel av returpotensialet som vil være tilgjengelig i ulike avstander fra nærmeste [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]] eller fundament for [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en.
Der [[definisjon:Ledende del|ledende del]]er er i berøringsavstand fra hverandre, og en [[definisjon:Ledende del|ledende del]] er tilkoblet [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en og en annen [[definisjon:Ledende del|ledende del]] er tilkoblet et jordingsnettverk som ikke er utjevnet til [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en, vil samtidig berøring av de to [[definisjon:Ledende del|ledende del]]ene gi eksponering av hele potensialet i [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en.}}

[[TRV:01042|'''''TRV:01042''''']]<br /><br />{{:TRV:01042}}
 
{{lærebokstoff|IEC 61140 definerer at deler som er plassert i større avstand enn 2,5 meter, normalt vurderes som ikke samtidig tilgjengelige. Kortere avstander kan spesifiseres for deler som kun er tilgjengelige for sakkyndige eller instruerte personer.}}

I [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning/Beregning av tillatt potensial i returkretsen|Vedlegg i: Beregning av tillatt potensial i returkretsen]] er det gjennomført en beregning av høyeste tillatte potensial i [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en for et eksempel med avstand mellom ståplass og fundament på 1,0 meter. Vedlegget viser at det ved jordresistivitet på 500 Ohm·m på ståplassen vil være tillatt med inntil 311 V i [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en som følge av driftsstrømmer.

Potensialstigningen i [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en er avhengig av: <br>• elektrisk utforming av kontaktledningen på strekningen <br>• strømbelastning på strekningen, og <br>• avledning mellom [[definisjon:Returkrets|returkrets]] og jord.

'''Elektrisk utforming av kontaktledningen:'''

I [[Kontaktledning/Prosjektering og Bygging/Elektrisk utforming|Kontaktledning, Prosjektering og bygging, Elektrisk utforming]] er det strømavhengige potensialet i [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en angitt ved ulike avledninger mellom [[definisjon:Returkrets|returkrets]] og jord for de aktuelle elektriske utformingene: <br>• Kontaktledning med retur i [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]], <br>• Sugetransformatorsystem med retur i [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]], <br>• Sugetransformatorsystem med returledere, <br>• Autotransformatorsystem med PL, NL og seksjonert kontaktledning.

'''Strømbelastning på strekningen:'''

Strømbelastningen på strekningen deles inn i kortslutningsstrømmer og driftsstrømmer.

Dimensjonerende kortslutningsstrøm for alle banestrekninger er angitt i [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Dimensjonerende kortslutnings-strømmer og varigheter for 15 kV-anlegget]].

En tilsvarende dimensjonerende driftsstrøm er ikke angitt i Teknisk regelverk. Arbeid med å angi dette pågår. Inntil dette foreligger, gjelder følgende som veiledning for vurdering av driftsstrøm:

For vurdering av potensial i returkretsen ved AT-system er belastningen nær midten av et AT-vindu av størst betydning. Belastningen i tilgrensende AT-vinduer bidrar med en vekt på størrelsesorden 10-30 % av belastningen i AT-vinduet som vurderes. Ifølge Network Statement har hvert tog et tillatt maksimalt strømtrekk på 700 A i mesteparten av landet (noen strekninger har en begrensning på 900 A, og noen strekninger har en begrensning på 450 A). Det er en viss sannsynlighet for at det befinner seg mer enn ett tog innenfor ett AT-vindu, men normalt er sannsynligheten for at togene samtidig trekker maksimal belastning innenfor samme AT-vindu svært lav. Som et utgangspunkt anses det at en momentan strømbelastning innenfor et AT-vindu på 1,5 ganger maksimal belastning for ett tog er rimelig: 700 A x 1,5 = 1050 A. Det er likevel rimelig med en konkret vurdering av dette for aktuell strekning.

'''Avledning mellom returkrets og jord:'''

Avledning mellom [[definisjon:Returkrets|returkrets]] og jord påvirkes av jordresistiviteten på stedet og hvor god kontakt [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en har med jordsmonnet. Avledning fra fundamenter for kontaktledningsmaster dominerer, men fundamenter for andre konstruksjoner (for eksempel bruer, tunneler og tekniske bygninger) og langsgående jordleder forlagt direkte i jord, kan utnyttes for å øke avledningen. [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning/Verdier for avledning mellom returkrets og jord|Vedlegg j: Verdier for avledning mellom returkrets og jord]] oppsummerer fra kjente kilder om verdier for avledning mellom [[definisjon:Returkrets|returkrets]] og jord og angir en metode for estimering av avledning fra et kontaktledningsfundament.

Tiltak for å bedre avledningen mellom [[definisjon:Returkrets|returkrets]] og jord og dermed redusere potensialet i [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en, er: <br>• etablering av langsgående jordleder i bakken, <br>• utforming av fundamenter for kontaktledningsmaster som gir en god avledning til jord.

Supplerende jordelektroder bidrar lite, og de må eventuelt etableres svært tett for å ha særlig virkning. På grunn av høy kostnad, begrenset virkning av supplerende jordelektroder og øket vedlikehold vurderes disse som lite tjenlige.

'''Beregnet potensial ved ulike elektriske utforminger av kontaktledningsanlegget'''

I Tabell: [[TABELL:Beregnet potensialstigning for utvalgte elutforminger av kontaktledningssystem|Beregnet potensialstigning]] er potensialstigningen i [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en beregnet for ulike elektriske utforminger av [[Definisjon:Kontaktledning|kontaktledning]]en sammen med tilhørende krav, ved normalt konservative forutsetninger. Med disse forutsetningene viser Tabell: [[TABELL:Beregnet potensialstigning for utvalgte elutforminger av kontaktledningssystem|Beregnet potensialstigning]] at krav til tilgjengelig berøringsspenning vil være oppfylt for dobbeltsporede strekninger uten særlige tiltak, og for mange enkeltsporede strekninger avhengig av kombinasjon av dimensjonerende kortslutningsstrøm og elektrisk utforming.

