Kravliste 510

Fra Teknisk regelverk utgitt 8. oktober 2024

Kravliste for gjeldende krav for bok 510 i Teknisk regelverk

 BokKap.Vedl.KravtekstKravtypeKravhensiktKravlokasjon
TRV:03248Felles elektro/Prosjektering og bygging10Lokalkontroll: Elektriske forsyningsanlegg skal kunne lokalkontrolleres av driftspersonell som er på stedet (lokalt ved eller i anlegget), for eksempel ved vedlikehold og i ekstraordinære situasjoner.
  1. Utførelse: Lokal betjening (f.eks. kobler eller utpekt leder for kobling) skal minst kunne styre, overvåke, regulere og feilsøke ned på et komponentnivå som er tilstrekkelig, for kunne håndtere situasjoner som oppstår oftere enn hvert 10. år.
  2. Utførelse: Teknisk regelverk for aktuell anleggstype bør angi to nedre og to øvre grenser for måleverdier som skal trigge respektive alarmer. Se krav i alarmoversikt.
  3. Utførelse: Teknisk regelverk for aktuell anleggstype bør spesifisere nærmere krav til vern som en del av lokalkontrollanlegget.
  4. Operative tiltak: Det skal finnes operative regler for lokalkontroll av elektriske forsyningsanlegg, som også omfatter svikt i forsyningsanlegget eller i driftskontrollsystemet.
  5. Verifikasjon: Korrekt funksjon skal verifiseres med individuell test for hver funksjon fra ende til ende.
Kravlokasjon
TRV:08205Felles elektro/Prosjektering og bygging10
TRV:08173Felles elektro/Prosjektering og bygging10Selvovervåking: Driftskontrollsystemer med samband skal selvovervåkes og varsle interne feil umiddelbart til overordnet driftskontrollnivå.
  • Utførelse: Deteksjon av interne feil i driftskontrollsystemer bør ikke automatisk føre til at forsyningsanlegget slutter å fungere (driftsstopp).
  • Operative tiltak: Det skal finnes operative regler for håndtering av varsel om intern feil fra selvovervåking.
  • Vurdering: Selvovervåking betyr at funksjonen er en del av driftskontrollsystemet, og det er ikke nødvendigvis et krav om å etablere egne overvåkingssystemer, for eksempel med særskilte strømforsynings- eller sambandsløsninger.
    • TRV:08189Felles elektro/Prosjektering og bygging10Objektdefinisjon for fjernkontroll: Objekter som skal fjernkontrolleres, skal defineres som angitt i tabell: Objektdefinisjoner med indikeringer og kommandoer.
  • Utførelse: fjernkontroll skal for aktuell kommunikasjonsprotokoll utføres med meldinger som angitt i tabell: Meldingstyper for driftskontrollsystemer.
  • Dokumentasjon: Fjernkontrollerte objekter i aktuelle forsyningsanlegg skal dokumenteres ved hjelp av Liste over fjernkontrollerte objekter, se vedlegg for mal.
    		• Kravlokasjon
    TRV:08200Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08216Felles elektro/Prosjektering og bygging10Lås/kommandosperre: Brytere og utvalgte funksjoner og eventuelt betjeningsutstyr skal kunne låses i en bestemt stilling eller modus for å hindre feilbetjening og reduksjon av sikkerhetsbarrierer, for eksempel bryter «UTE» ved arbeid etter fse.
  • Utførelse: Brytere med skillefunksjon skal kunne låses med kommandosperre eller blokkering mot fjernbetjening i fjernkontrollanlegget.
  • Utførelse: Brytere med skillefunksjon skal kunne låses med hengelås eller annen egnet måte lokalt på eller nær ved anleggsdelen, jf. fse § 9.
  • Operative tiltak: Det skal finnes operative regler for låsing av brytere og bruk av kommandosperre.
    • TRV:08168Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08184Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08195Felles elektro/Prosjektering og bygging10Utstyrsliste: Utstyrsliste skal inneholde en liste over alle komponenter som inngår i driftskontrollsystemet med følgende informasjon:
    • utstyrets identifikasjonsnummer,
    • beskrivelse av hva komponenten brukes til,
    • beskrivelse av komponentens utstyrstilknytning,
    • utstyrstype,
    • referanse til tilhørende dokumentasjon som brukermanual, installasjons- og vedlikeholdsmanual, komponenttegning, datablad osv.
    TRV:08211Felles elektro/Prosjektering og bygging10Automatisk gjenoppretting av samband: Lokalkontrollanlegg skal automatisk gjenopprette korrekt samband med overordnet driftskontrollnivå etter avbrudd, for eksempel etter svikt sentralt, lokalt eller i samband mellom disse, og sende lokalt mellomlagret informasjon.
    TRV:08179Felles elektro/Prosjektering og bygging10Vedlikeholdbarhet: Driftskontrollsystemer skal for effektivt vedlikehold kunne oppdateres, konfigureres og repareres i levetiden, for eksempel legge til, endre og fjerne hensiktsmessige moduler i utstyr, objekter med styring og overvåking, parametere, sertifikater, rapporter og skjermbilder.
    1. Utførelse: Aktiviteter som forventes oftere enn minimum hvert 10. år, skal kunne utføres av Bane NOR eller den leverandør av drift og vedlikehold som Bane NOR velger.
    2. Utførelse: Vedlikehold og feilretting på enkeltmoduler skal være mulig uten at driftskontrollsystemet mister sin funksjon. Kravet er ofte dekket ved redundans, eller at driftskontrollnivåer er uavhengige.
    3. Utførelse: Nødvendig dokumentasjon, veiledning og programvare med lisens for vedlikeholdet skal leveres sammen med og følge driftskontrollsystemet.
    4. Utførelse: Det skal være et konfigurasjonsstyringssystem som sikrer versjonshåndtering og sporbarhet på all programvare og dokumentasjon.
    TRV:00329Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:03249Felles elektro/Prosjektering og bygging10Ekstern tilkobling: For effektiv detaljert feilsøking, oppdatering (for eksempel parameterendring og konfigurering), datainnsamling og lignende, skal lokalkontrollanlegg ha mulighet for ekstern tilkobling lokalt i forsyningsanlegget og bør ha mulighet for ekstern tilkobling via nettforbindelse.
  • Utførelse: Ekstern tilkobling skal sikres i samsvar kbf §7 og Bane NORs retningslinjer.
  • Utførelse: Tilkoblingen bør være USB, RJ45, RS232 eller RS485.
    • TRV:08206Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08483Felles elektro/Prosjektering og bygging10Informasjon: Driftskontrollsystemet skal presentere og lagre informasjon tilstrekkelig for:
    • Fjernkontroll (TRV:08168)
    • Lokalkontroll (TRV:03248)
    • Feilanalyse, dvs. grovt identifisere årsaksforhold for alarmer i både de elektriske forsyningsanleggene (TRV:03250) og driftskontrollsystemet selv (eks. TRV:08173 og TRV:08188)
    • Statistikkformål, eks. feilstatistikk og belastningsstatistikk for både de elektriske forsyningsanleggene og driftskontrollsystemet selv.
    • Driftsplanlegging, eks. kjøre/driftsplaner.
    1. Utførelse: All lagret informasjon skal være lett tilgjengelig for eksport til et åpent filformat for effektiv videre analyse.
    		Funksjonskrav;UtførelseskravSørge for nødvendig lagring og presentasjon av informasjon fra driftskontrollsystemet
    TRV:08174Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08190Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08201Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08217Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08169Felles elektro/Prosjektering og bygging10Tillatte koblinger: Tillatte og ikke-tillatte koblinger skal være identifisert og informert (skriftlig) til leder for kobling, for eksempel med angivelse av frakoblet anleggsdel, bruk av riktig bryter og verndekning, se Banestrømforsyning/Prosjektering og bygging/Kraftsystem#Egenskaper.
  • Utførelse: Utførelse kan være:
    1. Proaktiv, for eksempel generiske konsepter i Teknisk regelverk med opplæring og spesielle tiltakskort (for stedlige anlegg) eller E-sirkulære.
    2. Reaktiv, for eksempel med lås og forrigling, se krav om lås og kommandosperre.
  • Utførelse: Teknisk regelverk for aktuell anleggstype bør angi tillatte/ikke-tillatte koblinger.
  • Operative tiltak: Det skal finnes operative regler som hindrer bruk av koblinger som ikke er tillatt.
    		• Kravlokasjon
    TRV:08185Felles elektro/Prosjektering og bygging10Elektromagnetisk sameksistens: Driftskontrollsystemer skal oppfylle EN 50121, mer spesifikt del 4 eller del 5, som er produktfamiliestandard for jernbane til henholdsvis signal- og teleapparater og elkraftinstallasjoner og -apparater.
  • Utførelse, vurdering og dokumentasjon: Se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Elektromagnetisk miljø.
  • Utførelse: I mangel av andre spesifikke krav i EN 50121 og Teknisk regelverk skal det i EMC-planen etter del 1 tas hensyn til emisjon fra høyspentledere for banestrømmen som kan føre til en induksjon i nærliggende kabler for driftskontroll på 1,0 V/km ved 16 2/3 Hz og 0,3 V/km ved høyere frekvenser dersom det ikke utføres tiltak for å begrense påvirkningen.
  • Unntak: Enkeltkomponenter kan, for å øke antallet mulige leverandører, oppfylle EN 61000-6-2 og EN 61000-6-4 som er generelle industristandarder, eller IEC 60870-2-1 som er produktfamiliestandard for fjernkontroll, forutsatt at det gjøres tiltak i installasjonen som gjør at kravene til nødvendig immunitet i jernbaneomgivelser likevel oppfylles.
    • Mulige tiltak for forbedret elektromagnetisk immunitet er:
    • bruk av fiberoptisk signaloverføring.
    • med elektrisk signaloverføring:
    • valg av utstyr med robuste signaldrivere/mottakere (balanserte signaler),
    • valg av kabel med god undertrykkelse av fellesmodusstrømmer (parrevolvert),
    • valg av kabel med omsluttende metallskjerm (folie-/flettet -skjerm eller begge deler),
    • galvanisk skille med relé eller linjetransformatorer,
    • omsluttende metallisk kapsling eller utstyrsskap,
    • jording av kabelskjerm, eventuelt kapasitiv jording med seriekoblet kondensator,
    • overspenningsvern,
    • økt avstand til støykilder.
    		Kravlokasjon
    TRV:08196Felles elektro/Prosjektering og bygging10Brukermanual: Brukermanual skal angi opplysninger og instrukser om driftskontrollsystemet til daglig bruk og drift.
    1. Utførelse: Manualen skal også gi driftspersonell tilstrekkelig veiledning om feilsøking for å kunne formidle hensiktsmessige feilmeldinger til vedlikeholdspersonell.
    TRV:08212Felles elektro/Prosjektering og bygging10RAM-parametere: For aktuelle anskaffelser av lokalkontrollanlegg og dets komponenter skal RAM-parametere (MTBF, levetid etc.) identifiseres og vurderes.
  • Utførelse: Alternative løsninger til spesifisering av konkrete RAM-parametere kan være garanti- eller reklamasjonsklausuler, slik at kostnader for feil som ikke kan heftes ved installasjonen eller bruken, belastes leverandøren.
  • Vurdering: Vurderingen skal gjøres opp mot hva som er rimelig å forvente, og behovene for den enkelte anvendelsen.
    		• Kravlokasjon
    TRV:08180Felles elektro/Prosjektering og bygging10Standardiserte protokoller: Samband mellom driftskontrollnivåer skal baseres på åpne (ikke-proprietære) protokoller for modulær oppbygning av anleggene.
  • Utførelse: Samband mellom fjernkontrollanlegg og lokalkontrollanlegg skal benytte IEC 60870-5-104 NUC (Norwegian User Convention) versjon 2.0 datert 2000-03-24. IEC 61850 kan vurderes i fremtiden.
  • Utførelse: Samband mellom fjernkontrollanlegg og lokalkontrollanlegg skal benytte IEC 60870-5-101 NUC (Norwegian User Convention) versjon 1.2 datert 2000-02-04 der det kun er analogt telenett tilgjengelig.
  • Utførelse: Samband mot eksterne driftskontrollsystemer (eller prosesskontrollsystemer) skal benytte IEC 60870-6 (TASE.2/ICCP (Telecontrol Application Service Element/Inter-Control Center Communications Protocol)).
  • Utførelse: Samband internt i lokalkontrollanlegg bør benytte IEC 61850, eller IEC 61784-2, alternativt IEC 60870-5-104.
  • Utførelse: Lokalkontrollanlegg bør uansett forberedes for IEC 61850 for å kunne ta i bruk digitale muligheter som blant annet finnes i protokollen GOOSE (Generic Object Oriented Substation Event).
    • Flere av kravene stilt til driftskontrollsystemer i Teknisk regelverk understøttes direkte ved bruk av de standardiserte protokollene som er angitt over.
    		Kravlokasjon
    TRV:03250Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08207Felles elektro/Prosjektering og bygging10Tilgjengelighet av sentralt kontrollanlegg: Sentralt kontrollanlegg skal ha høy tilgjengelighet.
    1. Utførelse: Tilgjengelighetskravet medfører at det skal være redundans.
    2. Vurdering: Vurdering av tilstrekkelig tilgjengelighet kan ta utgangspunkt maksimalt 4 utfall som medfører en akkumulert utilgjengelighet på 2 timer per år. Dette tilsvarer en tilgjengelighet på 99,98 % per år.
    TRV:08175Felles elektro/Prosjektering og bygging10Tilgjengelighet og robusthet: Driftskontrollsystemer skal i samsvar med kbf §7 til enhver tid virke etter sin hensikt og skal beskyttes mot alle typer uønskede hendelser.
  • Utførelse: Driftskontrollsystemet skal risikovurderes, klassifiseres, sikres og beskyttes i samsvar med kbf med vedlegg.
  • Utførelse: Forskriftens veiledning angir hvordan forskriftens krav kan oppfylles.
  • Utførelse: Teknisk regelverk kan gi ytterligere krav som skal oppfylles.
    • TRV:08191Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08202Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08170Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08186Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08197Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08213Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08181Felles elektro/Prosjektering og bygging10Sambandsnett fjern-lokal: Samband mellom lokalkontrollanlegg og sentralt kontrollanlegg skal bruke Bane NORs IP/MPLS-nett.
  • Utførelse: Sentralt kontrollanlegg skal ha fire «master frontends» som har hver sin IP-adresse, men hvor kun én av dem er aktiv om gangen, bestemt av det sentrale kontrollanlegget.
  • Utførelse: Lokalkontrollanlegg skal kunne svare på oppkall fra, og kommunisere med alle disse «master frontends», uavhengig av hvilken av dem som kaller.
  • Utførelse: Normal prosedyre for bytte av «master frontend» skal være at ny «master frontend» utfører et generelt oppkall (GA) mot lokalkontrollanlegg. Etterpå overføres kun statusendringer.
  • Utførelse: Etter sambandsavbrudd skal «master frontend» utføre et generelt oppkall (GA) mot lokalkontrollanlegg. Sambandet kan under avbruddet ha byttet til en annen «master frontend».
  • Utførelse: Lokalkontrollanleggets IP-adresse skal administreres og kunne endres av Bane NOR.
    • TRV:03251Felles elektro/Prosjektering og bygging10Lagring av måleverdier : Måleverdier skal lagres med tidsoppløsning som for overført verdi og i minimum 10 år for videre analyse.
  • Utførelse: Måledata for elektriske størrelser skal minimum omfatte effektivverdi, og kan også omfatte maksimal-/topp- og minimalverdi innenfor samme tidsvindu.
  • Utførelse: Måledata som er overført til fjernkontroll, kan slettes fra lokalkontroll.
  • Utførelse: Måledata skal være tilgjengelig i et åpent format.
    		• Kravlokasjon
    TRV:08208Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08176Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08192Felles elektro/Prosjektering og bygging10Risikovurdering: Risikovurderingen skal kartlegge og vurdere risiko og sårbarhet i og i tilknytning til driftskontrollsystemet, inklusive ekstraordinære forhold i samsvar med kbf.
  • Utførelse: Se Felles elektro/Prosjektering og bygging/Generelle tekniske krav#Vurdering av risiko og erklæring om samsvar.
  • Utførelse: Leverandør av driftskontroll-anlegg og -utstyr skal informere om eventuell IKT-sikkerhetsrisiko/-sårbarhet knyttet til sitt produkt og angi hvordan sikkerheten kan og bør ivaretas og styrkes.
    		• Kravlokasjon
    TRV:08203Felles elektro/Prosjektering og bygging10Spenningsløsindikering: Fjernkontrollanlegg skal gi indikering av spenningsløs kontaktledningsseksjon i trafikkstyringssystemet (TMS).
    TRV:08266Felles elektro/Prosjektering og bygging10Feillokalisering: «Avstand til feil» beregnet av underimpedansvernet og maksimal strømstyrke skal vises (når den er tilgjengelig) for leder for kobling for rask og enkel lokalisering av kortslutning i kontaktledningsanlegget.
  • Utførelse: Leder for kobling bør presenteres estimert feilsted referert banens kilometrering beregnet fra vern på begge sider av matestrekningen samt gjennomsnittet av disse (dersom vernet er i stand til å estimere avstanden).
  • Utførelse: Leder for kobling bør presenteres kortslutningsstrøm målt på hver utgående avgang til dobbeltsporet fra koblingsanlegg.
  • Operative tiltak: Det skal finnes operative regler for å håndtere og nyttegjøre signalet fra feillokalisator ved feilsøking.
    • «Avstand til feil»-funksjonen har en endelig nøyaktighet. Usikkerheten er imidlertid systematisk: Overgangsmotstand og tilbakemating fra tog bidrar til overestimering av avstanden til feilen. Effektforbruk i tog bidrar til underestimering. Med elektrisk utførelse system E oppstår ytterligere usikkerhet for kortslutninger som befinner seg på kontaktledningen. Når avstand til feil estimeres fra vern i begge ender av matestrekningen, er det derfor sannsynlig at feilen befinner på strekningen mellom de to estimatene. Gjennomsnittet av estimatene er forventet å indikere feilstedet med rimelig nøyaktighet. Stor avstand mellom estimatene tyder på stor overestimering og dermed feil mellom fase og jord, eller feil på kontaktledningen. Liten avstand mellom estitmatene tyder på tofasefeil.

    Ved høy kortslutningsstrøm vil sannsynligvis hurtig overstrømsvern løse før «avstand til feil»-funksjonen får beregnet et estimat. I disse tilfellene vil høy kortslutningsstrøm indikere at kortslutningen er nær koblingsanlegget og «avstand til feil»-rapport fra koblingsanlegg i motsatt ende av matestrekningen indikere minimum avstand fra koblingsanlegget nærmest feilen.
    		Driftskontrollsystemer for elektriske forsyningsanlegg#Funksjonskrav
    TRV:08171Felles elektro/Prosjektering og bygging10Omkobler (velger/vender) «FJERN/LOKAL»: Lokalkontrollanlegg skal ha omkobler på det lokale betjeningsstedet for valg av driftskontrollnivå, og som blokkerer kommandoer fra overordnet driftskontrollnivå i samsvar med veiledning til fef §4-10 og punkt 9.1 i NEK 440:2015.
    1. Utførelse: Omkobler bør være «FJERN/LOKAL» for et helt lokalkontrollanlegg eller «FJERN/NÆR» for nærkontrollanlegg underlagt stasjonskontrollanlegg. Engelsk tekst «REMOTE/LOCAL» kan aksepteres.
    2. Utførelse/unntak: Utkoblingskommando til effektbryter skal ikke blokkeres, for eksempel av hensyn til nødfrakobling. Effektbrytere med flere posisjoner, og som er låst i jordet posisjon, er allerede å betrakte som «UTE».
    3. Utførelse: Omkoblerens posisjon skal indikeres til overordnet driftskontrollnivå, jf. veiledning til fef §4-10. Eventuelt bør andre løsninger angis i Teknisk regelverk for aktuell anleggstype.
    4. Utførelse: Omkoblerens posisjon skal ikke endre på informasjon eller signaler til overordnet driftskontrollnivå.
    5. Operative tiltak: Det skal finnes operative regler for bruk av omkoblere.
    TRV:08187Felles elektro/Prosjektering og bygging10Språk: Språk i dokumentasjon, manualer, veiledninger, merking, meldinger etc. skal være hensiktsmessig for drift og vedlikehold av driftskontrollsystemer.
  • Utførelse: Informasjon (inklusive skjermbilder og dokumentasjon) til driftspersonell skal være på norsk.
  • Utførelse: Informasjon til vedlikeholdspersonell skal være på norsk eller engelsk, men kan alternativt være på annet skandinavisk språk.
  • Utførelse: Annen informasjon skal være på norsk eller engelsk, men kan alternativt være på annet skandinavisk språk.
    • TRV:08198Felles elektro/Prosjektering og bygging10Komponenttegninger: Komponenttegninger skal angi dimensjoner og monteringsdetaljer.
    TRV:08214Felles elektro/Prosjektering og bygging10Samband: Tilkobling til samband bør være standardisert for åpen modulbasert oppbygning av anleggene.
  • Utførelse: Digital (TCP/IP) ethernettilkobling bør være IEEE 802.3/RJ45 SFP (shielded braid/foil, twisted pair).
  • Utførelse: Eventuell optisk digital ethernettilkobling bør være type LC eller SC og benytte singelmodus.
  • Utførelse: Eventuell serietilkobling bør være RS232 eller RS485.
    • TRV:08182Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:03253Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08209Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08177Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08193Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08204Felles elektro/Prosjektering og bygging10
    TRV:08172Felles elektro/Prosjektering og bygging10Omstart: Lokalkontrollanlegg skal kunne startes om fra fjernkontroll eller ekstern tilkobling for hensiktsmessig feilretting.
  • Utførelse: Hovedregelen er at enkle lokalkontrollanlegg skal kunne omstartes fra fjernkontroll, og større stasjonskontrollanlegg skal kunne omstartes fra ekstern tilkobling. Teknisk regelverk for aktuell anleggstype bør angi eventuelle avvik.
  • Utførelse: For omstart fra fjernkontroll skal kommandoen: C_RP_NA_1 (Reset process command) benyttes, se IEC 60870-5-104 (og IEC 60870-5-101).
    		• Kravlokasjon
    TRV:08188Felles elektro/Prosjektering og bygging10Sikring: Driftskontrollsystemet med samband skal sikres etter kbf klasse 2, CLC/TS 50701:2021 (så langt det er relevant) og Bane NORs retningslinjer forøvrig.
  • Utførelse: Driftskontrollsystemer med samband skal sikres og beskyttes etter kbf §§ 5, 6 og 7.
  • Utførelse: Driftskontrollsystemet med samband skal krypteres, segregeres horisontalt, være sikret mot traversering og ha implementert sikkerhetsbarrierer ut mot Bane NORs IP/MPLS-nett, som er kategori 3 etter EN 50159.
  • Utførelse: Det skal være overvåking av digitale samband og tiltak mot uautorisert tilgang til verninnstillinger, kommandoer og tilhørende samband i samsvar med 7.3.2, bokstavene m) og s), i EN 50562.
  • Utførelse: Utstyr som tilkobles driftskontrollsystemet, skal oppfylle relevante industristandarder. Eier, prosjekt eller leverandør skal angi hvilke standarder som er lagt til grunn og oppfylt. IKT-produkter som er sertifiserte og evaluert av en tiltrodd tredjepart, bør foretrekkes, jf. NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. (https://nsm.no/getfile.php/133735-1592917067/Demo/Dokumenter/Veiledere/nsms-grunnprinsipper-for-ikt-sikkerhet-v2.0.pdf)
  • Utførelse: Sikkerhetsoppdateringer av løsninger skal gjøres tilgjengelig i driftskontroll-anleggets/-utstyrets levetid og bør distribueres via KraftCERT.
  • Utførelse: Bane NORs IKT-sikkerhetskoordinator etter kbf §2-2 skal konsulteres for retningslinjer og valg av løsning for sikring.
    • IKT-sikring med tilhørende krav er et eget fagområde som ikke er jernbanespesifikt, og som håndteres av andre retningslinjer i Bane NOR enn Teknisk regelverk. Eksempler på identifiserte relevante IKT-sikringskrav til RTU for kontaktledningsbrytere finnes i følgende tekniske spesifikasjon: https://trv.banenor.no/ts/Kontaktledning/RTU, oppdatert i 2021.
    TRV:08199Felles elektro/Prosjektering og bygging10Datablad: Datablad skal gi tilstrekkelige detaljer om ytelse, grensesnitt og andre karakteristikker for en komponent eller et system for å forstå hva komponenten eller systemet er, hvilken rolle den/det har og hvordan den/det kan integreres i driftskontrollsystemet.
    TRV:08215Felles elektro/Prosjektering og bygging10Andre grensesnitt: Teknisk regelverk for aktuell anleggstype bør spesifisere nærmere grensesnitt for:
    • Strømforsyning (for eksempel 230 VAC, 110 VDC eller 24 VDC).
    • Tilkobling til anleggsdel (prosessen, for eksempel RTU-manøvermaskin for kontaktledningsbryter).
    • Personale (for eksempel behov for betjeningspanel).
    • Eventuelle mekaniske restriksjoner (for eksempel størrelse og vekt).
    TRV:08183Felles elektro/Prosjektering og bygging10Tidfesting: Signaler (kommandoer, hendelser og måleverdier) skal tidfestes i den delen av driftskontrollsystemet som skaper dem, og fra en intern klokke med oppløsning og nøyaktighet på 10 ms for å kunne etablere korrekte hendelsesforløp.
    1. Unntak: Driftskontrollanlegg som skal sende ut tidsynkronisering til underliggende driftskontrollnivå, skal ha egen synkronisering via GPS, for eksempel sentralt kontrollanlegg og stasjonskontrollanlegg.
    2. Unntak: Sentralt kontrollanlegg skal sende ut tidsynkronisering til lokalkontrollanlegg som ikke har egen synkronisering, for eksempel RTU og PLS, via IEC 60870-5-104 (-101) C_CS_NA_1, Clock synchronization command.
    TRV:08194Felles elektro/Prosjektering og bygging10Signalliste for fjernkontroll: Signalliste for fjernkontroll skal inneholde liste over fjernkontrollerte objekter med:
    1. Utførelse: Listen skal føres i mal for IO-liste, se vedlegg.
    		Kravlokasjon
    TRV:08210Felles elektro/Prosjektering og bygging10Automatisk oppstart: Lokalkontrollanlegg skal starte opp automatisk når strømforsyning gjenopprettes etter avbrudd, med riktig parametrisering og uten behov for andre tiltak.
    TRV:08178Felles elektro/Prosjektering og bygging10Feilhåndtering: Feil i ett driftskontrollanlegg eller tilhørende samband skal ikke føre til feil, feil styring eller feil informasjon i et annet driftskontrollanlegg (hverken på overliggende, redundant, samme eller underliggende driftskontrollnivå).
  • Utførelse: Enkeltfeil i utstyr eller konfigurasjon skal ikke føre til feil styring eller feil informasjon, slik som utilsiktet styring eller informasjon, og manglende styring eller informasjon som ikke detekteres).
  • Utførelse: Enkeltfeil og enkelthendelser skal ikke føre til fellesfeil eller svikt i fellesfunksjoner for redundante driftskontrollanlegg.
  • Utførelse: Generelt skal driftskontrollsystemet utformes slik at det feiler til en sikker tilstand eller låses i seneste posisjon.
  • Verifikasjon: Korrekt funksjon og konfigurasjon etter endringer skal verifiseres med test.
    • Et eksempel på feil styring er at et driftskontrollanlegg sender vilkårlig kommando eller indikering under en oppstartsrutine, og som fører til endringer eller avvikende informasjon sammenlignet med forsyningsanleggets faktiske status.
    		Kravlokasjon
    TRV:00316Felles elektro/Prosjektering og bygging3
    TRV:08070Felles elektro/Prosjektering og bygging4Alternativt klima og miljø: For utstyr og komponenter som ikke installeres i et jernbanemiljø (f.eks. basestasjon plassert langt fra jernbaneanlegg), kan andre relevante standarder benyttes, f.eks.:
    1. NEK 440 - EN 61936-1: Stasjonsanlegg over 1 kV, avsnitt 4.4: Klimatiske og miljømessige påkjenninger.
    2. EN 62271-1: High-voltage switchgear and controlgear -- Part 1: Common specifications for alternating current switchgear and controlgear, avsnitt 4: Normal and special service conditions.
    3. ETSI EN 300 019-serien, Environmental Engineering (EE); Environmental conditions and environmental tests for telecommunications equipment.
    		Utførelseskrav;DokumentasjonskravSikre at alt elektrisk utstyr tilfredsstiller klimatiske og miljømessige påkjenninger i Norge.
    TRV:08482Felles elektro/Prosjektering og bygging4Merking av skap: Anlegget (skap, tavle etc.) skal merkes. (NEK 400:2022, 810.514.301)Utførelseskrav;DokumentasjonskravSørge for at anlegg har merking og identifikasjon slik at feilbetjening og ulykker unngås, ref FEL og FEF
    TRV:00311Felles elektro/Prosjektering og bygging4Forskriftskrav: For anlegg tilknyttet banestrømforsyningen og kontaktledningsanlegget, alle installasjoner som kan påvirkes av banestrømforsyningen/kontaktledningsanlegget, og alle faste installasjoner som er nødvendig for å sikre elektrisk sikkerhet ved vedlikehold i banestrømforsyningen, skal '"`UNIQ--nowiki-00000000-QINU`"' følges.UtførelseskravEtterfølgelse av forskrift.
    TRV:00328Felles elektro/Prosjektering og bygging4c) Meldeplikt til SJT: Ved endringer i infrastrukturen skal Statens jernbanetilsyn ha melding i forkant av endringene.
    TRV:00306Felles elektro/Prosjektering og bygging4UtførelseskravSikre mot galvaniske spenninger i en installasjon
    TRV:00486Felles elektro/Prosjektering og bygging4Tetting av rørender: Rørgjennomføring i kabelkum, trekkekum og innføring i bygninger, med eller uten kabel, skal tettes mot gnagere og mot vanninntrengning.
    1. Utførelse: Rør uten inntrekt kabel kan tettest med ettersittende lokk eller propp.
    2. Utførelse: Rør med inntrekt kabel kan tettest med diffusjonstett tettemasse, eventuelt supplert med annet fyll/fyllmasse.
    3. Utførelse: Ettersittende lokk eller propp som fjernes ved inntrekking av kabel, kan gjenbrukes andre steder i infrastrukturen (miljøvennlig forvaltning av ressurser).
    4. Utførelse: Ekspanderende byggeskum er uegnet og skal ikke benyttes.
    TRV:00323Felles elektro/Prosjektering og bygging4
    TRV:00334Felles elektro/Prosjektering og bygging4
    TRV:00298Felles elektro/Prosjektering og bygging4Omgivelsestemperatur: Utgangspunktet for omgivelsestemperatur er gitt i EN 50125-serien.
  • Vurdering: Returtid for maksimal- og minimaltemperatur kan vurderes opp mot konsekvensen ved over/underskridelse. Det nasjonale tillegget i NS-EN 1991-1-5:2003/NA:2008 angir isotermkart for maksimal- og minimaltemperatur i Norge i skyggen, med returtid på 50 år.
    		• Utformingskrav;DokumentasjonskravSikre at alt elektrisk utstyr tilfredsstiller temperaturpåkjenninger i Norge.
    TRV:00317Felles elektro/Prosjektering og bygging4
    TRV:08078Felles elektro/Prosjektering og bygging4Dokumentasjonskrav
    TRV:00312Felles elektro/Prosjektering og bygging4e) Merking av høyspenningsanlegg: Høyspenningsanlegg skal merkes med høyspenningsskilt ("HØYSPENNING LIVSFARE").
  • Utførelse: Anlegg for togvarme der sekundærsiden av transformatoren har linjespenning på 1730 V (1000 V mellom fase og nullpunkt), skal ha slik merking for de deler av anlegget der det er mulig å berøre to faser samtidig (innenfor 2,5 m) - for eksempel ved inn-/utkopling av sikringer.
    • TRV:07873Felles elektro/Prosjektering og bygging4a) Risikovurdering: Elektriske forsyningsanlegg og elektriske lavspenningsanlegg skal prosjekteres og bygges på grunnlag av en risikovurdering i samsvar med henholdsvis FEF § 2-2 og FEL § 16.
  • Utførelse: Risikovurderingen skal dokumenteres i en rapport og følge det elektriske anlegget fra prosjektering, via bygging til videre drift og vedlikehold.
    • TRV:00307Felles elektro/Prosjektering og bygging4Miljøhensyn: Bruk av SF6-gass skal begrenses av hensyn til miljørisiko.
  • Utførelse: Risiko og kostnader skal vurderes og dokumenteres.
  • Utførelse: Lekkasje av SF6-gass skal iht. EN 62271-1 begrenses til 0,5 % per år for lukkede systemer (f.eks. kapslede anlegg) og 0,1 % for forseglede flasker (f.eks. brytere).
  • Utførelse: Fremtidige kostnader for avhending av anlegg med SF6-gass bør vurderes.
  • Utførelse: For koblingsanlegg skal det godtgjøres en vesentlig gevinst før anlegget prosjekteres med SF6-gass.
  • Utførelse: For brytere i KL-anlegg skal det normalt velges komponenter uten SF6-gass.
    		• UtførelseskravSikre at man vurderer miljøhensyn ved bruk av SF6-gass i installasjoner.
    TRV:00324Felles elektro/Prosjektering og bygging4
    TRV:00335Felles elektro/Prosjektering og bygging4e) Kjennskap til arbeidsforhold: Den utførende enhet skal sette seg inn i og følge Bane NORs regelverk for arbeider på Bane NORs grunn.
    • Forskrifter fra DSB og Nkom.
    • Bane NORs Teknisk regelverk
    TRV:00299Felles elektro/Prosjektering og bygging4d) Soloppvarming: For materiell, liner, kabler og skap skal det tas nødvendige hensyn til soloppvarming. Solinnstråling vinkelrett på en flate er ca. 1050 W/m2.
    1. Utførelse: Soloppvarming av skap og materiell kan begrenses med en reflekterende overflatebehandling.
    2. Utførelse: En gunstig plassering kan begrense eksponering av sollys.
    		Utførelseskrav;Utformingskrav;DokumentasjonskravSikre at alt elektrisk utstyr tilfredsstiller temperaturpåkjenninger ved soloppvarming i Norge.
    TRV:00319Felles elektro/Prosjektering og bygging4
    TRV:00330Felles elektro/Prosjektering og bygging4b) Anleggsmerking: Referansesystem for anleggsmerking skal følge anerkjente standarder, fortrinnsvis IEC 81346-serien.
    TRV:00313Felles elektro/Prosjektering og bygging4a) Sårbare kabler: Sårbare kabler og annen infrastruktur skal prosjekteres med tanke på å unngå avbrudd i viktige funksjoner. Mulige tiltak er atskillelse, ekstra beskyttelse, alternativ eller redundant fremføring.
    TRV:07874Felles elektro/Prosjektering og bygging4b) Erklæring om samsvar: Ansvarlig for prosjektering, bygging og endring av elektriske forsyningsanlegg og elektriske lavspenningsanlegg skal utstede erklæring om samsvar med aktuell forskrift i henhold til FEF § 3-1 og FEL § 12.
  • Utførelse: Samsvarserklæringen skal inneholde en entydig identifikasjon og avgrensning av anlegget eller anleggene den gjelder for.
  • Utførelse: Samsvarserklæringen skal inneholde angivelse om arbeidet omfatter prosjektering, bygging eller endring.
    • TRV:00308Felles elektro/Prosjektering og bygging4Spenningssatte deler: Mennesker skal være beskyttet mot fare som kan oppstå ved direkte berøring av spenningssatte deler og utstyr, eller ved berøring av utsatte (ledende) anleggsdeler som kan bli spenningssatt ved feil (indirekte berøring).Utførelseskrav;Utformingskrav;SikkerhetskravSikre mot berøringsfare av spenningssatte deler og utstyr.
    TRV:00325Felles elektro/Prosjektering og bygging4e) Berøringsspenning: Ved beregning av berøringsspenning under kortslutning skal effektivverdien til vekselstrømskomponenten Irms under kortslutningsforløpet legges til grunn.
  • Vurdering: Effektivverdien i t1 eller t2 sekunder kan være dimensjonerende - og begge strømmer/tider skal derfor kontrolleres.
    • TRV:00300Felles elektro/Prosjektering og bygging4Elektromagnetisk sameksistens: Eltekniske anlegg for jernbane skal utformes i samsvar med EN 50121-serien.
  • Vurdering: I EMC-planen som kreves i EN 50121-1, bør det legges til grunn en vurdering av kritikalitet for aktuelle systemer og apparater ved fastsettelse av EMC-krav til apparater.
  • Utførelse: Systemer og apparater med store konsekvenser for tilgjengelighet og sikkerhet i jernbanen skal være testet og fungere i henhold til EN 50121-serien.
  • Utførelse: Komponenter som ikke er testet etter EN 50121-serien, skal være testet i henhold til egne produktstandarder eller EN 61000-serien.
  • Verifikasjon: Nødvendige tester i henhold til normene, skal utføres av en akkreditert testinstitusjon – så fremt leverandøren ikke selv er sertifisert til å utføre disse.
    		• Utførelseskrav;Utformingskrav;DokumentasjonskravSikre at alt elektrisk utstyr tilfredsstiller elektromagnetisk sameksistens.
    TRV:00320Felles elektro/Prosjektering og bygging4b) Elektrisitetsmålere for avregning: Elektrisitetsmålere for lavspenning som installeres i Bane NORs anlegg, og brukes for fakturering av energisalg til tredjepart, er underlagt Forskrift om krav til elektrisitetsmålere (Lovdata: FOR-2007-12-28-1753).
    TRV:00331Felles elektro/Prosjektering og bygging4a) Krav til dokumentasjon av kompetanse: Det skal stilles krav til dokumentert kunnskap eller kompetanse på alle nivå i organisasjonene som deltar i prosjekterings- og byggeprosessen.
    TRV:00314Felles elektro/Prosjektering og bygging4b) Følgeskader: Følgeskader kan enkelt begrenses ved at brannskiller reetableres umiddelbart etter utført arbeid med installasjon eller fjerning av kabler. Like viktig er det at kabelkanaler langs sporet er tilfredsstillende plassert og ”alltid” tildekket av lokk.
    TRV:00309Felles elektro/Prosjektering og bygging4Utformingskrav;DokumentasjonskravEtterfølgelse av norsk lov og forskrifter.
    TRV:00326Felles elektro/Prosjektering og bygging4a) Anleggskonsesjon: Bane NOR skal søke anleggskonsesjon i henhold til NVE sitt vedtak i brev av 22.11.2016.
    TRV:00301Felles elektro/Prosjektering og bygging4Transientplate for radiosystemer: Antennekabler og andre kabler som føres inn i elteknisk hus, bør føres gjennom en felles transienplate for å begrense skader forårsaket av lyn.
  • Utførelse: Transientplaten skal jordes til jordelektrode/ringjord med en kortest mulig, nær rettlinjet føring.
  • Utførelse: Skjerm på kabler kan med fordel ha elektrisk kontakt med transientplaten.
    		• Utførelseskrav;UtformingskravSikre mot- og begrense skader forårsaket av lyn i eltekniske hus
    TRV:00321Felles elektro/Prosjektering og bygging4FunksjonskravSikre at det benyttes rett verdi for dimensjonerende kortslutningsstrøm. Sikre at infrastrukturen dimensjoneres for angitt dimensjonerende kortslutningsstrøm.
    TRV:00332Felles elektro/Prosjektering og bygging4b) Krav til kompetanse: Oppdragsgiver skal sikre at utførende enheter har den nødvendige kompetanse i henhold til det oppdraget som skal utføres.
  • Prosjekterende og utførende enheter skal overfor oppdragsgiver kunne dokumentere at de oppfyller kravene til kompetanse.
    • TRV:00479Felles elektro/Prosjektering og bygging4
    TRV:00315Felles elektro/Prosjektering og bygging4c) Kabelinntak: For kabler til det nasjonale ekomnettet kan det være aktuelt med to uavhengige kabelinnføringer i en bygning. Det kan også være aktuelt med uavhengige fremføringsveier inne i og/eller utenfor bygningen.
    TRV:08069Felles elektro/Prosjektering og bygging4Klima og miljø: For utstyr og komponenter som lagres eller installeres i jernbaneanlegg, skal krav for lagring og drift være i overensstemmelse med:
  • EN 50125-2: Railway applications - Environmental conditions for equipment -- Part 2: Fixed electrical installations.
  • EN 50125-3: Railway applications - Environmental conditions for equipment -- Part 3: Equipment for signalling and telecommunications.
    		• Utførelseskrav;DokumentasjonskravSikre at lagring eller installasjon av elektrisk utstyr tilfredsstiller klimatiske og miljømessige påkjenninger i Norge.
    TRV:00310Felles elektro/Prosjektering og bygging4Merking på kabler: Kabler som kan føre farespenninger inn på et anlegg med frakoplet spenningsforsyning, bør merkes med spenning og kildested.
    		Utførelseskrav;UtformingskravSørge for at anlegg har merking og identifikasjon slik at feilbetjening og ulykker unngås, ref FEL og FEF
    TRV:00327Felles elektro/Prosjektering og bygging4b) Meldeplikt til DSB: Anlegg som Bane NOR har konsesjonsfritak for, trenger ikke meldes til DSB før utførelse og endring av anleggene. Anlegg det skal søkes konsesjon for, skal også meldes til DSB før utførelse og endring av anleggene.
    TRV:00302Felles elektro/Prosjektering og bygging4Inntak av kanal-/jord-kabler i eltekniske hus: Kablene kan med fordel føres inn i elteknisk hus i et felles kabelinntak.
    1. Utførelse: For installasjoner der det stilles krav til sårbarhet (tilgjengelighet), bør kabling med redundans føres inn i elteknisk hus på flere godt atskilte kabelinntak (i stor avstand, forskjellig vegg etc.).
    		Utførelseskrav;UtformingskravSikre for en god innføring av kabler i eltekniske hus hvor det er vurdert sårbarhet til installasjoner.
    TRV:00322Felles elektro/Prosjektering og bygging4b) Varigheter: Varigheten for kortslutninger skal ligge til grunn for valg av kortslutningsdimensjonering.
  • Utførelse: Varighet på t1=0,1 s og t2 = 0,3 s kan legges til grunn som de mest konservative verdiene i kontaktledningsnettet.
  • Utførelse: Mindre konservative verdier kan legges til grunn der det dokumenteres raskere frakobling.
    • TRV:00333Felles elektro/Prosjektering og bygging4
    TRV:08494Felles elektro/Prosjektering og bygging4Meldeplikt om luftfartshinder: Luftfartshinder skal være rapportert, registrert og merket iht. "Forskrift om rapportering registrering og merking av luftfartshinder"