{{:TABELL:Beregnet potensialstigning for utvalgte elutforminger av kontaktledningssystem}}

= Dimensjonering =
Kravene i dette avsnittet sikrer elektrisk dimensjonering av ledere tilknyttet [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en. Tillatt maksimal drifts- og kortslutningsstrøm er bestemt av hvor høy temperatur lederen tåler kontinuerlig, midlertidig, og ved kortslutning.

[[TRV:01043|'''''TRV:01043''''']]<br /><br />{{:TRV:01043}}
 
[[TRV:01044|'''''TRV:01044''''']]<br /><br />{{:TRV:01044}}
 
[[TRV:01045|'''''TRV:01045''''']]<br /><br />{{:TRV:01045}}

{{lærebokstoff| Verdien av påregnelig driftsstrøm er til vurdering i framtidige revisjoner av Teknisk regelverk fordi ulike utforminger av kontaktledningsanlegget gir ulik strømbelastning på [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en. System 25 har nominell strømføringsevne på 800 A, men her er det likevel angitt nominelt 600 A fordi alle strekninger med system 25 enten har tilgrensende strekninger med lavere strømføringsevne, eller er utført med returleder eller med AT-system slik at kun en andel av returstrømmen går i [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]]ne.}}

{{lærebokstoff| Strømføringsevnen for en leder er avhengig av:
* ledermaterialet, som bestemmer tapene,
* lederens isolasjonsmateriale, som bestemmer høyeste tillatte ledertemperatur og som påvirker kjølingen, og av
* lederens forlegning, som bestemmer kjølingen.
}}

[[TRV:01046|'''''TRV:01046''''']]<br /><br />{{:TRV:01046}}
 

[[TRV:01047|'''''TRV:01047''''']]<br /><br />{{:TRV:01047}}
 
{{:TABELL:Dimensjonering av ledere for termisk strøm}}

{{lærebokstoff| Tabell: [[TABELL:Dimensjonering av ledere for termisk strøm|Dimensjonering av ledere for termisk strøm]] er foreløpig, og vil i framtidige revisjoner av Teknisk regelverk bli oppdatert. Det er inntil videre antatt at kortslutningsstrømmer normalt fordeler seg i [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en slik at 80% går til det nærmeste matepunktet, og 20% går til matepunktet som er lengst unna.}}

= Robusthet =
Tilkoblinger til [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]]ne er utsatt for mekanisk skade og brudd på grunn av vibrasjoner og vedlikeholdsarbeid. Kontinuitet i [[definisjon:Returkrets|returkrets]] og [[definisjon:Utjevningsforbindelse|utjevningsforbindelse]]r er viktig for å ivareta sikkerhet i jernbaneanlegget.

[[TRV:01048|'''''TRV:01048''''']]<br /><br />{{:TRV:01048}}
 
[[TRV:01049|'''''TRV:01049''''']]<br /><br />{{:TRV:01049}}
 
[[definisjon:Tverrforbinder|Tverrforbinder]]e brukes for: <br>• å redusere risiko ved brudd i en [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]] eller en leder og <br>• å fordele belastnings- og kortslutningsstrøm mellom systemets ledere slik at potensialstigningen i [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en ved drift og kortslutning begrenses. 

[[TRV:01050|'''''TRV:01050''''']]<br /><br />c) {{:TRV:01050}}

{{:TABELL:Avstand mellom tverrforbindelser}}

[[TRV:01051|'''''TRV:01051''''']]<br /><br />{{:TRV:01051}}
 
[[TRV:01052|'''''TRV:01052''''']]<br /><br />{{:TRV:01052}}
 
[[TRV:01053|'''''TRV:01053''''']]<br /><br />{{:TRV:01053}}
 
[[TRV:01054|'''''TRV:01054''''']]<br /><br />{{:TRV:01054}}
 
[[TRV:07863|'''''TRV:07863''''']]<br /><br />{{:TRV:07863}}

[[TRV:01055|'''''TRV:01055''''']]<br /><br />{{:TRV:01055}}
 
{{lærebokstoff|Når kabler forlegges i jordsmonn eller i isolerende rør, vil kabler med halvledende ytre kappe ikke medføre fare for konsentrert avledningsstrøm i kontaktflater.}}

[[TRV:01056|'''''TRV:01056''''']]<br /><br />{{:TRV:01056}}
 
[[TRV:01057|'''''TRV:01057''''']]<br /><br />{{:TRV:01057}}
 
[[TRV:01058|'''''TRV:01058''''']]<br /><br />{{:TRV:01058}}
 
== Tyveri og hærverk ==
[[TRV:01059|'''''TRV:01059''''']]<br /><br />{{:TRV:01059}}
 
{{lærebokstoff|Ledere forlagt i kabelkanal er spesielt utsatt for tyveri. Mulige tiltak for å hindre tyveri, er:
* forlegning andre steder enn i kabelkanal,
* bruk av ledermateriale med lav verdi (for eksempel aluminium),
* bruk av lederkonstruksjon der det er vanskelig å gjenvinne metallet,
* bruk av sporingsmaterialer i ledningskonstruksjonen, 
* forankring av lederen slik at det er strevsomt å få den ut av kanalen.}}

= Returkrets og koordinering med togdeteksjonssystemer =
== Koordinering med togdeteksjon  ==
Tilkoblinger til [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]]ne omfatter i hovedsak [[definisjon:Returforbindelse|returforbindelse]]r,  utjevninger, og kretser for sporfelter. Avhengig av togdeteksjonssystem på den aktuelle strekningen vil praktisk utførelse av tilkoblingen variere. Dette avsnittet beskriver krav til tilkobling til [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en under ulike betingelser.

På strekninger uten sporfelter er det ikke krav til elektrisk isolering av [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]]ne fra underlaget (sviller/jordsmonn).

[[TRV:01060|'''''TRV:01060''''']]<br /><br />{{:TRV:01060}}
 

[[TRV:01061|'''''TRV:01061''''']]<br /><br />{{:TRV:01061}}
 
[[TRV:01062|'''''TRV:01062''''']]<br /><br />{{:TRV:01062}}
 
{{lærebokstoff|Normal utførelse er med [[definisjon:Filterimpedans, impedansespole|filterimpedans]]er og [[definisjon:Langsgående jordleder|langsgående jordleder]].}}

[[TRV:01063|'''''TRV:01063''''']]<br /><br />{{:TRV:01063}}
 
[[TRV:01064|'''''TRV:01064''''']]<br /><br />{{:TRV:01064}}
 
[[TRV:01065|'''''TRV:01065''''']]<br /><br />{{:TRV:01065}}
 
{{lærebokstoff|Forhold som påvirker avledningen, er: <br>•  jordsmonnets resistivitet (varierer over året og påvirkes av frost, fuktighet og temperatur), <br>•  kvaliteten på ballasten, <br>•  antall tilknyttede [[definisjon:Filterimpedans, impedansespole|filterimpedans]]er, <br>•  sporavsnittets lengde – og følgelig: <br>•  antall kontaktledningsmaster og deres avledning til jord, <br>•  andre utjevnede komponenter med avledning til jord, og<br>• skade på spor (sviller og skinnebefestigelser).}}

Tabell: [[TABELL:Metoder for utjevning til returkrets i sporfelt|Metoder for utjevning til returkrets i sporfelt]] oppsummerer kravene a) til f) og angir mulig utjevning på ikke-elektrifiserte banestrekninger.

{{:TABELL:Metoder for utjevning til returkrets i sporfelt}}

=== Filterimpedanser ===

[[TRV:01066|'''''TRV:01066''''']]<br /><br />{{:TRV:01066}}
 
=== Isolerte skjøter ===
For krav til [[definisjon:Isolert skjøt|isolerte skjøt]]er henvises til [[Overbygning/Prosjektering/Sporkonstruksjoner#Isolerte skjøter]].

== Bruk av langsgående jordleder  ==
Etablering av [[definisjon:Langsgående jordleder|langsgående jordleder]] er et mulig tiltak for å oppnå en eller flere av nedenstående forhold på en banestrekning. 

[[TRV:01067|'''''TRV:01067''''']]<br /><br />{{:TRV:01067}}
 
{{lærebokstoff|På strekninger uten sporfelter for togdeteksjon vil [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]]ne ivareta den samme elektriske funksjonen som [[definisjon:Langsgående jordleder|langsgående jordleder]].}}

[[TRV:01068|'''''TRV:01068''''']]<br /><br />{{:TRV:01068}}
 
[[TRV:01069|'''''TRV:01069''''']]<br /><br />{{:TRV:01069}}
 
[[TRV:01070|'''''TRV:01070''''']]<br /><br />{{:TRV:01070}}
 
[[TRV:01071|'''''TRV:01071''''']]<br /><br />{{:TRV:01071}}
 
[[TRV:01072|'''''TRV:01072''''']]<br /><br />{{:TRV:01072}}
 
[[TRV:01073|'''''TRV:01073''''']]<br /><br />{{:TRV:01073}}
 
[[TRV:01074|'''''TRV:01074''''']]<br /><br />{{:TRV:01074}}
 
== Krav til utførelse for langsgående jordleder ==
[[definisjon:Langsgående jordleder|Langsgående jordleder]] finnes i sammenhengende og seksjonert utførelse. Den sammenhengende utførelsen er enklest og mest robust. Den seksjonerte utførelsen er mange steder valgt for å sikre ivaretakelse av skinnebruddsdeteksjon. Ettersom det ikke lenger er krav til skinnebruddsdeteksjon, har den viktigste begrunnelsen for valg av seksjonert [[definisjon:Langsgående jordleder|langsgående jordleder]] falt bort.

Kravene i dette avsnittet til utførelse av  [[definisjon:Langsgående jordleder|langsgående jordleder]] gjelder på strekninger mellom stasjoner (signal: «linjeblokker»). På stasjoner gjelder krav i [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Returkrets på stasjoner]].

{{lærebokstoff|<!--ID1-->Ved to skinnebrudd på et sporavsnitt med dobbeltisolert sporfelt vil etablering av sammenhengende [[definisjon:Langsgående jordleder|langsgående jordleder]] medføre at deteksjon av tog mellom to skinnebrudd svikter. Der det er etablert [[definisjon:Gjentakelsessperre|gjentakelsessperre]] er sikkerheten ivaretatt, men på stasjonsområder med dobbeltisolerte sporfelter må tiltak iverksettes, se [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Returkrets på stasjoner]].}}

[[TRV:01075|'''''TRV:01075''''']]<br /><br />{{:TRV:01075}}
 
{{lærebokstoff|Eksempel på utførelse av [[definisjon:Langsgående jordleder|langsgående jordleder]] er langsgående jordskinne vist i [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Returkrets på stasjoner]], se Figur: [[FIGUR:Stasjon uten sporfelt, det vil si med akseltellere (Prinsippskisse)|Stasjon uten sporfelt]] til Figur: [[FIGUR:Forslag til montasje av langsgående jordleder jordskinne under plattformkant|Forslag til montasje av langsgående jordleder]].}}

[[TRV:01076|'''''TRV:01076''''']]<br /><br />{{:TRV:01076}}
 

=== Langsgående jordleder i bakken ===

[[TRV:01077|'''''TRV:01077''''']]<br /><br />{{:TRV:01077}}
 
{{lærebokstoff|Ettersom alle kontaktledningsmaster blir utjevnet til [[definisjon:Langsgående jordleder|langsgående jordleder]] ved bygging, anses tilkobling til kontaktledningsmaster som en tilstrekkelig god løsning ved senere behov for utjevning av komponenter til [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en.
Aktuelle materialvalg ved forlegning i bakken er for eksempel kobber, kobberkledt stål, galvanisert stål, eller bronse.}}