    Dette kan omfatte: Bygninger, konstruksjoner (master), signalførende og strømførende luftspenn mm. I Bane NOR vil det primært omfatte KL-anlegg og antennemaster. Forskriften har overgangsbestemmelser knyttet til implementeringen av kravet, ref. utdrag fra §24: (6) Luftfartshinder oppført før 1. januar 2023 omfattet av § 2 første ledd bokstav b, som ikke inngår i transmisjons- og regionalnettet, skal sammen med tilhørende egne endemaster innrapporteres i perioden 1. januar 2023 til 1. juli 2025.
    		UtførelseskravSikre at luftfartshindre rapporteres, registreres og merkes iht. forskrift
    TRV:00297Felles elektro/Prosjektering og bygging4Utformingskrav;DokumentasjonskravSikre at alt elektrisk utstyr for lavspenning tilfredsstiller norske forskrifter.
    TRV:00510Felles elektro/Prosjektering og bygging5Kryssing av spor: Kryssing av spor med kabel skal skje utenfor kabelfritt profil.
    1. Utførelse: Kryssinger bør være vinkelrett på sporet og skal godkjennes i hvert tilfelle av anleggets eier.
    2. Utførelse: Kryssing kan gjennomføres under sporet eller i strukturer over sporet, som åk, hvelv i tunneler og kulverter, brukonstruksjoner.
    3. Unntak: Kabler og forbindelser som skal koples til kjøreskinner eller til utstyr som er plassert i kabelfritt profil, kan klamres på sville på samme sted som kabelen tilkobles skinnen eller utstyret.
    Kabelsville er godkjent som komponent i sporet ref. TRV:08268. Bruk av kabelsville for kabelføring er ikke et generelt unntak fra hovedkravet, men krever dispensasjon fra dette. Ved behandling av dispensasjonssøknader vil det bli lagt vekt på kabelens forlegningsmetode inn og ut av kabelsvillen med beskrivelse av kabelens/ kablenes type, funksjon og kritikalitet
    TRV:00543Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00459Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00526Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00475Felles elektro/Prosjektering og bygging5Høyspenningskabel: Høyspenningskabel og annen kabel skal ikke forlegges i samme rør.
    TRV:00491Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00538Felles elektro/Prosjektering og bygging5Avspoling av kabel: Kabeltrommel skal "styres" under installasjonen for å unngå ukontrollert avspoling og for å unngå kink og knekk på kabelen.
    TRV:00454Felles elektro/Prosjektering og bygging5Gravemelding: Før eventuell graving iverksettes, skal gravemelding sendes og godkjenning foreligge.
    TRV:00521Felles elektro/Prosjektering og bygging5Sikre at rester av kobberkabel forlegges hensiktsmessig der disse er nødvendig for å opprettholde gamle tjenester.
    TRV:00470Felles elektro/Prosjektering og bygging5EMC:Spesiell vurdering av elektrisk interferens, både elektromagnetisk og elektrostatisk, kan være nødvendig for telekommunikasjonskretser, dataoverføringer og lignende.
    TRV:00537Felles elektro/Prosjektering og bygging5Beskyttelse: Kabler som trekkes ut i eller ved traseen, skal ligge an mot ruller eller egnede glideflater slik at kappen ikke får skader.
    1. Utførelse: Kabler som kjøres ut, skal tilsvarende beskyttes mot skade fra underlaget og andre hindringer.
    TRV:00502Felles elektro/Prosjektering og bygging5RENblad: For øvrig vises det til RENblad 9000 for grøftedimensjoner, krav til omfyllingsmasse, skille mellom kabler m.m.
    TRV:00516Felles elektro/Prosjektering og bygging5Midlertidig forlegning: Kabler som legges provisorisk, eller som for kortere tidsrom må flyttes på grunn av for eksempel gravearbeider, ballastrensing og lignende, kan legges oppå bakken, men skal være tilstrekkelig beskyttet mot skade og nedfallende kontaktledning.
    TRV:00549Felles elektro/Prosjektering og bygging5Geodetisk referanse: Trasér for kabler/rør/kanaler skal også stedfestes med geodetisk referanse før overdekking.Sikre dokumentasjon bla. mht. ledningsregistreringsforskriften
    TRV:00465Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00532Felles elektro/Prosjektering og bygging5bSignalkabelanlegg: Skjøting av signalkabelanlegg med metalliske ledere skal uføres med:
  • Utførelse: Fuktsikre skjøter av ledere med krympemateriell
  • Utførelse: Hermetisk tett innpakning av skjøter med selvvulkaniserende bånd og armert/forsterket krympeflak.
  • Utførelse: Innskjøtet kabeltype bør være av lik kabeltypen den blir skjøtet inn på.
  • Unntak: Om lik kabeltype ikke er mulig å oppdrive, kan det benyttes kabeltype som ved nye anlegg.
    • TRV:00481Felles elektro/Prosjektering og bygging5Lokk på kabelkanal: Kabelkanaler skal ha solide lokk som tåler maskinell handtering ved av- og pålegging. Lokkene skal være vanskelig å forskyve.
  • Utførelse: Dette kan oppnås ved at lokkene er tunge, eller at de er festet på en slik måte at de ikke kan forskyves eller åpnes uten bruk av verktøy.
    • TRV:00497Felles elektro/Prosjektering og bygging5Anvendelse: Trekkekummer er anvendelige på plattform, og skal fortrinnsvis brukes til andre kabler enn høyspenningskabler og returkabler. Om en høyspenningskabel føres gjennom en trekkekum, forutsettes det at den føres gjennom trekkekummen til motstående vegg - det vil si uten nevneverdig endring av retning.
    TRV:00511Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00544Felles elektro/Prosjektering og bygging5Omfang: Dokumentasjonen skal minimum inneholde:
    • Kabeltrasé
    • Type føringsvei
    • Kabelplassering
    • Kabeltype
      Kabeltype og –identitet angis i henhold til krav for merking av kabler gitt '"`UNIQ--nowiki-00000001-QINU`"'
    • Kabelidentitet
    • Kabelskjøter (plassering og type)
    • Høyspenningskabler skal være inntegnet i kabelkart før spenningssetting
    		Felles elektro/Prosjektering og bygging/Kabellegging og kabelkanaler#Dokumentasjon
    TRV:00460Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00527Felles elektro/Prosjektering og bygging5Merking påsatt kabel: Kabler og kabelbeskyttelsesrør skal være installert og merket på en slik måte at de lett kan identifiseres ved tilsyn, prøving, reparasjon eller endringer i installasjonen.
    1. Utførelse: Merkingen skal være entydig og utført i varig materiale og bør utføres med preget tekst i kablenes/rørenes ytterkappe og/eller med pregede skilt.
    TRV:00476Felles elektro/Prosjektering og bygging5Påvisning: Alle føringsveier skal være sporbare og påvisbare.
  • Overdekte (nedgravde) varerør eller rørgater skal forsynes med en markørkabel 5 - 10 cm over rør.
  • Utførelse: Som markørkabel kan brukes en enkel kobberkabel (telekabel), isolert (korrosjonsbeskyttet) tråd eller wire av stål, aluminium eller et annet godt ledende metall.
  • Utførelse: Et eventuelt brudd på markørkabelen kompenseres med å legge minst 1 m overlapp med fast sammenstripsing.
    • TRV:00492Felles elektro/Prosjektering og bygging5Utforming: Kabelkummen kan ha en sylindrisk eller rektangulær/kvadratisk form.
  • Vurdering: Størrelse og form på kabelkum skal dimensjoneres på grunnlag av forventet antall kabler, nødvendig bøyediameter på høyspenningskabler og/eller behov for innplasering av skjøtebokser for fiberoptiske kabler.
  • Utførelse: Kum som har to eller flere seksjoner stablet i høyden, skal ha en utforming (f.eks. not og fjær, fals) som forhindrer at seksjonen over forskyver seg sidelengs.
  • Utførelse: I flere tilfeller kreves det stedlig tilpasning av kabelkum:
    * Innsnevring av diameter i toppen av kum.
    * En eller flere utsparringer for inntak av kabler i kabelkummen.
    * Redusert bredde i øverste delen av en kabelkum plassert mellom spor, og der avstanden mellom sporene er begrensende.
    * Redusert bredde i hele kummen ved trange fjellskjæringer eller andre hindringer.
    * I tunnel er det ofte begrensninger på kabelkummens dybde eller bredde.
    		• Sikre utforming av kabelkummer mth. størrelse og spornær plassering
    TRV:00539Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00455Felles elektro/Prosjektering og bygging5Grunnforhold: Banestrekningens eier skal vurdere foreliggende planer og vil om nødvendig foreta en geoteknisk vurdering av traseen. Eventuelle spesielle krav vedrørende grøftene og plasseringen av disse, spesifiseres i nødvendig utstrekning.
    TRV:00522Felles elektro/Prosjektering og bygging5Beskyttelse: Dersom det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig avstand (0,5 m), bør kablene beskyttes med plastrør, plastplater eller tilsvarende, utført og prøvet i henhold til gjeldende bestemmelser.
    TRV:00471Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00487Felles elektro/Prosjektering og bygging5Trekkesnor: Det skal alltid ligge trekkesnor i rør, også i rør med kabler og noe restkapasitet.
    TRV:00503Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00517Felles elektro/Prosjektering og bygging5Aksept: Provisoriske anlegg skal i hvert tilfelle søkes om og godkjennes av anleggets eier for et bestemt tidsrom.
    TRV:07822Felles elektro/Prosjektering og bygging5Utførelse av kabelkanaler: Kabelkanaler skal utføres slik at de beskytter kabler mot skader.
  • Utførelse: Avhengig av konstruksjon og plassering kan det omfatte:
    • Beskyttelse mot inntrengning av fremmedlegemer og løsmasse i kanalen.
    • Vannavrenning slik at kabler ikke blir liggende i vann over tid.
    • Beskyttelse mot skader på kabler som følge av skarpe kanter inne i kanalen, for eksempel ved horisontal eller vertikal forskyvning av elementer i forhold til hverandre.
    • Det anbefales at det ikke brukes ressurser på å tette kabelkanaler mot inntrengning av skadedyr, fordi det i praksis vil være utfordrende å oppnå.
    		Funksjonskrav
    TRV:00466Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00533Felles elektro/Prosjektering og bygging5Miljøtilpasning: Kabel og tilhørende materiell skal ha egenskaper som gir tilpasset og sikker ytelse i det aktuelle miljøet.
    TRV:00482Felles elektro/Prosjektering og bygging5Brannbeskyttelse: Ved åpen forlegning der en kabelkanal kan bli utsatt for brann i omkringliggende vegetasjon, skal kabelkanalen beskytte kabler mot brannen.
    1. Utførelse: Tilstrekkelig beskyttelse kan oppnås ved en av følgende:
      • forlegning av kabelkanalen slik at den ikke er eksponert for vegetasjonsbrann,
      • bruk av kabelkanal i betong med betonglokk,
      • bruk av kabelkanal som oppfyller krav til termiske påkjenninger og brannegenskaper i IEC 61084-1:2017, klasse "non-flame-propagating", eller
      • spesifikke tester eller bruk av andre relevante standarder som viser at kabelkanalen gir god termisk beskyttelse og at kabelkanalen ikke selv opprettholder eller sprer flammer. I dette tilfellet skal det godtgjøres at valgte tester eller standarder er relevante for å demonstrere beskyttelse av kabler mot vegetasjonsbrann.
    TRV:00498Felles elektro/Prosjektering og bygging5Begrenset plass: Der det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig underhøyde (50 cm i kabelkum og 25 cm i trekkekum), kan denne reduseres til 5 cm når samtlige tiltak iverksettes:
  • Utførelse: Kummen har drenering
  • Utførelse: Kummen har fast bunn
  • Utførelse: Det er tilstrekkelig tetting mellom bunn og vegg for å hindre inntrengning av finmasser og andre løsmasser.
    • TRV:00512Felles elektro/Prosjektering og bygging5Dimensjonering: Ved nyetablering av spor og ved etablering av rørkryssing ved graving, på sted der det kan forventes økt framtidig behov for kryssing med mange kabler, bør det legges minimum 4 tomme 110 mm varerør i tillegg til rørene som blir benyttet. Det bør benyttes kabelkum på begge sider av traseen.
    TRV:00545Felles elektro/Prosjektering og bygging5Geografisk dokumentasjon: Kabeltraseen skal angis med avstand fra sporet eller andre fastmerker (fundamenter, bygninger og lignende) i kart.
  • Utførelse: Det bør angis avstand fra sporet, men avstand fra andre fastmerker kan benyttes der dette er mest hensiktsmessig.
  • Utførelse: Alle kryssinger av sporet skal tegnes inn og skal vises med kilometerangivelse.
    • TRV:00461Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00528Felles elektro/Prosjektering og bygging5Omfang: Merking skal minimum utføres ved :
    • innføring i skap/fordelinger/hus
    • avgreiningspunkter, skjøter eller retningsendringer
    • kabelkummer
    • hver kontaktledningsmast (på fri linje, færre på stasjoner avhengig av avstand)
    • kryssing av sporet (merkes i kum på hver side av kryssingen)
    TRV:00477Felles elektro/Prosjektering og bygging5Sårkanter: Føringsveier skal være fri for skadelige sårkanter.
    1. Utførelse: Sårkanter kan fjernes ved nedsliping, avretting eller på annen måte.
    2. Utførelse: Sårkanter kan dekkes til, polstres eller lignende.
    3. Utførelse: Sårkanter kan unngås ved bruk av egnet materiell for innfesting.
    TRV:00493Felles elektro/Prosjektering og bygging5Lokk: Kabelkummer skal ha lokk med tilstrekkelig styrke for å tåle påregnelige belastninger.
  • Utførelse: Kumlokk som utsettes for lette kjøretøy (f.eks. anleggsmaskiner som skal inn på spor eller brukes nær spor), skal være dimensjoneres deretter.
    		• Sikre at lokk dimensjoneres for anvendelsesområdet.
    TRV:00540Felles elektro/Prosjektering og bygging5Utkobling av kabel: Kabel som frakoples i termineringspunktene, skal isoleres forsvarlig og merkes ”ute av bruk”. Det skal ikke under noen omstendigheter stikke kabeltamper opp fra bakken. Kabelen skal fortsatt være registrert i arkiv med status ”ute av bruk”.
    TRV:00456Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00523Felles elektro/Prosjektering og bygging5Kabelinnføring: Eltekniske hus langs sporet deles inn etter betydning for elektroanleggene:
  • Utførelse: Ved eltekniske hus/rom på stasjoner med ekom-, signal- eller fjernstyringsanlegg av stor betydning for togfremføringen (f.eks. CTC og tekniske hus som inneholder signal- og ekom-anlegg), skal det bare benyttes halogenfrie kabler med brannhemmende utførelse.
  • Utførelse: Lokale kabler internt i eltekniske hus på mindre stasjoner skal være i halogenfri utførelse. Terminerte eksterne kabler bør være halogenfrie med brannhemmende ytterkappe.
  • Unntak: I små tekniske rom der det ikke er – og ikke vil bli – nevneverdig elektronisk utstyr, kan PVC-isolerte lavspenningskabler termineres så fremt en kostnadsanalyse viser en vesentlig reduksjon i materiellinvesteringene. En teknisk bedre løsning er å skjøte inn halogenfri kabel ved grunnmur.
    • TRV:00472Felles elektro/Prosjektering og bygging5Skille i grøft: I grøft skal avstanden mellom telekabler (inkludert signalkabler) og lavspenningskabler være minimum 0,3 m.
  • Utførelse: Med et fast skille kan avstanden reduseres. Egnet skillemateriale kan være plastklosser, skillestein eller plastplater forlagt på en slik måte at det danner et definert skille mellom kablene.
    • NEK EN 50174-3:2013 krever et fast skille på minimum 50 mm. (Kravet på 50 mm er ikke relevant i røranlegg eller i betongkanaler med flere kammer atskilt med faste skillevegger.)
    TRV:00488Felles elektro/Prosjektering og bygging5Vurdering av behov: Behov for føringskapasitet skal vurderes og avveies mot kostnader.
    1. Vurdering: En trekkekum kan være tilstrekkelig der det ikke er kryssing av kabler under spor.