=== Alternativ fremføring ===

[[TRV:01078|'''''TRV:01078''''']]<br /><br />{{:TRV:01078}}

== Sugetransformatorer ==
[[TRV:01079|'''''TRV:01079''''']]<br /><br />{{:TRV:01079}}
 
[[TRV:01080|'''''TRV:01080''''']]<br /><br />{{:TRV:01080}}
 

{{:FIGUR:Sugetransformator med retur i kjøreskinner og nullfelt}}

{{:FIGUR:Sugetransformator med retur i kjøreskinner, nullfelt og langsgående jordleder}}

{{:FIGUR:Sugetransformatorsystem med returledere}}

== Veiledning for tilkobling av returforbindelser og tverrforbindere ==
<onlyinclude>[[TRV:08258|'''''TRV:08258''''']]<br /><br />{{:TRV:08258}}
 
</onlyinclude><br>
<br>
Figur: [[FIGUR:Kobling av returforbindelser og tverrforbindere|Kobling av returforbindelser og tverrforbindere]] gir veiledning for hvordan [[definisjon:Returkrets|returkretsen]] tilkobles [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinner]] og viser plassering av mulige [[definisjon:Tverrforbinder|tverrforbindere]].

{{:FIGUR:Kobling av returforbindelser og tverrforbindere}}

== Returkrets på stasjoner ==

Utførelse av [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en på stasjoner krever koordinering med sporfelter og eventuelt plattformer med betongelementer. Dette avsnittet beskriver prinsippløsninger  for:
* enkeltisolerte sporfelt som er lengre enn 250 meter, noe som krever at returstrømmen føres utenom [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]]ne,
* dobbeltisolerte sporfelt uten gjentakelsessperre, der det sikres at to skinnebrudd innenfor samme sporavsnitt ikke fører til tap av togdeteksjon, og
* betongplattformer med krav til utjevning av betongelementer fordi de er plassert i [[definisjon:Sone for kontaktledning|sone for kontaktledning]].

[[TRV:01081|'''''TRV:01081''''']]<br /><br />{{:TRV:01081}}
 
[[TRV:01082|'''''TRV:01082''''']]<br /><br />{{:TRV:01082}}
 
Prinsippskisse for stasjoner uten sporfelt (det vil si med akseltellere) er vist i Figur: [[FIGUR:Stasjon uten sporfelt, det vil si med akseltellere (Prinsippskisse)|Stasjon uten sporfelt]].

{{:FIGUR:Stasjon uten sporfelt, det vil si med akseltellere (Prinsippskisse)}}

[[TRV:01083|'''''TRV:01083''''']]<br /><br />{{:TRV:01083}}
 

{{:FIGUR:Stasjon med enkeltisolert sporfelt (Prinsippskisse)}}

{{:FIGUR:Stasjon eller sporsløyfe med enkeltisolert sporfelt på dobbeltspor (Prinsippskisse)}}

[[TRV:01084|'''''TRV:01084''''']]<br /><br />{{:TRV:01084}}
 

{{:FIGUR:Stasjon med dobbeltisolert sporfelt uten returleder (Prinsippskisse)}}

{{:FIGUR:Stasjon med dobbeltisolert sporfelt og kort returleder (Prinsippskisse)}}

{{:FIGUR:Stasjon med dobbeltisolert sporfelt og lang returleder (Prinsippskisse)}}

[[TRV:01085|'''''TRV:01085''''']]<br /><br />{{:TRV:01085}}
 
[[TRV:01086|'''''TRV:01086''''']]<br /><br />{{:TRV:01086}}
 
{{lærebokstoff|På stasjoner der det ikke er installert sugetransformator, og returlederen er tilkoblet [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]]ne i hver ende av stasjonsområdet, er returlederen berøringssikker.}}

[[TRV:01087|'''''TRV:01087''''']]<br /><br />{{:TRV:01087}}
 
[[TRV:01088|'''''TRV:01088''''']]<br /><br />{{:TRV:01088}}
 
[[TRV:08046|'''''TRV:08046''''']]<br /><br />{{:TRV:08046}}
 

{{:FIGUR:Forslag til montasje av langsgående jordleder jordskinne under plattformkant}}

{{:FIGUR:Forslag til montasje av langsgående jordleder under plattformelementer}}

= Høyspenningskabler =
Høyspenningskabler omfatter kabler for kontaktledningssystem, AT-system og matekabler, kabler for fjernledningssystemer, og 22 kV-kabler for forsyning til jernbanetekniske installasjoner. For disse kablene gjelder:

[[TRV:01089|'''''TRV:01089''''']]<br /><br />{{:TRV:01089}}
 
{{lærebokstoff|Utjevning bare i én ende har tidligere vært krav. Ved større kabellengder enn hva som var vanlig tidligere, spesielt for AT-system og for langsgående kabler med 22 kV og 50 Hz, blir dette problematisk på grunn av den store spenningen som induseres i kablene ved kortslutning. For: <br>• AT-system, og for <br>• BT-system med returledere <br>blir det lite returstrøm i kabelskjermene – selv ved utjevning i begge ender, og på strekninger med disse systemene er det i noen tilfeller mulig å utjevne høyspenningskabler til [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en i begge ender.}}

[[TRV:01090|'''''TRV:01090''''']]<br /><br />{{:TRV:01090}}
 
[[TRV:01091|'''''TRV:01091''''']]<br /><br />{{:TRV:01091}}
 
For eksterne høyspenningskabler, tilknyttet et galvanisk nettverk som også benyttes til forsyning av andre kunder, gjelder:

[[TRV:01092|'''''TRV:01092''''']]<br /><br />{{:TRV:01092}}
 
[[TRV:01093|'''''TRV:01093''''']]<br /><br />{{:TRV:01093}}


{{lærebokstoff|Jordinganlegg for høyspenningsnett er normalt godt dimensjonert med jordelektroder som begrenser overført potensial, og stort ledertverrsnitt som begrenser oppvarming dersom returstrøm går via høyspenningsnettets jordingsanlegg.}}

= Lavspenningsanlegg =
Lavspenningsanlegg finnes med flere nettsystemer. Følgende nettsystemer anvendes i Norge: IT, TT og TN. For krav vedrørende valg av nettsystem henvises det til [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Lavspent strømforsyning]]. I dette avsnittet stilles det krav til hvordan elsikkerheten skal ivaretas ved lavspenningsforsyning av [[definisjon:Utsatt ledende del|utsatte ledende deler]] som skal utjevnes til [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en.

For [[definisjon:Jording|jording]] og beskyttelse mot elektrisk sjokk i lavspenningsanlegg gjelder FEF, FEL, EN 50122-1:2011 punkt 7 og krav i NEK 400.  NEK 400 punkt 542 angir generelle krav til [[definisjon:Jording|jording]] av lavspenningsanlegg.

Krav i dette avsnittet er en utdypning av kravene i disse forskriftene og standardene.

[[TRV:01095|'''''TRV:01095''''']]<br /><br />{{:TRV:01095}}
 
[[TRV:01096|'''''TRV:01096''''']]<br /><br />{{:TRV:01096}}
 
{{lærebokstoff|Formålet med en [[definisjon:Beskyttelsesskjerm|beskyttelsesskjerm]] er å sikre at det oppstår en direkte forbindelse mellom en nedreven kontaktledning og [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en, og på den måten hindre at kortslutningsstrøm ledes inn i PE-leder. Det er derfor tillatt med en svært enkel utførelse av [[definisjon:Beskyttelsesskjerm|beskyttelsesskjerm]]en, for eksempel en [[definisjon:Ledende del|ledende del]] eller en uisolert leder som er plassert slik at en nedreven kontaktledning vil komme i kontakt med den.}}

Lavspenningsnett utføres enten med eller uten utjevning av PE-leder til [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en Valg mellom disse to bestemmes av hvorvidt nettet forsyner områder der det er  [[definisjon:Utsatt ledende del|utsatte ledende del]]er utjevnet til [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en.

== Lavspenningsanlegg som ikke utjevnes til returkretsen ==

[[TRV:01097|'''''TRV:01097''''']]<br /><br />{{:TRV:01097}}
 
== Lavspenningsnett som utjevnes til returkretsen ==

[[TRV:01098|'''''TRV:01098''''']]<br /><br />{{:TRV:01098}}
 
[[TRV:01099|'''''TRV:01099''''']]<br /><br />{{:TRV:01099}}
 
[[TRV:01100|'''''TRV:01100''''']]<br /><br />{{:TRV:01100}}
 
{{lærebokstoff|Dersom en PE-leder ikke er utjevnet til [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en, vil det oppstå en potensialforskjell mellom tilknyttede [[definisjon:Ledende del|ledende del]]er og [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en. Dette vil medføre krav til beskyttelsestiltak i samsvar med [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Potensial i returkretsen]] mellom en [[definisjon:Ledende del|ledende del]] tilkoblet et slikt lavspenningsnett og en [[definisjon:Ledende del|ledende del]] utjevnet til [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en.}}

{{lærebokstoff|Inne i [[definisjon:Elteknisk hus|elteknisk hus]] og stasjonsbygninger er kravet ivaretatt ved utjevning til [[definisjon:Hovedskinne for utjevningsforbindelser, MEB|MEB]]. Kravet til beskyttelsesklasse II er relevant for utvendig montert utstyr og lysarmatur.}}

I henhold til EN 50122-1 og NEK 400 er det krav om en minste jordresistans for lavspenningsnett. [[definisjon:Returkrets|Returkrets]]en er [[definisjon:Systemjord|systemjord]], og for TN-system og for IT-system som har alle [[definisjon:Utsatt ledende del|utsatte ledende del]]er tilkoblet [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en, anses kravet til minste jordresistans som automatisk oppfylt. For TT-system og for IT-system som har [[definisjon:Utsatt ledende del|utsatte ledende del]]er som er jordet på annen måte enn ved tilkobling til [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en, kan ikke dette kravet anses som automatisk oppfylt, og for slike nett kan det være nødvendig å installere ekstra jordingselektroder.

{{:FIGUR:Jording og utjevning av forsyning med lavspenning og høyspenning}}

{{lærebokstoff|Jordingsmotstand for lavspenningsnett angis ved [[definisjon:Hovedskinne for utjevningsforbindelser, MEB| MEB]], med [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en innkoblet.}}

[[TRV:01101|'''''TRV:01101''''']]<br /><br />{{:TRV:01101}}
 
[[TRV:01102|'''''TRV:01102''''']]<br /><br />{{:TRV:01102}}
 
[[TRV:01103|'''''TRV:01103''''']]<br /><br />{{:TRV:01103}}
 
{{lærebokstoff|Merk krav i FEF §5-2 om utbedring eller utkobling av jordfeil så snart som mulig og senest innen 4 uker, og i NEK 400:2018-411.6.6 om synlig eller hørbart signal på et sted der signalet oppfattes av ansvarlige personer. Konsekvens av disse kravene er at der det ikke er utkobling av første jordfeil må det være en isolasjonsovervåkning som sikrer at jordfeil blir varslet og utbedret innen tidsfristen.}}