      1. En trekkekum kan ha fordeler i områder med høy grunnvannstand.
      2. Store dimensjoner på kabelkummer er kostnadsdrivende ved krevende grunnforhold (ved etablering på eksisterende stasjonsområder, trange fjellskjæringer eller eksisterende tunneler).
      3. Modularitet med et fåtall utførelser gir fordeler relatert til logistikk/kostnader.
      4. Dersom skjøting av fiberoptiske kabler forventes, kreves plass for skjøtebokser og tilhørende kabelkveiler.
    TRV:00504Felles elektro/Prosjektering og bygging5Tips for åpen grøftetrasé: Graving av grøft eller etablering av kabelkanal på terreng koster. I en grøft som er åpen eller skal graves opp, kan det legges ned ekstra rørkapasitet. Vurdér nytteverdien av å installere ekstra varerør for eventuell senere inntrekking/innblåsing i grøftetrasén opp mot kostnadene ved å etablere denne ekstra rørkapasiteten.
    TRV:00518Felles elektro/Prosjektering og bygging5MERK: Kabler for sikringsanlegg skal ikke være i bruk under flytting.
  • Utførelse: Disse kabler skal isolasjonsmåles etter hver flytting og før de tas i bruk igjen.
    • TRV:00467Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00534Felles elektro/Prosjektering og bygging5UtførelseskravBeskrive hva som er fagmessig utførelse av kabelskjøter
    TRV:00483Felles elektro/Prosjektering og bygging5Trase for rørgater: Rørgater kan ha omfylling eller være innstøpt og bestå av flere varerør eller kanalprofil med flere kammer.
  • Utførelse: Rørgater skal legges uten vesentlige knekker/skarpe svinger.
  • Utførelse: Avstanden mellom kummer anbefales å ikke overstige 50 m.
  • Utførelse: Uten innstøping skal rørgater etableres på en dybde på minimum 0,5 m.
  • Utførelse: Det kan være aktuelt med noe grunnere forlegning av varerør enn 0,5 m, og det skal da kompenseres ved bruk av varerør med mindre diameter og/eller større ringstivhet (SN > 30) og/eller eventuell innstøping.
    • TRV:00499Felles elektro/Prosjektering og bygging5Endringer: Ved etablering av trekkekum i ettertid over rørgater lagt umiddelbart på plattformelement, skal området rundt rørene rengjøres, innføringene med rør i trekkekummen skal tettes (f.eks. sementpuss eller UV-bestandig tettemasse / vannfast lim (ballastlim)), og det skal sørges for nødvendig drenering.
  • Utførelse: Om det tas hull på et eksisterende rør, skal dette foretas på en måte som hindrer skade på kabel og innsig av løsmasse/vann i eksisterende rør.
    • TRV:00513Felles elektro/Prosjektering og bygging5Sikre at føringer fra underbygging blir hensyntatt ved kabelkryssinger
    TRV:00546Felles elektro/Prosjektering og bygging5Føringsvei: Føringsveien skal angi:
    Grøft; dimensjoner
    Kanal; dimensjoner, antall løp, materiale
    Rørgate; antall rør, dimensjoner
    		Sikre dokumentasjon iht. bla. ledningsregistreringsforskriften
    TRV:00462Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00529Felles elektro/Prosjektering og bygging5Sikker identifisering av kabler med elektrisk forsyning: Kabler for elektrisk forsyning skal kunne identifiseres slik at ulykker ved kabelarbeid kan unngås (jf. FEF med veiledning).
    1. Normal utførelse: For flere kabler med elektrisk forsyning i samme grøft eller kanal, og der det er fare for forveksling, skal det påsettes merker med passende avstand avhengig av hvor stor kabellengde som forventes blottstilt ved arbeid.
      1. Veiledende lengde mellom merking i grøft er 1 til 2 m.
      2. Veiledende lengde mellom merking i kanal er 5 til 10 m.
    2. Alternativ utførelse for grøft: Kablenes innbyrdes plassering skal identifiseres og dokumenteres entydig på grøftesnitt for enhver delstrekning slik at alle avgreninger og rokeringer av innbyrdes plassering er identifisert.
    3. Utførelse: Der HS-kabler er forlagt i flerløpskanal med felles lokk skal HS-kabelen merkes som beskrevet i RENblad 8032 pkt 9.1: Kabel skal merkes med rød plaststrips påtrykt teksten «høyspenningskabel» og kabelnummeret. Avstanden mellom merkene skal være maksimalt 1 meter for både enleder- og trelederkabel.
    		UtførelseskravSikker identifisering av kabler med elektrisk forsyning
    TRV:00478Felles elektro/Prosjektering og bygging5Miljøtilpasset kabeltype: Det skal velges en kabeltype som er egnet for den aktuelle anvendelsen og det aktuelle miljøet:
  • Utførelse: Kobberkabler (signalkabler og lignende) forlagt i utemiljø (nedgravd, i kanal eller opphengt) skal være fylt (f.eks. vaselin eller fett).
  • Utførelse: Signalkabler skal alltids, uavhengig av forlegningsmetode, ha kappe/skjerm som hemmer angrep fra gnagere (stålbåndarmering, armering med aluminiumstråder eller lignende).
    • TRV:00494Felles elektro/Prosjektering og bygging5Drenering: Trekkekummer skal legges slik at vann ikke samles, men blir drenert bort.
  • Utførelse: Innføringene av rør i trekkekummen (mellom rør og kum) skal tettes med et bestandig materiale (f.eks. sementpuss, UV-bestandig tettemasse e.l. - vanlig byggeskum skal ikke brukes).
    • TRV:00505Felles elektro/Prosjektering og bygging5Kabler og varerør i tunnel: Kabler, isolerte ledere og varerør i tunneler skal være halogenfrie.
  •   Unntak:  Innstøpte (brannbeskyttede) varerør kan være i PVC siden de ikke blir en kilde til korrosive forbrenningsgasser, men halogenfritt materiale er foretrukket.
    • TRV:00541Felles elektro/Prosjektering og bygging5Krav til registrering: Kabel skal så lenge den ligger i føringsveien håndteres som om den fortsatt er i drift og skal være registrert i arkivene til anleggets eier.
    TRV:00457Felles elektro/Prosjektering og bygging5Reservekapasitet: All kabellegging og alle kabelanlegg skal bygges slik at det gis mulighet for senere utvidelser.
  • Utførelse: Ved etablering og oppgradering av føringsvei (slik som legging av rør/kabelkanal) bør føringsveien ha en reservekapasitet på minimum 30 %.
  • Utførelse: Før siste rør tas i bruk, bør det vurderes om en eller flere eksisterende kabler kan flyttes/saneres/fjernes, slik at det frigjøres plass.
    • TRV:00524Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00473Felles elektro/Prosjektering og bygging5Føringsveier: Kabler skal ha beskyttet forlegning i føringsveier.
  • Utførelse: Kabler skal ikke legges løst på bakken.
  • Utførelse: På stasjonsområder skal kabler legges i kabelkanal eller i rør.
  • Utførelse: Utenfor stasjonsområder skal kabler normalt også forlegges i kabelkanal eller i rør, men kan forlegges i grøft eller på skinnefot der en teknisk/økonomisk vurdering tilsier at dette er hensiktsmessig.
    • TRV:00489Felles elektro/Prosjektering og bygging5Kabelkummer: Kabelkummer skal legges slik at vann ikke samles, men blir drenert bort.
  • Utførelse: Innføringene av rør i kabelkummen (mellom rør og kum) skal tettes med et bestandig materiale (f.eks. sementstøp, UV-bestandig tettemasse e.l. Vanlig byggeskum skal ikke brukes).
  • Vurdering: Det skal vurderes bruk av pumpe for kabelkummer som er plassert helt eller delvis under normal grunnvannstand.
    • TRV:00519Felles elektro/Prosjektering og bygging5Midlertidig forlegning: Ved midlertidig forlegning av matekabler og returledninger skal det risikovurderes om det kan medføre ulemper i forhold til forhøyede elektromagnetiske felter, og det skal dokumenteres at beste mulige løsning er valgt for det midlertidige anlegget.
    TRV:00468Felles elektro/Prosjektering og bygging5Høyspenningskabler: Dersom høyspenningskabler med ulikt spenningsnivå legges sammen, skal de skilles fra hverandre med plate.
    TRV:00535Felles elektro/Prosjektering og bygging5Forberedelse til uthaling og skjøting: Egnet klima ved utlegging av kabler er temperaturer i området fra 0 °C til 20 °C og uten alt for sterk sol. Følgende prosedyre kan anbefales:
  • Utførelse: Er det spesielt kaldt eller varmt, bør kabeltromler lagres med solavskjerming innomhus med noen grad av klimakontroll i ett til to døgn (15 °C til 25 °C) før forlegning.
  • Utførelse: Kabel med polyetylenkappe (varianter som kjennetegnes med METF, METI, FEBI, MEBI, EEBI etc. og fiberoptisk kabel) kan så installeres så sant temperaturen i kabelen er høyere enn -5 °C til -10 °C - og selv om lufttemperaturen er godt under -10 °C.
    • TRV:00484Felles elektro/Prosjektering og bygging5Utførelseskrav
    TRV:00500Felles elektro/Prosjektering og bygging5Sikre at kabler er beskyttet mot skade og påvirkninger som kan svekke kabelens funksjon. Signalkabler er også en integrert del av sikkerheten i signalanlegget.
    TRV:00514Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00547Felles elektro/Prosjektering og bygging5Rørgate, kanalanlegg: Snittegninger for føringsveier skal lages der det er en avgrening eller markant endring av traséretningen, og hvor det er:
    • mer enn én nedgravd kabel
    • mer enn ett nedgravd rør
    • mer enn én kanal eller
    • der det er brukt flerløpskanal.
    TRV:00463Felles elektro/Prosjektering og bygging5Visuell inspeksjon: Høyspenningskabler som installeres, skal undersøkes for skade på ytterkappe ved visuell inspeksjon.
    TRV:00530Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00495Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00506Felles elektro/Prosjektering og bygging5Forlegningsmetode: Kabler skal forlegges beskyttet slik at de ikke blir eksponert for brann i tunnelløpet.
    1. Utførelse: Kabler i tunneler skal som hovedregel forlegges i kabelkanal.
    2. Unntak: Der eksponert forlegning er nødvendig, skal kablene i henhold til TSI SRT ha lav antennelighet, lav brannspredningsevne, lav giftighet og lav røyktetthet.
    TRV:00542Felles elektro/Prosjektering og bygging5Sanering: Kabel som er ute av bruk, og som ikke er – eller er planlagt – omdisponert, skal fjernes fra anlegget. Etter uttrekkingen fjernes registreringene av kabelen i arkiv.
    TRV:00458Felles elektro/Prosjektering og bygging5Sikre nødvendig plass for maskinelt sporvedlikehold og beskyttelse av kabler nær spor.
    TRV:00525Felles elektro/Prosjektering og bygging5Tetting av kabelinnføring:Innføringspunkt for kabler i bygninger og tekniske objekter skal tettes mot gnagere og mot vanninntrengning.
    TRV:00474Felles elektro/Prosjektering og bygging5Beskyttelse av fiberoptisk kabel: Fiberoptiske kabler skal ikke graves ned, men trekkes eller blåses inn i varerør eller i subkanalisering.
    TRV:00490Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00453Felles elektro/Prosjektering og bygging5Varsling: Ved kabellegging nærmere spormidt enn 30 meter, skal eier av banestrekningen kontaktes.
    TRV:00520Felles elektro/Prosjektering og bygging5Forlegning på bro: Ved kabellegging på broer eller over andre ledende konstruksjoner skal det ikke være ledende forbindelse mellom kabelens skjerm, armering eller halvledende mantel og metallkonstruksjonen.
    TRV:00469Felles elektro/Prosjektering og bygging5Plass for høyspenningskabler: Der det brukes flerløpskanal skal høyspenningskabler og returledere plasseres lengst unna sporet.
    TRV:00536Felles elektro/Prosjektering og bygging5Spesielt for PVC: Andre kabler med PVC er noe mer sprø, og bør ikke forlegges når temperaturen er under 0 °C.
    TRV:00485Felles elektro/Prosjektering og bygging5Kryssing: Ved kryssing av jernbane, offentlig vei, stasjonsområder eller områder med tung trafikk (brøyteutstyr etc.) skal det benyttes varerør med minst 3,2 mm veggtykkelse.
    TRV:00501Felles elektro/Prosjektering og bygging5Merkebånd: Det skal legges minimum markeringsbånd (OBS: ”Kabeltype”) over kabler i alle kabelgrøfter.
  • Utførelse: Over høyspenningskabel skal det i tillegg benyttes mekanisk beskyttelse.
    • TRV:00515Felles elektro/Prosjektering og bygging5Drenering av rør: Alle rørgater skal legges slik at vann ikke blir stående i røret (ingen vannlås).
    TRV:00548Felles elektro/Prosjektering og bygging5Høyspenningskabler: Alle høyspenningskabler skal entydig identifiseres i snittegningene.
  • Utførelse: For andre kabler i rør eller kanal skal føringsveien (rørnummer, hvilket kanalløp) spesifiseres.
    • TRV:00464Felles elektro/Prosjektering og bygging5Test for skade: Høyspenningskabel som skal forlegges direkte i grøft, skal testes for skade før gjenfylling.
  • Utførelse: Test foretas tidligst ett døgn etter at det er lagt omfyllingsmasse rundt kabelen og før grøft fylles igjen.
  • Utførelse: Test utføres med påtrykt DC-spenning på skjerm med referanse i en halvledende ytterkappe. Har kabelen isolerende ytterkappe, brukes i stedet et jordspyd som referanse. Spenningen økes trinnvis etter 1 minutt med 1 kV inntil en spenning på 10 kV (se også veiledning i RENblad (9113, 1040)).
  • Presisering: Tilsvarende test av kabel som forlegges i (betong-)kanal eller trekkes i rør, er upålitelig eller lite relevant og kan med fordel utelates.
    • TRV:00531Felles elektro/Prosjektering og bygging5
    TRV:00480Felles elektro/Prosjektering og bygging5Styrke: Kabelkanaler bør tåle belastning fra brøyteutstyr og lignende som kan forventes benyttet.
  • Utførelse: På steder der det ikke forventes bruk av slikt tungt utstyr, for eksempel ved installasjon i terreng, på bruer, opphengt på vegger og i skjæringer, skal det velges en kanal som tåler forventet belastning på stedet gjennom kabelkanalens levetid.
    • TRV:00496Felles elektro/Prosjektering og bygging5Lokk: Trekkekummer skal ha lokk med tilstrekkelig styrke for å tåle påregnelig maskinell snørydding og lettere anleggsmaskiner.Sikre at lokk til trekkekummer dimensjoneres for anvendelsesområdet.
    TRV:01088Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01040Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01107Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01056Felles elektro/Prosjektering og bygging6j) Magnetfelt: For å begrense induktiv påvirkning fra jernbaneanlegget på omgivelsene, bør ledere som fører tur- og returstrøm, henges opp eller forlegges nær hverandre.
  • Vurdering: Der det er langt til eksterne anlegg som kan bli påvirket av magnetfelt fra jernbanen, bør kravet vurderes opp mot de kostnadene det medfører.
    • TRV:01123Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01072Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01083Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:07869Felles elektro/Prosjektering og bygging6Lynvern for radiomaster: Radiomaster er normalt utført som fagverksmaster og da skal mastekonstruksjonen fungere som lynleder ned til impulselektroden.
  • Utførelse: Jordingsanlegget kan bestå av en eller flere impulselektroder.
  • Utførelse: Der avstanden til jernbanetraseen er mindre enn 15 meter, men større enn 4 (5) m kan mastekonstruksjonen utjevnes til returkretsen.
  • Utførelse: Jordingen mellom lynavlederen og impulselektroden skal være kortest og strakest mulig.
  • Utførelse: Jordledere mellom lynavleder/mast og elektrodeanlegg skal være mest mulig i vertikal retning. Eventuell bøy på en jordleder skal ha en radius på minst 30 cm og en bue som ikke overstiger 90 grader.
  • Utførelse: Der mastekonstruksjonen ikke er utført i ledende materialer skal det etableres separat jordleder mellom lynavleder i toppen av radiomasta og impulselektroden.