{{lærebokstoff|Returkretsen utgjør et sammenhengende jordingsnettverk. Jordforbindelsen for returkretsen omfatter den totale avledningen til jordsmonn for sporkonstruksjonen, langsgående jordleder, tilknyttede fundamentelektroder, impulselektroder og ringjord. Denne jordforbindelsen vil være tilstrekkelig god for TN-nett og IT-nett fordi strømmen som går ut i jordsmonn ved jordfeil i disse systemene, er svært lav. Ved bruk av TT-nett blir strømmen som går ut i jordsmonn, større, og for dette systemet kan det være nødvendig med ekstra jordelektroder tilknyttet returkretsen for å oppfylle krav til maksimal spenningsstigning ved feil.}}

= Beskyttelse mot lynspenninger =

Det må forventes at det ved lynaktivitet kan oppstå et høyt nivå av overspenninger i returkretsen. Overspenningsavledere gir en økt hyppighet av at lynspenninger ledes inn i returkretsen der overspenningsavlederen er installert, men både indusert spenning fra lyn og direkte nedslag i eller nær en kontaktledningsmast vil føre til høy lynspenning også andre steder i returkretsen enn der det er installert overspenningsavleder.

Mange jordelektroder og for øvrig gode jordforbindelser tilknyttet returkretsen vil kunne bidra til å dempe lynspenninger i returkretsen slik at en lynspenning vil påvirke en kortere strekning. En strategi med omfattende bruk av jordelektroder og gode jordforbindelser blir imidlertid fort kostbar, og strategien vil uansett ikke gi fullgod beskyttelse av sårbart utstyr mot lynspenninger. Teknisk regelverk legger derfor ikke opp til omfattende bruk av impulselektroder for å dempe lynspenninger som kan bli ledet inn i returkretsen.

Utstyr som på ulike måter er koblet til returkretsen må derfor ha stor immunitet mot lynspenninger. De viktigste kravene knyttet til lynbeskyttelse av sårbart utstyr som er utjevnet til returkretsen er bruk av overspenningsvern med grovvern og finvern som beskrevet i [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse|Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse]] og bruk av utstyr med høy immunitet mot impulsspenninger som spesifisert i EN 50121-serien.

Videre kan god utførelse av utjevningsforbindelser gi et bidrag i å dempe en lynimpuls mellom returkretsen og utstyret som er utjevnet. En strategi er derfor at utjevningsforbindelser til sårbart utstyr utføres slik at utjevningen utgjør en stor impedans for en høyfrekvent lynimpuls.

{{lærebokstoff|En leder som bøyes, får en økt induktans. Økningen i induktans ved tilfeldige bøyer blir neglisjerbare ved grunnharmonisk frekvens, men effekten kan utnyttes for å dempe påvirkninger fra impulser med høyt frekvensinnhold.

Induktansen til en sirkulær ledersløyfe i ikke-magnetisk materiale som luft eller jord kan tilnærmes med formelen:

<math>L = \mu_0 \cdot R \cdot \left[\ln \left( \frac{8 \cdot R}{r} \right)-2 \right]</math>

der
* <math>\mu_0</math> er permeabilitet i tomt rom, <math>4 \cdot \pi \cdot 10^{-7}</math> H/m
* ''R'' er sløyfens radius i m
* ''r'' er lederens radius i m

For eksempel gir en leder med radius på 4 mm (dvs. 50 mm<sup>2</sup> leder) som er forlagt i en sløyfe med 30 cm radius en induktans ''L'' på 1,66 µH. Ved grunnharmonisk frekvens på 16,7 Hz utgjør dette en reaktans på 18 µΩ, mens ved en frekvenskomponent på 50 kHz, som er i nærheten av den frekvensen man vil forvente fra et lyn, blir reaktansen i denne sløyfen 50 mΩ. Denne reaktansen kan ha en betydning for å dempe en slik lynspenning. Effekten forsterkes når sløyfen legges i flere vindinger.

En fare med en slik sløyfe er at en lynspenning kan slå over fra en del av sløyfen til en annen. Stor direkte avstand mellom starten og slutten av en sløyfe, og mellom ulike vindinger, bidrar til å redusere sannsynligheten for dette.
}}

[[TRV:07867|'''''TRV:07867''''']]<br /><br />{{:TRV:07867}}
 
{{lærebokstoff|Sårbart utstyr omfatter i denne sammenhengen elektronisk utstyr og lavspenningsutstyr som er utjevnet til returkretsen, og som kan bli påvirket negativt om det kommer en lynimpuls fra returkretsen via utjevningsforbindelsen. Merk i tillegg krav i [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse|Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse]] til beskyttelse av ulike typer utstyr med overspenningsvern.}}

{{:FIGUR:Utjevning med høyfrekvent impedans}}


[[TRV:07868|'''''TRV:07868''''']]<br /><br />{{:TRV:07868}}
 
{{lærebokstoff|
For lange tunneler gir impulselektrode ved tekniske bygg ved tunnelportalene tilstrekkelig beskyttelse. Det er ikke nødvendig å etablere impulselektrode for tekniske bygg inne i tunnelen.

Impulselektroder etableres normalt ikke andre steder enn ved eltekniske bygg. Det kan lett bli kostbart om impulselektroder skal etableres for alle frittstående skap med sårbart utstyr. For frittstående skap oppnås beskyttelse mer hensiktsmessig på andre måter, spesielt med a i kombinasjon med overspenningsvern.
}}

[[TRV:07869|'''''TRV:07869''''']]<br /><br />{{:TRV:07869}}
 
{{lærebokstoff|En prinsippskisse for jording av GSM-R radiomast er vist i vedlegg b i [[Ekom/Prosjektering og bygging/Radiosystemer]].}}

= Kabler for lavspenning, inkludert ekom- og signalkabler =

FEF § 2-7 pålegger eier av elektriske anlegg å sikre at overførte spenninger til telenett ikke blir for høye, og Forskrift om elsikkerhet i elektronisk kommunikasjonsnett pålegger eieren av kommunikasjonsnettet det samme ansvaret. 