    • Utjevning av mastekonstruksjonen direkte til returkretsen ved større avstand enn 4(5)m (sone for kontaktledning) kan gjøres dersom det er nødvendig for å få lav nok overgangsmotstand og dersom det ikke medfører at andre objekter må utjevnes som følge av dette. Utjevning skal da forlegges i en eller flere vindinger som vist på figur i TRV:07867

    Dersom radiomasta er plassert slik at det er fare for berøringsspenning over grenseverdiene ved samtidig berøring av objekter som allerede er utjevnet til returkretsen skal kravene i TRV:01042 oppfylles
    		UtførelseskravUtførelse 2: Endringen vil begrense og unngå at skinnepotensialet dras unødvendig langt fra jernbaneanlegget
    TRV:01100Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01051Felles elektro/Prosjektering og bygging6d) Forlegning: Elektriske ledere skal velges og installeres slik at de tåler påregnelige ytre påkjenninger i anleggets forventede levetid.
    TRV:01118Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01067Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01134Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01078Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:07795Felles elektro/Prosjektering og bygging6Stedsfesting: Alle hovedkomponenter skal stedfestes i returkretsskjemaet.
    		Utførelseskrav
    TRV:01095Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01046Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01113Felles elektro/Prosjektering og bygging6d) Parallelle ekom-kabler: For parallelle ekom-kabler til samme objekt bør skjermer/PE-ledere bare sammenkobles på ett sted, normalt i forsyningsenden.
    TRV:02981Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01062Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01129Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01089Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01041Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01108Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01057Felles elektro/Prosjektering og bygging6k) Ytre påvirkninger for kabler: Prosjektering og utførelse av jordingsanlegg skal ta hensyn til de ytre påvirkningene og den bruk anlegget kan bli utsatt for, slik som påregnelig maskinelt og manuelt sporvedlikehold.
    1. Utførelse: Miljøbetingelser som er spesielle for jernbaneanlegg, bør fastsettes i samsvar med EN 50125-2.
    2. Vurdering: Det bør foretas en vurdering av risiko for mekanisk og fysisk påkjenning på ledere og isolasjon (UV, varme, strekk, vridning, vibrasjoner og rystelser) ved dimensjoneringen.
    TRV:01124Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01073Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01084Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01036Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01101Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01052Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01119Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01068Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01079Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01031Felles elektro/Prosjektering og bygging6Utførelseskrav
    TRV:01096Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01047Felles elektro/Prosjektering og bygging6e) Parallelle ledere: Flere ledere kan installeres i parallell for å oppnå tilstrekkelig samlet strømføringsevne for en forbindelse.
  • Utførelse: For forbindelser som består av flere ledere i parallell, kan det avhengig av risiko aksepteres en begrenset temperaturøkning i gjenværende ledere utover angitte krav til ledertemperatur, dersom det oppstår brudd i en enkelt leder.
    • TRV:01114Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01063Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01130Felles elektro/Prosjektering og bygging6a) Fremtidig elektrifisering: På ikke-elektrifiserte strekninger bør det ikke investeres i forberedelse for fremtidig elektrifisering.
    TRV:01090Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01042Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01109Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01058Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01125Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01074Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01085Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01037Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:08258Felles elektro/Prosjektering og bygging6Filterimpedanser for grupper av autotransformatorer: Flere autotransformatorer kan ha felles filterimpedanser for tilkobling til skinner.
    1. Utførelse: Felles returkrets og filterimpedanser for matestasjon og autotransformatorer kan benyttes.
    2. Utførelse: Krav til returforbindelser skal uansett følges, se også 🔗 Banestrømforsyning, Prosjektering og bygging, Mate- og returforbindelser
    Grunnet sporfeltreleenes virkemåte vil et stort antall filterimpedanser skape problemer. I slike tilfeller kan reduksjon av antallet filterimpedanser være nødvendig for å opprettholde sporfeltsystemets funksjon.
    		UtførelseskravFor å unngå et stort antall filterimpedanser som kan skape problemer for sporfeltreleenes virkemåte.Kravlokasjon
    TRV:01102Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01053Felles elektro/Prosjektering og bygging6Sikre at det ikke blir brudd i ledere som kan føre kortslutningsstrøm fra KL-anlegget.
    TRV:01120Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01069Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01080Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:00357Felles elektro/Prosjektering og bygging6Utarbeidelse av returkretsskjema: For utarbeidelse av returkretsskjema skal standard maltegninger og symboler benyttes. Se vedlegg: Tegningsmaler og symboler for tegninger for kontaktledningsanlegget.
    1. Utførelse: Skjemaet skal være ordnet slik at retning mot Oslo blir mot venstre. Stigende kilometer blir da mot høyre. Dersom sporplanen avviker fra dette skal den vendes.
    2. Utførelse: Skjematisk sporisolering fra signal, BaneData og tverrfaglig jordingsplan inneholder mye informasjon som er overlappende med returkretsskjema. Disse skal koordineres ved utarbeidelse/endring.
    		UtførelseskravKravlokasjon
    TRV:07863Felles elektro/Prosjektering og bygging6h) Utjevning av armerte betongkonstruksjoner: Utjevning av armerte betongkonstruksjoner skal utføres slik at formålet med utjevningen oppfylles.
  • Utførelse: Kontaktpunkter mellom kobber og stål skal beskyttes mot korrosjon, for eksempel med termittsveis eller beskyttelse mot fukt.
  • Utførelse: For konstruksjoner med mange betongelementer skal løsningen utformes slik at behov for kontroll av mange koblingspunkter unngås.
  • Utførelse: Under er det gitt noen eksempler på løsninger som kan brukes for ulike formål.
    • Jordingsbolt til sveiset eller trådbundet armering kan brukes for å utjevne konstruksjonen. For store konstruksjoner kan flere koblingspunkter og bolter være nødvendig.
    • Termittsveising av leder i kobber direkte på sveiset eller trådbundet armering uten bruk av jordingsbolt kan brukes for å utjevne konstruksjonen. For store konstruksjoner kan flere ledere eller flere tilkoblingspunkter med termittsveis være nødvendig.
    • Innstøping av ekstra stålleder eller armeringsjern som bindes eller sveises fast til øvrig armering. Lederen må være i stål for å unngå korrosjon i kontaktpunkter med konstruksjonens armering. Ved føring av stålleder til bunnen av et dypt fundament blir fundamentet en god jordelektrode.
    • Føring av en leder i kobber eller stål under en betongkonstruksjon uten sammenkobling med armeringen kan brukes for å sikre potensialstyring av konstruksjonen, og for å sikre at farespenninger ikke brer seg mellom betongelementer som ikke har sammenhengende armering.
    TRV:01032Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01097Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01048Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01115Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01064Felles elektro/Prosjektering og bygging6UtførelseskravSikre at utjevningsforbindelser kobles slik at funksjonen til sporfeltene opprettholdes.
    TRV:01131Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01091Felles elektro/Prosjektering og bygging6c) Høyspenningskabler som utjevnes i begge ender: Ved utjevning i begge ender, skal høyspenningskabelen være dimensjonert for den økte termiske belastningen som følge av strøm som går i skjermen.
    1. Vurdering: Termisk oppvarming av kabelen ved utjevning i begge ender skal vurderes.
    TRV:01043Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01110Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01059Felles elektro/Prosjektering og bygging6a) Tyveri og hærverk: Materiell, forlegning, tilkoblinger og tilgjengelighet av ledere, forbindelser og elektroder skal vurderes spesielt med tanke på fare for tyveri og hærverk.
    TRV:01126Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01075Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01086Felles elektro/Prosjektering og bygging6f) Returleder på stasjon: På stasjoner med returleder kan kontaktledningsmaster utjevnes til returlederen.
    TRV:08046Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01038Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01103Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01054Felles elektro/Prosjektering og bygging6g) Tilgjengelige koblinger: Sammenkoblinger som er tilgjengelige for inspeksjon, kan utføres med C-press eller annen pressmetode.
  • Unntak:Ved sammenkobling av 2 forskjellige metaller, over bakkenivå og tilgjengelig for inspeksjon, tillates bruk av skrukobling. Benytt vedlagt bruksanvisning eller RENblad 8155 for rett utførelses av tilkoblingen.
    • Dette er ofte tilfellet for sammenkoblinger i jordingsnett for antennemaster.
    		Utførelseskrav
    TRV:01121Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01070Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01081Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:00359Felles elektro/Prosjektering og bygging6Returkretsskjemaets innhold: Returkretsskjemaet skal inneholde nødvendig informasjon for dets formål.
    1. Utførelse: Følgende komponenter i returkretsen skal være inntegnet i returkretsskjemaet:
      • isolerte skinneskjøter
      • filterimpedanser
      • langsgående jordledere med tilkoblingspunkter til sporet og eventuelle seksjoneringspunkter
      • S-forbindere
      • tverrforbindere
      • skinneforbindere
      • overkast
      • returleder/returkabel med alle tilkoblinger til filterimpedanser og spor
      • nedføringer mellom returleder og spor, og sugetransformatorer
      • innkjørhovedsignaler og blokksignaler
      • bruer og tunneler
      • holdeplasser og stasjoner
    2. Utførelse: Følgende komponenter/informasjon kan inntegnes på returkretsskjemaet, der det ansees som hensiktsmessig:
      • sporfeltnummer
    3. Utførelse: For enkeltisolerte sporfelter (evt. skjøteløse sporfelter) skal den isolerte skinnestrengen fremkomme som tykk strek på skjemaene.
    4. Utførelse: Skinnestrengen til retur og jording skal fremkomme som tynn strek på skjemaene.
    		UtformingskravSørge for at returkretsskjema inneholder tilstrekkelig informasjon for sikker og effektiv feilsøking.
    TRV:07867Felles elektro/Prosjektering og bygging6a) Utjevning av sårbart utstyr: Utjevningsforbindelser til sårbart utstyr skal utformes med god dempning av høyfrekvente impulser ved at utjevningsforbindelsen utgjør en høyfrekvent impedans.
  • Utførelse: Utjevningsforbindelser for sårbart utstyr skal tilkobles på utsiden av et skap eller en transientplate mens sårbart utstyr skal utjevnes til innsiden av det samme skapet eller den samme platen.
  • Utførelse: Utjevningsforbindelser for sårbart utstyr kan føres slik at forbindelsen får en induktiv virkning som demper høye frekvenser.
    1. Utjevning via filterimpedans oppfyller dette formålet.
    2. Det er mulig å kombinere løsningen med en potensialstyring slik at utjevningen legges som en ringjord rundt ei mast eller under et betjeningssted.
    3. Ved forlegning av utjevningsforbindelse i sløyfe skal det tilstrebes en direkte avstand mellom starten og slutten av en slik sløyfe, og mellom ulike vindinger, på minst 20 cm for å begrense sannsynlighet for at en lynspenning kan slå over mellom ulike deler av lederen.
  • Utførelse: Det kan velges leder med liten overflate (massiv leder) for utjevningsforbindelsen, som gir ekstra motstand ved høye frekvenser.
  • Utførelse: Utjevningsforbindelsen kan kobles til skinne eller til langsgående jordleder i spiss vinkel.
    1. I friluft kan lynimpulser komme fra begge retninger, og den spisseste vinkelen som kan oppnås er rett vinkel.
    2. I lengre tunneler kan det antas at lynimpulser kun kommer fra nærmeste tunnelmunning, og da kan det brukes spiss vinkel i tilkoblingspunktet. For at dette skal få god virkning kan utjevningsforbindelsen føres tilbake parallelt med skinnen eller langsgående jordleder et stykke (ca. 40-50 cm) før den vinkles ut mot objektet som skal utjevnes.
    • TRV:01033Felles elektro/Prosjektering og bygging6a) Samsvar med standarder: Beskyttelse mot elektrisk sjokk skal sikres ved å utforme jernbaneanlegget i samsvar med EN 50122-1, og stasjonsanlegg i samsvar med EN 50522.
  • Unntak: Ved avvik fra aktuelle standarder skal det i henhold til Jernbaneinfrastrukturforskriften § 3-1 gjennomføres en sikkerhetsmessig vurdering av avviket.
    • TRV:01098Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01049Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01116Felles elektro/Prosjektering og bygging6b) Høyspenning i eltekniske hus: I eltekniske hus med høyspenningskomponenter, skal jordingsanlegget utformes i henhold til NEK 440.
    TRV:01065Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01132Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01076Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01092Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01044Felles elektro/Prosjektering og bygging6UtførelseskravHensikten med kravet er å benytte fargekode på isolasjonen for å gjenkjenne ledernes funksjon.
    TRV:01111Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01060Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01127Felles elektro/Prosjektering og bygging6a) Parallelle DC-jernbaner: Farer forbundet med parallelle eller kryssende DC-jernbaner skal identifiseres og risikovurderes i samsvar med EN 50122-3.
    TRV:01087Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01039Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:08481Felles elektro/Prosjektering og bygging6Utførelseskrav;UtformingskravKravet er en tilbakeføring av tidligere krav fjernet fra TRV i januar 2016. Kravet var også å finne i nokså lik formulering i forskrift for elektriske jernbane fra 1992, kap. 5.2.10. Kravet ble fjernet fra TRV i januar 2016, da man mente EN 50122-1:2011, med dens innhold i kap. 6.2.1.1 var dekkende.
    TRV:01106Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01055Felles elektro/Prosjektering og bygging6i) Kabler i betongkanal: For å unngå konsentrert avledningsstrøm i ytre kappe og varmgang i kontaktflater, skal kabler i betongkanal ha en isolerende ytterkappe.
    TRV:01122Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01071Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01082Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:07868Felles elektro/Prosjektering og bygging6b) Impulselektrode: I eltekniske bygninger kan impulselektroder brukes som ekstra beskyttelse av sårbart utstyr mot lynspenninger.
  • Utførelse: Impulselektroder kan utformes som beskrevet i Vedlegg e - Impulselektroder.
    		• Kravlokasjon
    TRV:01034Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01099Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01050Felles elektro/Prosjektering og bygging6Sikre at filterimpedansene plasseres slik at sporavsnittene fungerer optimalt
    TRV:01117Felles elektro/Prosjektering og bygging6c) Eksisterende anlegg: Dersom det planlegges utjevning til returkretsen fra et eksisterende elteknisk hus som tidligere ikke har vært utjevnet, skal det sikres at innføring av eventuelle langlinjekabler er utført som beskrevet i Felles elektro/Prosjektering og bygging/Jording og utjevning#Langlinjekabel før utjevningen til returkretsen kan gjennomføres.Kravlokasjon
    TRV:01066Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01133Felles elektro/Prosjektering og bygging6a) Jordingselektroder: Alle jordingselektroder skal dokumenteres med skjema og innmåling.
    TRV:01077Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01093Felles elektro/Prosjektering og bygging6e)  Eksterne høyspenningsanlegg som forsyner jernbanetekniske anlegg: Ved forsyning med høyspenning til matestasjoner og andre jernbanetekniske anlegg skal jordingsanlegg for matende høyspenningsnett og jernbanens returkrets som hovedregel sammenkobles.
  • Unntak: Innmating med høyspenning til langsgående forsyningsanlegg med 50 Hz (22 eller 11 kV) som ikke er felles med innmatingen til en matestasjon, skal likevel ikke sammenkobles i følgende tilfeller:
    • på strekninger med elutforming B eller D, fordi det her er fare for forbikobling av nullfelter ved sugetransformatorer.
    • ved større avstand enn 500 m i sporets lengderetning fra nærmeste autotransformator ved elutforminger med autotransformator, fordi det her er fare for stor potensialstigning i returkretsen.
    1. Utførelse: Ved behov for å begrense overført potensial til jordingsanlegget for matende høyspenningsnett, kan sammenkoblingen gjøres via motstand eller impedans.
    2. Utførelse: Ved sammenkobling mellom returkretsen og jordingsanlegg for matende høyspenningsnett skal det inngås en avtale med aktuelt nettselskap som beskriver muligheten for overført spenning til nettselskapets jordingsanlegg og muligheten for returstrøm i nettselskapets jordingsanlegg. Dersom nettselskapet ikke vil inngå en slik avtale skal jordingsanlegg ikke sammenkobles.
    		Kravlokasjon
    TRV:01045Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01112Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01061Felles elektro/Prosjektering og bygging6
    TRV:01128Felles elektro/Prosjektering og bygging6a) Faresoner: Fremføring av jernbane gjennom faresoner skal risikovurderes og utføres i samsvar med EN 50122-1:2011 punkt 8.
    TRV:02938Felles elektro/Prosjektering og bygging7
    TRV:02954Felles elektro/Prosjektering og bygging7b) Vern på AT: Når kablene for NL og PL er over 70 m, skal autotransformatoren beskyttes med overspenningsvern mellom henholdsvis NL-tilkoplingen og midtuttaket på autotransformatoren og PL-tilkoplingen og midtuttaket på autotransformatoren.
  • Utførelse: Når det er overspenningsvern i AT-kiosken, skal det være en impulselektrode i tillegg til ringjord.