[[TRV:01106|'''''TRV:01106''''']]<br /><br />{{:TRV:01106}}
 

== Langlinjekabler ==
Hovedkonseptet er å sikre at skjermen i langlinjekabel er jordet på en slik måte at returstrøm gjennom skjermen begrenses, samtidig som skjermen er effektiv også ved lave frekvenser. For å oppnå dette, utformes jordingsanlegget for langlinjekabler i prinsippet med sitt eget jordingsanlegg som ikke er tilknyttet jernbanens [[definisjon:Returkrets|returkrets]].

[[TRV:01107|'''''TRV:01107''''']]<br /><br />{{:TRV:01107}}
 
[[TRV:01108|'''''TRV:01108''''']]<br /><br />{{:TRV:01108}}
 
[[TRV:01109|'''''TRV:01109''''']]<br /><br />{{:TRV:01109}}
 
== Lokale ekom-kabler (inkludert signalkabler) ==
Hovedkonseptet er å jorde skjermen for lokale ekom-kabler (inkludert signalkabler) kun i ett punkt, normalt i matende ende.

[[TRV:01110|'''''TRV:01110''''']]<br /><br />{{:TRV:01110}}
 
[[TRV:01111|'''''TRV:01111''''']]<br /><br />{{:TRV:01111}}
 
[[TRV:01112|'''''TRV:01112''''']]<br /><br />{{:TRV:01112}}
 
{{lærebokstoff|Når [[definisjon:Elteknisk hus|eltekniske hus]] utjevnes til [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en, blir tilknyttede kapslinger også utjevnet til [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en via PE-ledere og kabelskjermer. [[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Potensial i returkretsen]] stiller da krav til berøringssikkerheten for kapslingene.}}

[[TRV:01113|'''''TRV:01113''''']]<br /><br />{{:TRV:01113}}
 
{{:FIGUR:Håndtering av kabelskjerm}}

{{:FIGUR:Jording og isolering av kabler til og mellom utsatte ledende deler i sonen for kontaktledningen eller i sonen for strømavtaker}}

[[TRV:01114|'''''TRV:01114''''']]<br /><br />{{:TRV:01114}}
 
{{lærebokstoff|
Strøm i kontaktledningsanlegget fører til indusert spenning i kabelskjermen. Hvor stor indusert spenning som kan oppstå under en kortslutning avhenger av:
* direkte avstand mellom aktuell kabel og ledere som fører kortslutningsstrøm,
* lengde for parallellføring, og
* strømstyrke for kortslutningsstrømmen.

'''Eksempel:'''
Ved en forlegning med 10 cm avstand mellom kabel for kontaktledningsanlegget og kabel med åpen eller kondensatorjordet skjerm, og en avstand på 10 m til leder for returstrøm, kan det beregnes en indusert grunnharmonisk spenning i kabelskjermen på rundt 100 V per km parallellføring per kA kortslutningsstrøm. I et tilfelle med 1 km parallellføring og dimensjonerende kortslutningsstrøm på 25 kA vil kondensatoren da kunne bli utsatt for 2,5 kV under denne kortslutningen som følge av induksjon til kabelskjermen. Forhold som bidrar til å begrense indusert spenning, er:
* stor avstand til strømførende ledere,
* kort avstand mellom ledere for tur- og returstrøm
* kort parallellføring, og
* lav kortslutningsstrøm
}}

== Eltekniske hus ==
[[TRV:01115|'''''TRV:01115''''']]<br /><br />{{:TRV:01115}}
 
{{lærebokstoff|Med strukturen i Figur: [[FIGUR:Jording og utjevning i elteknisk hus|Jording og utjevning i elteknisk hus]] er det mulig å koble fra transformatorer og mateenheter uten å bryte utjevningen mellom [[definisjon:Elteknisk hus|elteknisk hus]] og [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en.}}

[[TRV:01116|'''''TRV:01116''''']]<br /><br />{{:TRV:01116}}
 
{{lærebokstoff|Dette gjelder: <br>* matestasjoner <br>* koblingshus <br>* sonegrensebrytere <br>* kiosker for autotransformatorer, sugetransformatorer og reservestrømstransformatorer, og <br>* transformatorstasjoner for langsgående 11/22 kV-nett.}}

[[TRV:01117|'''''TRV:01117''''']]<br /><br />{{:TRV:01117}}
 
{{lærebokstoff|Lavspenningsinstallasjoner, sikringsanlegg og ekominstallasjoner på stasjoner ved ikke-elektrifiserte jernbaner kan bruke utjevning til [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]]ne som en forbedring av jordingsanlegget.}}

[[TRV:01118|'''''TRV:01118''''']]<br /><br />{{:TRV:01118}}

{{:FIGUR:Jording og utjevning i elteknisk hus}}
{{lærebokstoff|*) Dersom det er koblet returledere til [[definisjon:Returkrets|returkrets]]en, er det ikke behov for en egen utjevningsleder.}}

== Strålekabler ==
[[TRV:01119|'''''TRV:01119''''']]<br /><br />{{:TRV:01119}}

= Øvrige anlegg =
== Tunneler, kulverter og snøoverbygg ==
[[TRV:01120|'''''TRV:01120''''']]<br /><br />{{:TRV:01120}}
 
{{lærebokstoff|Det er nødvendig å tilpasse vurderingene i [[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording/Vedlegg_-_Risikoanalyse_-_Beskyttelse_mot_elektrisk_sjokk_i_tunnel|Vedlegg f]] til de spesifikke forutsetninger i hvert enkelt anlegg, og på den bakgrunnen konkret velge løsning for det enkelte anlegg.}}

[[TRV:01121|'''''TRV:01121''''']]<br /><br />{{:TRV:01121}}
 
[[TRV:01122|'''''TRV:01122''''']]<br /><br />{{:TRV:01122}}
 
{{lærebokstoff|Utjevning av håndløper kan unngås dersom overflaten på håndløper utføres i isolerende polymer eller kompositt. Metallisk punktinnfesting av håndløper er kurant uten egen jordingsforbindelse.