    • TRV:02928Felles elektro/Prosjektering og bygging7c) Klaringer i luft: Minste klaring mot jord i luft skal i samsvar med EN 50124-1 settes lik:
    • 150 mm ved impulsholdespenning UNi = 75 kV,
    • 180 mm ved impulsholdespenning UNi = 95 kV,
    • 235 mm ved impulsholdespenning UNi = 125 kV,
    • 270 mm ved impulsholdespenning UNi = 145 kV,
    • 310 mm ved impulsholdespenning UNi = 170 kV, og
    • 380 mm ved impulsholdespenning UNi = 200 kV.
    1. Utførelse: Der tilstrekkelig klaring ikke kan oppnås, kan det benyttes tilleggsbeskyttelse for å hindre lysbuedannelse.
    2. Verifikasjon: Verifikasjon av tilstrekkelig klaring skal gjennomføres ved måling av klaringen, eller ved test.
    3. Verifikasjon: Der tilstrekkelig klaring for komponenter verifiseres med test, skal lynimpulstest i henhold til EN 50124-1 utføres som typetest hos produsent eller tredjepart, og kraftfrekvenstest i henhold til EN 50124-1 utføres som rutinetest.
    4. Verifikasjon: Der tilstrekkelig klaring for et sammensatt anlegg verifiseres med test, skal testen utføres som en kraftfrekvenstest i henhold til EN 50124-1.
    TRV:02933Felles elektro/Prosjektering og bygging7h) Avstand til konstruksjoner over jernbanen: Faste konstruksjoner over jernbanen, for eksempel bruer, bygninger, kulverter, osv., bør ikke bygges nærmere enn 400 mm fra spenningsførende deler i kontaktledningsanlegget av hensyn til fremtidige justeringsmuligheter, og for å hindre at fugler kortslutter mellom kontaktledningsanlegget og konstruksjonen.
    TRV:02949Felles elektro/Prosjektering og bygging7a) Plassering: Det skal installeres overspenningsvern på begge sider av hver sugetransformator mellom kontaktledningen og en felles jordingselektrode.
  • Unntak: For sugetransformator i tunneler installeres overspenningsvern i kontaktledningsanlegget utenfor begge tunnelmunningene.
    • TRV:02965Felles elektro/Prosjektering og bygging7
    TRV:02944Felles elektro/Prosjektering og bygging7
    TRV:02960Felles elektro/Prosjektering og bygging7f) Kapsling: Vern skal være montert slik at det ikke medfører berøringsfare (IP20) eller skade på annet utstyr.
    TRV:02929Felles elektro/Prosjektering og bygging7d) Klaringer i luft for bevegelig avspente liner: For bevegelig avspente liner i kontaktledningsanlegget kan følgende klaringer benyttes, i henhold til EN 50119:
    • 150 mm (statisk klaring) og
    • 100 mm (dynamisk klaring).
    1. Betingelse: Disse klaringene tillates ikke benyttet uten tilleggsbeskyttelse i brannfarlige omgivelser.
    2. Utførelse: Ved seksjonering med bruk av seksjonsisolator skal isolasjonsavstanden mellom spenningssatt del og frakoblet/jordet del i henhold til veiledningen til FEF §8-3 være minst 150 mm.
    3. Utførelse: Krav til dynamisk klaring skal overholdes ved en kraft på 200 N mellom strømavtaker og kontakttråd.
    TRV:02939Felles elektro/Prosjektering og bygging7a) Krav til vern: Anlegg med overspenningsvern bør ha beskyttelse mot serielyn.
    TRV:02955Felles elektro/Prosjektering og bygging7
    TRV:02934Felles elektro/Prosjektering og bygging7i) Kabler: Kabler for 15 kV-anlegg skal ha et isolasjonsnivå, i henhold til IEC 60502-2, på U0/U(Um ) = 18/30 (36) kV.
    TRV:02950Felles elektro/Prosjektering og bygging7a) Reservestrømstransformatorer skal beskyttes med overspenningsvern.
  • Vernet bør tilkobles kontaktledningen mellom eventuell skillebryter og sikring for enklere utskifting av defekt avleder.
  • Unntak: For reservestrømstransformator i tunneler installeres overspenningsvern i kontaktledningsanlegget utenfor begge tunnelmunningene.
    • TRV:02966Felles elektro/Prosjektering og bygging7c) Omfang av vern: Overspenningsvern skal settes opp også på udisponerte ledere/par.
    TRV:02945Felles elektro/Prosjektering og bygging7a) Plassering: Overspenningsvern skal plasseres foran og så nær som mulig det objektet som skal beskyttes.
    TRV:02961Felles elektro/Prosjektering og bygging7g) Klaring: Det skal ved montering tas hensyn til nødvendig sikkerhetsavstand til annet utstyr, spenningsførende deler eller jord for å hindre overslag ved utblåsninger fra vern som tenner og avleder overspenninger.
    TRV:02940Felles elektro/Prosjektering og bygging7b) Overvåking: Vern for spesielt viktige og utsatte installasjoner bør ha alarmkontakt for melding ved defekte vern.
    TRV:02956Felles elektro/Prosjektering og bygging7b) Grovvern: Grovvern (klasse 1) skal installeres ved avgrening fra lokal netteier til Bane NOR.
  • Vernene bør dubleres.
    • TRV:02935Felles elektro/Prosjektering og bygging7a) Returledning: Returledning som er seriekoblet med sugetransformator, skal ha et isolasjonsnivå på 1000 V mot jord.
    TRV:02951Felles elektro/Prosjektering og bygging7Overspenningsvern: Høyspenningskabler skal beskyttes mot overspenninger med overspenningsvern i overgang til utendørs opphengt line.
  • Utførelse: Kabler ≥ 70 m skal ha overspenningsvern i begge ender.
  • Utførelse: Kabler < 70 m skal ha overspenningsvern i en ende.
  • Utførelse: Kabler ut fra omformerstasjoner skal ha overspenningsvern i begge ender, uavhengig av lengde på kabel.
  • Unntak: En kort kabel lokalt i KL-mast/åk kan installeres uten vernekomponenter dersom kabelen har en spenningsfasthet på minimum Um = 52 kV.
    • TRV:02925Felles elektro/Prosjektering og bygging7
    TRV:02930Felles elektro/Prosjektering og bygging7e) Klaringer i AT-system: Minste klaring mellom ledende deler i AT-system skal være som angitt i EN 50119, det vil si:
    • 300 mm (statisk klaring) og
    • 200 mm (dynamisk klaring).
    TRV:02946Felles elektro/Prosjektering og bygging7a) Overspenningsvern: Det skal monteres overspenningsvern (metalloksidavleder) ved punkter i nettet der det er risiko for skade på utstyr eller kabler som følge av overspenninger.
    1. Utførelse: Som et minimum skal det monteres overspenningsvern ved de stedene som er beskrevet i avsnittene 3.2.1 - 3.2.4 nedenfor.
    TRV:02962Felles elektro/Prosjektering og bygging7h) Indikasjon av feil: Det bør benyttes pluggbare vern med godt synlig varsel ved havari. Vern for spesielt viktige installasjoner bør ha alarmkontakt for fjernavlesning ved defekte vern.
    TRV:02941Felles elektro/Prosjektering og bygging7a) Normal drift: Overspenningsvernet skal være høyohmig og ikke representere en feilkilde ved nominell driftsspenning.
    TRV:02957Felles elektro/Prosjektering og bygging7c) Finvern (klasse 2): Finvern eller “mellomvern” (klasse 2) skal installeres i hovedfordeling (“omformerrom”) ved alle innkommende linjer/kabler.
  • Utførelse: Vernene bør dubleres.
    • TRV:02936Felles elektro/Prosjektering og bygging7a) Isolasjonskrav: Krav til isolasjon i øvrige høyspenningsanlegg skal følge bestemmelsene i FEF (§4.2 og §6.3).
    TRV:02952Felles elektro/Prosjektering og bygging7
    TRV:02926Felles elektro/Prosjektering og bygging7a) Impulsholdespenning: Impulsholdespenning skal være UNi = 125 kV.
  • Utførelse: For spesielt sårbare anleggsdeler bør impulsholdespenningen settes til 170 kV, eller minst ett nivå høyere enn overspenningsavlederens restspenning for å oppnå margin, med referanse til de opplistede nivåene i krav c) (TRV:02928).
  • Utførelse: Krav til impulsholdespenning for en anleggsdel kan reduseres ved bruk av overspenningsavleder som begrenser restspenningen til et definert nivå.
    • TRV:02931Felles elektro/Prosjektering og bygging7f) Luftspenn med AT-system: Faseavstanden mellom PL og NL i luftspenn skal være stor nok til at sammenslag unngås ved normale driftsforhold.
  • Utførelse: Normal faseavstand skal være 1000 mm.
  • Utførelse: For spesifikke spenn og i tunneler og kulverter kan mindre faseavstand benyttes etter en dokumentert vurdering og beregning som viser en lav risiko for sammenslag.
  • Utførelse: Større faseavstand enn 1000 mm kan benyttes der en risikovurdering tilsier behov for det, for eksempel på vindutsatte strekninger eller ved lange spenn.
    • TRV:02947Felles elektro/Prosjektering og bygging7
    TRV:02963Felles elektro/Prosjektering og bygging7i) Alarmkontakt bør også monteres for egne sikringer foran overspenningsvern. Dersom sikringene kobler ut, vil ikke alarmkretsen fra vernet gi noen indikasjon på denne funksjonssvikten.
  • Utførelse: Egne sikringer for overspenningsvern skal være selektive i forhold til forankoblede sikringer/vern, slik at feil ved overspenningsvern ikke gir utkobling av en hel installasjon.
    • TRV:02942Felles elektro/Prosjektering og bygging7b) Ved overspenninger: Vernet skal være anleggets “svakeste punkt”, dvs. at vernet skal uskadeliggjøre overspenninger før isolasjonen skades.
    TRV:02958Felles elektro/Prosjektering og bygging7d) Finvern (klasse 3): Finvern (klasse 3) skal installeres i de respektive fordelingsskap for signal-, fjernkontroll- og utstyr til ekomnett for togfremføring, se også avsnitt 3.3.1.
    TRV:02937Felles elektro/Prosjektering og bygging7
    TRV:02953Felles elektro/Prosjektering og bygging7a) Vern: I mast med overgangen mellom luftkurs og kabel skal det være overspenningsbeskyttelse.
    TRV:02927Felles elektro/Prosjektering og bygging7b) Impulsholdespenning over bryterkontakter: Minste impulsholdespenning over bryterkontakter skal i henhold til EN 50124-1 økes ett nivå, til 145 kV.
    TRV:02932Felles elektro/Prosjektering og bygging7Krypstrømsavstand: Minste krypstrømsavstand for isolatorer skal dimensjoneres i henhold til EN 50124-1 basert på høyeste kontinuerlige driftsspenning UNm = 17,25 kV og relevante miljøbetingelser.
  • Utførelse: Krypstrømsavstanden kan overdimensjoneres uten at det gir negative konsekvenser for det elektriske anlegget.
    • TRV:02948Felles elektro/Prosjektering og bygging7c) Verifikasjon av metalloksidavledere: Ved bruk av metalloksidavleder skal beskyttelsen simuleres som spesifisert i EN 50124-2.
  • Utførelse: Simuleringen kan utføres som del av type- eller systemdokumentasjonen av produsent eller av tredjepart.
    • TRV:02964Felles elektro/Prosjektering og bygging7a) Sikring av kabler: I tillegg til overspenningsvern på strømforsyningssiden av utstyret skal det monteres egne vern for inn- og utgående kabler og linjer i sikrings-, Ekom-,- og fjernstyringsanlegg.
    TRV:02943Felles elektro/Prosjektering og bygging7c) Ved havari: Havarerte/defekte vern skal ha varsel som er godt synlig ved inspeksjon.
  • Defekte vern skal skiftes ut snarest.
    • TRV:02959Felles elektro/Prosjektering og bygging7e) Vernenivå: Finvernet skal ha minst 5-10 % høyere vernenivå enn grovvernet, mens grovvernet skal ha høyest energiopptaksevne.
    TRV:02970Felles elektro/Prosjektering og bygging8e) Overvåkning: Kurser med drifts- eller sikkerhetskritiske belastninger skal prosjekteres med overvåkning av strømforsyningen (sikringer/vern med alarmkontakt, spenningsmåling, isolasjonsovervåkning eller liknende).
  • Utførelse: Feil- og alarmsignaler skal kunne fjernavleses.
  • Utførelse: Det skal utarbeides prosedyrer slik at utbedring av jordfeil utbedres snarest mulig.
    • Der driftskritiske belastninger er overvåket ved andre tekniske løsninger kan overvåkning av primærforsyningens sikringskurser utelates.
    		Funksjonskrav;UtførelseskravSikre at feil blir oppdaget og utbedret innen fastsatt tid.
    TRV:01035Felles elektro/Prosjektering og bygging8
    TRV:03003Felles elektro/Prosjektering og bygging8b) Lading: Batterienes kapasitet skal opprettholdes ved vedlikeholdslading som er tilpasset aktuell batteritype.
    1. Utførelse: Ved utlading og forbruk skal batterikapasiteten gjenopprettes ved etterfølgende opplading.
    2. Utførelse: Utladet batteri skal kunne lades opp til beredskapskapasitet i løpet av 48 timer.
    3. Unntak: I særlige tilfeller med lav tilgjengelighet for strømforsyningen eller stor kritikalitet for belastningen, bør kortere ladetid vurderes.
    TRV:08083Felles elektro/Prosjektering og bygging8g) UPS for omkobling: Der belastninger krever uavbrutt forsyning kan det ved behov etableres en mindre UPS for å sikre kontinuerlig strømforsyning under omkobling mellom hovedforsyning og reserveforsyning.
  • Utførelse: Dimensjonering av batteritid for en slik UPS skal koordineres med forventet tid for omkobling mellom hovedforsyning og reserveforsyning. Det bør legges til en rimelig margin.
    • Fjernstyrt manuell omkobling kan antas å ta kortere tid enn 15 minutter.
    • Det kan benyttes løsninger for automatisk omkobling med kortere varighet
    • Ved bruk av aggregat skal starttiden for aggregatet legges til grunn.
    • Dersom reserveforsyningen er et dedikert mobilt aggregat, må det tas hensyn til ekstra tilriggingstid for omkoblingen.
    		Kravlokasjon
    TRV:02971Felles elektro/Prosjektering og bygging8f) Spenningskvalitet: Spenningsvariasjon ved elektrisk utstyr skal være innenfor det intervallet som utstyret er beregnet for.
    TRV:03005Felles elektro/Prosjektering og bygging8c) Overvåkning: Batterianlegget skal overvåkes med driftsstatus, ladestatus, og liknende.
    TRV:01632Felles elektro/Prosjektering og bygging8Omfang: Det skal prosjekteres synlig og varig merking av fordelinger samt kabler og jordledere i hver ende, i trekkekummer og ved hver kontaktledningsmast.
    1. Utførelse: Alle komponenter skal identifiseres med merking.
    2. Utførelse: Merkingen skal være lett synlig og av en slik kvalitet at den ikke forsvinner eller svekker komponentene.
    3. Utførelse: Merkingen skal ikke plasseres direkte på komponentene (for å unngå at merking forsvinner ved bytte av komponenter).
    4. Utførelse: Alle fordelinger skal merkes med fordelingsnavn/nr, spenningsnivå og fordelingssystem.
    		Utførelseskrav;DokumentasjonskravSikre synlig og varig merking av fordelinger, kabler og jordledere.
    TRV:08084Felles elektro/Prosjektering og bygging8c) Spenningsvariasjon: Tilkoblet utstyr skal ta høyde for tillatt spenningsvariasjon i kontaktledningen i henhold til EN 50163. Tilsvarende prosentvis spenningsvariasjon vil opptre på lavspenningssiden av transformatoren.
    • Minste ikke-permanente driftsspenning: 11 kV
    • Nominell spenning: 15 kV
    • Innregulert tomgangsspenning i Norge: 16,5 kV
    • Høyeste ikke-permanente driftsspenning: 18 kV
    TRV:02986Felles elektro/Prosjektering og bygging8a) Avregning av 16 2/3 Hz energi: Ved forsyning fra kontaktledningen gjelder Bane NORs standardvilkår for avregning av 16⅔ Hz energi, se spesielt avsnitt 3.3.
    1. Utførelse: Anlegg med årlig stipulert energiforbruk over 15 000 kWh skal ha egen energimåleutrustning.
    		Kravlokasjon
    TRV:02972Felles elektro/Prosjektering og bygging8
    TRV:02967Felles elektro/Prosjektering og bygging8b) Fordelingssystem: Valg av fordelingssystem (IT, TN eller TT) skal vurderes ut ifra tilgjengeligheten til systemet ved aktuelle drifts- og feiltilfeller.
  • Utførelse: Kurser med drifts- eller sikkerhetskritiske belastninger skal ikke ha jordfeilbryter, men skal ha enten jordfeilovervåker eller jordfeilvarsler.
    • Kravet løses enklest med IT-system, men kan også løses med TN- eller TT-system med kompletterende tiltak som dublering, UPS, eller utstyr av beskyttelsesklasse II. (dobbeltisolert). Se også REN-blad 4121 for detaljer vedr tilknytning og valg av sytemspenning.
    TRV:03007Felles elektro/Prosjektering og bygging8c) Robusthet: Nødstrømforsyning skal ikke baseres på systemer som gir utkobling ved første feil.
    Nødbelysning er den vanligste belastningen for nødstrømforsyning. En mye brukt alternativ løsning er å etablere nødbelysning med batteri i hver lampe, som tennes automatisk ved bortfall av strømforsyningen. Slik belysning finnes som fastmonterte armaturer og som håndholdte lamper med ladestasjon.
    TRV:08085Felles elektro/Prosjektering og bygging8a) Batterier: Det bør benyttes vedlikeholdsfrie batterier.Kravlokasjon
    TRV:02991Felles elektro/Prosjektering og bygging8b) Fordelingssystem: Lavspenningssiden av transformatoren skal være et tofaset IT-system med nominelt 230 V mellom fasene.
    1. Unntak: Der den totale kabellengden på lavspenningssiden av transformatoren er mindre enn ca. 30 m skal kretsen i stedet utformes som et TN-system med en fase direkte jordet til returkretsen.
    IT-nett med kort kabellengde har liten kapasitans mot jord. Det fører til liten jordfeilstrøm og usikker deteksjon av jordfeil. Det er videre usikkert hvorvidt den lave kabelkapasitansen også kan føre til en høy kapasitivt overført liketaktsspenning til lavspenningskretsen fra transformatorviklingene, og hvilke farer det eventuelt kan medføre.
    TRV:08080Felles elektro/Prosjektering og bygging8a) Samsvar med standarder: Anlegg og installasjoner for lavspent strømforsyning skal utformes i samsvar med relevante standarder:
    • NEK 400 gjelder generelt for lavspent strømforsyning
    • HD 60364-serien er den internasjonale standarderien som NEK 400 bygger på. HD 60364-serien er i noen tilfeller bedre tilpasset industrielle og jernbanespesifikke anvendelser. Den kan legges til grunn for enkeltforhold, dersom bakgrunnen for dette dokumenteres i risikovurderingen for prosjektering.
    • EN 50122-1 (del av NEK 900) inneholder tilleggskrav til NEK 400 / HD 60364 som gjelder installasjoner som kan bli påvirket av jernbanens returkrets
    Krav til jording av lavspenningsanlegg er utdypet i Felles elektro, Prosjektering og bygging, Jording og utjevning.
    		Kravlokasjon
    TRV:02973Felles elektro/Prosjektering og bygging8c) Reserveforsyning fra allmenn strømforsyning: Ved reserveforsyning fra allmenn strømforsyning skal forsyningssikkerheten i tilknytningspunktet for reserveforsyningen og hovedforsyningen være tilnærmet uavhengig av hverandre.
    1. Utførelse: Kravet er oppfylt ved forsyning fra ulike kurser i høyspent forsyningsnett som har stor uavhengighet fra hverandre.
    2. Utførelse: Kravet er oppfylt ved forsyning fra langsgående høyspenningsnett som kan mates fra to sider. Felles høyspent til lavspent transformator for de to forsyningene skal normalt aksepteres på grunn av lav sviktsannsynlighet og høy kostnad for å etablere redundant transformator.
    TRV:02968Felles elektro/Prosjektering og bygging8c) Selektivitet: Det skal tas hensyn til selektivitet mellom ulike vern/kurser slik at viktige deler av anlegget ikke berøres av feil i andre anleggsdeler.
  • Utførelse: Ved bruk av jordfeilbryter eller -relé skal kun den aktuelle kursen med jordfeil kobles ut.
    		• Kravlokasjon
    TRV:08086Felles elektro/Prosjektering og bygging8a) Nødstrømforsyning: Nødstrømforsyning skal etableres ved behov for utstyr der bortfall av strømforsyningen kan medføre fare for personer.Kravlokasjon
    TRV:02994Felles elektro/Prosjektering og bygging8
    TRV:08081Felles elektro/Prosjektering og bygging8Strømforsyning fra kontaktledning er ustabil på grunn av hyppig og mulig langvarig frakobling av kontaktledningen for arbeid. Strømforsyning fra alternative kilder som sol, vind, etc. er ustabil og avhengig av vær. For slike kilder gjelder følgende krav:

    b) Ustabile kilder: Ustabile kilder kan stabiliseres med batterier.

    1. Utførelse: Batteriene skal dimensjoneres for forventet produksjon, forventet forbruk, forventet utetid for aktuell kilde, og med hensyn på krav til tilgjengelighet for utstyret som forsynes.
    2. Utførelse: Ustabile kilder skal ikke brukes som hovedforsyning til belastninger som vurderes som drifts- eller sikkerhetskritiske.
    Kravet har blant annet til hensikt å unngå at utstyr som forsynes fra ustabile kilder svikter ved langvarig svikt i kilden, for eksempel som følge av at solcellepaneler er dekket av snø.
    		Kravlokasjon
    TRV:02978Felles elektro/Prosjektering og bygging8a) Redundant strømforsyning for drifts- og sikkerhetskritiske belastninger: Driftskritiske og sikkerhetskritiske belastninger i et lavspenningsanlegg skal ha redundant strømforsyning.
    1. Utførelse: For hvert strømforsyningsanlegg skal det etableres en oversikt over tilknyttede drifts- og sikkerhetskritiske belastninger.
    2. Utførelse: Redundansen kan etableres:
      • som felles reserveforsyning til flere belastninger tilknyttet underfordeling for prioriterte belastninger
      • som egen reserveforsyning til hver driftskritiske belastning
    Det er ikke krav om redundant strømforsyning for belastninger som ikke er drifts- eller sikkerhetskritiske.
    Fordeling for prioriterte belastninger forsynes med reserveforsyning ved bortfall av hovedforsyning. Slik fordeling etableres der flere belastninger deler samme reserveforsyning.
    Merk: Det kan gjelde ytterligere fagspesifikke tilgjengelighets- eller redundanskrav for enkeltbelastninger, se kapittel i Teknisk regelverk for aktuell anleggstype.
    TRV:02969Felles elektro/Prosjektering og bygging8d) Isolasjonsovervåkning: For IT-anlegg forsynt fra egen transformator skal det benyttes isolasjonsovervåkning, ettersom en forankoblet jordfeilbryter i hovedforsyningen fra skilletransformatoren ikke vil fungere i slike anlegg.
    TRV:08087Felles elektro/Prosjektering og bygging8b) Dimensjonering: Nødstrømforsyning skal sikre drift av utstyret i tilstrekkelig lang tid slik at farlige situasjoner unngås.Kravlokasjon
    TRV:02998Felles elektro/Prosjektering og bygging8d) Reserveforsyning med fast aggregat: Aggregatet skal dimensjoneres for belastning og varighet tilpasset forventet periode for bortfall av hovedforsyningen.
    1. Utførelse: Det bør etableres rutine for etterfylling av drivstoff ved langvarig drift.
    2. Utførelse: Aggregatet skal starte automatisk etter en innstillbar tidsforsinkelse ved bortfall av hovedforsyningen.
    3. Utførelse: Aggregatet skal overvåkes minst med driftsstatus og drivstoffnivå.
    TRV:08082Felles elektro/Prosjektering og bygging8b) Løsninger for redundant strømforsyning: For belastninger som har krav om redundant strømforsyning, kan redundans oppnås med reserveforsyning fra en av følgende kilder:
    • Reserveforsyning fra allmenn strømforsyning
    • Reserveforsyning med fast aggregat
    • Reserveforsyning fra kontaktledningen
    • Reserveforsyning med batteri
      • Uten ekstern lading
      • Med lading fra kontaktledningen
      • Med lading med flyttbart aggregat
    		Kravlokasjon
    TRV:02979Felles elektro/Prosjektering og bygging8h) Automatisk omkobling: Der det etableres automatisk omkobling fra hovedforsyning til reserveforsyning, skal det være tilsvarende automatisk omkobling tilbake til hovedforsyning etter at hovedforsyningen kommer tilbake.
    TRV:03026Felles elektro/Prosjektering og bygging9Adkomst: Adkomst til elektrotekniske rom skal tilpasses for det utstyret som skal fraktes inn og ut av rommet gjennom en dør som slår ut av rommet.
    1. Utførelse: Dør skal inngå i brannseksjoneringen.
    2. Utførelse: Dersom dør har midtstolpe, skal den kunne demonteres og fjernes ved behov.
    3. Utførelse: Over dør kan det etableres et fast felt som ved behov kan demonteres og fjernes.
    4. Utførelse: Minstekrav til lysåpning i dør til elektroteknisk rom er gitt i Tabell: Minstekrav til lysåpning i dør.
    5. Utførelse: Krav til lysåpning gjelder hele ruten fra-og-med ytterdør til-og-med dør for elektroteknisk rom (eventuelt også heis).
    2130 mm er anbefalt høyde på lysåpning i dør i europeiske normer.
    Ofte transporteres kabinetter på pall, derfor ytterligere større lysåpning.
    		Hensikten med kravet er at utstyr skal kunne fraktes inn og ut av rommet.Kravlokasjon
    TRV:03042Felles elektro/Prosjektering og bygging9Antistatisk gulv: Antistatisk gulv skal installeres i elektrotekniske rom der det installeres særlig sårbart, elektronisk utstyr.
    1. Vurdering: Det skal vurderes om kravet kan oppfylles gjennom arbeidsrutiner, som bruk av antistatisk matte.
    		UtførelseskravSikre at det benyttes antistatisk gulvbelegg i anlegg der dette er et krav. Unngå at det legges antistatisk gulvbelegg i rom der dette ikke er nødvendig.
    TRV:03061Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Sylinderlås: Lukket låsesystem skal ha sylinderlås.
  • Utførelse: Samme type sylinderlås skal brukes – uavhengig av fagområde.
  • Utførelse: Sylinderlås på utvendig dør skal være av typen «rund sylinder».
  • Utførelse: På innvendig dør kan det benyttes oval sylinder.
    • TRV:03010Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Geografisk plassering: Elektrotekniske bygninger med rom av kategori 0 (GSM-R-sentral, datasentre etc.) skal lokaliseres etter retningslinjer gitt i klassifiseringsforskriften og objektsikringsforskriften. Relevante normer er EN 50600-1 og EN 50600-2-1 (eventuelt andre normer i samme serie).
    TRV:03082Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Forlegning: Kabler i ekomnett (kobber- og fiberkabler) og signalkabler skal plasseres i mest mulig brannsikker avstand fra kabler som er utsatt for varmegang og selvantennelse.

    Utførelse: Kablene skal plasseres i følgende rekkefølge, fra bunn til topp:

    1. Ekomkabler
    2. Signalkabler
    3. Høyspenningskabler
    		Kravlokasjon
    TRV:03021Felles elektro/Prosjektering og bygging9e) Byggeteknikk: Elektrotekniske hus kan være prefabrikkert eller bygges på stedet.
    TRV:03037Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    I elektrotekniske rom kan bruk av GSM(-R)-telefon være regulert.

    g) Kommunikasjonsbehov: I elektrotekniske rom skal et eventuelt kommunikasjonsbehov kartlegges og beskrives ut fra rommets funksjon og tjenester.

    1. Utførelse: Nær følsomt teknisk utstyr kan bruk av GSM(-R)-telefon være begrenset. Telefonen må da parkeres i eget stativ, fortrinnsvis ved dør. Med lokal tilpasning med kabel eller lokal trådløs kommunikasjon (bluetooth e.l.) kan samtaler føres ved utstyr mens telefonen er plassert i stativ.
    TRV:03053Felles elektro/Prosjektering og bygging9Klarering for tilgang: En person skal ha klarering fra Bane NOR for å få de nødvendige nøkler for tilgang til (elektrotekniske) rom. Tilgang til elektrotekniske rom skal bare gis til godkjent personale. (Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, FOR-2006-04-28-458, §3, 6 og 9).
  • Utførelser: I utgangspunktet bør person med klarering for tilgang til et definert elektroteknisk rom også ha nødvendig klarering for å komme frem til dette rommet.
    • TRV:03072Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Rutere: Rutere kan være plassert i eller utenfor elektrotekniske rom av kategori 0 – 3, og samtidig formidle trafikk med vital drifts-og vedlikeholdsinformasjon for togfremføringen.
  • Utførelse: Disse ruterne skal ha prioritert (redundant) energiforsyning.
  • Vurdering: Det skal foretas en vurdering av sikkerheten/påliteligheten dersom en slik ruter er plassert utenfor et elektroteknisk rom av kategori 0 – 3.
  • Utførelse: Relevante kabler (forsyningskabler og prioriterte kabler i ekomnett) skal forlegges i spesielt beskyttede føringsveier.
    • Erfaring fra utfall av energiforsyningen på Oslo S (2010-12-31).
    TRV:03016Felles elektro/Prosjektering og bygging9e) Orden: Uvedkommende gjenstander bør ikke oppbevares i elektrotekniske rom.
    TRV:03032Felles elektro/Prosjektering og bygging9b) Frittstående skap: Skap kan ha arbeidslys med en hensiktsmessig plassering.
    1. Utførelse: Tenning av lys skal være tidsbegrenset.
    TRV:03048Felles elektro/Prosjektering og bygging9b) Manuelt slukkeapparat: Elektrotekniske rom i bygninger skal ha manuelt slukkeapparat (håndapparat) i eller i umiddelbar nærhet.
  • Unntak: For mindre rom kan det alternativt fastsettes i rutiner at håndapparat skal medbringes ved arbeid som medfører varmeutvikling.
    • TRV:03067Felles elektro/Prosjektering og bygging9d) Teknisk utstyr: Lokalt plassert sentralutstyr til elektronisk adgangskontroll skal plasseres i stativ i rom for ekomnett.
  • Unntak: Dersom det ikke finnes rom som er disponert for ekomnett, skal sentralutstyret plasseres i stativ i lavspenningsrom.
  • Utførelse: Elektriske grensesnitt skal ha fritt programmerbare innganger og utganger (potensialfrie).
    • TRV:03077Felles elektro/Prosjektering og bygging9b) Vern: Det bør benyttes pluggbare vern med godt synlig varsel ved defekte vern.
  • Utførelse: Vern for spesielt viktige installasjoner bør ha alarmkontakt for fjernavlesning.
  • Utførelse: Alarmkontakt bør også monteres for egne sikringer foran overspenningsvern.
    Dersom sikringer kobler ut, vil ikke vernet fungere, og alarm vil gi beskjed om dette.
    Det er viktig at eventuelt egne sikringer for overspenningsvern er selektive i forhold til forankoblede sikringer/vern, slik at feil ved overspenningsvern ikke gir utkobling av en hel installasjon.
    • TRV:03027Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Gulvareal: Innvendig størrelse på elektroteknisk rom skal beregnes ut fra det utstyr som rommet skal inneholde.
  • Utførelse: Det anbefales å inkludere noe gulvareal som reserve, minimum plass for et stativ.
    • TRV:03043Felles elektro/Prosjektering og bygging9b) Føringsveier: I elektrotekniske rom av kategori 0 og 1 skal det benyttes datagulv og/eller bruk av føringsvei i tak for fremføring av kabler.
    TRV:03062Felles elektro/Prosjektering og bygging9b) Oppbevaring av nødnøkkel: Nødnøkkel skal kun være tilgjengelig i sikrede nøkkelskap under kontroll av Bane NOR.
    TRV:03011Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:03083Felles elektro/Prosjektering og bygging9b) Skille i felles føring: Kraftkabler og kommunikasjonskabler skal separeres i ulike kanaler eller i felles kanal med metallisk skille mellom føringene.
  • Utførelse: Kobberkabler for teleformål bør plasseres med rimelig avstand til signalkabler, sterkstrømskabler og kabler for kl-anlegg ut fra EMC-hensyn.
  • Utførelse: Signalkabler bør plasseres med rimelig avstand til sterkstrømskabler og kabler for kl-anlegg ut fra EMC-hensyn.
    • TRV:03022Felles elektro/Prosjektering og bygging9f) Levetid: Bygninger og tilhørende utvendig utstyr/materiell skal ha en teknisk levetid på minimum 30 år.
    TRV:03038Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:03054Felles elektro/Prosjektering og bygging9Adgangskontroll for andre ekomoperatører: Bane NOR kan gi tilgang til ekomoperatør som har innlosjert teknisk utstyr i Bane NORs elektrotekniske rom.
  • Utførelse: Innlosjering av teknisk utstyr tillates ikke i elektrotekniske rom av kategori 0, 1 og 2.
  • Utførelse: Tilgang for ekomoperatørens driftspersonale kan etter vurdering begrenses til gitte tider eller av andre restriksjoner.
  • Utførelse: Der ekomoperatørers driftspersonale gis tilgang til Bane NOR sine tekniske rom, skal deres adgang til skap med Bane NOR sitt utstyr begrenses ved avtale, instruks eller avlåst skap.
    • Se https://www.banenor.no/samlokalisering for Bane NOR sin standardavtale for samlokalisering av elektronisk kommunikasjonsutstyr.
    TRV:03073Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:03078Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:03017Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Byggematerialer: Egne bygninger kan utføres i vanlige bygningsmaterialer tre, betong, tegl, metalliske elementer eller andre materialer egnet for oppbevaring av elektronisk utstyr.
    TRV:03033Felles elektro/Prosjektering og bygging9c) Kiosk: Kiosk skal ha rimelig godt arbeidslys, 200 lux på horisontalplan.
    1. Unntak: AT-kiosk prosjekteres normalt uten tilgang på 230 V. (Lyskilde må medbringes for vedlikehold.)
    		Kravlokasjon
    TRV:03049Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Brannvarslingsanlegg: Det skal installeres brannvarslingsanlegg som detekterer og varsler brann i alle rom slik at tiltak kan iverksettes for å begrense personskader, materielle skader og utetid som følge av brann.
  • Utførelse: Brannvarslingsanlegget skal være FG-godkjent, for å sikre tilstrekkelig kvalitet på brannvarslingsanlegget.
  • Utførelse: Utløst brannalarm skal medføre akustisk alarm i hele bygningen. I rom med mye støy bør det i tillegg vurderes om visuell alarm er nødvendig for å sikre at personell varsles.
  • Utførelse: Brannvarslingsanlegget skal sende signal til fjernstyringsanlegget med angivelse av hvilket rom det er detektert brann i, slik at operatør kan iverksette tiltak.
  • Utførelse: En enkelt feil (for eksempel en falsk alarm) i brannvarslingsanlegget skal ikke redusere jernbanens tilgjengelighet, det vil si at dersom brannvarslingsanlegget automatisk kobler ut komponenter, skal dette skje på en selektiv måte.
    • TRV:03068Felles elektro/Prosjektering og bygging9e) Elektriske komponenter: Normal driftsspenning skal være med likespenning.
  • Utførelse: Lokalt utstyr og dørlåser skal forsynes fra UPS med 8 timers batterireserve.
  • Utførelse: Elektriske låser skal bruke likespenning.
  • Utførelse: Elektriske låser på alle elektrotekniske rom og ytterdører skal være rettvendte (låst når de er spenningsløse).
  • Unntak: Dersom døren er en innvendig dør i rømningsveien fra et annet rom, skal elektrisk lås være omvendt (åpen når den er spenningsløs), være utstyrt med nødåpner/nødvrider og automatisk avblokkert ved utløst brannalarm.
  • Utførelse: Det skal være døralarm fra magnetkontakt og mikrobryter på alle dører som har elektronisk adgangskontroll.
  • Utførelse: Tilbakemeldingssignal fra magnetkontakt skal være «normalt lukket» når døren er lukket.
  • Utførelse: Tilbakemeldingssignal fra mikrobryter skal være «normalt lukket» når døren er låst.
  • Utførelse: Tilbakemeldingssignal fra magnetkontakt og mikrobryter skal tilkobles på separate ledere i samme kabelen som mater den elektriske låsen.
  • Utførelse: Dører til høyspenningsrom uten elektronisk adgangskontroll skal overvåkes med døralarm (magnetkontakt).
  • Utførelse: Motorlås skal kun benyttes som tillegg til annen elektrisk lås dersom det er krav til ekstra innbruddssikring av dør. Motorlås skal aldri benyttes som hovedlås.
    • Forsyningen fra UPS må om nødvendig tilpasses normal driftsspenning.
    TRV:03028Felles elektro/Prosjektering og bygging9Takhøyde: Takhøyden skal være minimum 240 cm fra overkant av ferdig gulv (vanlig gulv eller datagulv).Hensikten med kravet er at utstyr skal kunne plasseres uhindret i rommet.Kravlokasjon
    TRV:08079Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:08485Felles elektro/Prosjektering og bygging9Perimetersikring: Elektrotekniske rom med sårbart utstyr kategori 0, 1, 2 og 3 skal ha elektronisk adgangskontroll. Øvrige elektrotekniske anlegg bør ha elektronisk adgangskontroll.