Nødbelysning kan integreres i eller kombineres med håndløper.}}

== Bruer over jernbanen ==
[[TRV:01123|'''''TRV:01123''''']]<br /><br />{{:TRV:01123}}
 
{{lærebokstoff|Faresituasjon: Gjenstander festet i wire, tråd, eller liknende, kastes over hinderet og kommer i elektrisk kontakt med kontaktledningen.}}</onlyinclude>

== Stasjonære krananlegg, svingskiver  ==
[[TRV:01124|'''''TRV:01124''''']]<br /><br />{{:TRV:01124}}
 
[[TRV:01125|'''''TRV:01125''''']]<br /><br />{{:TRV:01125}}
 

== Midlertidige konstruksjoner og anleggsmaskiner ==

[[TRV:01126|'''''TRV:01126''''']]<br /><br />{{:TRV:01126}}
 
== Parallelle DC-jernbaner ==
[[TRV:01127|'''''TRV:01127''''']]<br /><br />{{:TRV:01127}}
 
== Faresoner ==

[[TRV:01128|'''''TRV:01128''''']]<br /><br />{{:TRV:01128}}
 
== Buttspor uten togdeteksjon ==

[[TRV:01129|'''''TRV:01129''''']]<br /><br />{{:TRV:01129}}

= Ikke-elektrifiserte baner =
På ikke-elektrifiserte baner er det usikkert både om den enkelte strekningen skal elektrifiseres, og hvorvidt det i tilfelle blir mulig å utnytte eventuelle forberedelser som gjøres for fremtidig elektrifisering.

[[TRV:01130|'''''TRV:01130''''']]<br /><br />{{:TRV:01130}}
 
[[TRV:01131|'''''TRV:01131''''']]<br /><br />{{:TRV:01131}}
 
[[TRV:01132|'''''TRV:01132''''']]<br /><br />{{:TRV:01132}}
 
Et mulig tiltak er å sammenkoble [[definisjon:Kjøreskinne|kjøreskinne]]r med lokale jordingselektroder.

= Dokumentasjon =
Krav til FDV-dokumentasjon er gitt i relevante normer og i [[Felles_bestemmelser/Generelle_bestemmelser#Dokumentasjon]].

[[TRV:01133|'''''TRV:01133''''']]<br /><br />{{:TRV:01133}}
 
[[TRV:01134|'''''TRV:01134''''']]<br /><br />{{:TRV:01134}}
 

{{lærebokstoff|Endringer i tverrfaglig jordingsplan meldes inn til fagmiljøet "EH".}}<br>

== Returkretskjema ==

Returkretsskjema er en visuell fremstilling av kontaktledningsanleggets returkrets.

[[TRV:00357|'''''TRV:00357''''']]<br /><br />{{:TRV:00357}}
 
[[TRV:00359|'''''TRV:00359''''']]<br /><br />{{:TRV:00359}}
 
[[TRV:07795|'''''TRV:07795''''']]<br /><br />{{:TRV:07795}}

= Vedlegg =

Vedlegg a, Planlegging av jordingsanlegg — utgått

[https://trv.banenor.no/PDF/Felles%20elektro/Vedlegg/MAL%20A3L%20Tverrfaglig%20jordingsplan.dwg Vedlegg b (.dwg) Mal for tverrfaglig jordingsplan] <br> [https://trv.banenor.no/PDF/Felles%20elektro/Vedlegg/MAL%20A3L%20Tverrfaglig%20jordingsplan.pdf  Vedlegg b (.pdf) (Mal for) tverrfaglig jordingsplan] <br> [https://trv.banenor.no/PDF/Felles%20elektro/Vedlegg/Tabell%20for%20jording%20av%20objekter.ods  Vedlegg b (.ods) Tabell for jording av objekter] 

[[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning/Vedlegg_-_Ledertyper_for_ledere_tilknyttet_returkretsen|Vedlegg c - Ledertyper for ledere tilknyttet returkretsen (informativt)]]

(Vedlegg d Retningslinjer for jording av store ledende konstruksjoner — utgått)

[[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording_og_utjevning/Vedlegg_-_Returkrets_ved_sporveksel|Vedlegg d - Returkrets ved sporveksel]]

[[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning/Vedlegg - Impulselektroder|Vedlegg e - Impulselektroder]]

[[Felles_elektro/Prosjektering_og_bygging/Jording og utjevning/Vedlegg_-_Risikoanalyse_-_Beskyttelse_mot_elektrisk_sjokk_i_tunnel|Vedlegg f – Risikoanalyse – Beskyttelse mot elektrisk sjokk i tunnel]]

[[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning/Vedlegg - Prosedyre for måling av overgangsmotstand mot jord|Vedlegg g - Prosedyre for måling av overgangsmotstand mot jord]]

[https://trv.banenor.no/PDF/Felles%20elektro/Vedlegg/T1006h00.pdf Vedlegg h (.pdf) Rapport fra måling av overgangsmotstand mot jord]  

[https://trv.banenor.no/PDF/Felles%20elektro/Vedlegg/T1006h00.xlt Vedlegg h (.xlt) Rapport fra måling av overgangsmotstand mot jord]

[[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning/Beregning av tillatt potensial i returkretsen|Vedlegg i: Beregning av tillatt potensial i returkretsen]]

[[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning/Verdier for avledning mellom returkrets og jord|Vedlegg j: Verdier for avledning mellom returkrets og jord]]

[[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning/Tabeller for termisk dimensjonering|Vedlegg k: Tabeller for termisk dimensjonering]]

Se også: <br>[[Felles elektro/Prosjektering og bygging/Isolasjonskoordinering og overspenningsbeskyttelse/Vedlegg - Spenningsbegrensende komponenter – VLD]]