    Unntak: Skap som inneholder utstyr som er mindre kritisk for togframføring er unntatt.

    Eksempel på anlegg som inneholder mindre kritiskt utstyr: Blokkposthytte, drivmaskin, signal skap, skap for fiberkabel, manøvermaskin, vekselvarmeskap, grensesnittskap mot nettselskap. Manøvermaskin montert utenfor 3. person område kan låses med Kraft 21 hengelås.
    		FunksjonskravSikre lik utforming og rasjonell drift.
    TRV:03044Felles elektro/Prosjektering og bygging9c) Datagulv: Der det benyttes datagulv skal dette utformes i samsvar med EN 12825.
    1. Utførelse: Klasser for datagulv i henhold til EN 12825 for styrke, sikkerhetsfaktor og nedbøyning skal bestemmes på grunnlag av vekten til forventet installert utstyr.
    2. Utførelse: Der belastningen på gulvet ikke er kjent ved bygging, kan EN 50600-2-1:2014 avsnitt 8.3 brukes som veiledning.
    3. Utførelse: Gulvet kan forsterkes lokalt under oppstillingsplass for tungt utstyr.
    Eksempler på tungt utstyr som kan ha behov for forsterkning er høyspent koblingsanlegg, transformator, brannslukkingsutstyr.
    TRV:03063Felles elektro/Prosjektering og bygging9c) Bruk av nødnøkkel: Nødnøkkel skal kun brukes dersom systemfeil forhindrer anleggets elektroniske adgangskontroll i å åpne døren.
    1. Utførelse: Nødnøkkel skal ikke brukes for periodiske eller tilfeldige oppdrag.
    2. Utførelse: Nødnøkkel tillates brukt i nødssituasjoner som brann, ulykke etc.
    TRV:03012Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) VVS: Det skal ikke forekomme ledninger for vann og kloakk eller stakekum for kloakk i elektrotekniske rom.
  • Unntak: Vannrør tillates kun i forbindelse med kjøling av teknisk utstyr.
  • Unntak: Batterirom kan ha innlagt vann og avløp.
    		• Hindre at elektrisk utstyr blir utsatt for vannskader som kan føre til funksjonsfeil.Kravlokasjon
    TRV:03084Felles elektro/Prosjektering og bygging9c) All forlegning av metalliske kabler skal skje på metalliske kabelkanaler.
  • Utførelse: Kabelkanalene skal være metallisk sammenhengende og skal utjevnes til jord i begge ender og eventuelt med uregelmessige mellomrom dersom lengden er over 50 m.
    • TRV:03023Felles elektro/Prosjektering og bygging9g) Kabelinntak: Kabelinntak skal være tette slik at fuktighet og/eller gnagere ikke kan komme inn i rommet/skapet.
    TRV:03039Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:03058Felles elektro/Prosjektering og bygging9Funksjon: Alle dører med elektronisk adgangskontroll skal styres og overvåkes fra lokalt plassert sentralutstyr.
  • Utførelse: Elektroniske adgangskort skal brukes for tilgang.
  • Utførelse: Adgangskortene skal være berøringsfrie og støtte standarden Mifare.
  • Utførelse: Tilgang krever presentasjon av adgangskort og korrekt inntastet personlig kode.
  • Utførelse: Lokalt plassert sentralutstyr skal nekte tilgang dersom person ikke innehar nødvendig klarering for tilgang til dette rommet/arealet.
    • TRV:03074Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Grovvern: Grovvern skal installeres ved avgrening fra e-verket til Bane NOR. Vernene kan dubleres.
    TRV:03079Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Parallellkobling av enkeltledere: Ledertverrsnittet i faselederne i en kabel skal dimensjoneres ut fra kortslutningsytelsen til kortslutningsvernet for kursen (jf. NEK 400).
  • Unntak: I en installert kabel med ledig lederkapasitet kan flere isolerte ledere parallellkobles for å oppnå tilstrekkelig ledertverrsnitt.
    • TRV:03018Felles elektro/Prosjektering og bygging9b) Uautorisert tilgang: Elektrotekniske rom skal sikres mot uautorisert tilgang ved tiltak i planløsning og utførelse (skallsikring, valg av byggematerialer etc.).
    Veiledning finnes i EN 50600-2-5.
    TRV:03034Felles elektro/Prosjektering og bygging9d) Elektrotekniske rom generelt: Elektrotekniske rom skal ha rimelig godt arbeidslys, 500 lux på horisontalplan.
  • Utførelse: Fast installert arbeidslys skal ha uprioritert energiforsyning.
  • Utførelse: Dersom det er reservestrømforsyning, kan orienteringslys i rommet forsynes fra denne.
    • Det anbefales å bruke armaturer med LED-lamper
    TRV:03050Felles elektro/Prosjektering og bygging9b) Elektrotekniske rom i tunneler: For krav til branndeteksjon for elektrotekniske rom i tunneler (kategori 3), se Tunneler/Prosjektering og bygging/Sikkerhetstiltak, og spesielt TSI SRT punkt 4.2.1.4.SikkerhetskravFor rask iverksettelse av prosedyrer for å stoppe tog på vei inn i tunnelen, få ut tog som er i tunnelen, samt videre varsling.Kravlokasjon
    TRV:03069Felles elektro/Prosjektering og bygging9f) Mekaniske tilpasninger: Rømning fra elektrotekniske rom skal sikres ved å montere innvendig nødvrider på sylinderlåsen.
    1. Utførelse: Dersom det er flere dører inn til et elektroteknisk rom fra utsiden, skal kun én dør utstyres med elektronisk adgangskontroll.
    2. Utførelse: De andre dørene (som f.eks innlastingsdører for utstyr), skal bare kunne åpnes fra innsiden.
    3. Utførelse: Høyspenningsrom skal ha panikkbeslag på innsiden som sikrer at en person som kryper eller åler, kan åpne døren.
    4. Utførelse: Dør skal slå ut i rømningsretningen.
    TRV:03029Felles elektro/Prosjektering og bygging9c) Avstand mellom rader: Utstyr i Ekomnett skal installeres i skap med minimum avstand på 120 cm mellom skapradene.
  • Utførelse: Krever installert utstyr i skap tilgang på både bak- og fremside, skal slik tilgang sikres.
  • Utførelse: Dersom plassen i rommet tilsier det, bør bruk av kabinetter med svingramme eller tilsvarende typer kabinetter vurderes.
  • Utførelse: Skap med utstyr som ikke trenger tilgang fra baksiden, kan plasseres med baksiden inn mot vegg.
    • EN 50174-2 har veiledning for arealbehov og kabelfremføring i ulike fagmiljøer i bygninger.
    TRV:08486Felles elektro/Prosjektering og bygging9UtformingskravSikre at dører utformes så dette er kompatibelt med standardisert låseutstyr.
    TRV:03045Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Brannsikring: For brannsikring av bygg skal TEK 17 følges.
    TRV:03064Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Overordnede krav: Systemet skal tilfredsstille Forsikringsselskapenes godkjennelsesnemds krav: “FG-regler til system og enkeltkomponenter for elektronisk avlåsing”.
    1. Utførelse: Elektronisk adgangskort og korrekt inntastet kode skal kreves for alle passeringer med tilgang til elektrotekniske rom (24/7).
    Informasjon per 6.12 2017: https://www.fgsikring.no/siteassets/regler/innbrudd/fysisk-sikring/las-mekelmek/publisert-utgave/fg-240_2-elektronisk-avlasing.pdf
    TRV:03013Felles elektro/Prosjektering og bygging9b) Gass, fjernvarme: I elektrotekniske rom skal det ikke forekomme rør for gass og damp.
    1. Unntak: Brannslukkingsanlegg kan installeres.
    TRV:03085Felles elektro/Prosjektering og bygging9d) Utjevning i datagulv: Ved installasjon av datagulv skal det etableres en maskeformet utjevning som forbindes med hovedjordingspunkt.
  • Utførelse: Det kan etableres utjevning til (f.eks.) hvert tredje støtteben i hver retning med et anbefalt ledertverrsnitt på 16 mm2.
    • TRV:03024Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:03040Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:03059Felles elektro/Prosjektering og bygging9Manuell tilgang: Alle dører med elektronisk adgangskontroll skal kunne fjernåpnes fra sentral tjener (kun telefonisk henvendelse i kritiske situasjoner).
  • Utførelse: Dører skal kun fjernåpnes for person som har nødvendig klarering for tilgang til dette rommet/arealet.
    • TRV:03008Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Redundans: Redundans skal etableres i den grad det er nødvendig for å oppnå en spesifisert oppetid/kvalitet på togfremføringen eller kommunikasjonen.
  • Vurdering: Feiltoleranse i installasjoner som medfører ekstrakostnader, skal etableres i den grad det er nødvendig for å oppnå en spesifisert oppetid/kvalitet.
    • TRV:03075Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:03080Felles elektro/Prosjektering og bygging9b) Kortslutningsvern: Kurser utstyres med nødvendig kortslutningsvern, jf. NEK 400.
  • Utførelse: Kortslutningsvern skal være selektive, slik at bare kurser med feil kobles ut.
  • Utførelse: Kurser og kortslutningsvern kan dimensjoneres ved FEBDOK-beregninger eller annen anerkjent metode.
    • TRV:03019Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:03035Felles elektro/Prosjektering og bygging9e) Mobilt arbeidslys: Oppladbar, mobil lyskilde kan plasseres i ladestasjon innenfor inngangsdør.
    TRV:03051Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:03070Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Installasjon: Batterianlegg skal installeres i samsvar med NEK 400-8-806.
    TRV:03014Felles elektro/Prosjektering og bygging9c) Våtrom: I rom rett over elektroteknisk rom skal det ikke være bad, kjøkken eller annet våtrom.
    TRV:03030Felles elektro/Prosjektering og bygging9d) Arkivplass: I elektrotekniske rom av kategori 1 og 2, bør det avsettes plass for skap og reoler for oppbevaring av beskrivelser/tegninger, reservedeler,etc. samt arbeidsplass for enklere vedlikehold. I elektrotekniske rom av kategori 3, bør det være oppbevaringsplass for dokumentasjon.Kravlokasjon
    TRV:08487Felles elektro/Prosjektering og bygging9Perimetersikring med elektronisk adgangskontroll:

    Bane NORs standardiserte systemer for elektronisk adgangskontroll skal benyttes.

    1. Funksjon: Det skal være nødstrøm som sikrer minimum 8 timers drift av elektronisk adgangskontroll ved bortfall av nettstrøm.
    2. Utførelse: Dører med elektronisk adgangskontroll skal utstyres med låssylinder som kan åpnes med nødnøkkel fra et patentert (kopibeskyttet) låssystem. Nødnøkkel skal være tilstrekkelig for adgang.
    3. Utførelse: Det skal være tilbakemeldingssignal (døralarm) fra magnetkontakt og mikrobryter på alle dører som har elektronisk adgangskontroll. Tilbakemeldingssignal skal være potensialfritt normalt lukket.
    4. Utførelse: Dersom et rom med elektronisk adgangskontroll har dører uten elektronisk adgangskontroll, bør disse overvåkes med døralarm (magnetkontakt) i adgangskontrollsystemet.

    For anlegg som er omfattet av kraftberedskapsforskriften se også RENblad 7685.

    		FunksjonskravSikre tilgjengeligheten til adgangskontrollsystemet ved lik utforming som gir rasjonell drift. Nødstrøm skal sikre at anleggene er tilgjengelig ved strømbrudd. Låssylinder skal sikre at anleggene er tilgjengelig om det elektroniske systemet feiler. Krav til kabling kreves for å gi tilstrekkelig fleksibilitet og sikkerhet i føringsveier til utvalget av kabeltyper.
    TRV:03046Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:03065Felles elektro/Prosjektering og bygging9b) Hendelser: Driftshendelser og alarmer skal overføres til en sentral tjener.
    1. Utførelse: Systemet skal automatisk varsle om driftsavbrudd ved feilalarm på systemet.
    TRV:03086Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Spesifikasjon av oppdraget: Forut for detaljprosjektering (entreprise) skal det settes opp en oppdragsspesifikasjon (jf. NEK EN 50174-1) med:
    • antatte eksterne tjenesteytere og eksterne telekommunikasjonsgrensesnitt
    • antatte anvendelser (aktuelle grensesnitt for telefoni, data, multimedia etc.)
    • tekniske krav til kabling (balansert kabling/kategori(-er), optisk kabling)
    • forventet antall tilkoblingspunkter av de ulike kategoriene per arbeidsplass
    • volum (antall arbeidsplasser fordelt på de aktuelle arealene) med tidsperspektiv på minst fem år
    • utførelse (eventuelle adkomstbegrensninger/avlåsing av fordelere og kabelføringer)
    • omfang av overtakelsesmålinger
    • dokumentasjon
    • avvikshåndtering
    • spesielle forhold med hensyn til jording på grunn av nærhet til jernbaneinstallasjoner, spesielt ved elektrifiserte jernbaner
    • samsvarserklæringer med henvisning til standarder (f.eks. EN 50174-serien, EN 50173-serien, EN 50310, EN 50346 etc.).
    Eksempler på blankett med samsvarserklæring kan finnes på nettsidene til f.eks. Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom) eller Nelfo.
    De nevnte normene foreligger på både norsk, engelsk, fransk og tysk.
    TRV:03025Felles elektro/Prosjektering og bygging9i) Korrosjonsfasthet: Materialene i frittstående skap skal motstå korrosjon.
    TRV:03041Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:03060Felles elektro/Prosjektering og bygging9Tilgang med nødnøkkel i lukket låsesystem: Nødnøkkel skal være tilstrekkelig for tilgang.
    TRV:03009Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:03081Felles elektro/Prosjektering og bygging9c) Vern av kurser fra sikringsanlegg: En kurs fra et sikringsanlegg kan ha et utilstrekkelig (kortslutnings-)vern dersom en vurdering av risiko viser at en tidsfunksjon i sikringsanlegget vil koble ut kursen før det oppstår skade på kabel eller tilkoblet materiell.
    Et relevant eksempel er styring av drivmaskiner. Dersom det ikke registreres på en kontrollkrets at sporvekselen er lagt over innen en fastsatt tid, kobles spenningen fra, og sporvekselen markeres med feil.
    TRV:03020Felles elektro/Prosjektering og bygging9d) Krav til gulv: Støpte gulv skal være stålpusset. Markfuktighet skal ikke kunne trenge inn i rommet.
    TRV:03036Felles elektro/Prosjektering og bygging9
    TRV:03052Felles elektro/Prosjektering og bygging9FunksjonskravSikre samsvar med forskriftskrav.
    TRV:03071Felles elektro/Prosjektering og bygging9b) Batterirom: Batterier med stor lagringskapasitet kan installeres i egne batterirom.
    1. Utførelse: Batterirom skal prosjekteres ut fra forventet batteriteknologi og nødvendig plassbehov.
    2. Utførelse: Batterirom skal prosjekteres ut fra et eventuelt behov for temperaturregulering og ventilering.
    Temperaturforholdene kan ha betydning for levetiden på batterier, ladetiden eller andre parametere med betydning for livsløpskostnader.
    Ulike batteriteknologier har ulike faremomenter og spesielle egenskaper.
    TRV:03015Felles elektro/Prosjektering og bygging9d) Rom i kjeller: Det bør unngås å plassere elektrotekniske rom i kjeller.
    1. Utførelse: Dersom elektrotekniske rom likevel blir plassert i kjeller, og det kan være fare for oversvømmelse, skal det være avløp i rommet med tilbakeslagsventil.
    2. Vurdering: Ved en prosjektering av ny bygning bør en mindre flomutsatt tomt vurderes.
    TRV:07761Felles elektro/Prosjektering og bygging9c) Adkomst: Det skal være lett adgang til bygningen slik at utstyr kan fraktes direkte fra transportmiddel og på en enkelt måte inn i rommet.
  • Utførelse: Skapdør eller inngangsdør til bygning med elektroteknisk rom bør i minst mulig grad komme i konflikt med togfremføring på jernbanespor.
  • Utførelse: For rom som vil inneholde store utstyrsskap eller transformatorer, skal det foreligge en plan for hvordan inn- og ut-transportering skal foretas.
    • TRV:03031Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Materialkrav: I elektroteknisk rom skal kabling foretas med halogenfrie materialer, og gjelder for både kabler og tilhørende materiell (f.eks. kabelkanaler, skap etc.).
  • Utførelse: Bruk av haogenholdige kabler/materiell kan begrenses/utelates også i ikke-tekniske rom.
  • Vurdering: Dersom eksisterende kabling i rommet har halogenholdige komponenter, og det er mye elektronikk og kritisk utstyr installert, bør det vurderes å oppgradere kablingen (sanere halogenholdige komponenter).
    • En ulmebrann i PVC-isolerte telekabler ga korrosjonsskader på telefonsentral med 20.000 abonnenter. (En bydel uten telefon, Verk og Virke, nr. 5 1985)
    TRV:03047Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Automatisk brannslukkeanlegg: Rom av kategori 0 og 1 med utstyr for ekomnett skal ha automatisk brannslukkeanlegg.
    1. Vurdering : Automatisk slukkeutstyr skal vurderes også for andre rom med kostbart utstyr med stor kritikalitet.
    2. Utførelse: Brannslukkeanlegget bør konstrueres slik at det ved utløsning i minst mulig grad skader de elektriske installasjonene.
    3. Utførelse: Aktuelle gassblandinger skal inneholde minimalt med halogener.
    4. Utførelse: Dersom det ofte oppholder seg mennesker i rommet, skal gassene ikke være giftige.
    TRV:03066Felles elektro/Prosjektering og bygging9c) Tjener: Sentral tjener for elektronisk adgangskontroll skal journalføre alle hendelser og alarmer.
  • Utførelse: Sentral tjener skal betjene lokale anlegg med lokalt plassert sentralutstyr.
    • SNMP og TCP/IP er foretrukne nettverksprotokoller.
    Alle passeringer lagres i 90 dager på sentral tjener (jf. Datatilsynets regelverk).
    Alle passeringer med tilgang registreres sammen med:
    • Innehaver av adgangskort (personnavn)
    • Kortnummer
    • Dato og klokkeslett.
    TRV:03076Felles elektro/Prosjektering og bygging9a) Beskyttelse: Vern skal være montert slik at det ikke medfører berøringsfare (IP20), eller skade på annet utstyr. Det skal ved montering tas hensyn til nødvendig sikkerhetsavstand til annet utstyr, spenningsførende deler eller jord for å hindre overslag ved utblåsninger fra vern som tenner og avleder overspenninger.
    Hentet fra «https://trv.banenor.no/w/index.php?title=Kravliste_510&oldid=77945»